Lemen

Ingen må forveksle dagens korporatistiske system med kapitalisme. Under kapitalisme finnes ingen sentralbank, gull er tillatt som penger, det er ingen tvungen skatt verken for bedrifter eller privatpersoner. Statens eneste oppgaver vil være drift av politi, forsvar og rettsvesen. Det bør være opplagt for alle at dagens system ligger langt fra kapitalismen, og at problemene vi ser i dag skyldes dens fravær.

Det jeg mener med lik lønn for likt arbeide er f.eks. hvis du skal ansette to personer til samlebåndarbeide, så skal de i utgangspunktet ha samme betaling. Man skal liksom ikke "diskriminere" ved å gi dama 100 kr/t og gutten 175 kr/t

Gitt to jobbsøkere med lik kompetanse, erfaring og så videre, er jeg helt enig i at arbeidsgiver bør gi lik lønn, men han bør likevel ha lov til å gi ulike tilbud. En polakk bør kunne jobbe for 50 kroner timen, hvis han godtar det.

Kan godt hende dere mente at "sjefen" okke som skal være enerådene til å bestemme denslags(?), men da henger i allefall ikke jeg med

Så lenge det er frivillig å ta en jobb vil sjefen aldri være enerådende. En bedrift kan kun tilby, ikke pålegge.

Lovfester man lik lønn for likt arbeid, er det et klart på brudd på avtalefriheten og individuelle rettigheter. Nei takk!

hmm, mener du vel ikke?

Jo, absolutt.

At man tjener likt som sidemann (uavhengig av kjønn) for samme type arbeid, er jo slik det allerede er idag. Du er den første jeg har støtt på som mener dét prinsippet er feilslått

Godt mulig. Jeg tror de mange ville fulgt dette prinsippet likevel, men å lovfeste det er jeg sterkt imot. Kontraktsfriheten bør være absolutt. Jeg mener derfor det bør være lovlig å avtale nærmest hva som helst, så lenge begge parter aksepterer avtalen frivillig. Arbeidsgiver og -taker bør derfor ha anledning til å inngå avtaler uavhengig av hva de andre i bedriften har godtatt før.

Lovfester man lik lønn for likt arbeid, er det et klart på brudd på avtalefriheten og individuelle rettigheter. Nei takk!

Liberalistene tror tydeligvis på julenissen, for jeg kan ikke se hvem ellers det skulle være som holdt styr på livsførselen til disse forsikringskundene. He's making a list, checking it twice ..

Slikt gjøres allerede i dag. Helseforsikringer er dyrere for røykere. Ellers kan et enkelt legebesøk si mye om ens livsførsel.

Treffe spikeren på hodet? Det einaste som står i det innlegget er ei generell påpeiking av problemet, ein må vere evneveik for ikkje å kome til den same slutninga sjølv. Hadde vore meir produktivt om dei faktisk hadde eit forslag til ei reell løsning på problemet, men ein skal vel ikkje forvente for mykje av liberalistar.

Enten er du for lat til å faktisk lese hele kommentaren eller så står det dårlig til med leseferdighetene, for det står helt klart et forslag til en løsning der.

Vi vil ha et system hvor hver enkelt kjøper en helseforsikring, og da kan vedkommende selv i samråd med det forsikringsselskapet man velger bestemme hvordan den skal være. Han kan da eksempelvis bestemme om det skal bruke mye penger på å forlenge livet noen måneder ved livets slutt, eller han kan bestemme at livet ikke skal forlenges. Preminen han må betale vil ha sammenheng med slike prioriteringer – som den enkelte selv foretar.

 

Videre vil forsikringspremiens størrelse avhenge av risiko for å bli syk. En som røyker, spiser usunt og aldri trimmer, vil måtte betale en høyere premie en enn som lever sunt. Et slikt system vil da også inneholde incentiver til å leve sunt, noe dagens system ikke gjør.

Det Liberale Folkepartiet har en meget god nyhetskommentar om denne saken i dag:

Grunnen til at slike prioriteringer må gjøres er at ethvert tilbud koster penger, og at man ikke har en uendelig stor pengebinge å ta penger fra. Dvs. alle tilbud er resultat av noens produktive arbeid, og siden man hverken har et uendelig antall arbeidende personer eller uendelig tid hvor disse menneskene kan arbeide, må resultatet av disse menneskenes arbeid være begrenset. Altså, siden ressursene er begrenset vil også tilbudet bli begrenset. Dette innebærer at ikke alle kan få alt de ønsker seg, heller ikke innen helsetilbud.

