AskBurle

Endte opp med å kjøpe en Scott Speedster S15 CD 20 i stedet (http://www.xxl.no/sykkel/sykler/landeveissykler/speedster-s-15-cd-20-landeveisykkel-herre-2011-1069024). Sjefen klarte å forhandle frem ganske gode priser for oss, så jeg betalte ca 9500 for denne. Husker at jeg var svært skeptisk til Scott da jeg drev med terrengsykling, men satser på at nav, gaffel og ramme allikevel er OK. Uansett er jo jeg for nybegynner å regne innen landeveissykling så jeg er mer enn fornøyd. Litt kjipt hjulsett, så jeg blir ikke overrasket over meg selv dersom det plutselig sitter på et par nye hjul i løpet av denne sesongen.

Så ikke dum ut den Trek Madone sykkelen du har. "Litt" over mitt budsjett, men du har nok en god sykkel å trille rundt på der!

Hei,

Siden jeg nå har kjøpt meg leilighet et godt stykke unna jobb, samt at jeg har blitt meldt på diverse landeveisritt ser jeg at det er på tide å kjøpe en landeveissykkel.

Jeg har tidligere vært aktiv terrengsyklist, men jeg har aldri hatt en skikkelig landeveissykkel selv om det også har blitt en del asfaltsykling.

Sykkelen kommer til å bli kjørt minimum 3 mil daglig (gitt at knærne holder), så det hadde vært greit med komponenter som tåler litt slitasje. Jeg har fått høre at Shimanos 105-system er et "minimumskrav" blant annet fordi dette systemet har en 10-delt kassett. Foreløpig har jeg kommet opp med to sykler som virker aktuelle. Dette er Cannondale Caad 10 105 og Trek 2.1. I utgangspunktet synes jeg at Cannondale virket mest aktuell, men jeg har hørt at hjulsettet (Shimano RS10) ikke er anbefalt for litt tyngre syklister. Jeg veier ca 85 kg, og med litt oppakning kan det jo bli litt slitasje på sykkelen. Samtidig ser jeg at Trek-sykkelen har Tiagra bremser i stedet for 105 som Cannondale-sykkelen har.

Er det noen som kan komme med anbefalinger her? Eventuelt andre forslag til landeveissykkel til rundt 10 000?

Link til de syklene jeg snakker om:

Trek: http://www.boasykler.no/display.aspx?menuid=2401&prodid=544

Cannondale: http://www.sykkelsenteret.no/sykler/racer/cannondale-caad-10-105-compact2/

Vi kommer nok ikke til å enes om det her uansett, men jeg får slenge inn et siste innlegg for å forsøke å forklare hvorfor det er mest hensiktsmessig å måle avkastningen i internasjonal valuta.

Og den økte kjøpekraften gjenspeiler seg i at kronen styrkes samtidig som lønningene går opp. Hvis oljefondet hadde oppgitt avkastningen i norske kroner ville det tydelig vist at verdiutviklingen til oljefondet ikke holder tritt med økningen i kjøpekraften som nordmenn har hatt i samme periode. Det er dette som etter mitt syn er det relevante, og ikke hvordan det utvikler seg i forhold til kjøpekraften til et gjennomsnitt av verdens befolkning.

Oljefondets mandat er å investere i utenlandske verdipapir (i dette tilfellet rentepapirer, aksjer og eiendom). Dette skal ikke valutasikres. Mandatet er bestemt av Finansdepartementet, og NBIMs ansvar er å forvalte midlene på en best mulig måte til den strategien som Finansedpartementet har gitt.

For å se hvorvidt forvaltningen av oljefondet har lykkes eller ei måles avkastningen mot en referanseindeks som er satt sammen av forskjellige aksje-, eiendoms- og renteindekser. En god referanseindeks skal være mest mulig representativ i forhold til den gitte strategien. Siden strategien til oljefondet er at investeringene ikke skal sikres i norske kroner er naturlig nok også referanseindeksen oppgitt i internasjonal valuta. Dette gjør at man kan se hvorvidt det har vært positiv allokerings- og/eller seleksjonseffekt i måleperioden, slik at en blant annet kan bedømme hvorvidt den aktive forvaltningen har lønnet seg. Det er dette som er suksesskriteriet til de fleste fond, og er også det som avgjør om forvaltningen av fondet faktisk har lykkes i å slå markedet eller ei. Ved å oppgi avkastningen i internasjonal valuta kan en derfor relativt enkelt kontrollere hvorvidt NBIM har forvaltet pengene på en god måte til den gitte strategien.

