Star Fox

Innlegget er åpenbart ikke straffbart etter noen av de nevnte bestemmelsene. 

Det anses helt klart ikke som en hatefull ytring. Videre er ikke innlegget verken hensynsløst, skremmende eller plagsomt, og til slutt kan det ikke anses som en krenkelse av privatlivets fred.

Hensynsløst blir det først når man går markert utover det man må finne seg i ved vanlig menneskelig kontakt (tenk telefonsjikane, pepring med meldinger). Hadde du bombardert vedkommende med abortbrosjyrer i posten eller liknende, kunne man kanskje begynt å snakke.

Gaea skrev (1 time siden):

nå er ikke politiet akkurat kjent for å ta vold i nære relasjoner på alvor

Rett nok har prioriteringen og kompetansen vært mindre god før 2020, jf. bl.a. Partnerdrapsutvalget,  men å si at politiet ikke tar saker angående mishandling i nære relasjoner på alvor er en hul påstand. Mishandling i nære relasjoner er sentralt prioritert for 2024, og har også vært det de siste åra. Riksadvokaten har senest ultimo 2023 gitt ut nytt rundskriv om hvordan saker om mishandling i nære relasjoner skal etterforskes og iretteføres.

Nå får påtalemyndigheten kompetanse til å beslutte bruk av omvendt voldsalarm med elektronisk kontroll, men politikerne har (selvfølgelig) ikke gitt mer penger til påtalemyndigheten. Påtalebudsjettet skal altså spres utover enda flere oppgaver. I tillegg, som følge av kostnadsutviklingen i samfunnet, kan vi forvente en nedbemanning i påtalemyndigheten.

Hvordan vet du at politiet ikke tar saken seriøst? Politiet har ingen meldeplikt til deg om saken. Tvert imot har de taushetsplikt. 

Her tenker jeg du stiller dårlig.

For det første skulle du, straks etter levering, ha undersøkt tingen, jf. kjøpsloven § 31 første ledd. Jeg tenker det ikke er noe som tilsier at du skulle vente i mange uker på å undersøke tingen.

For det andre skulle du reklamert innen rimelig tid etter at du burde ha oppdaget mangelen, jf. kjøpsloven § 32 første ledd. Hva som er rimelig tid er vel noe fleksibelt avhengig av de konkrete omstendighetene, men ved et kjøp som dette - med bagatellmessig beløp og en ting som er lett å undersøke - kan jeg ikke tenke meg at fristen skal være over to måneder. Se til sammenlikning forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd.

For det tredje kan kjøkkenmaskinen like gjerne ha gått i stykker etter levering. Risikoen for tingen har gått over på kjøper etter levering, jf. kjøpsloven § 13.

Dersom det kan legges til grunn at selger bevisst har holdt tilbake opplysninger om tingen kan det medføre en åpning for å reklamere likevel, jf. kjøpsloven § 33. Fra Karnov lovkommentar:

I Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 82 er det presisert at om «… mangelen beror på faktiske forhold som selgeren kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med, og som han ikke gjorde kjent for kjøperen», så må det medføre at selger ikke kan påberope forholdet overfor kjøperen, jf. også NU 1984: 5 s. 275, som viser til tilfeller der selger aktivt skjuler et forhold som et «klart exempel». På samme sted i proposisjonen er det også sagt at «… § 33 kan i prinsippet tenkes anvendt også hvor selgeren på annen måte har opptrådt i strid med redelighet og god tro».

Gjest 76a58...b16 skrev (34 minutter siden):

Vil en kunne komme noen vei med å stille noen spørsmål om dette til kommunen så lenge etterpå, eller må en bare glemme det?

Du kan jo starte med å begjære innsyn i avtaledokumentene. Kanskje ligger det referat fra møter på saken. Videre kan du bestille kopi av skjøtene (med ev. vedlegg) fra Kartverket. Så kan du deretter vurdere om dette er noe å spinne sak på. 

