Gå til innhold

Tobe__

Medlemmer
  • Innlegg

    751
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Tobe__

  1. Er på samme sted som Tobe og meg si meg enig i at jeg gruer til å måtte gå rundt i central park å brenne ned 10 sånne trær!

     

    men må bare kommentere på det med flamme kulene. For å noen av de Humanz til å brenne bort må det ta fyr i de lange stripene de har langs kroppen, derfor må man være presis med pistolen og treffe et eller punkt den stripen og det er ikke akkurat lett når hit-detection i spillet ikke er helt på topp :)

     

    Det blir mye mer enn 10 trær, når man på siste episode må ha 50 poeng på Spectral Vision for å åpne de siste kapitlene. Det med å treffe noen av humanz i den stripa du sier, la jeg ikke merke til før jeg fikk en achievement for å ha gjort det (spiller 360 versjonen). Disse møter du ikke før senere i spillet, og det var på en "vanlig" humanz at jeg opplevde det jeg skrev om.

  2. Ok, da føler jeg at jeg har spillt Alone In The Dark nok til å komme med en rettferdig dom. Her er min review av spillet.

     

    Jeg hadde virkelig forventninger til dette spillet. Jeg ble ekstremt opphisset av tech-demo videoene som ble gitt ut før release, der man kunne se hvordan man brukte omgivelsene rundt seg som våpen, den bra fysikken, og mildt sagt imponerende grafikken.

    Disse forventningene ble også innfridd da jeg prøvde spillet for første gang. Det å løpe rundt i en kollapsende bygning mens man brukte ting rundt seg for å komme videre var skikkelig moro. Det var store, flotte action scener hvor man bla. klatret i tau på utsiden av bygningen mens man rapelerte seg ned til etasjen under. Stemningen var flott, og trass i det at jeg merket at kontrolleren var litt kronglete, så la ikke dette noen demper på det, siden jeg har spillt artige spill før der kontrolleren ikke har vært helt 100%.

     

    Så kom man til den første bilkjøringdelen, hvor man skal komme seg gjennom New Yorks gater fram til Central Park, mens veiene kollapser og folk krasjer rundt deg. Første som slo meg var at kontrollen av bilen også var vrien, men man ble fort vant til det. Man måtte bli vant til det, for denne delen av spillet må man minst prøve 6-7 ganger før man klarer. Greit at et spill skal være utfordrende, men når man mislykkes fordi spillet ikke fungerer som det burde gjøre, så er det noe feil.

     

    Greit nok, jeg var villig til å tilgi denne delen, siden det oppi alt var gøy, bare veldig frustrerende å måtte gjøre det samme utallige ganger før man endelig kom videre. Vel fremme i Central Park, og man er igjen til fots. Herfra kan jeg egentlig hoppe rett fram til første møte med et monster, eller "humanz", som de så ufattelig latterlig heter i spillet. Det er her de før småkronglete kontrollene utvikles til et ukontrollerbart mareritt. Det burde være en enkel sak å få opp pistolen, for så å sikte på det man vil skal dø. Ta Resident Evil 4 som et eksempel på hvordan et perfekt siktesystem for slike spill burde være. I stedet må man først gå inn i inventoriet (som for øvrig er i real-time, noe som betyr at mens man knoter med å finne fram det man skal ha, så kan fortsatt monster angripe deg), equippe våpenet, gå ut av inventoriet, gå inn i første-personsvinkel, for så å komme på at man ikke kan drepe monsteret med bare kuler alene, gå inn i inventoriet igjen, tømme olje på kulene, gå ut av inventoriet, tilbake til første-personsvinkel igjen, å SÅ kan man begynne å skyte. Før du har rukket å gjøre halvparten av dette, har monsteret drept deg for lenge siden.