 

(...)

 

[siv Jensen] sier videre at ” Vår jobb som politikere er å legge forholdene til rette for mennesker som er rammet av livstruende sykdommer, sier Siv Jensen til VG.” Hun mener antagelig med dette at alle som er syke bør få det tilbudet de trenger uansett hva det koster, dvs. hun ignorerer poenget om at alle ressurser, også de i helsevesenet, er begrenset.

 

(...)

 

Kort sagt: enten må byråkrater bestemme hvem som skal få behandling, eller så vil den enkelte selv få anledning til å bestemme (i samsvar med den type forsikringspolise man har valgt).

http://stemdlf.vgb.no/2010/06/07/prioriteringer-i-helsevesenet/

Jeg stiller meg 100% bak dette. Det er befriende å se noen treffe spikeren så til de grader på hodet.

Ingen tvinges til å jobbe som bussjåfører, og de har derfor selv godtatt lønna si. Da ser jeg liten grunn til å klage.

Problemet er velferdsstaten og ulover, ikke innvandringen. La innvandrerne få jobbe, slippe skatt, betale egen velferd og opphev forbudet mot kjøp og salg av narkotika, så vil alle disse problemene bli minimale.

Edit: Reell kriminalitet (tyveri, ran, svindel, vold, trusler, voldtekt osv.) må selvsagt også straffes langt hardere i dag, gjerne med utvisning.

Alle bør ha rett til å erverve seg eiendom og bosette seg hvor som helst, men forutsetningen må være at man ikke kan kreve at andre skal bidra med noe. Enten må man klare seg på egenhånd eller inngå frivillige avtaler med andre. Kommer dette på plass er jeg for fri innvandring.

Når det gjeld dette med høg eller lav IQ så har nok dette mest med kultur å gjere.

IQ bestemmes i stor grad av arv. Tvilling- og adopsjonssstudier bekrefter dette. Kultur spiller svært liten rolle.

I utganspunktet så var IQ testen meint å være ein objektiv test som kunne brukast til å måle IQen til ein kvar person uavhengig av utdanning. Problemet er at det har vist seg at IQ testen gir fordeler til personer som er utdanna i logisk tenking.

Du kan også trene deg opp til å få betre resultat på IQ testen om du tar mange nok testar.

Å trene på IQ-tester og få høyere score er mulig, men kun i liten grad (maksimalt 5 poeng).

Det er derfor ikkje spesielt overraskande at personar med lav utdanning scorer lavt på IQ testen, utan at det nødvendigvis er ein samanheng mellom lav utdanning og lav IQ.

IQ-en er svært stabil gjennom livet og IQ-forskjeller kan måles lenge før man kommer i jobb. Korrelasjonen mellom IQ og utdanning er meget høy, særlig for personer med lav IQ. Det antyder at IQ fungerer som en "døråpner" i utdanningssammenheng. Lav IQ stenger mange muligheter, rett og slett fordi man ikke har de mentale kapasitetene som kreves. Høy IQ gjør at man mulighet til å velge blant flere yrker. Noen vil fortsatt velge å ikke ta høyere utdanning og derfor er korrelasjonen svakere.

Hvis du leser Wikipedia-artikkelen om Lynn, så ser du at forskningen hans er relativt lite omstridt. Det han gjerne blir kritisert for er tilknytningen til Pioneer Fund.

IQ er vel ment å skulle måle hvor fort du tenker. En IQ-test sier ingenting om hvor mye kunnskap du har, en professor kan gjerne ha 80 IQ.

Du har helt rett i at IQ-nivået ikke sier noe om kunnskapsnivået. Dog sier det mye om mental kapasitet, både i form av hvor mye kunnskap man klarer å opparbeide seg, læringshastighet og hvor komplekse systemer man er i stand til å forstå. Derfor er det helt usannsynlig (men ikke umulig) å bli professor, lege, jurist eller sivilingeniør med en IQ på 80 (SD15). Gjennomsnittsnivået ligger på rundt 125.

Det kan virke som om enkelte mener man automatisk blir rasist bare man hevder eksistensen av raser. For meg er dette helt uforståelig. Eia sprer kunnskap, ikke rasisme. Rasisme er å bedømme folk på bakgrunn av gruppetilhørighet. Kunnskapen om gruppeforskjellene er helt nøytral. Nesten like uforståelig er det at det ikke skulle eksistere statistiske genetiske forskjeller mellom ulike folkegrupper. Alle ser jo at det finnes forskjeller i ytre trekk, så hvorfor skulle denne forskjellen plutselig stoppe der? Det er ingen kvalitativ forskjell på utsangene

"gjennomsnittlig hudfarge blant afrikanere er mørkere enn blant europeere" og "gjennomsnittlig IQ blant afrikanere er lavere enn blant europeere", men bare det siste vil oppfattes som rasistisk. Bare dette bør gjøre folk ekstremt ydmyke i forhold til raseforskningen.