Dersom en mener at det å måle avkastningen i NOK er det relevante, så vil som tidligere nevnt et kronefall slå bra ut for oljefondets avkastning. Men hvilken virkning vil dette ha når disse pengene så skal gå til innkjøp av utenlandske varer og tjenester? Disse varene vil da være dyrere målt i norske kroner og den positive effekten som kronefallet har hatt for fondets avkastning vil igjen bli spist opp av denne lavere kjøpekraften. Tilfellet har vært motsatt i den senere tid. Økningen i kronekursen har hatt en negativ effekt på oljefondets avkastning målt i NOK, men når en ser hva Norge som stat faktisk får igjen for pengene utenlands så vil den negative valutaeffekten nulles ut. Er det ikke slik at hvor rik en såpass åpen økonomi som Norge faktisk er bestemmes av hva nasjonens bytteforhold? Altså nasjonens internasjonale kjøpekraft?

Når det gjelder SPN og Statens Obligasjonsfond (det vil si Folketrygdfondet) så har disse i stor grad kjennetegnene til typiske offentlige og private ytelsespensjonsordninger. Forholdet mellom yter og nyter bestemmer hva innbetalingene til pensjonsordningene må være for at innbetalingene skal være aktuarisk nøytrale. Som du er inne på så er det jo utfordringer her knyttet til den kommende eldrebølgen. Dette vil føre til at det relative antallet nytere øker noe som i andre tilfeller ville presset pensjonspremiene opp siden det er de i arbeid som finansierer pensjonsutbetalingene til de som har gått av med pensjon. Pensjonsreformen skal føre til at antall ytere går opp ved at de kompensereres ved å være lengre i arbeid. I tillegg levealderjusteres pensjonsutbetalingene, noe som vil senke den fremtidige pensjonsbyrden. Dette kan gjøre at man i fremtiden også kan basere seg på den løsningen man har i dag ved at innbetalingene til Folketrygdfondet kan dekke de direkte pensjonsutbetalingene. Oljefondet vil imidlertid være et godt virkemiddel for å skaffe bedre armslag i den økonomiske politikken. Når andre land med enda rausere pensjonsordninger enn Norge i tillegg til stor statlig gjeld mener at de skal klare å dekke fremtidige pensjoner med sine varianter av folketrygdfond (jeg velger å holde PIIGS-landene utenfor her) så skal vel Norge også klare dette uten at oljefondet "blir helt avgjørende for hva man vil ha råd til å betale i pensjoner"?

Jeg har ikke fått tid til å svare på dette før nå, men det er et par ting som jeg må kommentere.

Som jeg tidligere har nevnt, så er det i utgangspunktet folketrygdfondet som skal benyttes til fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette består av Statens Pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. Hoveddelen av investeringene er gjort i norske aksjer og rentepapirer, mens en mindre del består av nordiske aksjer og rentepapirer. Det som skal gå til pensjonsutbetaling her hjemme vil derfor ikke være utsatt for valutarisiko. At oljefondet, eller petroleumsfondet, skiftet navn til Statens Pensjonsfond Utland et ledd i å synliggjøre at det er et langsiktig perspektiv på sparingen, og at det skal kunne støtte den statlige sparingen slik at den forventede sterke veksten i folketrygdens pensjonsutgifter kan finansieres. Disse pengene er altså ikke øremerket fremtidige pensjonsutbetalinger, men skal gi myndighetene større handlingsrom i den økonomiske politikken.

Jeg tror ikke du forsto helt det som jeg linket til. De skriver ikke at de kan komme til å skrive ned kronen for å få en høyere markedsverdi av oljefondet målt i norske kroner. Når de henviser til devaluering, så viser de kun til at når slike ble gjennomført på 70- og 80-tallet så hadde det ingen innvirkning på verken Norges kjøpekraft eller konkurranseevne siden prisene og lønningene steg tilsvarende. Poenget med hele artikkelen er at verdien målt i norske kroner ikke har noe å si, siden det relevante her er kjøpekraften til oljefondet. Dersom kronen styrker seg relativt til andre valuta, så vil selvfølgelig oljefondets markedsverdi i norske kroner svekke seg, men kjøpekraften vil ikke bli påvirket av dette. Dersom en skal måle en nasjons rikdom, så er det jo nasjonens kjøpekraft internasjonalt som er det viktige. Norge er et rikt land nettopp fordi vi har en høyere kjøpekraft internasjonalt enn de fleste andre land.

