Gå til innhold

Error Lars

Medlemmer
  • Innlegg

    289
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Error Lars

  1. Usa stresser som faen med å holde kontroll på irak. Men under 2. verdenskrig tok tyskerene kontrol over hele europa. Nå var det vel en del sabotasje og slikt, men mitt intrykk er at tyskerene stort sett klarte å opprettholde lov og orden. Hvorfor er det så vanskelig i irak?

    7772793[/snapback]

     

    Hvis jeg husker riktig var Ww2 den første krigen det ble vanlig for sivil befolkningen og gjøre sabotasje osv mot okkupanten. Før ww2 var ikke det vanlig. Når man var okkupert da var man okkupert, ikke noe og gjøre med den saken.

     

    Så i WW2 hadde sikkert det fenomenet blitt like stort som det er nå. Og Tyskland haddde jo mye hardere virkemiddler for folk som prøvde seg på noe tull, enn det man kan bruke nå.

     

    Men det er sikkert flere andre ting som spiller inn.

  2. Det er haugevis av skog i Norge. Skjønner ikke hva du snakker om.

    7922413[/snapback]

     

    Stor forskjell på Urskog og skog som brukes til utvinning av trevirke med tanke på Biologisk mangfold

    Urskog (altså skog som det ikke hogges i og har en viss alder) har vi lite av i Norge, og det blir mindre og mindre.

  3. 1 Men det bruker ikke mer ressurser. Arealet man trenger er ikke 2-3 ganger så stort.

     

    Det kan nok bruke mer areal, hvis du ikke har noen naboer du kan få husdyrgjødsel av siden du da vil trenge beite i tillegg.

    Sjekk ut denne linken her for eksempel:

    Link

     

    Dette varier fra vekst til vekst, men at man trenger 2-3 ganger så stort areal er bare tull.

    Visste du at produksjon av kunstgjødsel krever veldig mye energi. For og produsere 1kg Nitrogen trenger man ca 1kg olje som råstoff.

     

    Her var det mye tull. Den lenken tar jeg med en stor klype salt siden kilden er svært partisk selv. Går du til hjemmesidene til produsenter av kunstgjødsel og sprøytemidler er salgsargumentene deres stikk i strid med det som står på lenken din. Spørsmålet er da hvem man skal tro på. Landbruket har i mange tiår skjønt at både kunstgjødsel og sprøytemidler bekjemper og reduserer problemer som utarmet jord, insekter, råte osv.

     

    Gikk du glipp av listen over litteratur på området som den listen er hentet ut i fra?

    Hvorfor kan ikke en side om økologisk landbruk være sann? Begynner rett og slett og bli lei av det argumentet om at ting som er "partisk" ikke er sant.

    Det vil også si at det jeg lærer på skolen nå bare er tull og? Det er akkurat det samme jeg har lært på skolen som står på den siden. Jeg linket til den siden for og ha noen kilder, for hadde jeg ikke hatt det ville folk klagd på mangel av noen skikkelige kilder. Hvis du lurer går jeg på Garneri og Hagebruk, siste året.

     

    Hvis du kun dyrker korn på et jorde år etter år, bruker sprøytemiddler, kun gjødsler med kunstgjødsel vil jorden bli dårligere. Ensidig bruk fører til dette, det eneste sprøytemiddler og kunstgjødsel gjør er å fjerne symptomene, det løser ikke problemet.

    Problemet som oppstår når du dyrker sånn er:

    Mange insektmiddler tar alt av insekter det kommer i kontakt med, både bladlus og marihøner. Det du vil ha bort og det du gjerne vil ha.

    Soppmiddler dreper skadelige sopper og sopper som er viktig for jordlivet.

    Du skjønner at jord er ikke dødt. Det er fullt av sopp, insekter, bakterier som lever nedi jorden.

    Bakteriene og mange insekter som Meitemark trenger tilførsel av karbon/organisk materiale (finnes i døde planter osv) Hvis man ikke tilfører noe organisk, som husdyrgjødsel eller dyrker noe annet som legger igjen mer organisk materiale vil jorden bli livløs. Når man aldri skifter vekst vil det bygge seg opp skadegjørere

    Tilslutt vil ikke sprøytemiddler og kunstgjødsel være nok til og dempe symptomene.

    Mye sprøyting øker faren for at man får resistente skadegjørere. Hvis man har tatt livet av marihøner osv kan man få et problem.