Jeg syns det kom ganske tydelig fram i gårsdagens episode av Hjernevask at et menneskes IQ (og dermed intelligens), som det meste annet, påvirkes både av arv og miljø. Som nevnt over er det lite sannsynlig at vårt viktigste overlevelsesredskap hjernen, skal være unntatt evolusjon. Jeg tror genene setter en slags øvre og nedre grense for hvor mye miljøet kan påvirke intelligensen. Genene setter altså fundamentale begrensninger på hvor høy IQ-score det er praktisk mulig å oppnå. Studier antyder at effekten av miljøet er størst under graviditeten (morens kosthold er svært viktig),avtar ganske kjapt og er så godt som borte i løpet av få år.

Så om du er født på feil side av grensa skal du ikke få de samme rettighetene som de som ble født på andre sida av grensa? Jeg er uenig - jeg syns alle skal ha like rettigheter, fordi alle er like mye verdt, og alle fortjener like muligheter, like forutsetninger og lik sosial sikkerhet. Frihet, likhet, brorskap er et gammelt slagord, men det ble visst aldri gjennomført.

Jo, alle bør ha de samme rettighetene. Derfor vil jeg også bygge ned velferdsstaten, men det blir en helt annen diskusjon.

For å kunne diskutere hvorvidt den er vellykket, må man først definere hva formålet med den er.

Mitt syn er at folk bør ha rett til å søke lykken og skape et godt liv for seg og sine. Dog er det ikke noens plikt å forsørge andre mot sin vilje (foruten egne barn). Derfor er jeg for fri innvandring, forutsatt at det ikke gis noen statlige velferdsrettigheter. I så måte er ikke norsk innvandirngspolitkk noe jeg vil skryte særlig av.

Korrekt. Så lenge vi kan bruke oljedoping vil det se fint og flott ut, men allerede nå begynner velferdsstaten å knirke i sammenføyningene.

Forresten, trådstarter, tallet mitt på 17 milliarder skattekutt var feil. Det var ekstraordinære tiltak i forbindelse med finanskrisen. Totalt kutt er på 29 mrd (18,7 i skatter og 10,3 i avgifter).

Bare hyggelig. Til det siste svaret mitt burde jeg presisert at grunnen til at du ikke vil merke noen stor forskjell er at de store partiene fører svært lik politikk og er enige om det aller meste. På stortinget krangler man bare om detaljer.

* Senke skatting merkbart (Snakk om flere milliarder i minus).

* Senke avgifter.

Vel, i media kan det høres ut som om Frp vil gi enorme skatteletter, men i deres alternative statsbudsjett for 2009 foreslås en lette på 17 mrd. Det er knapt en prosent.

* Bedre sykehus.

Det er hva partiet sier. Dessverre ønsker Frp at sykehusene fortsatt skal være statlige og derfor vil ikke sykehusene bli bedre.

* Privatskole til alle elever.

Nei. Frp ønsker at staten skal betale for elevene, uavhengig av om skolen er offentlig eller privat. Med dagens finansieringssystem må man for å kunne benytte privatskole først betale for den offentlige skolen man ikke benytter seg av og så den private. Dermed blir privatskoler i praksis forbudt for de aller fleste.

* Privatisere, som vil skape dyre mellomledd.

Frp vil konkurranseutsette, ikke privatisere.

Privatisering gjør ikke ting dyrere, tvert imot.

Så hvordan går dette opp? Vil de tappe oljefondet på markedet? Vil ikke det føre til inflasjon og bruk av våres pensjonspenger.

De aller fleste politikere er ute etter makt, og det beste vil være å ikke la dem få kloa i pengene dine. Derfor bør du jobbe for at du får beholde pengene dine. Du er langt bedre til å bruke pengene dine enn politikerne.

Som du ser er jeg ikke helt nøytral når jeg skriver dette innlegget, men jeg vil gjerne gå hardt mot hardt og få et svar på hvordan dette kan fungere i praksis.

Du vil ikke merke noen stor forskjell uansett hvilke(t) av stortingspartiene som styrer. Innen relativt få år vil det være tydelig for de fleste at velferdsstaten ikke er bærekraftig.