Har du gjort deg noen egne tanker, eller har du f.eks. forsøkt å åpne pensumboka di? Dette er elementær forvaltningsrett.

Påtaleunnlatelse kommer ikke på ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40. Dersom du ikke klager over påtaleunnlatelsen (krever det brakt inn for retten), anses saken som ferdig og avgjort - forutsatt at heller ikke fornærmede klager.

Vektere plukker ofte ut mistenkelige personer lenge før de i det hele tatt nærmer seg selvscanningsmaskinene. Det er bare å se på videoovervåkningen av Moxnes. Etter min mening oppførte han seg som en tyv lenge før han forlot butikken. Å se seg rundt som en surikat er nesten et obligatorisk  kjennetegn for tyver - og det spottes lett av vektere.

Jeg tenker forum er et døende fenomen. Flere som tidligere lurket på forumene har gjerne funnet seg annet å gjøre, og rekrutteringen av nye medlemmer går heller treigt - mye på grunn av andre alternativer. Dersom man vil diskutere et eller annet med likesinnede, finner man seg gjerne heller en Discord-server eller liknende.

Gaea skrev (43 minutter siden):

Dette gjelder kun for voldsofferstatning, i straffesaken har skadevolder kun innsyn via advokat.

Uten at det er voldsomt relevant her i denne tråden, men i en avsluttet straffesak kan den siktede kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter, jf. strpl. § 28 første ledd, dog med begrensningen som følger av fjerde ledd første punktum.

mobile999 skrev (20 timer siden):

Et bonus spørsmål: Hvor lenge har det vært slik?

Nja. Hvert fall siden 1665 etter kong Christian den femtes norske lov:

Hvo arve vil og med Arven sig befatter, skal svare til dens Gield, som hand Arver, saasom hand tager Arv til;

Ordningen med at offentlig skifte ikke automatisk innebærer overtakelse av all gjeld er vel av "nyere" dato. 

Rettshistorie er imidlertid ikke min sterkeste side.

Du kan nekte å svare på konkrete spørsmål dersom svaret kan medføre at du utsettes for straff. Selv om du mener at svaret kan medføre at du utsettes for straff, kan retten etter en rimelighetsvurdering pålegge deg å svare.

OJ Doe skrev (1 time siden):

Mulig, men jeg kan vel ikke pålegges å vitne eller uttale meg i det hele tatt. Det er ikke få saker hvor noen som har blitt innkalt som vitne i alvorlige straffesaker har blitt tiltalt for småting som har kommet frem i avhør, uten at det ble dom i hovedsaken. 

Det kan gjennomføres rettslig avhør før hovedforhandling. Da har du plikt til å forklare deg som vitne. 

Splittingen fører neppe med seg flere og/eller bedre tjenester til folk. Derimot blir det flere politiske og administrative stillinger og verv som må bekles - mot betaling såklart. 

Det er vanlig å true med rettergangsbot, men domstolen er tilbakeholden med å ilegge noen slik bot. Dette fordi det medfører merarbeid for domstolen dersom avgjørelsen om å ilegge noen rettergangsbot påankes. Og er det noe domstolen ikke liker, så er det unødvendig merarbeid.

De blir behandlet som hvilken som helst annen tiltale. Påstanden blir ikke nødvendigvis straffeutmålingsfrafall og du må også påregne saksomkostninger dersom du blir domfelt. 

Grunnen til at saken ikke "bare" blir henlagt er at henleggelsesgrunner ikke foreligger. Henleggelse på ressurskapasitet kan vanskelig begrunnes dersom etterforskningen er ferdigstilt. Videre er henleggelse på beviset stilling utelukket dersom påtalemyndigheten mener det kan føres bevis for at du er skyldig. 

Nei. Regelverket er temmelig strengt når det kommer til utlevering av opplysninger i straffesak til allmennheten. Se politiregisterforskriften § 9-8. Pressen i Norge ønsker seg et lempeligere regelverk likt det Sverige har, men har ikke blitt hørt i de siste rundene dette har vært på agendaen.

