Gå til innhold

silverhalide

Medlemmer
  • Innlegg

    996
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av silverhalide

  1. Får jo også respatex-plater, som er helt glatte på overflaten.

    Event om en bruker en tre-plate, så er det jo mulig å helsparkle den, og pusse den slett, eventuelt også legge på ett lag lakk. Men blir jo fort mer jobb da.

     

    Flere av alternativene som blir nevnt her som har trefiber i seg er ganske dårlige løsninger, da det lever og endrer seg ved fuktighet/temperatur.

     

    I den størrelsesorden er helt klart Kapa, aluminiumsplater eller akryl å foretrekke.

  2. Det blir helt absurd å kritisere objektivutvalgene til disse ekstremt profesjonelle plattformene. Både Contax, Mamiya og Hasseblad har stort sett fastobjektiver- kanskje en eller to zoom (uten at jeg føler det er spesielt mange som bruker dem, om de ikke på død og liv er i felten)

     

    But who cares, når disse til gjengjeld er så grensesprengende optisk! Seriøst, jeg ramler omtrent av stolen hver gang jeg åpner råfilene fra forrige session med digital mellomformat.

  3. Spørr du meg ligger det et like stort problem i at for mange forumbrukere og nybegynnere har helt urealistiske forventninger til utbyttet man skal få ved å gå over til speirefleks, og manglende refleksjon over eget bruksmønster.

     

    Digitale speilrefleks har blitt en gimmick, alle skal ha det. De fleste hadde klart seg ypperlig med ultrazoom, som både er fleksible, kompakte og funksjonsrike (ja og så kan man jo SE på skjermen når man ta bilder, og ta opp video- så smart).

     

    Når folk uansett i beste fall tar ut bildene på 10x15 (om de overhode kommer seg ut av datamaskinen) på elkjøp eller japanfoto av hunder, katter, unger, ferier og gudvethva - så er egentlig hele diskusjonen rivende likegyldig i mine øyne.

     

    Eneste fordelen med at folk får seg speilrefleks er at den gjengse mannen i gata endelig forstår han er en rævva fotograf.

  4. Det mangler fullstendig kontakt mellom fotograf og modell i bilde nr 1 og 3 i mine øyne.

     

    Belysningen virker lite gjennomtenkt. Ser ikke ut som det er brukt utfylningsblits eller reflektor engang.

    Komposisjonene er flate og uorginale.

     

    Bilde nr to har litt potensiale, men håret er kanskje litt i overkant "værfyllt", og blir nå mer et forstyrrende element mer enn sjarmerende stemningsskaper.

  5. Bruker mye Kodak Portra 160NC (neutral color) varianten til generell fotografering. Den tåler fint å settes til 320 uten nevneverdig kvalitetstap om du trenger raskere film det øyeblikket. Den fungerer helt glimrende til portretter (obviously), men gjør seg faktisk veldig bra på generell gatefoto/landskap (noen mener den er litt for my til sistnevnte)- Jeg liker fargene bedre enn på VC akkurat for denne typen foto.

     

    Kodak Tri-X 400 når jeg først ønsker meg sorthvitt film. Det er mulig T-Max er enda mer finkornet, men personlig synes jeg den er litt flat og grå, slik som Ilford Delta. (Vil jeg først ha en grå film så er gamle tekniske filmer som Adox mer spennende)

     

    Jeg har brukt en del Fuji Velvia også før, men har sluttet med det på 135 foto, da jeg regelrett synes det er sløsing med dyr film kontra 120 og mellomformatsnegativer. Til gjengjeld er det få ting som slår en dias Velvia 50 fra mellom eller storformatkamera. På den annen side er den ikke videre lett å jobbe med til alle typer foto- kresen på eksponeringen er den og. (Nevner vi også at den er DYYYR)

  6. Jeg så absolutt enig mht til sjaktsøker PM.

     

    Nå har jeg som hatt ZD'en noen uker, og AFDII med Leaf bakstykke en stund før det- Eneste jeg savner på begge er muligheten til å smelle på et sjaktsøker, med fokuslupe. RZ67 utgår bare pga størrelsen og den forferdelige crop'en digitalt (selv om den innebygde makrobelgen er helt genial).

     

    Jeg står og sjonglerer mellom et sett Contax654 eller Mamiya 645m Pro TL, Noen som har formening om prisnivået på disse?

  7. Designer da fryktelig mye mer enn estetikk- og digitale mellomformatkamera har grusomt mye å ta igjen på småbildeformat når det gjelder ren ergonomi, arbeidsflyt og funksjonell design.

     

    Når det er sagt, holder jeg på mitt- Det er for pinlig at et så dyrt kamera skal se så billig og harry ut. Har noen lagt merke til det helt pinlig billige grepet på objektivene med masse små Hassebladlogoer på, hjæælp.

  8. Jeg ser søren meg ikke problemet..

     

    Utfordringene du legger frem her har eksistert siden fotografiets opprinnelse, og det har ikke stoppet noen i å ta fremragende landskapsbilder med delikate eksponeringer og fantastisk dynamikk.

     

    Om du tror skifte av utstyr skal ta deg til den hellige landskapsfotogral så kan du til en viss grad ha rett, men neppe i den retningen du tenker- For da hadde du skaffet deg en 6x7, 6x9, 4x5, 5x7, 8x10, 11x14...

  9. PM:

     

    For all del, jeg sier ikke at Mamiya er utklasset på noen måte- Skarpheten er jo enorm. Mamiya 645AF 45mm f2.8 og 150mm f3.5 viste seg å være noen praktobjektiver på siste jobb, og erfaringen fra mine fra Mamiya 6 og 7 er jo ikke noe dårligere.

