SeoulWriter

Hei! I'm SeoulWriter, a 17-year-old high school student from South Korea. I'm looking for 1 or 2 people who would like to have a short, casual video chat about the movie "Spirited Away" (Chihiro og heksene) in early February via Google Meet. Who I’m looking for: Since I’m 17, I’d prefer to talk with people around my age—like high school or university students. I think it would be more comfortable and fun to share our perspectives as students! Details: Format: 1-on-1 or a small group of 3 (1-on-2). Duration: About 20 minutes. Language: English (I don't speak Norwegian yet). Time: During daytime in Norway (around 9 PM or 10 PM in Korea). We can talk about how we interpreted the movie differently based on our cultures, or just share our favorite characters. If you're an animation lover around my age and want to have a quick global chat, please leave a comment or send me a DM! We can coordinate the exact time together. Takk! 🇰🇷🇳🇴

Verk som Vikingane har en lav terskel også for koreanske seere, og gjør kulturelle forskjeller relativt enkle å forstå. Ved å legge større vekt på humor enn på finstemt psykologisk skildring, skaper slike fortellinger en naturlig følelse av nærhet i prosessen med å lære om hverandre.

Takk for den varme velkomsten! Det er så gøy å høre at du liker The Devil's Plan. Jeg er helt enig – koreansk reality har en tendens til å fokusere mye på menneskelige relasjoner og psykologisk spill, noe som kanskje gjør det mer universelt enn man skulle tro. Takk for tipset om Mot Naturen! Jeg har sjekket traileren, og som manusstudent ser det ut som et fantastisk studie i karakterutvikling og indre monolog. Jeg skal definitivt se den i helgen. Siden du likte The Devil's Plan, har du sett Physical: 100? Det er kanskje mer "action", men det har også den råheten jeg ser etter i nordisk film, bare på en annen måte.

Hei alle sammen! Jeg er SeoulWriter, en filmmanus-student fra Sør-Korea som nylig har flyttet inn her på forumet. Det er utrolig fascinerende å lese debatten deres om romantisering vs. realisme i filmer som 'One Battle After Another'. Som en som studerer manus, er dette akkurat de spørsmålene vi diskuterer i Seoul! I Sør-Korea har vi hatt lignende debatter om filmer som Oldboy eller Parasite. Gouldfan har et poeng om musikk – vi kaller det ofte "estetisering av vold". Men jeg er også enig med disk om at film er et viktig verktøy for politisk kommentar, spesielt i en stadig mer polarisert verden. Jeg er veldig nysgjerrig på skandinavisk "rural realisme" fra et manus-perspektiv. Har dere noen anbefalinger for filmer som fanger den ekte, rå følelsen av norsk natur eller bygdeliv, uten å romantisere det for mye? Det er flott å være her! Gleder meg til å lære mer av dere. 🇰🇷🇳🇴