AskBurle

Siden du nevner meg i den første posten din, så får jeg vel svare litt her

Den siste linken du la ut fungerer ikke hos meg.

Har sett litt på det oppsettet du har på Komplett (oppsettet i den første posten din), du har der linket til Gainward GeForce 9600GT. Dersom du vil ha Display Port varianten må du nok velge "GS" utgaven av dette kortet. Det koster noen hundrelapper mer, men du får da flere utganger, samt en bedre kjøleløsning. Slik jeg har forstått det, så er det ikke Display Port i den den vanlige 9600GT-utgaven.

Jeg er veldig interessert i å se det nye oppsettet ditt, håper du får fikset linken så kjapt som mulig.

Dersom det skulle bli for bråkete, så kan det nok være at det havner en liten viftestyring inn i kabinettet. De viftene jeg har tenkt å bestille spinner på 800 og 1100 RPM, så det burde ikke bli så mye støy fra de.

Når det gjelder skjermkort, så har jeg også sett litt på et ASUS 3870 kort, men liker at 9600 GT er litt gjerrigere effektmessig.

Er det noen som vet om et 8800GT kort med en støysvak kjøleløsning?

Hei

Jeg vurderer for tiden å kjøpe meg en ny stasjonær PC. Jeg trenger da alt, bortsett fra skjerm (har her en BenQ 2400W), tastatur og mus. Jeg kommer ikke til å spille så veldig mye, så det gjør ikke noe om den ikke spiller fletta av Crysis. Siden jeg ikke har TV kommer PC-en til å bli brukt mye til film.

PC-en står på soverommet/kontoret/stuen min (ca 12 kvm), så det er veldig viktig at den er stille, da den fort kan bli kjørende 24/7. Prioriteringene er som følger: Støy > Film > Spill.

Dette er hva jeg foreløpig har tenkt å kjøpe:

Antec Performance One P182

Dette virker som et ganske rent og greit kabinett som er veldig godt på støydemping. Kommer kanskje til å kjøpe inn noen Noctua-vifter og bytte ut de som følger med kabinettet med disse. Har jeg noe å vinne støymessig på det?

ASUS P5E

Et X-38 hovedkort som virker helt greit. Her har jeg egentlig ikke så mye peiling på hva som er best, men etter det jeg har lest, så er nok et Intel-chipset det beste for meg.

Corsair HX 620W

Har lest at denne er svært stillegående, samt en fordel at den er modulær. 620W er mer enn nok for min del, men jeg tenker at det kan være greit å ta i litt slik at jeg slipper å bytte ut denne ved neste maskinvareoppgradering.

Intel E8400

Slik jeg ser det, så er det denne som gir mest for pengene nå. Siden jeg ikke skal kjøpe inn utstyret på en god stund, gjør det ikke så mye at denne prosessoren for tiden er vanskelig å få tak i. Har også sett litt på Q9450, det skulle ikke forundre meg om det er den jeg ender opp med. Skal uansett bytte ut kjøleren med en TRUE 120mm, med påmontert Scythe S-flex 1100 RPM kjølevifte. Noen som vet om noen av kjøleribbene på hovedkortet vil komme i konflikt med denne kjøleren?

Mushkin XP2-6400 (4096 MB)

Dette minnet skal være ganske greit, kommer nok til å kjøpe "Standard Performance"-utgaven fremfor denne "extreme"-versjonen. Siden jeg skal skal kjøre Vista 64bit på maskinen kommer jeg til å kunne gjøre nytte av alle de fire GB-ene.

Gainward GeForce 9600 GT Bliss GS

Dette er det kortet som HW.no testet en gang i sist uke. Grunnen til at jeg velger dette er at det ifølge testen var et stille kort siden de har byttet ut referansekjøleren med en litt bedre og mer stillegående kjøler, i tillegg til at det ikke var så mye dårligere enn et 8800GT-kort. Det har også en HDMI-utgang, noe som er veldig kjekt siden skjermen min har en HDMI-inngang. Liker også at det er en dual-slot løsning, slik at noe av den varme luften fra skjermkortet kan komme ut av maskinen med en gang (det ser i hvert fall slik ut av de bildene jeg har sett på). Jeg vet at jeg kan få et 8800GT kort for den samme prisen, men her betaler jeg mer for mindre støy, fremfor å få en litt bedre ytelse. Siden jeg spiller svært få av de nyeste spillene, så er nytteverdien av økt ytelse for meg rimelig marginal.