I alle kvartalsrapporter som blir gitt ut fra NBIM oppgis fondets avkastning i internasjonal valuta, i tråd med fondets vedtekter. Av de offentlige dokumentene som NBIM gir ut, så er det også en slik avkastningsmåling som blir benyttet. Det er nok heller slik at NBIM oppgir fondets avkastning i norske kroner når journalistene etterspør dette. En gjennomsnittlig avisleser vil ha lettere for å forstå avkastningen i norske kroner enn i kurv av internasjonal valuta, noe journalistene nok er klar over. Dette til tross for at det er avkastningen i internasjonal valuta som i utgangspunktet er det relevante.

Anbefaler deg å lese begrunnelsen for hvorfor det i oljefondets vedtekter fremgår at fondets avkastning skal måles i internasjonal valuta. Kort fortalt: Norge som nasjon har ikke en valutarisiko mot sin egen valuta, det er derfor fondets innkjøpskraft er det relevante:

http://www.norges-bank.no/templates/article____76280.aspx

Navneskiftet i 2006 til Statens pensjonsfond utland var del av en bredere pensjonsreform, og fremhevet fondets rolle for å understøtte statlig sparing for finansiering av den sterke veksten i folketrygdens pensjonsutgifter i årene som kommer. Fondet er ikke øremerket pensjoner eller andre formål. Det er derfor ikke slik at nivået på fremtidige pensjonsutbetalinger er avhengig av avkastningen til oljefondet. Pensjonssystemet gjennom Folketrygdfondet er dessuten ytelsesbasert, det vil si at fremtidige pensjonister får utbetalt et garantert beløp ved pensjonsalder.

Forresten, jeg gjorde nettopp en beregning på hvordan norsk valuta har gjort det mot de fire store valutaene (USD, GBP, JPY og EUR) i perioden 01.01.1998 til 30.09.2010. Jeg tok her utgangspunkt i disse valutaenes vekting i MSCI World ved utgangen av 2010. Denne vekten har naturlig nok endret seg i perioden, og oljefondets faktiske eksponering kan avvike ganske mye fra det jeg har lagt til grunn. Uansett. Den norske kronen har styrket seg med 2,9 prosent årlig. Dersom en på død og liv skal måle avkastningen i norske kroner, som jeg mener ikke er relevant, så vil derfor den reelle avkastningen være nærmere 0 %. Nå regner jeg med at oljefondet hadde en ganske hyggelig avkastning i siste kvartal 2010, så når dette tallet foreligger vil nok avkastningstallet bedres noe.

Det er ikke slik at selv om NBIM går ut med en beregnet markedsverdi for fondet så tilsier det at alle fondets investeringer er likvide nok til at de har en faktisk markedspris ved rapporteringstidspunktet. De investeringene som er mindre likvide vil i stedet bli priset ved hjelp av prisingsmodeller for å gi et "fair value"-estimat. For å sikre at denne verdivurderingen utføres korrekt og uten interessekonflikt gjøres denne jobben separat fra de som sitter med investeringsbeslutningen.

I kvartalsrapporten som jeg linket til ovenfor opplyser NBIM selv at de er usikre i verdivurderingen av ca 31 mrd i den totale porteføljen. Ytterligere 474 mrd har blitt beregnet med prisingsmodeller, men disse baseres på mer observerbare input og vil derfor gi et sikrere estimat enn de 31 mrd hvor det er stor usikkerhet knyttet til fair value. Når NBIM nå gradvis skal vekte seg opp til 5 % eksponering mot eiendom, så vil dette gjøre verdivurderingen enda litt mer komplisert.

Mitt poeng i første post var at ikke alle aktører, slik som livsforsikringsselskapene, beregner avkastningen ut ifra markedsverdien for alle sine posisjoner. Dette gjelder hovedsakelig obligasjoner som skal holdes til forfall, hvor man får utbetalt kupong løpende og hovedstolen tilbakebetales ved forfallstidspunktet. Disse posisjonene beregnes til bokført verdi, ikke markedsverdi (kapitalavkastning II).

Dersom du er ute etter reell avkastning, får du nok neppe svar på det noe som helst sted, ettersom det tilsier avkastning av realiserte poster.

