Gå til innhold

sindreij

Medlemmer
  • Innlegg

    457
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av sindreij

  1. jeg for ikke så mye ut av det hvorfor nettbrettene skal være så mye bedre en disse mine bærbare så lenge man gjøre det samme med dem .

     

    når man på toppen av det hele bruker et ekte tastatur med nettbrettet så blir jo forskjellen ekstrem liten .

     

    Når skjermen på disse mini pcene også blir av berørings

    typen så er det jo i praksis ingen fordel for nettbrettet

    Personlig så bryr jeg meg lite om det heter nettbrett eller minibærbar, så lenge det er en awesome maskin jeg kan gjøre mye av det jeg bruker laptopen min til, og litt til, men som veier en tredjedel, og har 18 ganger så lang batteritid.

    • Liker 3
  2. Det er ikke enkelt

    Men man skal ikke miste utdannelse bare fordi en idiot gjøre en feil

    Så kyniske kam man da ikke være

     

    Men tanke på at nyt eksamen gjerne koster ekstra penger bør man ha gratis eksamen i forsøk nr 2 ved slike tilfeller.

    må man vente et helt år før neste forsøk så er det som straff å regne side man da gjerne blir forsinket i videre utdanning .

     

    har må erstatning i en eller annen form vurderes

     

    Man får ofte gått opp til såkalt kont, som er eksamen på slutten av sommerferien, det vil si at man tar igjen utdanningen, og slipper å ta flere fag samtidig. Og forresten så er vel de fleste enige i at noe sånt ikke skal skje, men hvis det skulle skje, så er den eneste løsningen å gå opp til ny eksamen, ellers har man ikke noe annet å basere karakteren på.

    • Liker 1
  3. Har nå i Chromium:

    - Fontsize: 16

    - Minimum fontsize: helt mot 'tiny'

    - Standard font: Sans

    - Serif font: Serif

    - Sans font: Sans

    - Fixed-width font: Monospace

     

    Har arch-linux med kde og chromium, innstillingene mine er:

     

    - Fontsize: Medium

    - Minimum fontsize: Helt mot tiny

    - Standard font: Times New Roman

    - Serif font: Times New Roman

    - Sans font: Tahoma

    - Fixed-width font: Courier New

    • Liker 1
  4. Å forvente noe fornuft i en diskusjon rundt Apple er nok å håpe på for mye. Apple handler om følelser, ikke fornuft.

    Fanboyisme generelt handler om følelser. Man kan velge merke etter fornuft eller følelser. Det at det finnes fanboys og at mange velger Apple etter følelser, gjør ikke at Apple bare handler om følelser. Det finnes gode grunner til å velge både Apple, Linux og Microsoft.

     

    PS: Vil egentlig ikke starte en diskusjon, synes bare det er dumt at en debatt om Apple alltid dreier ut på følelsesstadiet, selv her inne hvor det er såpass mange fornuftige folk.

     

    PPS: Selv bruker jeg Linux over hele fjøla og har aldri eid et Apple-produkt.

    • Liker 2
  5. Hva betyr det i praksis at noe går fortere enn lysets hastighet? Jeg har hørt at det da går tilbake i tid, men det stemmer vel ikke?

    Det stemmer at når man nærmer seg lysets hastighet så går tiden saktere og saktere, helt til den står stille når man beveger seg med lysets hastighet. Men det er feil at når man kommer over lysets hastighet så går tiden bakover. Poenget er at det ikke skal være mulig å gå over lysets hastighet, ifølge vår teori nå så trenger du uendelig energi for å komme opp i lysets hastighet. Siden ingen har uendelig energi, så er det en annen måte å si at det ikke er mulig. Å spørre hva som skjer hvis man kommer over lysets hastighet blir som å spørre hvordan en firkantet sirkel ser ut, det går ikke.

     

    Nå har altså fysikerne målt noen partikler som går over denne grensen. Hvis de faktisk har målt riktig, så må man endre på dages teorier, og da kan man finne ut hva det faktisk vil si å bevege seg over lysets hastighet.

  6. Har desverre ikke sjekket programmet ditt, men det kan være et klassisk eksempel på hvilken galskap det er å bruke et diktatorspråk som forandrer semantikken plutselig fra en versjon til en annen:

     

    Forskjellen er at / i python2 er heltallsdivisjon, mens det i python3 er vanlig divisjon

    Python2:

    >>> 3/2
    1
    

    python3:

    >>> 3/2
    1.5 
    

     

    Dette er en kjærkommen oppdatering siden det siste er mye mer logisk. Gjør du som GeirGrusom sier, blir det riktig (dvs som i python3) uansett.