Seagate Barracuda 7200.11 500 GB

500 GB med lagringskapasitet er nok for denne gang. Nok en gang har jeg lest at denne harddisken er relativt støysvak, samt at den skal være ganske rask. Har også sett på Samsung sin F1 serie. Disse ligger lavere i pris dersom en ser på kr/GB, men jeg vet ikke hvordan de er støy- og ytelsesmessig.

Samsung SH-S203B

Denne er vel "grei nok". Liker at den har SATA-grensesnitt, er ikke noe glad i PATA-kablene ...

Er det noen som har noen tanker rundt oppsettet mitt? Kommer det til å bli en stille maskin som klarer å henge med i noen år? Jeg kommer nok ikke til å overklokke maskinen noe særlig, men det kan nok være at jeg prøver meg litt.

Takk for kjapt og rett svar!

Hei.

Er det noen som vet hva sangen på dette youtube-klippet heter?

Se filmen hos Youtube

I dag tidlig fikk jeg en melding fra nummeret +377448*****

Landskoden 377 tilhører Monaco, så det ser ut som om det er der meldingen er kommet fra.

Det eneste som står i meldingen er "Thirrum", og når jeg går ut av meldingen står det "Avsenderen har bedt om svar - Svare nå?".

Jeg har ikke svart på denne meldingen, da jeg nesten går ut i fra at det er en slags meldingstjeneste hvor du blir trukket et rimelig høyt beløp dersom du sender et svar tilbake, at de altså spiller på folks nysgjerrighet for å tjene noen slanter. Har søkt en del på "Thirrum", men det eneste som dukker opp er diverse sider som jeg antar er albanske.

Er det noen som har vært borti det samme her? Eventuelt er det noen som vet hva Thirrum betyr?

Bildebehandling er nok ikke noe av det jeg kommer til å bruke skjermen mest til, men da hadde absolutt Eizoen vært en knallsterk kandidat. Dersom jeg hadde sammenlignet de to ved siden av hverandre hadde jeg helt sikkert sett en forskjell, men det får så være. Jeg leste om en på forumet som hadde både BenQ-skjermen og en Dell 2407, og der kom BenQ bra ut når det gjaldt filmvisning.

En annen grunn til at jeg gikk ned i budsjettklassen er at jeg skal ut i jobb til sommeren, og da regner jeg med at jeg kommer til å kjøpe meg en større leilighet hvor jeg også kommer til å skaffe meg en HD-TV etter hvert. Da vil det være litt synd å ha en dyr skjerm som bare blir brukt til surfing, enkle spill og dokumentbehandling.

Det er i grunn kjedelig å være fornuftig ...

Takk for tilbakemeldinger!

Jeg har faktisk bestilt BenQ 2400W. Etter å ha lest litt om denne virket det som om dette ville være det fornuftige valget. Regner med at bildekvaliteten ikke er like bra som på Eizoen og FP241W, men det får så være så lenge den bare koster halvparten av det de andre gjør.

Noen store innvendinger mot dette? Jeg har ikke fått ordrebekreftelse eller noe slikt ennå, så det kan godt være at jeg ombestemmer meg etter hvert.

Hei

Jeg er for tiden på utkikk etter en god LCD-skerm som i hovedsak skal brukes til film og diverse kontorapplikasjoner. Siden jeg ikke har TV i leiligheten kommer denne til å bli mye brukt til filmvisning, så den må kunne levere et godt bilde. Dette er også forklaringen på hvorfor jeg vil ha en 24 tommer.

Ser ikke for meg at jeg kommer til å bruke den til så mye spilling, så jeg prioriterer derfor bildekvalitet og innsynsvinkel fremfor responstid. (VA-panel fremfor TN-panel?)