     

    Det er et kult konsept at monstrene må tennes på for å dø for godt, men dette lar seg så absolutt ikke gjøre i selve spillet. Det å tømme olje på ammunisjonen din for å lage "flammekuler" høres litt merkelig ut, men vel, det er et spill. Hadde kulene faktisk hadd noen effekt skulle jeg vært fornøyd. Folk som klagde på "hitboxene" i CS: Source i sin tid burde virkelig prøvd dette spillet, for å se hvor bra de faktisk er i CS:S. Jeg går inn i førstepersonsvinkel for å skyte en "humanz". Jeg ser kula treffe ham i hodet. Faktisk så går den gjennom hodet. "Humanz" gjør en slags unnamanøver i form av å dukke, merk, ETTER kula har truffet ham i skallen. Dette blir da regnet som en bom fra spillets side. Jeg blir litt overrasket, men fortsetter å skyte, denne gangen i brystet. Først da merket spillet at jeg faktisk treffer det jeg sikter på. Merkelig nok så dør ikke monsteret helt, selv om jeg brukte "flammekuler". Istedet faller det om på bakken og blir liggende i noen sekunder, før han er opp på beina igjen. Hva er dette? Å bli rørt av en kjepp som brenner gjør at de blir til aske på et sekund, men en "flammekule" gjennom skallen og brystet har ingen effekt? Møkk.

     

    I mange anmeldelser av spillet så jeg at de klagde på kontrollen av selve personen. Selv syns jeg kontrollen var helt grei. Man glir langs veggen hvis man er tett inntil den i det man runder et hjørne, men slik har det vært i alle survival/horror-spill jeg har prøvd, så dette var ikke noe problem for meg.

     

    Videre til selve gameplayet. Som nevnt tidligere, så kan man bruke omgivelsene rundt seg for å komme videre. Dette i form av for eksempel å slå seg gjennom en dør med et brannslokningsapparat. Så å si alt kan plukkes opp og brukes til noe. Man kan også kombinere forskjellige items man plukker opp. En oljeflaske + en klut blir fort til en molotov cocktail. Surr teip rundt flaska, så blir det plutselig en sticky brannbombe. Slike ting gjør spillet interessant, og er definitivt et pluss. Andre spill har gjort slikt tidligere, men ikke i så stor grad, i hvertfall ikke noen av de jeg har prøvd.

    Det som trekker ned veldig, er når man skal bruke dette i kamp. Det er ikke alltid man vet hva som kommer, så det er ikke alltid man er forberedt. Se for deg at du kommer opp fra et kloakklokk. Det første som møter deg er 3 illsinte ”humanz” som stormer mot deg fra ca. 20 meter. Det er ingen brennbare objekter i nærheten, og for å komme deg til nærmeste flamme må du komme deg forbi de 3 som løper mot deg. Man blir stresset, og oppi det hele skal man stå å snekre molotov cocktails. Når man er blitt ferdig, så har monstrene kommet så nærme at du vil sprenge eller tenne på deg selv om du kaster noe på de. Det fungerer rett og slett ikke. Man skal ikke være nødt til å dø for å få vite hva som kommer, slik at man er forberedt på hva man skal gjøre neste gang.

     

    Det er også andre irriterende momenter i spillet. Noen plasser tenkte jeg ”hva er det egentlig utviklerene mener jeg skal gjøre her? Skal det virkelig være slik?” Som nevnt i en post tidligere, så har man dette menneskespisende ”vannet”, som kanskje er noe av det mest uberegnelige i et spill noen sinne. Man kan verken gå for fort eller sakte, for man dør allikevel. Har en følelse av jeg bare hadde flaks når jeg klarte det, det vil si, etter en ca. 20 forsøk.

     

    Grafikken i spillet er ikke noe å si på. Det hele ser veldig pent ut, da spesielt flammene, noe jeg tror de har brukt mest tid på. Karakterene i spillet ser levende ut med mange detaljer, det samme gjør omgivelsene. Voice actinga kunne til fordel vært mye bedre. Jeg har ikke noe i mot folk banner, men når annenhver setning inneholder enten ”fuck” eller ”shit”, så føles det hele bare veldig dumt. Er det forresten samme person som har stemmen til både Edward og Max Payne fra Max Payne 2? Syns det høres veldig likt ut.