Men hva med de tilfellene der det ikke inngås slike avtaler, og det foregår utbredt råkjøring og fyllerkjøring, med tilhørende dødsulykker?

Du velger helt frivillig å benytte deg av veien på de de betingelsene som veieieren har satt. Å bestemme generelle trafikkregler er ikke en politisk oppgave.

Disse tilfellene vil jo da øke den samlede volden i samfunnet - og DLF har vel da en plikt til å innføre regler som sørger for at den samlede volden går ned

Etter samme logikk burde vi også behandle alle som potensielle mordere. Liberalister ønsker å redusere volden i samfunnet, men ikke for enhver pris. For å få volden ned på absolutt laveste mulige nivå må totalitære virkemidler (generell overvåkning blant annet) tas i bruk.

Jeg ønsker ingen fiender.

Selvfølgelig er jeg enig i at vi bør ha et velfungerende forsvar. Poenget mitt er at metodene for å få til dette, bør prøves i Høyesterett. Kan forsvaret opprettholdes ved profesjonalisering og frivillige bidrag, bør man gjøre dette.

Det finnes i hovedsak to typer konservatisme:

(1) Den som er mot endring

og

(2) Den som ønsker et samfunn som kan vare

(1) er det folk flest forbinder med konservatisme, og denne setter altså tradisjon og arv svært høyt. Tilhengere av (2) ønsker et bærekraftig samfunn (et samfunn som konserveres) og vil typisk være for drastiske endringer av dagens samfunnsstruktur.

Du kan ikke basere argumenter på feilaktig informasjon da

Jeg baserer ikke argumentet mitt på verneplikten, men på det viktige rettstatsprinsippet uskyldig inntil det motsatte er bevist. Altså bør bevisbyrden ligge hos tilhengerne av voldsmakt. Hvis du kan bevise at konsekvensene av å ikke ha verneplikt er mafiastyre, invasjon osv. og innføring av verneplikt er siste utvei, vil du få medhold og verneplikten vil innføres. Høres dette grusomt ut?

Spørsmålet er altså: bør det være krav om bevisbyrde for bruk av voldsmakt?

Verneplikten var et eksempel jeg brukte for å illustrere et større poeng, nemlig bevisbyrde for bruk av vold. Dette ignorerte du glatt.

Verneplikten er noe vi har fra en tid da verneplikt var nødvendig. Da verneplikten ble innført var verneplikten en essensiell bit av et hvert lands forsvar; britene var et unntak, men under den første verdenskrig oppdaget man at de frivillige styrkene man kunne sette opp ikke var nok, selv om rekordmange meldte seg til tjeneste for Lord Kitcheners plakater.

Mange land klarer seg i dag helt fint uten verneplikt (USA, Storbritannia og Frankrike for å nevne noen). Men verneplikten var bare et eksempel, og dette prinsippet gjelder på alle områder.

Om det er relevant i dag er også et åpent spørsmål, en større del av forsvaret kan nok med fordel gjøres frivillig, men en form for nasjonal tjeneste har jeg tro på, eksempelvis bør sivilforsvaret styrkes og mangfoldiggjøres, i nasjonale krisesituasjoner trenger vi enheter som sivilforsvaret, og i slike krisesituasjoner bryr jeg meg ikke om frihet, da bryr jeg meg om å redde liv. Men det blir en digresjon.

Liberalister flest setter også retten til liv over retten til frihet, men kun i uforusette nødsituasjoner (nødrett). Men for at vi skal akseptere at de individuelle rettighetene krenkes, må det bevises hevet over rimelig tvil at private, frivillige løsninger ikke fungerer.

Det er ikke noe grunnlovsfestet krav, men de fleste lover kommer som følge av debatt, og i debatt fremlegges i nesten absolutt alle tilfeller årsakssammenhengene som ligger bak forslaget.

Men til syvende og sist må mindretallet likevel lystre flertallet. Hva om flertallet finner ut at det ikke vil begrunne? Da finnes det ingen begrensninger. Mener du virkelig at dagens debatt har et nivå som ville holdt i Høyesterett? Jeg er sjokkert hvis du, som tilsynelatende virker oppegående, mener det.

Høyesterett har en annen rolle enn den har i andre land, om det er positivt eller negativt skal jeg ikke si, men slik er det.

Er du enig eller uenig i prinsippet om at ethvert lovforslag bør prøves i Høyesterett og kun vedtas hvis det kan bevises at fredelige, frivillige løsninger har katastrofale konsekvenser?