Jeg har tenkt å koble skjermen til min bærbare, en Dell Inspiron 9300 med et GeForce Go 6800 skjermkort, vil dette kunne hindre meg i å se filmer i maks oppløsning?

Har sett litt på denne: EIZO FlexScan S2431W. Finnes det bedre skjermer til mitt bruk i denne prisklassen? Hadde satt stor pris på en HDMI-inngang, noe denne skjermen etter det jeg har sett ikke har. Dette er imidlertid ikke et must.

Svar mottas med takk!

AskBurle:

og sammenligne lønn utifra utdanningsnivå blir jo helt feil. En som har mastergrad i bygg kan f.eks tjene noe helt annet enn en som har mastergrad i psykologi.

 

Derfor burde man heller sammenligne timelønn i forrhold til yrke og ansinitet eller evt. utdanningsretning (ikke utdanningsnivå)

Hvorfor man bruker utdanningsnivå og ikke utdanningstype har jeg allerede svart på før i denne tråden, men jeg kan jo gjenta igjen at dette kommer av at man for utdanningsnivå har bedre data enn for utdanningstype. Økonometrikerne ønsker et størst mulig utvalg i sine undersøkelser, og i de utvalgene man da benytter har man som regel kun opplysninger om utdanningsnivå og ikke utdanningstypen. Jeg har aldri sagt at det er mer riktig å bruke utdanningsnivå enn utdanningstype, men det er i hvert fall en liten erstatning. Som sagt skulle man helst ha kontrollert for alle observerbare og uobserverbare variabler for å finne ut om kjønn har en direkte effekt på lønn, men da står man også i fare for å kaste ut noe med vaskevannet (favorittutrykket til den tidligere økonometri- og arbeidsmarkedsøkonomiforeleseren min), ved at noen av forskjellene i disse variablene i seg selv kan være grunnet i diskriminering. Dette skulle da inkludert observerbare ting som f.eks. yrke og utdanningstype og andre variabler som ikke er så lette å identifisere som blant annet kognitive evner og innsats.

Ved å si at det er helt feil å bruke utdanningsnivå i en slik undersøkelse så sier du i grunn at det er rimelig å anta at folk uten høyere utdanning har lik lønn som folk med høyere utdanning uansett utdanningstype. For å bruke din argumentasjon: Er det naturlig å anta at de som ikke har noen videre utdanning i det hele tatt i snitt har en lik lønn som de som har mastergrad? Så lenge det er en positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og lønn, er det viktig å kontrollere for dette siden forskjellige grupper mennesker er kjennetegnet ved forskjeller i utdanningsnivå. Dersom du går inn på SSB sine sider, så vil du se at tre av fem studenter ved universitet og høyskole er kvinner. Er det ikke også rettferdig at du skal få en positiv avkastning på å ta utdanning, akkurat som at du skal ha en positiv avkastning på å ta på deg en lederstilling (slik du selv sier i innlegget ditt)?

Når de som forsker på dette emnet kjører regresjoner for å finne sammenheng mellom inntekt og kjønn, så kontrollerer de også for blant annet ansiennitet. Jeg har selv kjørt en slik regresjon og der ga utdanningsnivå en høyere signifikans enn ansiennitet når man så på lønn. Dette kommer delvis av at ansiennitetens "lønnsomhet" avtar etter hvert. Videre kommer dette også av at man i tillegg har med alder i regresjonen og dette er jo sterkt korrelert med ansiennitet, noe som vil gjøre at effekten av å være lenge i en jobb vil bli delt av disse to.

Forresten, de som forsker på det her har selvfølgelig alltid sett på timeslønn, ikke årslønn. Det er bare Kapital som tror at de har funnet ut noe helt nytt her.

Som jeg har sagt flere ganger nå, så mener jeg, som deg, at forskjellene i stor grad skyldes valg av yrkesvei, valg av sektor og til en viss grad valg av deltids- i forhold til heltidsstillinger. At kvinner automatisk får en lavere timeslønn fordi de er kvinner er noe jeg slett ikke tror på. Den eneste kilden til diskriminering som jeg mener at man kan ha, er dersom det er slik at samfunnets normer "presser" kvinner til å jobbe deltidsstillinger slik at de skal kunne være hjemme med barn og/eller bedrive husarbeid. Siden deltidsstillinger som sagt i en tidligere post er kjennetegnet ved lavere timeslønn enn heltidsstillinger vil dette da kunne gjøre at kvinner i snitt vil få en lavere lønn på grunn av dette. Om det virkelig er slik vet jeg ikke, men det hadde vært interessant med en undersøkelse på akkurat det der.