     

    Kan avsløre hvor jeg har kommet i spillet. Jeg skal inn i et slags tårn, men for å komme inn, må jeg forbedre mitt ”Spectral Vision”, for at jeg skal klare å se hvor døren er (det er noe overnaturlige greier som gjør at jeg må lukke øynene for å se en magisk dør). Uansett, for å forbedre dette synet, må jeg brenne ned en spesiell type trær. For hvert tre, får jeg 3 poeng på Spectral Vision skalaen. Jeg hadde 0 da jeg begynte, og jeg skal ha 30. Dette betyr at jeg må brenne ned 10 trær. Dette er greit, hadde det ikke vært for at trærne er spredd over hele Central Park. Dette betyr et tonn med backtracking, bekjemping av monstre på vei til og ved selve trærne, sørge for at man alltid har noe man kan tenne på dritten med, og samtidig holde seg i live. Med kontrollsystemet dette spillet har, så er dette rett og slett noe jeg ikke gidder å gjøre. Det artige i spillet klarer ikke å veie opp for alt som er dårlig, så jeg ser ikke poenget i å fortsette å torturere meg selv. Jeg sniktittet på siste kapitlene som er låst, og der viste det seg at man må ha 50 poeng på Spectral Vision, noe som betyr ENDA mer nedbrenning av trær. Glem det. Dette spillet går tilbake i eska og opp på hylla. Jeg vil så gjerne like spillet, men det er for mye som gjør at jeg bare blir sittende å irritere meg. Synd å si det, for jeg gledet meg veldig til dette spillet. En får bare se fram til Resident Evil 5 i stedet.

     

    Alone In The Dark får 4/10 fra meg.

  3. Hei!

     

    Jeg jobber hos Gamestop, og kan trygt si at hvis du har gamle spill og/eller konsoller som du ikke lenger vil ha, er det bare å komme med det. Merk at vi tar kun imot komplette konsoller. Det vil si, alt som fulgte med eska da du kjøpte den ny, må være med når du selger den til oss (forutenom plastikk, papp og slike ting). Når det gjelder spillene, så har det ikke noe å si hvor ripete de er, så lenge det ikke er skader oppå discen som gjør at man kan se rett gjennom plata. Dette betyr at det er skade på dataen, og det lar seg ikke reparere ved sliping.

  4. Sitter fast pga. elendig tenking fra utviklerenes side.

     

     

    Har kommet til museumet. Etter mye knot med å fjerne diverse reir med små dyr, har jeg kommet til en trang gang som er fyllt opp med dette menneskespisende "vannet", som man også kom over nedi kloakken i episode 2 eller 3, husker ikke helt. Her skjønner jeg rett og slett ikke hva de har tenkt spilleren skal gjøre, for uansett hva jeg prøver på, så blir jeg "spist". Jeg bruker lommelykta, siden det verken er flammer eller noe man kan tenne på i nærheten. Går jeg for treigt, blir jeg tatt igjen bakfra. Går jeg for fort, forsvinner ikke "vannet" fort nok, og jeg ender opp med å løpe rett i min egen død. Det sanne helvette kommer når man skal runde hjørner. Det nytter ikke om jeg lyser med lykta rett ned heller, for blir "spist" fordi tåa mi er så vidt borti dritten. Er det flere som sliter her? Satt og banntes i 20 minutter før jeg slo av i ren frustrasjon. Synd at deler som dette skal ødelegge noe som egentlig er et underholdende spill.

     

  5. Sendte inn skjema for bestilling av hdd transfer cable mange dager siden, har ikkje hørt noe som helst.. Så er Elite med 20 gb hdd det går i for tida.. Kjipt.

     

    I morgen (eller, i dag) er det 4 uker siden jeg sendte inn mitt skjema. Har enda ikke hørt noe som helst. Jeg fatter enda ikke hvorfor man bare ikke kan kjøpe kabelen i butikk, UTEN å måtte kjøpe en 120 gig harddisk i tillegg. Latterlig.