     

    Løsningen er heller ikke å øke antall kyr. Kyr har enorme klimagassutslipp i form av metan. Faktisk bidrar alle Norske kyr tilsammen mer til drivhuseffekten enn alle Norske biler.

    Hvis du ikke vil bruke Kyr kan man bruke Høns. Gris, grønngjødsling, gjødsel fra pelsindustri. Eller utnytte all den møkken vi spyler ned bedre.

     

    2 Økologisk mat er ikke full av dritt bare fordi at de ikke er sprøytet. En som dyrker økologisk må også ha produkter som ser delikate ut og er salgsvare. Men de bruker andre metoder for og oppnå dette på enn ved bruk av sprøytemidler.

    De som dyrker økologisk har færre virkemidler i "verktøykassa" for å få bra produksjon. Færre virkemidler reduserer både mengden og kvaliteten på avlingene.

    Kvaliteten går ikke nødvendigvis ned. Får kansje ikke samme mengde per daa. Men økologiske sprøytemiddler har ofte mer Vitaminer, tørrstoff, antioksydanter.

     

     

    Sprøytemidler er ikke udelt negativt. Da ville det ikke blitt brukt. Sprøytemidler har sine fordeler og ulemper i forhold til økologisk mat. Mange sprøytemidler er ikke giftige for mennesker i det hele tatt, og de som er giftige er skal holdes under helseskadelige nivåer. Dette kontrolleres både av myndighetene i landet det prodseres, av produsenten selv, uavhengige, og ved import.

    Alle sprøytemiddler er giftige hvis man får i seg nok mengder.

    Har nå kikket gjennom HMS databladene på 100 sprøytemiddler som selges gjennom Felleskjøpet.

    Mange var merket med Giftig, mange var helseskadelig. Noen få var så ufarlige at de ikke hadde noen spesiell merking. Men nesten alle var veldig skadelige for vannlevende organismer, mange var merket miljøskadelig. Noen var kreftfremkallende.

    Du kan ta en titt her: Link

     

    Men man har funnet rester av sprøytemiddler i Norske produkter og, selv om det ofte er mye verre i utlandet.

    Jepp, men så lenge det er under de definerte helseskadelige nivåene så går det gjennom kontrollen uansett hvor det er produsert.

     

    Snakket her om nivåer over det som var definert som helseskadelig

     

    4 Biologisk mangfold

    Gjengroing er ikke en god ting. Ikke alle arter kan leve inni en mørk granskog. Vi har heller ingen viltlevende dyr til og holde planter nede ved beiting. Hvis vi lar alt gro igjen er det mange arter som det vil gå utover.

     

    Det finnes i dag millioner av kvadratkilometer dyrket mark i verden. Det er en betydelig forrykket balanse i forhold for få tusen år siden, før menneskene infiserte planeten. (Jepp, i økologisk sammenheng har vi vært en fæl epidemi) Gjengroing betyr å la jorda få tilbake litt av den gamle balansen i naturen. Om f.eks jordbruket i verden ble dobbelt så effektivt per areal og antall mennesker og levestandard (mhp mat) ikke økte så kunne jordas natur fått tilbake halvparten av det arealet som menneskeheten har beslaglagt til svært ensidig produksjon. Gjengroing er en miljøforbedring! Det at vi ikke har så mange ville arter igjen i Norge er ikke noe annet enn et økologisk sykdomstegn.

    Som jeg prøvde og si er det mange arter av dyr, planter sopp osv som ikke kan leve i en mørk granskog som er det vi vil få hvis ikke har noe beitemarker osv.

    Mange planter og dyr trenger åpne gressletter med lavt gress for og overleve.

    Mange planter som lever i sånne områder har blitt mer skjeldne pga at man har effektivisert jordbruket og sluttet med beiteenger.

    Vi har ingen ville dyr i Norge som kan holde engene åpne for oss hvis vi legger ned jordbruket.

     

    Forsvinner gårdene vil man miste et stort biologisk mangfold, særlig hvis man mister Økologiske gårder.

     

    For det første kan jeg ikke se hvordan du kan skille på "økologiske" gårder og vanlige gårder i sammenheng med biologisk mangfold. Det er jo ikke sånn at hverken vanlige gårder eller økologiske gårder ikke bruker genmanipulerte/kryssede arter. Genmanipulering og kryssing er forsåvidt to sider av samme sak. Det er bare to veier til den samme manipulerte arten.

