wims

It seems that when I go anywhere internationally MAGA stands for Make America Go Away. Perhaps the world is onto something here.

Indeed.

Disse kandidatene for respektive poster er i praksis en latimus test av senatet. Hvor "lojale" er de overfor Trump. Om senatet motsetter seg noen av disse kandidatene så har de vist overfor Trump at de ikke blindt følger hans ordre. MAO er de (ifølge Trump logikk) ikke lojale og kan by på problemer for han på senere tidspunkt (han vil da mest sannsynlig støte de ut). Det som enda ikke er avgjort i så måte er om de som nå er i senatet og huset faktisk er lakeier for Trump (minner om enkelte som trappet opp i Trump atire utenfor rettshuset i NY som en gjeng papegøyer). Eller om de har egne tanker og forståelse av virkeligheten nå som de (har i praksis snudd Trump`s tro på at han styrer på hodet og viser at det faktisk er de som sitter med majoriteten av makten og kan kaste han når som helst - noe som da blir en stående trussel fra Republikansk styrt Hus og senat med fokus på å innfri egne løfter til bakmennene bak project 2025). Det vil vise seg om Trump styrer alle eller om alle styrer Trump.

Mye sannhet (etter min mening) i det du sier her WiiBoy. Videre: Kan i utgangspunktet kun snakke for meg selv. Men jeg vil tro basert på hvem Biden har vist seg å være gjennom en årrekke i politikken at dette først og fremst dreide seg om lettelse over at valget var såpass klart. At han ikke måtte beordre soldater mm. til å forsvare ett valg som gikk til Harris med liten margin. Jeg vet som sagt at for min egen del (som en tideligere soldat som måtte fulgt ordre om den hadde blitt gitt). Når de amerikanske velgerene velgte Trump så ble det ingen sivil krig som jeg hadde "måttet delta i". Og det var en lettelse som førte til ett og annet smil fra meg også (selvsagt litt annet også). Samtidig som det var de tre strekene jeg trengte under svaret om jeg skulle flytte. Jeg klarer ikke tanken på å bo i ett land som pisser på min tjeneste på denne måten. Alle andre må stå til rede for handlinger med unntak av han som har ett valg om hva han vil gjøre. Og ikke minst beordrer andre til å gjøre (hvorpå de blir ansvarlige men ikke han som gir ordren). Ikke tale om. Mitt amerikanske pass blir igjen i USA som jeg nå har forlatt. Mitt (nyere) Norske er eneste jeg trenger nå. Så gjenstår det å se om jeg blir med kona til sitt hjemland eller om vi havner i Norge.

Hei, Jeg er en Norsk Amerikansk mann (46 år) som ble med far min på lasset da han flyttet til USA på midten av 90 tallet. Har tjenestegjort i militæret (etter twin towers) og utdannet meg i USA. Før jeg flyttet gikk jeg på skole hvor kun 8 av 24 elever i min klasse hadde "Norsk 1" og "Kristendom". De andre var immigranter fra forskjellige land og hadde en seperat undervisning mer rettet mot deres utgangspunkt for ideologi (mao samme læringsmål/pensum men læremål rettet mot målgruppens utgangspunkt). Hadde venner på tvers av disse ulikhetene. I dag har jeg så og si ingen relasjoner som bor i Norge (USA gjorde mye rart som følge av twin towers - noe som ble vanskelig for meg som en del av "maskineriet" å ta avstand fra). Og gitt utviklingen i USA de årene jeg har bodd her, så er mitt mål (bl.a. med denne posten) å finne ut hvorvidt å returnere til Norge kan være en mulighet for meg og min familie. Det jeg blir presentert med i MSM her borte henger lite på greip etter min mening, uten at jeg avskriver alt som en eller annen konspirasjonsteoretiker (les kospirasjons-"hypotesiker"). Men mye av det jeg leser fra Norske MSM og på Norske forumsites/SOME ol. gir ett mildt sagt forvirrende inntrykk av realiteten. Jeg sliter med å få ett inntrykk av hvorvidt hva jeg blir presentert med er representativt for realiteten i samfunnet. Altså nærsagt på samme måte som at jeg ikke kjenner igjen det USA som blir presentert andre veien. Og som følge av at jeg selv kun har ett "barnehode`s" erfaring fra min tid i Norge (TOM ungdomsskolen) så lurer jeg på om hvordan den generelle befolkningen er mtp. hva jeg her nå desverre anser i stor grad som to ekstremistiske sider som begge er truende til altsånærsagt hva som helst. Hvor utbredt er altså nærsagt ekstremisme i Norske samfunn kontra hvordan det er her hvor det etter min mening har blitt farlig å mene noe eller stå for noe da veien til vold er kort (og jeg ønsker ikke å bli presset opp i ett hjørne alik at jeg må forsvare meg ved å skade andre medmennesker (ikke minst med tanke på at jeg har trening som "gjør meg til ett våpen", som jeg aldri hadde trodd at potensielt kunne ende opp med å bli brukt mot andre amerikanere)). Er det andre Norsk Amerikanere her som kan tipse om mulige informasjonskilder og eventuelle støtteorganisasjoner ol. som kan være til hjelp (for meg å finne ett eventuelt tilfluktssted først og fremst for min familie (til tross for at de ikke er Norske ut over at barna mine snakker Norsk. Min kone forstår Norsk, men har fremdeles potensiale for å forbedre uttalen)? Jeg forsøker å finne lover og regler mtp om min familie vil være trygg å etterlate i Norge til tross for at de ikke har Norsk pass (om jeg blir værende og "kjemper" i USA). Da først og fremst håpet mitt om at de ikke vil kunne bli brukt som (altså nærsagt pressmiddel) mot meg om jeg da som sagt velger å bli værende i USA på en potensiell side av en potensiell konflikt (krav om utlevering av min familie for å bruke som pressmiddel mot meg f.eks.). Jeg har (tror jeg selv) hodet mitt med meg og vil beholde min kritiske tankemetodikk slik at jeg ikke ender opp med å løse mitt problem ved å altså nærsagt gå såpass i motsatt polaritet at hele min verden (og ikke minst min familie sin) på hodet slik at vi ender opp med mental whiplash. På motsatt side av dette så står behovet for å beskytte familien. Jeg er livredd for hva som skjer som følge av dette valget. Og selv om jeg har lyst til å stå for mine verdier så er det vanskelig i praksis da konsekvensene er skumle (har desverre selv sett ting de siste 4 årene som skremmer vettet av meg mtp å stå opp for mine holdninger og hvilke eventuelle konsekvenser det vil kunne få for min familie om de blir værende her). Samtidig har jeg ett behov for å kunne forsøke å stå for de holdningene jeg mener er rett uten at det skal føre til at min familie må lide om ting går i hva jeg anser som feil retning. Og ja jeg er nok desverre fullstendig klar over mange gode grunner til at folk kan være skeptisk til både det ene og det andre jeg snakker om og spør om her (ikke minst som følge av at dette er en ny bruker på dette forum). Men er det mulig å spørre om slikt? Eller må jeg bare hoppe i det og håpe på det beste (basert først og fremst på egen innhenting av informasjon og dertil egne vurderinger av for og mot)? Jeg tar ansvar selv uansett. Men er det lov å spørre om slike ting? Med Hilsen En håpefull men ikke blind Wims. PS. Ber om at moderatorer eventuelt flytter posten til eventuell rett kategori om jeg er helt på bærtur her (om det fremdeles ett uttrykk jeg kan bruke). DS.