     

    Men altså- Når vi er i mellomformatland er det liksom ikke lengre snakk om gode eller dårlige objektiver, som du selv antyder. Jeg har jo selv antydet flere ganger at jeg kunne solgt unna en hel del, for å få lagt mine klamme fingre på en Contax med Zeissobjektivene. For de er nå engang i en helt spesiell liga når det gjelder oppløsning, tegning og med en deilig optisk signatur.

     

    Schneider har jeg stort sett bare kikket på resultater fra storformat, men så noen råbilder tatt med et Sinar Hy6 og Schneideroptikk- oh man oh man- da kan man virkelig tilgi at Hy6 er det styggeste kamera noensinne laget.

     

    Aetius:

    Dette med 6x6 digital mellomformat gjør jo hr Reichmann seg noen tanker om i slutten på den artikkelen- Synd om hans spådommer holder mål, for pokker så fint det kvadratiske formatet er. og ja, jeg synes 20ish MP er enn nok- Datamaskinen eksploderer nesten hver gang jeg tar opp Lightroom med de råfilene fra ZD'en

  10. Jeg ble litt overrasket da jeg leste Reichmanns kommentar på det med arbeidsflyt- han nevnte 350mb per bilde, det høres i såfall ut som TIF, og ikke RAW?

     

    RAW-filene fra MamiyaZD (22MP) jeg har tatt er på 35MB (14bit)- Ved tiff skal de bli rundt 120MB, så det kan vel stemme ganske bra overens. Skal vi da se frem til ca 100MB raw filer fra dette Phase One bakstykket??

     

    Jeg synes jo 12MB RAW filer er slitsomt nok for arbeidsflyten, hahaha.

  11. Ikke unaturlig at noen har nevnet dette i sammenheng med bilder tatt av fugler. Både hvit fjærdrakt og intens himmel kan være grunn nok til at man vil eksponere noe mindre enn hva automatikken foreslår.

     

    når det gjelder verdien på EV- 0.33 er ikke dette så uvanlig heller da de fleste enklere DSLR kan justere eksponering i 1/3 EV trinn (Exposure Value).

     

    k.n.b. beat me to it.

     

    Forøvrig et tidens tegn at man eier semiproffe DSLR og enda ikke har brukt eksponeringskompensasjoner aktivt- Er det rart mange får seg en støkk når de ser første bilde fra DSLR? ("Jeg tok MYYYE bedre bilder med mitt analoge speilrefleks, bare se på disse papirbildene!")

  12. Christian:

     

    Med tanke på dine forrige tankerekker og runder på utstyrsfronten her på Akam vil jeg tørre å hevde:

    -At ditt såkalte "behov" for et D3 er i beste fall imaginært!-

    Hadde du virkelig hatt et håndgripelig bruksbehov for et slik kamera hadde du kjøpt det for lengst.

     

    Jeg har brukt et Mamiya ZD de siste ukene, selvsagt er bildekvaliteten enorm- men jeg er ikke selvbedragerisk nok til å hevde at dette er noe jeg VIRKELIG trenger- hverken jobb eller hobbymessig.

  13. Man kan egentlig ønske seg enhver semiautomatisk modell som digitalkamera. I hvertfall de som er av høy kvalitet, som f.eks. OM4 Ti eller Nikon FE2. Dessverre er klassens absolutte høydepunkt og punktum for kameramodeller uten motordrive til ingen nytte med sensor. Det er fordi du trenger ingen mekanisk lukker. Uten batteri fungerer jo ikke sensoren likevel, så det er bare aktuelt med film i kamera.

     

    Jeg henviser selvfølgelig til Fantastiske (med stor F) Nikon FM3a. Har du ikke sjekket den enda. Hadde jeg brukt Nikon som digital slr så er det ingen tvil om at FM3a ville vært min våte drøm som analog backup..

     

    Nå var jo egentlig Epson RD1 ganske nært det du beskriver her PM- og jeg ønsker fremdeles et slikt kamera bare for å ha en digital plattform til mine Leica objektiver.

     

    Når det gjelder Nikon FM3a så er jeg enig- jeg hadde et FE2 som er et nydelig kamera det også, men solgte det for å nettopp kunne rettferdiggjøre et sort peeent FM3a. Merkelig at noe så kantete og retro kan ha slik en enorm ergonomi og fotoglede. Nå er det bare til å lime fast 35mm f1.4Ais så er jeg good to go.

  14. Og så oppdager du at det finnes noe som heter 1Ds MkIII. Like etterpå ser du noen bilder fra en Mamiya ZD, før du er så dum å trykke på en link til bilder fra en Hasselblad H-serie. Plutselig får sensorprodusentene en god ide slik at vil blir kvitt de triste scannerbakstykkene til storformat, så er det på 'an igjen. Gi deg før du blir gal, for du tar helt feil allerede nå.

     

     

    PM,

     

    Jeg sitter med en Mamiya ZD nå- og selv om bildekvaliteten er helt enorm på ISO 50, objektivene er smukke, og dynamikken er av en annen verden (sterk sommerlys og høy kontrast er bare barnemat)... så blir det for de aller aller fleste, helt meningsløst pga det jeg opplever som underlegen ergonomi, svak respons, begrenset lysfølsomhet (Iso 100 er fint, men alt over er betenkelig, 200 ser ut som 3200 på D3!)

     

    Størrelsen er jo ikke akkurat hendig den heller, og så er prisen selvsagt trøblete, rundt rundt 20-30000 mer enn 1Ds MKIII

     

    Til studiobruk, landskap og litt arkitektur er det i en annen liga enn småbildekamera- men jeg ser det likevel bare som et supplement til f.eks et Nikon D3 mer enn noen erstatter. Dette er vel uansett gjengse oppfattelsen til mange proffotografer.

×
×
  • Opprett ny...