     

    Riktig! Blir nok ebay, må bare finne ein som sender til Norge.

     

    Snakker om bajsen så kommer den rennende. Gjett hva som lå i postkassa mi i dag? Overfører fra den gamle til den nye i skrivende øyeblikk. En måned er fortsatt en latterlig lang leveringstid for noe man tydeligvis bare kan bruke èn gang.

  6. Sendte inn skjema for bestilling av hdd transfer cable mange dager siden, har ikkje hørt noe som helst.. Så er Elite med 20 gb hdd det går i for tida.. Kjipt.

     

    I morgen (eller, i dag) er det 4 uker siden jeg sendte inn mitt skjema. Har enda ikke hørt noe som helst. Jeg fatter enda ikke hvorfor man bare ikke kan kjøpe kabelen i butikk, UTEN å måtte kjøpe en 120 gig harddisk i tillegg. Latterlig.

  7. Hvorfor ikke nevne TCM2? (oppfølgeren til originalen). Det er ikke i nærheten av originalen, men det er ikke hver dag man ser Dennis Hopper holde to motorsager samtidig mens han sloss mot Leatherface. :p

     

    Den har jeg ikke sett, så da blir det litt vanskelig å anbefale den.

  8. Veldig vanskelig å bare velge 3.. Disse er ikke min topp 3 favoritter noensinne, men 3 filmer jeg anbefaler på det sterkeste å se hvis du er fan av skrekkfilmer.

     

    1. Ju-On "The Grudge" (Originalen)

    - Jeg var rimelig ny innenfor skrekksjangeren da jeg for første gang så den amerikanske re-maken "The Grudge". Aldri før har jeg svettet så mye mens jeg har sett en film. Husker jeg så den i et stappmørkt rom sammen med en kompis, med surroundanlegg og stor TV. Selv om jeg mistrivdes sterkt da, så ser jeg tilbake på det som en fantastisk opplevelse. I ettertid ble jeg ironisk nok en stor tilhenger av skrekkfilm. Gleden var derfor stor da jeg fant ut at The Grudge var en re-make av en opprinnelig asiatisk film. Jeg elsket hvert sekund av den. Der den amerikanske versjonen belagde seg veldig på "nå er det helt stille og snart skvetter du pga en høy lyd" øyeblikk, var stemningen i den originale helt overlegen. Det at man aldri visste når det ville skje noe, og ikke minst, hva som ville skje, gjorde at man satt på kanten av stolen hele veien gjennom. Mangelen på musikk til tider gjorde det hele bare enda verre (på en god måte). Er du fan av skrekkfilmer hvor blod og lemmer flyter, er ikke denne noe for deg. Er du derimot fan av skrekkfilmer som leker med sinnet ditt, er denne midt i blinken. Kan samtidig anbefale oppfølgeren, den originale så klart. Den amerikanske The Grudge 2 syns jeg var skuffende svak.

     

    2. SAW

    - Uten å avsløre hva som skjer, så vil jeg bare si at denne filmen har den beste slutten på en film, noensinne. Man blir tatt sånn på senga at man nesten skjemmes. Selv om jeg liker resten av SAW serien (nr. 3 ble aldri noen favoritt dog), så kan de ikke måle seg med den originale. Stemninga og storyen gjør at man sitter klistret til stolen, og man blir hele tiden overrasket over hva som skjer. Er ærlig talt ikke sikker på om denne filmen går mer under thriller enn skrekk, men legger den med her uansett. En film som bør sees av alle, uansett hvilken filmsjanger man liker.

