Axel``

PSUen klarer sikkert ikke levere nok strøm, og da faller spenningen. Sjekk strømratingen til alle tingene som er koblet til 12V-grenen, og sammenlikn med det som er spesifisert på dekselet til kraftforsyningen din.

--Axel.

Slo opp i GCC manualen nå, er ikke dette det du er på jakt etter?

The value of LIBRARY_PATH is a colon-separated list of directories, much like PATH. When configured as a native compiler, GCC tries the directories thus specified when searching for special linker files, if it can't find them using GCC_EXEC_PREFIX. Linking using GCC also uses these directories when searching for ordinary libraries for the -l option (but directories specified with -L come first).

http://gcc.gnu.org/onlinedocs/gcc-4.0.1/gc...nment-Variables

--Axel.

IIRC, kan man vel sette søkestien for delte biblioteker med miljøvariablen LD_LIBRARY_PATH?

--Axel.

Poenget er at SV snakker stort om åpne standarder og fri programvare, men klarer ikke engang la innhold og design på sin egen lille nettside følge åpne standarder. Det samme gjelder forsåvidt også høyre. "Stor i ord, liten på jord"

--Axel.

pfft.. valgflesk.

SVs egne sider bryter med W3C på 23 punkter [ http://validator.w3.org/check?uri=www.sv.no ], inneholder 387 .doc-filer [ http://www.google.com/search?hl=no&as_qdr=...nG=S%C3%B8k&lr= ], og kjører på en MS-IIS 6.0 tjener.

--Axel.

Det nye installasjonsprogrammet til Gentoo minna meg sterkt om Fedora og Red Hat sitt installasjonsprogram. Uff, det likte jeg ikke. Nei, den enkleste installasjonen jeg har vært borti hitil må være Slackware sin

Å, hvorfor ikke? Bortsett fra at en grafisk installasjon ser litt mer forseg gjort ut, er det ingen forskjell på den og en curses-basert installasjon. Man trenger jo bare følge promtene.

--Axel.

akkurat som det hadde vært ufint å diskreditere Linus ved å bare kalle det GNU.

Det er ganske ufint av deg å dekreditere alle de andre Linux-utviklerne, ved å bare fremheve Linus i utspillet ditt. Han har såvisst ikke vært alene om å utvikle kjernen.

--Axel.

Det er nok ikke det du, Objective-C og C er ikke det samme.

Her er den: http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detai...=books&n=507846

Programming in C (3rd Edition) (Developer's Library)

by Stephen Kochan

ISBN: 0672326663

--Axel.

'Programming in C (3rd Edition)' av Stephen Kochan er en god begynnnerbok. Etter du er ferdig med den bør du satse på følgende tittler (spesielt de to siste): 'The C programming language', 'C traps and pitfalls' og 'Expert C programming'. Du bør også lese litt i 'programming from the ground up' for en lettfattelig introduksjon til ASM.

--Axel.

Myubi: Jonathan Bartletts bok er rettet mot nybegynnere, Bartlett gir gjentatte ganger uttrykk for dette, og det viser klart igjen i teksten. For eksempel den tåpelige minne/postkasse analogien i det første kapittelet.

Personlig synes jeg det er bedre å starte med ASM enn et høynivå språk, av den enkle grunn at det er langt mer spennende, du får se litt mer av hvordan ting *egentlig* henger sammen, utrolig givende. Men det er klart, å gå veien om ASM krever litt arbeid, og interesse for hvordan tingogtang henger sammen.

Når det gjelder C vs C++ så har jeg et svært dårlig grunnlag til å uttale meg, ettersom jeg har fint lite erfaring med C++. Men mitt inntrykk etter å ha bladd i endel C++ litteratur er følgende: fokuset er som oftes mest på OO design, og det må andre ting, som pekere, lide for. Mens i en C bok er pekere nærmest hovedfokus. Derfor tror jeg at det er best å lære seg basis tingene (litt assembler og en del C) først, for så å bevege seg videre på C++, om det er ønskelig. Jeg vil tro det gir langt bedre forståelse av språket. Men som sagt, min erfaring med C++ er lik null, så jeg befinner meg muligens på litt tynn is her.

--Axel.

bruker 2.8.2,

edit-->preferences--->fonts & colors

--Axel.

Jeg har programmert HTML, XHTML og CSS.

Det skal godt gjøres å programmere i HTML, ettersom det er et mark-up språk, og derfor ikke kan programmeres.