Huh? Reel <> nominell.

 

For øvrig kjøper jeg ikke argumentet om at NOK-avkastning er det relevante.

 

Jeg tviler på at staten kan kjøpe tjenester på eldrehjem med rubler og dinarer.

 

Link til kvartalsrapport 3Q 2010:

 

http://www.nbim.no/Global/Reports/2010/3Q_2010_v2%20English%20FINAL.pdf

 

Som du ser så ga oljefondet en annualisert avkastning målt i internasjonal valuta på 4,8 prosent i perioden 1. januar 1998 til 30. september 2010. Dette tilsvarer en årlig meravkastning i forhold til referanseindeksen på ca 0,3 prosentpoeng. Dette kan forklares enten ved at man har fått betalt for å avvike noe fra det som er mandatets strategi (positivt allokeringsbidrag), eller at forvalterne har evnet å skape meravkastning i forhold til sine egne referanseindekser (positivt seleksjonsbidrag).

 

Justert for inflasjon er den årlige avkastningen i den samme perioden på 2,9 prosent.

 

Og ja, avkastning menes her med økning i markedsverdi for de posisjonene som oljefondet har tatt i løpet av perioden. Altså inngår både realisert og urealisert gevinst i avkastningsberegningen. Det er slik f.eks. livselskapene, pensjonskassene og fond av ymse slag måler sin avkastning. Et unntak er her obligasjoner som holdes til forfall, som gjerne føres til bokført verdi i henhold til Kapitalavkastning II i forskrift om beregning av kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper mv.

 

Du gjør det så komplisert. Avkastning er jo snakk om hvor store verdier i kroner som fondet har skapt. Dette klarer alle andre fond å gjøre rede for og da burde oljefondet kunne gjøre det og.

Jeg tror ikke du forsto meg helt rett. Jeg er enig i at avkastning er hvor mye verdier en har klart å skape. Det er det å måle denne avkastningen som kan bli mer komplisert når en har en porteføljestruktur bestående av blant annet illikvide poster som ikke uten videre lar seg markedsverdivurdere, slik som blant annet flere av postene i oljefondet. Mitt innlegg var ment for å belyse at ikke all avkastning blir målt med bakgrunn i markedsverdi slik det ble hevdet i et tidligere innlegg. At det å måle avkastning ikke alltid er så enkelt som en skulle tro kommer blant annet frem ved at Norske Finansanalytikers Forening har en egen komité for å fremme en korrekt og sammenlignbar måte for å beregne investeringsresultater.

Selvfølgelig er folkene i NBIM i stand til å måle avkastningen av totalporteføljen til oljefondet, det har jeg vel heller ikke betvilt?

Link til kvartalsrapport 3Q 2010:

http://www.nbim.no/Global/Reports/2010/3Q_2010_v2%20English%20FINAL.pdf

Som du ser så ga oljefondet en annualisert avkastning målt i internasjonal valuta på 4,8 prosent i perioden 1. januar 1998 til 30. september 2010. Dette tilsvarer en årlig meravkastning i forhold til referanseindeksen på ca 0,3 prosentpoeng. Dette kan forklares enten ved at man har fått betalt for å avvike noe fra det som er mandatets strategi (positivt allokeringsbidrag), eller at forvalterne har evnet å skape meravkastning i forhold til sine egne referanseindekser (positivt seleksjonsbidrag).

Justert for inflasjon er den årlige avkastningen i den samme perioden på 2,9 prosent.

Og ja, avkastning menes her med økning i markedsverdi for de posisjonene som oljefondet har tatt i løpet av perioden. Altså inngår både realisert og urealisert gevinst i avkastningsberegningen. Det er slik f.eks. livselskapene, pensjonskassene og fond av ymse slag måler sin avkastning. Et unntak er her obligasjoner som holdes til forfall, som gjerne føres til bokført verdi i henhold til Kapitalavkastning II i forskrift om beregning av kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper mv.

Nei, det var kanskje ikke så greit forklart.

Jeg forstår forsåvidt at IF-setningen vil være på jordet her. Tror jeg må skylde på en litt for lang arbeidsdag og et trøtt hode.

Jeg endte opp med å bruke

INDEX(B3:J16;MATCH(A1&M3;A3:A16&B3:B16;1)+1;3)

Denne fungerte godt.

Forresten, en ting til.