     

    Det å si at python er et:

    diktatorspråk som forandrer semantikken plutselig fra en versjon til en annen

    blir for drøy. For det første er dette første gangen python endrer en del ting som ikke er bakoverkompatible. For det andre er denne endringen varslet lenge før python 3.0 kom ut, i tillegg til at python har utivklet to versjoner ved siden av hverandre lenge. Din lokale atomreaktor kan bruke python2.7 i mange år til, og fremdeles få support. Når tiden er inne til å oppgradere til python3 finnes det mye dokumentasjon på nøyaktig hva som er endret, i tillegg til et script som gjør om ting som print "abc" til print("abc")

  7. Sorry, men jeg måtte bare kommentere det. Her er det ganske tydelig at du ikke vet hva du snakker om. Det er flere grunner til at det er kjempeviktig å skrive kode som ikke bare fungerer, men som også er mulig å lese.

    Tut og kjør kode er ikke det samme som at den ikke er lesbar. For eksempel kan man skrive javaskript kode (siden det er det jeg nå jobber med) på n måter. Her er 3 eksempler:

     

    Det eneste jeg kommenterte var ditt utsagn om at det er viktigere å få kode til å virke fort, enn å skrive god og forståelig kode. Som du selv sier, er det ikke noe problem å skrive kompakt og leselig kode, og det var heller ikke det jeg kommenterte. Som du sier har det mye med hvilke bibliotek man bruker. Bruker man java er man for eksempel nødt til å skrive mer kode enn med for eksempel python, men det kan være like lesbart.

    Tilsvarende kan man også skrive lang og veldig lite lesbar kode.

     

    Nytt medlem av selv markerings behov klubben. :dribble:

    Kom igjen, ikke begynn med det der, det får deg bare til å virke useriøs. Ta en skikkelig debatt, og ikke kall folk for ting ;)

  8. Kode bør absolutt skrives for å imponere!

     

    Nei i første om gang for å fungere. Siden (om man har tid) kan den gjøres bedre: http://www.refactoring.com/

     

    Sorry, men jeg måtte bare kommentere det. Her er det ganske tydelig at du ikke vet hva du snakker om. Det er flere grunner til at det er kjempeviktig å skrive kode som ikke bare fungerer, men som også er mulig å lese.

     

    Som noen har nevnt tidligere blir kode skrevet en gang, men lest mange tusen ganger av mennesker. Det alene vil si at det ikke gjør noe å bruke litt ekstra tid på å skrive godt leselig kode, når det tar kortere tid å forstå den senere, og du til sammen sparer tid.

     

    For det andre er det et poeng som er viktig med kode: Den forandre seg. De du koder for ombestemmer seg kanskje, eller kanskje de finner på nye ting som skal legges til. Eller kanskje du må endre koden for å rette en bug. God kode er skrevet så bra at koden fortsatt er forståelig (og bug-free) etter mange endringer.

     

    Refactoring er et kraftig verktøy, men ikke noen grunn for å skrive dårlig kode i starten. Det er heller meningen å bruke det på kode som en gang var god, men som nå er endret så mye at deler av den må omskrives for å få den bra igjen.

     

    Det eneste stedet det kan gå greit å ikke gidde å skrive skikkelig kode, er kanskje på små "throw-away"-prosjekter, som uansett ikke har en fremtid, men selv da er det enkelte som mener at små prosjekter fort kan utvikle seg til store prosjekter, og en vedlikeholdsprogrammerers verste mareritt.

     

    Til slutt: Jeg har hørt enkelte litt skøyeraktig si at man burde skrive kode som om den som skal vedlikeholde koden i fremtiden er en gal motorsagmorder som vet hvor du bor, og jeg tror dette er en god leveregel.

    • Liker 1
  9. Hei

     

    Har nettopp installert ubuntu 11.04 på min mors compaq-laptop, men har store problemer i skjermen. Både i X og i terminalene ser skjermen nesten ødelagt ut, her er to bilder jeg tok:

     

     

    http://dl.dropbox.com/u/952815/2011-08-10%2020.12.39.jpg

     

    http://dl.dropbox.com/u/952815/2011-08-10%2020.13.14.jpg

     

    Først trodde jeg det var drivere som var problemet, men problemet er jo der i terminalen også (Ctrl + Shift + F1)

     

    Noen som har noen ideer om jeg kan gjøre for å fikse det? Har fikset ssh-tilkobling så kan kjøre kommandoer og endre filer.

  10. Jeg har lest mye Einstein har skrevet og funnet og jeg har aldri før sett dette sitatet, og med tanke på at godeste Einstein var ateist kan jeg ikke se for meg at han ville sagt dette...

