PassePragma

De fleste som jobber på legevakter i Norge, har aldri hatt noen erfaring fra en barneavdeling, de har kanskje sett en hjernehinnebetennelse eller to om de har jobba på Sørlandet, Grenlandsområdet eller Ahus. Legevakter er ikke skapt for å gi deg høy kompetanse. De er skapt som en pragmatisk billig løsning for kommunen som må stå for tjenesten. Sier seg selv. Allerede nå er det en enorm flaskehals for å få leger ut i praksistjeneste nummer to, den køen hadde blitt jævlig mye lengre om vi hadde tvunget leger til å skrive papirer for en jævla barneavdeling i tillegg. Jævlig leit med sønnen din, men jeg vet om mange som ikke hadde catcha den diagnosen, og når man avvises på bakgrunn av opplysninger, ikke på bakgrunn av blikk, så må det skje feil, og det gjør det, igjen og igjen.

Jeg tror det er spesielt noen få ting som har skjedd. #1 er manko på fastleger, spesielt i distriktene. Samvittighetsfulle fastleger er viktige for at sykehusene skal gå rundt. Når fastleger forsvinner og erstattes av nomadeleger med lav samvittighet, som ikke leter etter årsaken til at du går til legen, men leter etter første og beste mulighet til å dumpe ansvaret over på sitt lokale sykehus, så skjer det en forandring. Hvorfor fastleger forsvinner kan man tenke seg, når man ser på hvilke leger som er fornøyde i andre land, f.eks i USA. Der er ortopedene mest fornøyde. Hva er det ortopedene gjør? De behandler ting man som oftest kan gjøre bedre. Kan man ikke gjøre det bedre, så har pasienten urealistiske forventninger eller er en tulling på andre måter, gjerne psykiatri. Hva er det fastlegene gjør? De gjør som regel ingenting. De skriver attester og administrerer velferdstjenester for byråkratiet. Det er byråkratene som bestemmer over dem, og de strammer sitt jerngrep med mer og mer håpløse iterasjoner. Så har de plagsomme pasienter. De har sutrete foreldre, masse psykiatri, kroniske muskel/skjelettplager som ortopedene ikke vil røre. Ikke rart de er misfornøyde. Så blir de tvunget til å jobbe legevakt. Fordi det er mer lettvint å tvinge dem, enn å ansette noen som liker å jobbe med akutte ting. På toppen av dette igjen, kommer at fastleger mye oftere enn sykehusleger får reaksjoner og smekk på fingeren av Helsetilsynet. #2 er akselererende kostnader for behandling i form av dyrere medisiner og teknologi. #3 er demografisk utvikling og økt overlevelse for gamle, dritsjuke folk som suger penger ut av systemet ved å ha klippekort på medisinske avdelinger, inn/ut fra sykehjem. #4 er byråkratisk svikt. Den største grunnen, er at byråkratene ikke har klart å løse ressursstyring. Det er for store mankoer på DRG-systemet. Det fungerer dårlig at man får betalt etter en fordelingsnøkkel som tok som utgangspunkt hvor mye penger som i gjennomsnitt ble brukt per diagnose på et gitt tidspunkt, når utviklingen har gått videre for hver diagnose. Videre er realiteten at man svært ofte ikke klarer lage noe annet enn en symptomdiagnose, og at de som har uklare diagnoser oftest krever mest utredning. Videre spiller ikke liggetiden noen rolle for inntjening, før man har kommet over - tror det var to uker. Videre er det lønnsomt for kommunen å ikke ta imot utskrivningsklare pasienter, fordi byråkratene har bestemt at kommunen bare skal skylde sykehusene i underkant av 5 lapper for et ekstra døgn. Vi dilter etter NHS. Les om NHS for å se hva som kommer til Norge. https://www.nrk.no/urix/hjertepasient-om-helsekrisen-i-storbritannia_-_-far-ta-en-drosje-til-kirkegarden-1.16244915

Hvordan vet du det? Hvor står det at ikke NAV kan få omgjort uføretrygda di om du sliter med PTSD etter å ha blitt slått ned på jobb som sykepleier, så blir du ufør, og så prøver du deg i jobb dagen derpå og jobber helt vanlig et par år, før du får lyst til å ta et halvt år i Spania og slikke sol.

Litt vel naivt. For hvis du er uføretrygdet fordi du ikke har muligheter til å finne deg jobb med dine kvalifikasjoner pga sykdom, men så gjør du det allikevel - etter at du har fått innvilget ufør, tror du da den uføretrygda er garantert for evig?

Hadde jeg blitt ufør, hadde jeg aldri tatt sjansen på å prøve meg i jobb igjen, og så risikere at uførestatusen min forsvant. Uførhetstrygd fanger. Jeg kunne prøvd meg som arbeidsledig/på dagpenger, latt som jeg søker jobber, og så studert inoffisielt noe annet. Det er risky, men den eneste måten man kan overleve i jobb om man er utbrent. Vi har et sykt system. Borgerlønn kan forandre dette.

Det ville hatt null effekt. Folk er ikke så kritiske til bruk av kokain. Snart er Haakon konge, og da preller skandalene av. Han er godt likt, og monarkiet kommer til å stige i oppslutning igjen. Når Märtha er litt eldre, så blir hun bare den crazy gamle dama. Kongehuset har overlevd mange skandaler. Nordmenn er forfengelige og liker å bo i et kongerike. Da får de oppfylt fantasy-fetishen sin. Det eneste som kunne felt kongehuset, var om Haakon hadde gigabytes av barneporno. Da har man de facto ingen dugelig kongelig til å regjere, og kongehuset hadde blitt felt på dagen omtrent.

Er det ikke påfallende hvordan enkelte partier, f.eks Rødt, Liberalistene, SV og Arbeiderpartiet strør om seg med bruk av ordet rettferdighet? De mest intelligente moralfilosofene i verden klarer ikke bli enige om hva som er rettferdig. Men jeg hører vanlige mennesker snakke om hva som er rettferdig. Er det trolig at politikere og vanlige folk har knekt en universell kode på hva som er rettferdig, før de bestemte seg for hvilket parti de skulle sympatisere med og hva slags handlinger de skal utføre? Jeg tror ikke noe på rettferdighet, hverken som konsept rent matematisk, eller at folk faktisk har tenkt ut en vanntett algoritme på forhånd. Jeg tror de har bestemt seg for ståsted av andre årsaker, så bruker de ordet rettferdighet som kampretorikk for å overbevise seg selv og sidemannen.