Jeg vil at funksjonen du har oppgitt kun skal gjelde for et bestemt lån, som er definert av et lånenummer. Dersom jeg fortsetter med eksempelet mitt over, så vil da lånenummeret være oppgitt i kolonne A. F.eks. kan det være informasjon om lån 1 i området A2:J10, informasjon om lån 2 i området A11:J31, osv ... Dette vil gjøre at dersom jeg kun bruker formelen som du oppgir, så kan den rapportere rentenivået til feil lån.

Muntlig vil jeg altså at funksjonen først skal sjekke at den kun leter i "området" til lån 1.

Dersom lånenummeret jeg vil sjekke opp er oppgitt i celle a1 og dagens dato i m3, området med forskjellige lån er A3:J16, termindato i kolonne B og lånenummer i kolonne A så skulle en tro at følgende formel ville gjøre susen:

if(A3:A16=A1;INDEX(B3:J16;MATCH(M3;B3:B16;1)+1;3);0)

Dette fungerer imidlertid ikke. Er det noen andre veier til Rom?

Takk skal du ha!

Det fungerte veldig bra.

Dette er to funksjoner som jeg ikke har brukt noe særlig. Får bli en flittig bruker fremover!

Hei,

Jeg har en liste som viser informasjon for flere lån på hver termindato. Denne listen består av en rad for hver terminbetaling. I denne raden inngår rentenivået som gjelder fra og med termindatoen i perioden før, til den aktuelle termindatoen. Dersom jeg bruker vlookup på dagens dato, finner Excel rentenivået på foregående termin. Jeg ønsker at Excel skal gå en rad lenger ned for å finne rentenivået på neste termin.

Et forenklet eksempel:

I kolonne A1 er dagens dato (Her kan vi anta at datoen er 30.11.2010).

I rad A2:J2 er det en del informasjon knyttet til lånet på termindato 15.11.2010.

I rad A3:J3 finnes den samme informasjonen knyttet til lånet på termindato 15.02.2011

I rad A3:J3 finnes den samme informasjonen knyttet til lånet på termindato 15.05.2011

Osv...

Ved å bruke vlookup for området A2:Jn basert på datoen i kolonne A1, vil Excel finne informasjonen som ligger i området A2:J2. Jeg ønsker imidlertid å få ut informasjon fra området A3:J3 (f.eks. verdien som ligger i C3). Jeg har prøvd en kombinasjon av vlookup og offset, men har ikke fått det til å fungere.

Det er mulig at jeg har oversett en del åpenbare løsninger her. Er det noen som har tips til hvordan jeg kan gjennomføre dette (f.eks. Excel-guruen Harald?)

Det her var motiverende å lese!

Så fort jeg er i form etter operasjon blir det en tur ned i kjelleren for å finne igjen proteinpulveret. Det er vel bare å tørke støv av SATS-kortet og glede seg til å stå i kø ved knebøyapparatet for å vente på at personen foran skal gjøre seg ferdig med dagens biceps-økt!

Lykke til med neste stevne.

Selv valgte jeg å ta opp billån i Skandiabanken, siden de ga de beste rentebetingelsene for vårt lånebehov.

For å få en god oversikt over de forskjellige tilbyderne anbefaler jeg Finansportalen.no, hvor du kan få en oversikt over hvilke betingelser du får hos de forskjellige bankene, gitt det lånebeløpet du ønsker og verdien av bilen.

Et annet alternativ er dette:

1) Samle inn store mengder med snegler fra hagen/boligområdet.

2) Nemaslug løses opp i lunkent vann i en bøtte (1 pakke kan løses opp i 50 liter vann).

3) Sneglene legges over i et dørslag (sil) og dyppes i bøtta.

4) Sneglene klippes i to med en vanlig saks og føres tilbake i bøtta.

5) Sneglerestene legges ut som åte på skyggefulle steder og der snegler ellers trives.

6) Tøm på middelet som er igjen i bøtta over sneglerestene.

7) Det tar ikke lang tid før friske snegler kjenner lukten og strømmer til.

8) Sneglene spiser restene av sine artsfrender, blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre, friske snegler som også blir syke og dør. Snart er boligområdet sneglefritt.