     

    Einstein var nok ikke ateist nei. Jeg vet ikke om det sitatet du har fått presentert er riktig, men han skrev en gang i et brev at:

     

    ”Det er folk som sier at det ikke finnes noen Gud. Men det som gjør meg virkelig sint, er at de siterer meg til støtte for slike oppfatninger”

     

    kilde kilde

  11. IIS er forresten i en bane som gjør at den detter litt mer ned enn bort. Derfor må de dytte på den med hjelperaketter litt av og til. Dette gjøres blant annet for å slippe å bruke så mye drivstoff for å få IIS i en bane som ender med å brenne opp i atmosfæren, den dagen de skulle ha lyst til å kvitte seg med romstasjonen.

    • Liker 1
  12. Når det blit vist hvordan du lager 3d-bilder samt får se et par 3d-briller, så er det ofte rød og grønn farge som går igjen. Vil de som er helt ellet delvis fargeblind ha vansker med å få en skikkelig 3d-opplevelse på kino?

    For det første så brukes ikke rød/blå teknikk på kinoer (ihvertfall ikke med moderne teknikk). Uansett så vil jeg tro at selv absolutt fargeblinde (om det finnes) vil kunne se 3d-effekten, siden det eneste poenget med fargene er å filtrere vekk et bilde på hvert øye slik at man får to forskjellige bilder.

  13. Da har jeg fått det bekreftet fra IME at TDT4110 skal bruke python neste semester.

     

    Hei igjen.

     

    Ja, det vil det når det gjelder TDT4110.

     

    Mvh

     

    Anne Berit Dahl

    Higher Executive Officer

    Department of Commputer and Information Science

    Norwegian University of Science and Technology (NTNU)

    *snip*

     

    Fra: sindre

    Sendt: 26. april 2011 14:33

    Til: Anne Berit Dahl

    Emne: Re: FW: [Fwd: Spørsmål om studasstillinger i TDT4110]

     

    Så det vil bli brukt python i TDT4110 neste år?

  14. Gebby: Jeg ble ikke forvirret selv, da jeg har vært borti det en del før. Men databaser som du nevner, var bare masse kode mange ikke skjønte hva gjorde. En del basic spørsmål som foreleser ikke ga skikkelig svar på, f. eks. når folk lurte på hvorfor String er med stor bokstav, og int ikke. Men jeg tror det var mer foreleser og opplegget enn språket det gikk i. Vi lærte det på en slik måte at tror overgangen til Java ble litt rar.

     

    Det er egentlig ikke så rart at ikke foreleseren prøvde å forklare hvorfor String har stor S. Grunnen er at String er et objekt, mens int ikke er det, og det er ikke lett å forklare det når ikke folk vet hva objekter er. Poenget med itgk er, som flere sier, å lære seg grunnleggende programmeringsferdigheter.

     

    Forresten er jeg helt enig i at python er et bedre pedagogisk språk enn jsp, og et språk som passer veldig bra i et fag som itgk.

    • Liker 1
  15. Både PHP og JSP er horrible språk. Folk som setter dem på CV-en sin burde ikke få siving-ring.

    Jsp er vel strengt tatt ikke (ment som) et programmeringsspråk. Såvidt jeg har forstått er det slik at når man skriver websider i java, så bruker man jsp for å generere selve frontenden, eller templatene om du vil. Selve kodingen foregår i java. Dette er noe som blant annet finn.no bruker.

     

    Det å bruke jsp som eneste programmeringsspråk er bak mål. Det å bruke det i itgk er litt fornuftig, siden det er samme syntaks som java, samtidig som det er prosedyreorientert.

     

    Forresten lurer jeg veldig på om noen er sikre på om det er jsp eller python i TDT4110 neste år. Und-ass søknadene søkte etter folk som kunne python, mens stud-ass søknadene spør etter folk som kan jsp.

  16. Når man skal visualisere spørsmål som det med hammeren og fjæren kan det lønne seg å gjøre det mer ekstremt. For eksempel som følger:

     

    Scenario én: To planeter (f.eks. jorden og Mars) 100 km fra hverandre og "slipp" dem. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer.

     

    Scenario to: Gjenta eksperimentet over, men bytt ut den ene planeten med en fjær. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer.

     

    Så vidt jeg kan skjønne vil scenario to ha lenger tid mellom fri-slipp og kollisjon enn scenario én.

     

     

    Som sagt er denne tenkemåten ofte nyttig, da man lettere kan visualisere store utslag enn små utslag.

     

     

     

     

    @T.O.E: Den synes jeg er litt tynn. Små elektromotorer har lav effekt og høy effektivitet, store dieselmotorer har høy effekt og lav effektivitet.

    Poenget mitt gjelder uansett. Fjæra vil ha samme akselerasjon, og dermed også få samme fart, som planeten den blir byttet ut med, ikke i forhold til den andre planeten (for den vil bevege seg saktere), men i forhold til treghetssystemet der de begge stod stille. Men den andre planeten vil ha en helt annen akselerasjon enn den hadde, og de vil derfor kollidere senere.

×
×
  • Opprett ny...