    Det er faktisk ikke tillatt og bruke Genmanipulert mat hvis man skal drive økologisk

     

    Og Genmanipulering er faktisk noe helt annet en kryssing

    Når man genmanipulerer tar man gener fra en helt annen art og putter de genene inn i en annen art.

    For eksempel at man tar et gen fra bakterier som gjør at de lyser grønt av seg selv og putter dette genet inn i en fisk sånn at den lyser grønt.

     

    Når man krysser bruker man to planter fra samme art, men som har noen forskjellige egenskaper og lar disse bestøve hverandre

    Forskjellene kan være vekstform, resistans mot sykdommer, blader med tegninger.

    Modningstid, hardførhet

     

    Men jeg vil si meg tvert uenig i påstanden. Biologisk mangfold er nettopp noe man finner i den frie naturen og ikke på gårder med masseproduksjon av en sort mat. Mangfold betyr ikke mengde av en ting, det betyr variasjon av mange ting. Når jeg ser en kornåker så tenker jeg over hodet ikke "Jøss, her var det mangfold".

    Det er særlig på økologisk drift man har større biologisk mangfold. Det er ikke snakk om plantene du dyrker på jordet. Men alle andre dyr som får livsgrunnlag fordi man ikke bruker sprøytemiddler, man sørger for og ha en levende jord osv. Man har mer meitemark som fugler kan spise, diverse insekter som lever på meitemark. Og som jeg har nevnt lenger oppe er det organismer som trenger åpne gressletter for og leve. Siden man trenger gjødsel fra dyr som trenger gress og spise og da er beitemarker en fin ting og ha. I tillegg vil man være nødt til og dyrke på en helt annen måte ved økologisk drift. Man vil ofte skifte plantearten man dyrker hvert år noe som er bra for jordlivet.

     

    Her er en annen side om økologisk landbruk, men det er vel bare tull som står der siden den handler om Økologisk landbruk?

    Link

     

    Uff, dette ble en smuleofftopic så får vel prøve og komme med litt ontopic.

     

     

    Hvorfor skal man flytte rundt på ting? Hva har dette med trådens tema å gjøre?

    Det og holde bygdene i live som er en del av grunnen til at vi har landbruk i Norge selv om det ikke er lønnsomt

    Bra dyrkbar jord blir der hvor den er. Og det er ofte unna byene. Så man kan ikke flytte en bondegård til byen. Men det er teoretisk mulig med mange andre former for industri.

    Så derfor må alt det bøndene trenger av butikker osv komme til dem.

    Da skapes det flere arbeidsplasser ute på landet, og det hjelper til med og hindre fraflytting.

     

    Mener du også at man skal fjerne tollbeskyttelsen vi har fullstendig og?

    Fjerner man det + subsidier kan man i hvertfall si takk og farvel til Norsk landbruk.

    Det er ikke mulig for bonden og konkurere med utlandet hvis man ikke har noe beskyttelse og støtte. Det er for dyrt og drive det her.

    Tviler selv på at store gårder kan overleve uten tollmurer.

    Alt det vi kan gjøre i Norge kan gjøres i Utlandet og, både større og billigere.

     

    Kan hende at folk som lager nisjeprodukter kan overleve. For eksempel rips på stilk solgt i en liten eske med 10 stykker til 50kr på nærbuttikken. Eller gårdsturisme. Men jordbruk som vi kjenner det kan ikke funke i Norge uten beskyttelse.

     

    Beklager quote metoden min, fikser ikke den tradisjonele helt og det blir så tungvint.

    Alt er tatt fra Simen1

  4. Det jeg mente med at profitt skal styre alt er det virker som at alt som er ulønnsomt skal bort. Og det eneste man tar med i vurderingen er lønnsomheten målt i penger.

    Man skal ha størst mulig profitt i løpet av året. Hvis det er ulønnsomt skal det bort eller effektiviseres. Men kansje en litt mindre gård som ikke er så lønnsom er mer gunstig for miljø, dyrevelferd, behandling av landskapet, det estetiske.

    Men sånne økonomer tenker aldri på det.

     

    Jordbruket skaper mange andre arbeidsplasser enn de som er på gården.

    Man kan ikke flytte en bondegård til byene, men det er fullt mulig med annen industri.

    Og de som bor på en bondegård trenger mat, et sted og kjøpe dyrefor/gjødsel/utstyr på gården. De trenger et sted som de kan reparere traktoren og redskap samt få tak i deler til utstyret. Dyra trenger en veterinær.