Sats heller på en bok eller to, de gir et mer helhetelig bilde og er, i større grad enn en nettside, kvalitetssikret. Pris burde ikke være noe problem, du kan låne dem på bibloiteket eller laste ned piratversjoner, et kjapt søk på google etter '"[sett in tittel her]" + .rar' eller en tur på #bookz på UnderNet vil sikkert gi det noen gode resultater (men det er jo ulovlig, så slikt driver vi ikke med:p). Hvis det ligger et Universitet eller en høyskole i nærheten av der du bor kan du låne bøkene der, de har som oftest en stor samling tekniske bøker. Det finnes kanskje også en bokhandel som har tilknytning til universitetet/høyskolen, her kan du kanskje kjøpe bøker brukt for en billig penge.

Hvis du bruker UNIX eller et UNIX-liknende O/S (f.eks. GNU/Linux eller en variant av BSD) bør du vurdere følgende titler:

"Programming from the ground up" av Jonathan Bartlett [1]

"The C programming lanuguage second edition" av Kernighan og Ritchie.

Jeg liker egentlig ikke å lese tutorials på nettet

Har ikke lest noen tutorials på nettet

.. En liten logisk brist her gitt.. Hvordan kan du vite at du ikke liker noe før du har prøvd?

[1] Boken er utgitt under FDL, den er med andre ord fri. og kan lastes ned her http://savannah.nongnu.org/download/pguboo...-0-booksize.pdf

--Axel.

Lag en personlig skallvariabel.

I /etc/profile:

export d="/home/pitbullo/Fag/V2005/INF101/oblig3"

ELLER:

I /home/[bruker]/.bashrc:

d='/home/pitbullo/Fag/V2005/INF101/oblig3'

Du angir at det er en variabel med et dollartegn, slik at variabelen blir $d, f.eks.

cd $d

--Axel.

HTML er statisk, man bruker det til å beskrive hvordan ting skal se ut, ikke gjøre noe aktivt. Det er altså ikke et programmeringspråk, ei heller et skripting språk, men et mark-up språk.

--Axel.

Jeg bruker som regel  VIM/pr til tekstbehandling, men vil du ha forskjellige skriftyper, farger o.l. bør du nok se annen steds hen, f.eks. gedit.

GEdit er en ren tekstredigerer uten noen som helst riktekst-formaterings-muligheter.

Er du så sikker på det? Den støtter nå bold/italics, farger osv..

--Axel.

så det jeg virkelig lurer på er fremgangsmåte for recovery av slettede filer.

Den guiden det ble linket til tidligere i tråden ser nå relativt rett frem ut, så hva er problemet?

--Axel.

Jeg bruker som regel VIM/pr til tekstbehandling, men vil du ha forskjellige skriftyper, farger o.l. bør du nok se annen steds hen, f.eks. gedit.

--Axel.

Om ikke så alt for lenge skifter vi til en annen prosessorteknologi, og da er det meste du kan om assembly, totalt verdiløst.

Sludder og pølsevev. Vi har hatt x86-32 i en årrekke og kommer enda til å ha den lenge. Ja, det er sant at det legges til mer funksjonalitet etter hvert (3DNow!, HT), Dette er kun et lite tillegg i kunnskapsbasen din, du må ikke starte helt på nytt.

Og når det så kommer en fletta ny arkitektur er den gamle kunnskapen langt ifra verdiløs, gammel og "utdatert" kunnskap gir ofte et godt grunnlag for å lære ny teknologi, grunnfunksjonaliteten er den samme.

Ser ikke mange som utlyser stillinger for antivirus spesialister, men hvem vet

- Skrive shellcode til exploits

 

FYYY!!!! Slem gutt / jente...

Å skrive skallkode som utnytter svakheter i programvare, for så å poste det til en åpen mailing-liste (full-disclosure) er en fin ting. Det hjelper infosec miljøet, øker kunnskapen og kravet om at svakheter og feil fikses kjappt. Det gjør faktisk verden tryggere.

Du glemmer å nevne at assembly er nyttig til reversert ingeniørkunst, som er livsviktig for at fri- programvare miljøet skal kunne konkurrere med det lukkede programvaremiljøet (klone biblioteker, og legge til støtte for lukkede filformater i fri programvare). Dessuten er assembler også kjekt å bruke i embedded systems, hvor prosessorkraft/minne ofte er kraftig begrenset.

--Axel.

Får du IP osv da?

vet ikke..

'ifconfig', post utputten.

Samba er et blindspor, samba brukes til å kommunisere med Windows verter over nettverket [fil og printer deling med SMB/CIFS].

--Axel.

Er du sikker på det?