Dommer kan du imidlertid få tak i ved å henvende deg til retten, eller ved å f.eks. slå opp på Lovdata. 

Regner med @krikkert kan komme med et godt svar her, men på helt frirettslig grunnlag, vil jeg anta at styret ikke kan legge seg opp i dette. I hvert fall så lenge bruken av boligen ikke er i strid med boligformålet, og heller ikke er til sjenanse for naboene. Dersom boligen f.eks. er innredet som et massasjestudio, så kan man vel fort begynne å legge til grunn at boligformålet er forlatt. Har personen i ditt tilfelle kun satt opp et hjemmekontor, og opprettet et AS for sin konsulentvirksomhet, så er det tvilsomt at det er noe som skulle kreve en bruksendring fra bolig- til næringsseksjon.

For øvrig:

Sitat

 

[2.22] Spørsmålet om rett til å drive en viss næringsvirksomhet i en boligseksjon er ikke regulert i loven. Brukes seksjonen kun til næringsformål, for eksempel som advokatkontor eller frisørsalong, er det utvilsomt tale om formålsstridig bruk, jf. som eksempel RG-1993-147 Eidsivating, der en boligseksjon var utleid til ambassade. Spørsmålet er mer tvilsomt hvis det er dels boligbruk og dels næringsbruk.

[2.23] Utgangspunktet må være at skal det være tillatt å drive næringsvirksomhet i en boligseksjon, må det dreie seg om en beskjeden virksomhet som det er naturlig og vanlig å drive hjemmefra, og som ikke fratar seksjonen dens karakter av å være bolig. Videre må det kreves at virksomheten ikke er til særlig sjenanse for de øvrige. Å drive en viss advokatvirksomhet uten sekretærhjelp fra et rom i den seksjon man bor i, bør for eksempel være tillatt; likeledes å reparere symaskiner eller å drive en frisørsalong uten leid hjelp. Men reparasjon og testing av motorsykler eller påhengsmotorer er klart på den andre siden av den grense som må trekkes.

 

Christian Fr. Wyller, Eierseksjonsloven. Lovkommentar, § 25. Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealer, Juridika (kopiert 04. november 2023)

 

Hei folkens.

På veggen på balkongen min er det et sprinklerhode som lekker. Det drypper der det er merker etter korrosjon. Ifølge manualen til sprinklerhodet skal det byttes ut ved lekkasje og/eller tegn på korrosjon. Jeg har null peiling på dette. Er det kun nødvendig å bytte ut sprinklerhodet, eller vil man måtte bytte ut noe av røropplegget i veggen?

Ifølge en rørlegger jeg snakket med, skal det i utgangspunktet ikke være vann i rørene frem til sprinklerhodet (med mindre sprinkleren er utløst), og han mente da at feilen sannsynligvis ligger lenger inn i anlegget. Jeg vet ikke om det kan stemme og styret i sameiet jeg bor i  var like blank. Dersom feilen ligger lenger inn høres det i alle fall ut som en dyr operasjon å fikse det. Noen som har noen tanker?

Jeg tipper du vil få spørsmål som

• Fortell om en gang du måtte ta ledelsen/ta ansvar.
• Hvordan er dine evner til å prioritere?
• Hvordan håndterer du konflikt på arbeidsplassen?
• Fortell om en gang du var i en konflikt og hvordan du løste den.
• Hvordan vil du opprettholde et godt arbeidsmiljø?
• Hvordan vil du motivere dine ansatte?
• Hvordan er dine evner til å delegere?

Men dette er bare vill gjetning. 😛

0laf skrev (2 timer siden):

Å sitte i samtaler med politiet, som deretter nedtegnes av avhøreren osv., er fullstendig galskap, og fører aldri til noe godt.

Selv om man er uskyldig, så svarer man skriftlig, kort og konsist, og etter rådgivning fra advokat, slik at det ikke blir noen misforståelser, som det ofte blir med et noe overivrig politi.