Det eneste jeg kommer på er de pakkene som du får kjøpt på den siden jeg linket til, men jeg vet ikke om de sender til Norge. Kanskje det er en forretningside å begynne å ta inn "popcorn-olje" til salg i daglivarebutikker?

Jeg vet godt at olje og smør er to forskjellige ting, og jeg angrer forsåvidt også på at jeg sammenlignet de to, men poenget mitt var å få frem at en hoveddel av smaken kommer fra oljen. Siden du visste dette selv, så kunne du jo forsåvidt ha tatt det med i innlegget ditt. Nok om det.

For å få ekstra godt popcorn brukte vi av og til to doser med olje, men det var hysj, hysj, siden man da ville gjøre popcornet mer usunt enn varedeklarasjonen tilsa.

De har ikke smør på popcornet på kinoet, men egne popcornsalter som gir den gule gode smaken. Har testet litt og funnet ut at Flavacol er det som er nærmest den ordentlige kinosmaken. Ikke er det dyrt heller.

Vel ...

De popper det i en spesiell olje (kokosolje) som er oransje og fast ved romtemperatur med en helt spesiell smak, og kan derfor nesten sammenlignes med smør. Dette er også i høy grad med på å sette smak på popcornet. Det, kombinert med saltet, er med på å gi den smaken som "kinopopcornet" har, og ikke minst fargen.

Har poppet opp en god del tusen liter selv, så jeg vet da sånn halvveis hva jeg snakker om. Begynner å bli et par år siden jeg sluttet på kinoen nå, så jeg husker ikke hva saltet het, men vi kjøpte det i hvert fall i store dunker a 20 kg eller noe slikt. På den vedlagte linken har du en del produkter som nok kommer til å gi en lik smak som kinopopcornet. Den maisen de har der (i 35 pounds-sekker) er den samme som man bruker på kinoen, i hvert fall var det slik for et par år siden. På siden har de også noen pakker som inneholder smøret/oljen som blir brukt og salt. Vi brukte faktisk slike pakker på Forum Kino her i Bergen, siden popcornmaskinen der var rimelig liten. Det er imidlertid ikke mikropopcorn, så du er jo forsåvidt like langt (dersom du ikke kjøpper deg en liten "popper" da).

Chester's popcorn store

Her har du en tidligere diskusjon om emnet:

Popcorntråd

var innom tråden her og leste før idag, så den philips wake up light, stakk på expert og kjøpte den. nå står den ferdig innstillt på mitt rom. jeg GLEDER MEG til å våkne imårra

Håper du kommer med din erfaring her i morgen. Min er på vei til Bergen, men det er litt greit å se om den har noe for seg før jeg henter den også.

Høres ut som om det her er noe for deg:

Philips Wake Up Light

Har selv bestilt den etter å ha lest en del om den på, eh, kremt kvinneguiden, host, og et svensk forum hvor alle som hadde kjøpt den virket storfornøyd. På linken står det litt om hvordan den fungerer. Vet den er dyr, men jeg har i hvert fall troen! Foreldrene dine er sikkert rimelig lei av å bruke hele morgenen på å vekke deg også, så de kan jo være med og spleise litt.

Hei

Etter som det begynner å bli mørkere og stadig vanskeligere å komme seg opp om morgenen, så har jeg innsett at jeg må gjøre noen drastiske tiltak for å få litt mer ut av dagen.

Vanlige vekkerklokker synes jeg er et helvete, siden det er en brutal måte å våkne på. Jeg har derfor sett litt på vekkerklokker med lys. Disse fungerer ved at lyset forbereder deg på å stå opp ved å stimulere produksjonen av kortisol i kroppen. Synes det virker som en genial ide, men det hadde vært greit å høre om det er andre som har prøvd en slik vekkerklokke.