    Har de barn trenger de skole/barnehage

    Forsvinner jordbruket er det ikke bare arbeidsplassene på gården som forsvinner men alt det andre som startet butikker osv fordi der var det kunder som trengte det du kunne tilby.

     

    Men vil nedleggelsen av landbruket i Norge være en mirakelmedisin som gjør at plantasjearbeider Bongo tjener mye mer? Eller er det plantasjeeieren som bare får enda mer penger og putte i lommene, eller alle de andre mellomleddene

  5. Har nå faktist lest gjennom mesteparten her (ja, vet nerd :blush: )

    Fjerner man all mulig beskyttelse vil Norsk landbruk forsvinne. Det WTO vil få til synes jeg er en dårlig ide. Særlig nå som klimaet forandrer seg og blir mer ustabilt.

    Hva skjer hvis all matproduksjon er samlet på de steder det er mest effektivt og man får kraftig tørke eller noe annet som ødelegger avlingen.

    Da har vi ingen egen matproduksjon og falle tilbake til.

     

    Synd at profitt skal styre alt. Og proffiten skal være kortsiktig, om å gjøre og tjene mest og få størst avlinger dette året. Ikke så farlig hva man gjør for og oppnå målet.

     

    Har sett at du har nevnt noen ting om Økologisk dyrking Simen1 det eneste du har rett i det er at man får ikke like stor avling som med konvesjonell dyrking på visse vekster.

     

    Her er 2 av de tingene du sier:

     

    1.Økologisk er et moteord for "ineffektivt". "Økologisk" betyr at produksjonen ofte legger beslag på omentrent 2-3 ganger så store arealer for å produsere en gitt vare. Noen mener vist at det er mer økologi i å ha 2-3 ganger så store jorder som nødvendig i stedet for å la naturen gå sin gang og la det gro god gammel skog der i stedet for. Om folk vil ha slike varer så er det ingenting i veien for å kjøpe slike varer i et ikke sponset samfunn også. Det handler om kvalitet og pris og prisen vil innrette seg etter det forbrukerene mener den er verd. I tillegg er det heller ingenting i veien for at staten skal ha samme kvalitetskrav til mat i et ikke-sponset samfunn som det er i dag.

     

    Økologisk mat bruker bruker mer landareal og ressurser for å produseres = ikke bra i mine øyne. Økologisk mat sprøytes heller ikke med midler som forkjemper sopp, råte, insekter osv. Dvs. større sjanse for dårlig mat og til og med mat som inneholder skadelig sopp, råte og insekter. Sprøytet mat som er dyrket med kunstgjødsel er både sunt, godt og sikkert. Det er ingen grunn til å la utviklingen gå baklengs.

     

    1 Men det bruker ikke mer ressurser. Arealet man trenger er ikke 2-3 ganger så stort.

    Det kan nok bruke mer areal, hvis du ikke har noen naboer du kan få husdyrgjødsel av siden du da vil trenge beite i tillegg.

    Sjekk ut denne linken her for eksempel:

    Link

     

    Dette varier fra vekst til vekst, men at man trenger 2-3 ganger så stort areal er bare tull.

    Visste du at produksjon av kunstgjødsel krever veldig mye energi. For og produsere 1kg Nitrogen trenger man ca 1kg olje som råstoff.

     

    2

    Økologisk mat er ikke full av dritt bare fordi at de ikke er sprøytet. En som dyrker økologisk må også ha produkter som ser delikate ut og er salgsvare. Men de bruker andre metoder for og oppnå dette på enn ved bruk av sprøytemidler. Folk mener at økologisk mat smaker bedre enn vanlig dyrking. Økologisk mat er mye tryggere enn sprøytet mat.

    Sprøytemiddler er faktisk en gift, som fortsatt er skadelig for miljøet, selv om de middlene vi bruker i Norge er strengt regulert. I mange U-land bruker man fortsatt middler som ble forbudt her for 10-30 år siden pga at de var veldig skadelige for miljøet og de som brukte dem. Da vil jeg heller ha Norsk produsert mat som jeg vet hva slags middler brukes, og hvor det er strenge kontroller på.

     

    Men man har funnet rester av sprøytemiddler i Norske produkter og, selv om det ofte er mye verre i utlandet.