Alle avhør blir tatt opp på lyd. I alvorligere saker blir det også tatt opp på video. Avhørsrapporten blir gjennomgått med den som er avhørt og må signeres for vedtakelse. Under gjennomgangen kan den som er avhørt legge til og korrigere rapporten. Et avhør er ikke ferdig før det er vedtatt.

I noen saker kan avhør gjennomføres ved diktat til lydopptak. Lydopptaket vil i så fall bli avspilt for den avhørte - hvoretter hen får anledning til å legge til og eller korrigere seg selv - og avslutningsvis vedta forklaringen sin muntlig. Det er ganske vanlig i trafikksaker.

Gaea skrev (37 minutter siden):

Takk for grundig oppklaring! Dette kan du mye om. 

I hvilke tilfeller gjelder unntaksbestemmelser for vitneplikt?

For eksempel når vitnet er samboer/gift eller i nær slekt med siktede, jf. straffeprosessloven § 122. Grunnen til at det er slik, er at vitnene ville havnet i et svært ubehagelig dilemma dersom de skulle vært tvunget til å vitne mot sine nærmeste.

Her er det mange som skriver ut fra ren gjetning om politiets arbeid.

Blir du kalt inn til avhør, som mistenkt, får du opplyst hva mistanken gjelder og du blir bedt om å gi en fri forklaring. Deretter blir du konfrontert med spørsmål og/eller bevis som politiet har samlet inn. Et mistenktavhør vil enten svekke mistanken, styrke den eller la mistanken bli stående uendret.

Er du innkalt som vitne i en straffesak, og du ikke vil forklare deg for politiet, risikerer du å bli kalt inn til rettslig avhør i stedet - der du vil være pliktig å forklare deg (med mindre noen av unntaksbestemmelsene for vitneplikt kommer til anvendelse). Hvor sannsynlig det er med rettslig avhør avhenger av hvor viktig politiet anser at forklaringen er.

Det er helt legitimt å ikke ville forklare seg for politiet, men hvis man vet at man er skyldig, og man tenker at politiet har gode kort på hånda (eller vil få gode kort etter hvert), så kan det være smartere å posisjonere seg for strafferabatt ved å legge egne kort på bordet så tidlig som mulig. Kommer tilståelsen kort tid før hovedforhandlingen blir den tillagt liten vekt ved domfellelse.

Dersom du nekter å forklare deg for politiet - fordi du ønsker å se saksdokumentene først - vil du i mange tilfeller ikke få se dokumentene før saken er ferdig etterforsket eller tiltale er tatt ut. Forsvareren din - dersom du har en - vil som regel kunne se gjennom dokumentene mot at dokumentene klausuleres.

For øvrig kan det innskytes at dersom du nekter å forklare deg uten rimelig grunn, og du har sittet i varetekt i anledning saken, vil en eventuell erstatning som følge av uberettiget straffeforfølgning kunne bli satt ned.

Avslutningsvis kan det sies at det er langt, langt fra alle advokater som råder klientene sine til å ikke si noe til politiet, fordi det i mange tilfeller ikke er til det beste for klienten.

Politiet kan beholde telefonen i beslag så lenge det anses forholdsmessig og telefonen kan ha betydning som bevis i straffesak - alternativt kan telefonen beholdes i beslag fordi politiet tar sikte på å inndra den (hvis den f.eks. er brukt i forbindelse med en straffbar handling). Dersom det er tekniske sperrer på telefonen, kan du fremskynde politiets gjennomgang ved å åpne sperrene - i stedet for at politiet må komme seg gjennom sperrene på egenhånd.

Jobbtittel: Politiadvokat

Utdanning: Master i rettsvitenskap

Erfaring: 3 år i påtalemyndigheten

Alder: 33

Årslønn med alle tillegg: ca. 1 000 000
Tilleggene utgjør omtrent 25 prosent av lønna.

Andre goder: Mobiltelefon og... delvis subsidiert kantine? xD