Har kun funnet en som virker aktuell, og det er denne:

Philips HF 3461

Denne skal ha en lysintensitet på opptil 400 lux, og det er visstnok klinisk bevist (skulle likt å lese undersøkelsen) at 250 lux er det som må til for å stimulere hormonproduksjonen.

Håper noen har prøvd denne, slik at jeg slipper et bomkjøp. Siden den koster 1200 kroner, så ville det vært utrolig kjedelig dersom den ikke hadde noen effekt. Nå er jo sikkert effekten individuelt bestemt, men noen sjanser må jeg også ta.

Genialt.

Dersom det fortsetter å være ustabilt, så skal jeg følge ditt forslag neste gang jeg kommer hjem.

Takk for den.

Har sjekket de to modemene i prisguiden, men det var ikke mulig å finne de der. Hva er grunnen til dette? Er det noen som vet om hvor jeg kan bestille et routermodem som Telenor anbefaler?

Hei.

Foreldrene mine har per dags dato et Speedtouch modem som ble levert fra Telenor og en Linksys WRT54G-router. Stabiliteten har imidlertid vært et problem, og feilsøking blir for de totalt uforståelig når det i tillegg er to "bokser" på kontoret som har med internett å gjøre. De har derfor spurt om det går an å gjøre det enklere og mer stabilt, og det var da jeg begynte å tenke på om det ikke kunne være lurt å ha et trådløst routermodem.

Jeg har kikket litt rundt, men ser at utvalget er svært begrenset. Er det noen som har tips til kjøp av noe slikt, evt gi meg en grunn til at det fortsatt er best med en to-delt løsning slik de har nå?

Ville ikke brevet også blitt brent opp siden han blir kastet i flammene?

Virker som om de har gitt opp å friste folk til å bli kristne, så da er det bort med gulroten og frem med kjeppen.

Jeg har nå fått lest artikkelen og det stemmer at de bruker statistikk kun for heltidsansatte. Etter å ha lest artikkelen, begynte jeg å rote litt rundt i Eurostat for å se om jeg kunne finne lignende tall.

SSB sender mye upublisert råmateriale over til Eurostat som samler inn data fra de fleste europeiske land. Jeg fant der faktisk arbeidstid for kvinner og menn i heltidsstilling. Denne inkluderer både betalt og ubetalt overtid. Det jeg da fant, var at i 2006 så jobbet menn i heltidsstilling ca 10,5 % flere timer enn kvinner.

Kapital fant at tallet var på ca 20 % ved å bruke tidsbruksundersøkelsen. Tallet de har brukt er beregnet ved at de har funnet en typisk arbeidsdag for hvert av kjønnene for så å multiplisere dette med gjennomsnittlig antall arbeidsdager i løpet av et år.

Forskjellen i antall arbeidstimer i løpet av en dag er her ca 11 % høyere for menn enn for kvinner (ganske likt som det tallet jeg fant i Eurostat), men menn arbeider slike dager 66 % av året i forhold til kvinner som jobber slike dager 61 % av året. Dette er det som forklarer forskjellen i det jeg har funnet i forhold til det Kapital har funnet. Grunnen kommer under.

Lønnet sykefravær er ikke tatt med i undersøkelsen til Kapital, så faktisk antall arbeidsdager i året kan variere noe fra det de bruker i beregningene. Siden sykefraværet er ca 50 % høyere for kvinner enn for menn (SSB), så vil dette føre til at kvinner ender opp med en lavere arbeidsinnsats (færre arbeidsdager i året, noe som reflekteres i at kvinner jobber 61 % av dagene i året mot menn som har 66 %) enn det som faktisk er tilfelle siden dette ikke blir rapportert i undersøkelsen. Her mener jeg at Kapital har begått en ganske grov feil, siden lønnet sykefravær er en del av arbeidsinntekten, noe som vil gi en kunstig høy timeslønn for kvinner, og dette kan være en av grunnene til det "sensasjonelle" funnet.