     

    - Allergi. Ingen vitenskapelige undersøkelser, men mange konkrete eksempler på personer

    som tåler økologiske produkter, men får allergiske reaksjoner på tilsvarende produkter

    dyrket konvensjonelt. Barn i det antroposofiske miljøet i Järna har statistisk mindre astma

    og allergi enn barn i områdene rundt. Den bio-dynamiske maten disse barna spiser er en

    av flere faktorer som påvirker helsen.

     

    – store variasjoner, men et stort antall undersøkelser viser tendenser til:

    - bedre proteinkvalitet (mindre N-gjødsel)

    - høyere tørrstoff (mindre N-gjødsel)

    - høyere C vitamin-innhold

    - høyere innhold av sekundærstoffer (bl.a. polyfenoler, har antioksyderende virkning,

    mindre N-gjødsel)

    - Registreringer ved NLH viser dobbelt innhold av CLA i økologisk melk i forhold til melk

    fra konvensjonelle kyr

     

    3 Bærekraftighet

    En annen ting som gjør jordbruket vårt mer krevende enn i utlandet er et jordbruket vårt skal være bærekraftig.

    Det skal kunne gi god avling for barnebarna dine og. Ikke bare kortsiktig profitt/store avlinger i din levetid.

    Mange steder er ikke det tilfelle, der dyrker man ensidig på store områder. Stor bruk av kunstgjødsel og sprøytemiddler.

    Man får sikkert fine store avlinger og små kostnader i den tiden du driver gården.

    Men før eller siden vil jorden bli dårligere og dårligere, avlingene blir mindre og dårligere. Sånne skader tar lang tid og mye penger å rette opp igjen.

    En annen ting er at man har 40-200 år igjen med Fosfor og Kalium igjen før de gruvene man har er tomme. Før eller siden vil alle bønder måtte bruke husdyrgjødsel for og gjødsle jordene sine.

     

    4 Biologisk mangfold

    Gjengroing er ikke en god ting. Ikke alle arter kan leve inni en mørk granskog. Vi har heller ingen viltlevende dyr til og holde planter nede ved beiting. Hvis vi lar alt gro igjen er det mange arter som det vil gå utover. Forsvinner gårdene vil man miste et stort biologisk mangfold, særlig hvis man mister Økologiske gårder.

     

    "Undersøkelser viser større arts- og individantall av planter, insekter og fugler på

    økologiske gårder i forhold til nabogårder drevet konvensjonelt i Danmark, England,

    Sverige og andre europeiske land

    - Norske undersøkelser viser større antall beitemarkssopper på beitearealer på økologiske

    bruk (flere av dem rødlistearter i flere europeiske land)"

     

     

    Kilder er henter herfra: Link

  6. Kan ikke se mange fordeler med varmere vær i Norge, muligens for de som sliter med sykdommer pga kulde, men spørs om mer regn og drittvær hjelper så mye mer.

    Kan hende at fyringsutgifter går ned.

     

    Bakdeler er jo:

    - Mer ekstremvær, skader på hus og mennesker

    - Større fare for Jordras

     

    Tror det heller ikke vil ha noen heldig effekt på jordbruket.

    Får nye sykdommer som vi ikke har hatt før.

    Mer erosjon pga regnfulle høster/vintre

    Mer og enda mer ekstreme regn/tørkesomre.

    Mye regn og vått vær om høsten som ikke er gunstig for mange kulturer

    Lavtliggende områder havner under vann.

    Det er faktisk drivhus kulturer som er avhengig av kalt vær om høsten for å få ønsket resultat. Vi hadde problemer med og få blomstring på julegledene før jul siden høsten var så varm.

    Får vi ingen snø blir det dårlig med skiturister som kommer hit for å gå på ski, noe som heller ikke er bra.

     

    Nei, jeg foretrekker snø istedenfor regntid som det virker som det har vært har rundt oslo før jul.

     

     

    Og til de som hele tiden snakker om at i fjor, da var det mye snø da.

    Er det ingen som husker når den snøen kom?

    Ingen som husker hvordan det var før jul?

    Det husker jeg i hvertfall. Det var vått, unormalt varmt. Ute i hagen blomstret stauder langt utover høsten vinteren.

    Og i år skjedde akkuratt det samme. Varmt og vått til over jul, så fikk vi snø i Januar.

    Er også lei av folk som bringer fram det og det året og sier da var det varmt da.

    Selvølgelig kan det forandre seg fra år til år. Kan godt hende at vi er heldige og får et år med masse snø. Sånn som at før kunne man få en unormalt mild vinter.