Hvis vi regner med at denne teknologien vil hovedsakelig bli brukt til å stoppe piratkopiering, og derfor tvinge folk til å betale det programvare for windows typisk koster (vi kan regne med at skru av Fritz => "ingenting" funker) - hvor mange vil ikke da bruke stadig mer fri programmvare?

Noen av de mest aktive piratene vil kanskje vurdere en annen løsning enn Longhorn, men for en hederlig mann har vel DRM liten betydning. Det meste av programvaren den gjennomsnittelige bruker trenger kommer ferdiginstallert med valid lisens på [bortimot] alle nye datamaskiner (MS Windows, MS Office etc.).

Folk liker ikke å bli kontrollert/overvåket

Sant nok, men hvor mye misliker de det? Nok til å skifte til GNU/Linux? Neppe.

Dessuten tviler jeg på at overvåkningen blir så aktiv som enkelte påstår.

Men dette skal altså implementeres i maskinvaren, ikke bare i programvaren. Så vil det også få følger for folk som bruker frie operativsystemer, som GNU/Linux?

--Axel.

Uff uff:

 

http://hardware.slashdot.org/article.pl?si...tid=155&tid=137

 

Microsoft and the entertainment industry's holy grail of controlling copyright through the motherboard has moved a step closer with Intel Corp. now embedding digital rights management within in its latest dual-core processor Pentium D and accompanying 945 chipset.

Second that: Uff, uff... Det værste er at AMD sikkert kommer til å bli presset enten av markedet eller amerikanske lover til å gjøre det samme...

På en annen side: så lenge man kan skru det av, burde dette kansje kunne gjøre folk så fly forbanna på longhorn at de nekter å bruke det...

Neppe, folk flest driter vel lang vei oppi frihet. Et fåtall vil kanskje avstå fra å bruke longhorn, men majoriten vil akseptere den nye situasjonen og kue for overmakten.

--Axel.

Ta en kikk på Vellmans varekatalog, den har utrolig mange feil.

Her noen utdrag:

Crystal-based stability. Optisk erolated fra the PC. Lav sinewave dertilrtion. Stilres up til 32k of waveform punktene. Prødefinert library waveforms inkludert: ingenere, sweep.......

Oppgrader din gitar, juke box, eller konstruer ditt eget audio system med denne super rør forsterker. Msomsever av effekt, veldig lav dertiltion, ekselent bsoms. Denne forsterker vil tilfrødstille densom har stilre krav...

Msomser af effekt , dyb bsom og lav forvrængning -- men alleigevel til en fair prer! Denne moingen effektforstærker leverer op til 65W ren klsomse A, takket være de anvendte KT88 udgangsrør. Et attraktivt forkromet kabinet fuldender billedet av en forstærker i absolut tilpklsomse...

--Axel.

hvem sier vel GNU/LINUX? og hvorfor.. det tar lengere tid å si, desuten bruker du opp ca 1 sec av livet ditt! verre enn å kjede seg!!

Det er raskere (og enklere) å si GNU.

Hvis man tar de to påfølgende minuttene, som man gjerne må bruke på å forklare hva i alledager GNU er for noe, med i betraktningen, så nei.

Om kjernen alene er et oprativsystem er mer et definisjonsspørsmål, Linus påstår den er det, mens RMS, ikke overaskende, hevder det stikk motsatte.

Det blir urettferdig å trekke frem GNU på den måten, andre har også bidratt med mye kode.. Gnome/KDE/x.org/x11. Så la oss heller kalle det 'GNU/Linux/KDE/Gnome/x.org/x11'.. Nei det ble litt tungvint, jeg tror vi dropper det, 'Linux' holder i lange baner.

-- Axel.

her

 

håper bare be lager en Linux driver og!

Du gjør det ja.. Du har en Itanium boks i stua kanskje?

Det er ikke snakk om 'drivere' til en CPU! Dessuten ser ikke dette ut til å være noen "ny arkitektur", men heller en ny produktserie bygget på den eksisterende arkitekturen til Intel, og Linux har så vidt meg bekjent allerede støtte for denne.

jeg for min del tror ikke det kommer støtte for den så utrolig snart.

hvis vi ser på graphic kort, så ser vi jo at det er relativ lite støtte for den.

Prøver du her å si at Linux er portet til få arkitekturer, og bruker skjermkort drivere som grunnlag for påstanden?

Misliker du såkalte 'fjortiss-nick'? Javel, så ta konsekvensen av det og installer en oppegående klient, all denne sytingen fører ingen steds hen. Lenge leve alias-funksjonen i Gaim!