Jeg har så funnet lønnstallene til heltidsansatte kvinner og menn fra SSB. Resultatet jeg da får er at heltidsansatte kvinner tjente 4 % mindre enn menn i 2006. Fortsatt lavere enn de 15 % som det har blitt messet om i alle år, men det kommer av at man her kun ser på heltidsansatte og ikke tar med deltidsansatte.

Uansett, at deltid er dårligere betalt gjelder også menn, og der er det derfor ingen diskriminering i seg selv. Om det er riktig at deltid skal betale mindre er en annen diskusjon, men så lenge det er likt for alle er det heller ingen grunn til å skrike om diskriminering.

Den eneste måten man kan identifisere systematisk diskriminering på, er ved å sammenligne lønnsforskjeller mellom personer i samme stilling og som er like godt kvalifiserte. En kan allikevel argumentere for at det er en form for diskriminering dersom kvinner føler at de må ta til takke med en deltidsjobb fordi de må være hjemme og bedrive husarbeid, eller en eller annen form for ulønnet omsorgsarbeid. Dette vil da føre til at de vanskelig vil kunne få den samme gjennomsnittlige timeslønnen som menn.

Selv mener jeg, som sagt, at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i stor grad skyldes valg. Det kan være valg av yrke (mange kvinner jobber i omsorgssektoren som ikke er kjent for å ha de høyeste lønningene), valg av sektor (kvinner jobber i større grad i offentlig sektor enn menn, her er avlønningen lavere) og valg av arbeidstid. Med arbeidstid mener jeg deltidsstillinger vs heltidsstillinger hvor deltidsstillinger typisk har en lavere timeslønn og gir mindre muligheter for opprykk.

Av de 15 % i lønnsforskjell (her ser jeg på timeslønn) som man mener det er mellom kvinner og menn, så tror jeg nok at de tre faktorene over vil forklare mye av forskjellen.

Jeg leste den artikkelen for noen dager siden, men jeg husker ikke alle detaljene fra den. Nå er det selvfølgelig noen som har tatt med seg Kapital på kontoret her, så jeg har ikke lenger tilgang til den. Har sendt deg en PM.

Som du har påpekt mange ganger, så er det her kun en undersøkelse av personer som jobber heltid. Siden 44 prosent av kvinner jobber deltid (mot 10 % for menn) (Steen Jensen, R (2006)) så kan man heller ikke ut fra dette si at kvinner tjener mer enn menn slik du skriver i topic. Siden deltidsjobber ofte er kjennetegnet med lavere timelønn enn heltidsjobber, blant annet at ved at arbeidsoppgavene i en deltidsjobb ofte gir mindre grunnlag for avansement (såkalte dead-end jobber) og at statusen på deltidsjobber ofte er lavere enn på heltidsstillinger, så vil dette trekke gjennomsnittlig timelønn for kvinner relativt til menns ganske kraftig ned.

Dersom Kapital også hadde inkludert deltidsjobber for begge kjønn, så tror jeg nok at bildet hadde sett annerledes ut. Jeg synes det er rart at de ikke har tatt med det i artikkelen, siden dette utgjør nesten halvparten av de sysselsatte kvinnene i Norge. Det kan nesten virke som om de har bestemt seg på forhånd hvilket resultat de ville ha, for så å finne statistikken som støtter opp under dette. Det skaffer uansett en bra debatt, og det spørs vel om ikke tabloidene snart plukker opp det Kapital har skrevet.

Nytt forslag til lesning: Ragnhild Steen Jensen "Likelønn og kjønn: Gamle temaer, nye spørsmål?" Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2006.

Du misser poenget. Undersøkelsene som ender med 15% høyere for menn, tar utgangspunkt i lønn delt på ett årsverk, uten hensyn til faktiske timer på jobb. Her blandes heller ikke utdannelse osv inn, det er alle fast ansatte kvinner vs. alle fast ansatte menn.

Poenget med Kapitals artikkel, er å motbevise disse 15%, som stadig brukes for å rope at vi ikke har likelønn jevnt over.