    Det blir ikke nøyaktig nok og se hvordan det var i fjor, og hvordan det er i år og konkludere med at dette går bra/dårlig.

     

    Ja, klimaet har vært kaldere/mildere før, men hvor lang tid tok det for de forandringene å skje?

    Jeg er 18 år og kan ikke huske at vi hadde +10 grader ved juletider når jeg var liten. Men det kan jo hende at vi det bare er noen unormale år vi lever i og om 10 år er alt bra igjen.

     

    Men det virker som om mange synes at det er best og være etter snar enn føre var. Vi ser hvordan det går vi, dette ordner seg selv, trallala. Hvis det ikke gjør det så vet vi det kansje til neste gang. Så da gjør vi det ikke engang til i hvertfall.

  7. De sangene som har gjort meg mest trist kommer fra Jokke

     

    Ingen har skylda

    Teksten:

    Link

    Bestevenner:

    Teksten:Link

    Spesielt denne delen her:

    Husker du

    da vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser.

    Vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to.

    Og vi drakk og vi lo, og ble nekta og pælma p� gata.

    Og vi slåss og fikk bank og dro hjem og drakk mer, og hata hele verden.

    vi to mot hele verden.

  8. Her her min lille liste, husker at vi spilte disse og holdt på og tisse på oss av latter, for eksempel deathmatch+Half1+brekkjern+liten plasse med mange folk= masse moro

    Her er listen:

    FPS:

    Half life1 death match, med en eller annen expansion pack

    GTA Vice city

    Alien VS Predator 2

     

    Er lenge siden jeg har vært på noe lite lan, men det er disse spillene jeg husker best.

    Warcraft er ideelt på lan, siden man bare trenger 1 CD-key og en cd så er det bare å spille mot hverandre, men er ikke det som jeg husker som ubergøy.

  9. Teksten i sangen er i hvertfall veldig viktig for meg. Hos meg går det i Eminem og jokke, men radioen står på 24 timer i døgnet, så jeg får med meg mye annet rart. Liker sanger med alvorlige/morsomme tekster som handler om problemer i samfunnet. For eksempel Ingen har skylda fra Jokke o.l

    Men jeg klarer fint og høre på alt det de sender på radioen, men når jeg skal kose meg er det Jokke/Eminem på full guffe :w00t:

  10. Den støtter jeg. Det er enklere å la en film eller et spill stå på overnatten enn å gå å kjøpe det.

     

    Men så tenker jeg at om man bare laster ned spiller/filmen eller musikken. Altså, man kjøper det lovlig på en side, laster det ned. Så formaterer man, skal man da forlange at det skal kjøpes enda en gang ?

     

    Eller skal man ha mulighet til å laste ned det flere ganger. Da kommer det også et problem der man kan laste det inn på en annen pc, også veldig lettvint.

     

    Problem problem. Det finnes sikkert løsninger på dette men.

    7688626[/snapback]

    Har ikke brukt steam før du eller? :p Der har man sin egen account, bundet til din CD-Key. Må man installere spillet på nytt er det bare og logge seg inn på steam og laste det ned. Man kan gjøre det på hvilken som helst data. Vil man hindre at man spiller med samme cd-key på flere datar, er det bare og gjøre sånn at man kan bare være logga inn på en data om gangen.

  11. Tror nok ikke det er mulig og bli kvitt piratkopiering, det vil alltid vær noen som kommer gjennom alle mulige spærrer uansett hva man gjør. Men det er mange ting som kan gjøres for og minske problemet, noe jeg tenkte at kunne bli diskutert i denne tråden

    Ikke alt det andre om det er rett, galt, moralsk riktig, eierskap av noe man ikke kan holde i hånden osv. Det har blitt diskutert nok i andre tråder.

  12. Har nå sittet og lest gjennom noen av de postene om piratkopiering, om det er lov, om det er moralsk riktig osv. Så jeg tenkte og lage en post om hva som kan gjøres for og minske problemet. Hvis omfanget av piratkopiering blir for stort vil det først gå utover oss som er mest opptatt av spill, musikk osv.

    Kan sammenligne med det som vil skje med jordbruket i Norge hvis vi fjerner støtte til jordbruket og fjerner tollvernet.

    Alle små produsenter vil forsvinne, man vil ende opp med få store gårder som må tenke profitt før miljø, dyrevelferd osv. Etterhvert kan også flere av de store gårdene forsvinne, kulturlandskapet vil gro igjen.