Les mer om denne fremgangsmåten HER

Hei

Jeg skal utarbeide en del månedlige rapporter i den jobben jeg har nå, hvor det blant annet er inkludert en god del grafer. Vi har et program som jeg har fått til å "snakke" med Excel, slik at jeg enkelt kan oppdatere et excel-ark med f.eks. de siste prisene på norske statsobligasjoner. Dette excel-arket vil altså vokse nedover i kolonnen ved månedsslutt siden det er kursene ved månedsslutt jeg er interessert i å finne.

Det jeg ønsker er å ha en tabell som hele tiden viser tallene for de 12 siste månedene, slik at den tilknyttede grafiske oversikten vil oppdatere seg selv. Er det en formel som vil lete i kolonnen med data og gjengi verdiene for de 12 siste månedene (altså de 12 siste verdiene)?

Sakset fra Norges Vel sin hjemmeside:

«Ja, vi elsker» er faktisk ikke Norges offisielle nasjonalsang. Den tittelen tilhører den etter hvert lite brukte «Sønner av Norge» av Hans Henrik Bjerregaard. Han vant i 1819 en konkurranse om en norsk nasjonalsang utlyst av «Selskapet for Norges Vel». Sangen ble brukt frem til 1864.

At vi i dag bruker «Ja, vi elsker» som nasjonalsang, kommer av at kong Haakon, i 1905 angivelig skal ha uttalt at «Ja, vi elsker» måtte være Norges nasjonalsang. Kongen hadde lyttet til begge sangene og ettersom dette var kongens mening, så ikke parlamentarikerne det som noen nødvendighet for Stortinget å vedta sangen som den

Har du sjekket at antivirusprogrammet ditt ikke behandler µtorrent som en nettleser, altså at den ikke sjekker all trafikk som går gjennom µtorrent?

Hadde det samme problemet selv, og det kom av at NOD32 sjekket all trafikk som gikk gjennom µtorrent. Ved å endre innstillingene i NOD32 slik at programmet ikke lenger gjorde dette, forsvant problemet.

Dette har også løst problemet for andre brukere.

Et greit sted å søke om slike ting er SSB.

Dersom du ser på tabell 06076 og gjør en kjøring på Nordland, så finner du fort ut at antall husholdninger i Nordland i 2009 er 103 279.

Denne tittelen er nok ikke helt unik.

Her er den samme saken, med identisk tittel, omtalt i gårsdagens DN:

Ola kjøper Norman

Men for all del, jeg humret litt både av DN og HW sin overskrift!

Har du sjekket at antivirusprogrammet ditt ikke behandler torrentklienten som en nettleser, altså at den ikke sjekker all trafikk som går gjennom torrentklienten?

Hadde det samme problemet selv, og det kom av at NOD32 sjekket all trafikk som gikk gjennom torrentklienten. Ved å endre innstillingene i NOD32 slik at programmet ikke lenger gjorde dette, forsvant problemet.

Flotte greier! Husker selv at jeg var rimelig happy etter at jeg fant ut av dette. Da hadde jeg slitt med problemet i flere uker. Falt meg aldri inn at NOD32 kunne være synderen.

Kos deg videre med Tom McRae, surfing og nedlasting av torrents.

Når du har åpnet NOD32 trykker du F5 slik at du kommer til "advanced options". I det venstre panelet klikker du deg inn på: Antivirus and Antispyware -> Web Access Protection -> HTTP -> Web Browsers

Når du har valgt Web Browsers finner du µtorrent.exe filen, og klikker slik at det blir et rødt kryss ved denne (dette vil gjøre at NOD32 ikke lenger behandler programmet som en nettleser). Det er mulig du må ta en omstart etter at du har gjort dette.

Lykke til, håper det løser problemene dine. Si ifra dersom dette fungerer.

Har en mistanke om at det er flere som har problemer med µtorrent på grunn av dette ...

Har du sjekket at antivirusprogrammet ditt ikke behandler µtorrent som en nettleser, altså at den ikke sjekker all trafikk som går gjennom µtorrent?

Hadde det samme problemet selv, og det kom av at NOD32 sjekket all trafikk som gikk gjennom µtorrent. Ved å endre innstillingene i NOD32 slik at programmet ikke lenger gjorde dette, forsvant problemet.

Hvilket antivirusprogram er det du kjører?

Jeg hadde selv dette problemet med NOD32 og torrentnedlasting. Det viste seg at NOD32 sjekket all trafikk som gikk gjennom torrentklienten. Ved å fjerne utorrent fra listen over programmer som NOD32 skulle sjekke, så var problemet løst.