Ingen kan være uenig i at (lønn/faktiske timer) er en mye bedre regnemetode enn (lønn/standard årsverk), når man først skal se kun på dette uten hensyn til utdannelse osv. Utdannelse osv. er uvesentlig når man skal sammenligne ALLE fast ansatte kvinner med ALLE fast ansatte menn.

 

Summa sumarum, om noen skriker "vi har ikke likelønn, menn har 15% mer!" så stemmer det faktisk ikke i det hele tatt.

 

Forøvrig kan det nevnes at artikkelen var skrevet for å forsvare Prinsessens(som de normalt heller kritiserer enn støtter) uttalelser om at vi faktisk har likelønn. Og hun har forbausende rett i det, til tross for alle som hogg hende ned med "15%" i hånden.

Nei, jeg gjør ikke det. Forskningen som jeg refererer til er som sagt basert på utvalgsundersøkelser. De som er med her oppgir selv antall timer med arbeid. Dersom de da har utelatt overtid, så finner jeg dette merkelig. Hvor har du fått det fra at denne forskningen bruker lønn delt på årsverk?

Fortsatt vil jeg mene at utdannelse ikke er uvesentlig i det hele tatt selv om man ser på kvinner og menn som jobber heltid. Grunnen til dette er at man ønsker å få frem om det er diskriminering av kvinner i arbeidslivet og man må da sammenligne arbeidere med mest mulig like karakteristika for å få frem om det å være kvinne faktisk vil føre til en lavere lønn, alt annet like.

Det som uansett er en svakhet her, er at de ikke sammenligner personer med samme utdanningsnivå.

Det er hull i hodet å sammenligne personer med samme "utdanningsnivå". Hva er "utdanningsnivå"? Sammenlign personer med samme utdanning, så snakker vi.

Selvfølgelig er det bedre å sammenligne folk med samme utdannelse, men statistikken er lettere tilgjengelig for utdanningsnivå, derfor er det dette som blir brukt mest. Har faktisk lest en undersøkelse en gang hvor de også tar hensyn til folk med samme utdannelse, men husker ikke hva den het, eller hvor jeg leste den.

AskBurle:

Du snakker om ledighet og utdanningsnivå osv.. Dette er jo ikke vesentlig på noe som helst vis, når man sammenligner alle heltids kvinner med alle heltidsmenn! Disses timer delt på disses lønn, gir et korrekt bilde av kroner utbetalt per time, uansett yrke, utdanning eller hvor mange ellers som ikke har jobb.

Hvorfor er det ikke vesentlig å ta hensyn til f.eks. utdanningsnivå, alder og arbeidserfaring og potensiell arbeidserfaring når man ser på forskjeller i inntektsnivå? Dette er jo faktorer som i stor grad påvirker inntekten, og det å ta hensyn til dette når en beregner forskjeller mellom kjønn vil absolutt gi et mer riktig resultat enn dersom man ikke gjør det. Ideelt sett skulle man også tatt hensyn til andre uobserverbare variabler som f.eks. evner for å få en en enda bedre pekepinn på hvor stort "kvinnefratrekket" er. Dersom f.eks. kvinner har et mye lavere utdanningsnivå enn menn, vil ikke dette påvirke lønnen deres negativt? Det å være kvinne vil dermed ikke si at man automatisk får lavere lønn, men vil også forklares med at man er i en gruppe som har lavere utdanningsnivå som igjen vil gi en negativ effekt på lønn. For om mulig å avsløre diskriminering, må man derfor ta med dette.

Det virker som om Kapital tror at de har funnet ut noe helt nytt når de tar og beregner forskjeller i timelønn, men dette er da noe forskere har gjort i alle år. De har da basert seg på SSB sine utvalgsundersøkelser som er tilgjengelige for forskningsformål. Paradokset her er at i de undersøkelser som har blitt gjort, så kommer de frem til at timelønnen for kvinner i snitt ligger 15 % under menns. Jeg vil anbefale deg å stikke innom samfunnsforskning.no og lese publikasjonene som er utgitt, da spesielt "Søkelys på arbeidsmarkedet". Der er det mange dyktige forskere innen arbeidsmarkedsøkonomi som har artikler om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Jeg velger i hvert fall å stole på de fremfor artikkelforfatteren i Kapital.