    Jeg tror nok ikke at alle spillselskaper vil forsvinne siden det alltid vil være noen som kjøper spill.

     

    Men det kan fort bli som med jordbruket. få men store selskaper som kontrollerer markedet. Pøser ut med mainstream spill som er lagd bra nok til og gi en god anmeldelse og glede lillebroren din på 10 og andre som ikke er så nøye på spillene sine.

    Ingen selskaper som vil satse på noe nytt og spennende, men velger heller det trygge.

    Dårlig oppfølging av patcher, muliplayer osv.

     

    Så hva kan gjøres for og redusere piratkopieringen, det er nok umulig og omvende de som laster ned for og slippe og kjøpe, som man lett kan se på de andre postene her i forumet. Så holdnings kampanjer funker nok ikke, største jobben har nok de som lager spill, her er noen ting som jeg har snappet opp og tenkt ut selv.

     

    - Sørge for og bli respektert av kundene. Ikke pøse ut med halvferdige, bugga spill og i tillegg ikke følge opp med patching osv. Noen som har klart og få dette riktig er Blizzard. Er ikke så lenge siden de ga ut en patch til Diablo 2 LOD.

     

    - Gjøre multiplayern bra. En vellykket multiplayer kan forlenge spillbarheten på et spill veldig, og da er det greiest/nødvendig og ha kjøpt spillet.

     

    - Kjøpe spill/filmer/musikk over internet. Noen har begynt med dette allerede (Steam) men det er nok noe flere burde satse på. Det er det som gjør det veldig lett og laste ned noe ulovlig. Er kansje fredag, har noen venner på besøk eller er alene og kjeder seg. Da er det veldig enkelt og ta en tur og laste ned en film på piratebay.

    Det er jo så enkelt og da har man spillet/filmen neste morgen/dag.

     

    - Ha med noe lokkemiddel som følger med spillet. for eksempel lore noveller, blizzard hadde med noen sånne i WC2 bruksanvisningen. Headsett, en litt mer forseg

    gjort eske. Eller andre godsaker som gjør det mer attractivt og kjøpe enn og laste ned.

     

    - Trial versjoner (ikke demoer) sånn at de som laster ned for og "teste" heller kan gjøre det lovlig. Dette er også noe som er gjort på steam, med flere spill. Latt folk laste spillet og teste det en helg.

     

    - Mer klare lover fra myndighetene, det kan virke som at mange syntes de ikke er klare nok, og derfor mener at det er greit og laste ned.

     

    - Være flinkere til og ta folk som deler store mengder filer, ikke gå etter de som har lastet ned 1 film. Men ta storfiskene. Avskrekke folk fra og gjøre det.

     

    Det var det jeg kom på i farten, kom gjerne med mer hvis det er noe mer dere kommer på.

    Og ikke lag dette om til en diskusjon om det er lov/galt osv. Denne er om ting som kan gjøres mot problemet. Er flere andre poster her hvis du vil diskutere det istedenfor.

  13. Har nettop fått ny s-ata harddisk på 200 gig men jeg får den ikke til og fungere. Grunnen til at jeg har fått ny er fordi en av de gamle hardiskene holder på og takke for seg. PLanen er og få den nye hardisken til og fungere og så skal jeg dele den i to deler. En på ca 10.15gig hvis det går og en på ca 180 gig hvis det går. Men jeg finner den bare ikke. Ikke i bios og hvis den er koblet til så restarter datan seg nesten med en gang jeg kommer inn i xp. Hva skal jeg gjøre? Trenger en nøaktig beskrivelse for jeg har ikke peiling

  14. Jeg har opplevd at to av spille cdene mine har sprengt. WC3CD OG Diablo2 LOD cd min. WC3 har jeg hatt helt sidenWC3 kom ut i Norge. Den sprengte nok ikke på grunn av en produksjonsfeil. Den sprengte før vinterferien 2005. Det kommer av for svake cd.er og kansje unødvendig høy fart på cd rommene. Og en annen ting som gjør meg irritert. Jeg så også Myth busters episoden hvor de sprengte cdene. Hvor lenge hadde de en cd i cd romen? :thumbdown: Noen minutter. Hvor mye brukes en spille cd? Kansje 1 time hver dag i flere år. :no: Da må det gå galt en gang.

×
×
  • Opprett ny...