     

    The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning

    - Ja, jeg vet, den kan absolutt ikke måle seg med den originale, ikke i nærheten engang, men jeg syns denne filmen var en positiv overraskelse. Hva som gjorde denne filmen interessant, er at vi får se hvordan det hele startet, hva som gjorde til at Leather Face ble til det han ble. Her er også en film for fans av avkappede lemmer og blod, for her spares det ikke på noe! Om filmen er skummel får være opp til hver enkelt å dømme. Grunnen til at denne scoret såpass høyt til meg er "sykhets-faktoren" i filmen. Hele filmen føles veldig skitten, men på en god måte. Er du glad i en god slasher-film, bør denne sees!

  9. Hva tenker egentlig regissøren på når han velger Mila Kunis som Mona Sax? Uansett, så tviler jeg på at dette blir det største problemet med denne filmen. Jeg har enda igjen å forstå hvorfor folk som lager film fra/av spill, absolutt på død og liv MÅ inkludere noe i filmen som gir null mening. Ta feks. kalkunen Doom som eksempel. Her kunne man lett tatt storyen fra spillet og overført direkte på lerretet. Da hadde vi samtidig fått noe nytt og spennende, siden monstre fra helvette på Mars ikke akkurat man ofte ser i en film. Hva gjorde de istedet? Det ble en standard "et virus infiserte folk og gjorde de til zombie-lignende skapninger eller monster" film. Hvorfor? La oss se logisk på det. Hvem gledet seg mest til filmen før den kom ut? Fansen av spillene. Hvem kom til å se filmen? Fansen av spillene. Hvem kom til å være mest kritisk til filmen om noe ikke stemte overens med spillene? Fansen av spillene! Disse 3 punktene burde stått øverst på sjekk-lista til regissøren før han begynte å lage filmen.

     

    Men, tilbake til topic. Nå skal jeg ikke dømme Max Payne filmen nord og ned før jeg faktisk har sett den, men en PG13 rating hører ikke hjemme noe sted. Max Payne spillene er mørk, dystre og utrolig voldelig. Det burde vært en selvfølge at 18-års stemplet hadde blitt etset inn i coveret på filmen. Tror dere de kommer til å følge storyen fra spillene, eller finner de på noe eget og "smart" ? Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke storyen fra spillet, siden den ville gjort seg perfekt på film. En mann dreper alt han kommer over for å hevne seg på den/de som drepte hans kjære. Gjort før? Ja. Cheesy? Godt mulig, men det virker, om det gjøres riktig. Hvis de bruker tid på å overføre den dystre og mørke stemningen fra spillene, samt inkluderer alt det som gjorde spillene så bra som de er action-messig, ser jeg ingen grunn til å ikke glede seg til denne filmen. Selv har jeg ekstrem liten tro på at dette vil skje, men man kan jo alltids håpe!

  10. Spillte gjennom det sammen med en kompis i helga. Vi brukte ca. 7 timer på Novice, så kanskje en bruker 2 - 3 timer ekstra på vanskeligere innstillinger.

     

    Positive sider ved AoT:

     

    - Genialt konsept med tanke på co-op. Spill blir automatisk mye morsommere når man samarbeider med en venn.

     

    - Gameplayet fungerer bra, er i samme stil som GoW.

     

    - Tøffe og mange våpen, som man kan oppgradere underveis.

     

    Negative sider ved AoT:

     

    - Mye av "samarbeidet" man må gjøre er bare tull. Feks. hvis det er en kant man ikke kommer opp til, kan en spiller klatre på den andre, for så å hjelpe den andre opp. Det er bestemte plasser man må gjøre dette, så man kan ikke bruke dette for å utforske plasser på kartet.

     

    - Alt føles veldig tilrettelagt. Man har en bestemt bane man må følge, og det er ikke noe rom for utforskning utenom.

     

    - Fiendene man skyter er ekstremt dumme. Der hvor man i GoW kunne bli flanket av 2-3 stykker, og man følte man slåss mot intelligente skapninger, er de i AoT laget for å bli kanonføde.

     

    Alt i alt er det et helt greit spill. Jeg hadde aldri betalt 5 - 600 for det, da hadde jeg blitt rimelig skuffet. Men for kveldsunderholdning sammen med en venn, fungerer det.

×
×
  • Opprett ny...