Johan Kontant

Det man får fra NAV er vel i praksis det samme som folketryden.

Det stemmer nok dette. Gjorde et raskt søk med forutsetningene du har angitt. Det gir følgende tall..: Folketrygd, ca. 335.000,- Tjenestepensjon SPK, ca. 100.000,- Dvs. ca. 58% andel av dagens lønn. Netto vil det bety 70-73% da skatteprosenten vil gå betydelig ned. 70%+ vil forsåvidt være en høyst levelig pensjon for de fleste, SPESIELT hvis dere klarer å "time" pensjonsalderen med nedbetaling av boliglån. Da vil økonomien sannsynligvis bli relativt uforandret. Hvis dere synes dette er for lavt er det bare å begynne individuell sparing til pensjon så snart som mulig. Anbefaler å fylle IPS hvert år pga. skattefordelene. (Med 31 år til pensjonsalder er dette selvsagt høyst usikre tall, alle endringer i ansettelsesforhold vil påvirke.)

Det er fryktelig trist å lese at du bare får ubrukelige råd og null hjelp fra NAV. En inntekt på 840.000 og gjeld på 1 mill burde være mer enn overkommelig. Prioritetsliste..: 1. Det viktigste på kort sikt er å bli kvitt kravet fra Skatteetaten. Du bør nærmest gjøre hva som helst; Selg alle ting du kan få penger for, bytt til en rimeligere bil, lev på havregrøt en periode. Er din livsledsager godt kjent med situasjonen? Kan han/hun bidra, f.eks. gjennom å ta seg en ekstrajobb i en periode? 2. Gå i dialog med kreditorene som har sendt krav til inkasso. Forbered deg godt og forklar situasjonen. Hvis store deler av beløpet er påløpte renter og gebyrer har de i mange tilfeller rom for å få ned på kravene. Du står fritt til å gi dem et tilbud. Hvis du f.eks. kvalifiserer til gjeldordning om noen år vil de tape mer enn å godta litt mindre nå. 3. Ta kontakt med lånekassen, forklar dem at du har fått kontroll på økonomien, og be om at lånet blir tilbakeført dit.

Jeg kan ikke forstå at det må foreligge et krav om at staten må lide et økonomisk tap for at de skal kunne ilegge noen en mulkt. Det er heller ingen som lider et økonomisk tap om du kjører 70 i 60-sona, pisser på offentlig plass eller setter opp ei hytte i fjæra.

Jeg ser at begge siste talere vektlegger at skatteetaten må ha vært påført et økonomisk tap for å kunne ilegge en tvangsmulkt. Dette var jeg ikke klar over, og det er heller ikke beskrevet som et krav i skatteforvaltningens § 14-1. Tvert imot står det i første setning at tvangsmulktens formål er "...å fremtvinge levering av pliktige opplysninger." Istedet for å be meg om å svare på dette så kan dere kanskje henvise til hvor kravet om økonomisk tap er beskrevet?

Her ser de nok på totalen, dvs. 2,2mill. I tillegg har billånet sannsynligvis langt kortere betalingstid og vil påvirke betalingsevnen i større grad enn boliglånet. Hvis du har kredittkort så vær også obs på at hele kredittramma legges til på samme måte som et lån. (Uansett om kortet er ubrukt.) Du kan sannsynligvis få noe mer lån hvis du kontakter andre banker, men husk at 5 ganger inntekten er en høyst teoretisk verdi. Banken må alltid gjøre en individuell vurdering. For eksempel..: En person som tjener 400.000 bør aldri låne 2mill, fordi tilnærmet all inntekt vil gå med til livsopphold. Mens en person som tjener 2.000.000 vil relativt enkelt kunne betjene et lån på 10mill.

Bruk av tvangsmulkt er beskrevet i Lov om skatteforvaltning, § 14-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_14#KAPITTEL_14 Erstatningsansvar er beskrevet i aksjeloven, § 17-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_17#§17-1

Det er riktig som du sier at det er aksjelovens § 17-1 som regulerer dette. Det er også riktig at styremedlemmer vil stilles til personlig ansvar for betaling av et selskaps mulkt kun i unntakstilfeller og etter en konkret vurdering fra Skatteetaten. Det er rimelig åpenbart at en slik vurdering allerede er gjort her, gitt trådstarters informasjon..: "Selskapet blir ilagt tvangsmulkt av Skatteetaten for manglende innlevering av aksjonærregisteroppgave og skattemelding, og det blir etterhvert tatt utlegg i vedkommendes ordinære lønnsinntekt for kravet." Det er altså ingen automatikk i at innkrevingen kan skje fra andre enn selskapet, men skatteetaten har hjemmel til å gjøre det dersom Selskapet gjentatte ganger unnlater å levere pliktige oppgaver Det er åpenbart at styret ikke har gjort noe for å følge opp forpliktelsene Tvangsmulkten ikke kan kreves inn fra selskapet (f.eks. hvis det er tomt for midler eller oppløst) Jeg har ikke noe grunnlag for å si noe om punkt 1, men siden både punkt 2 og 3 er oppfylt vil det sannsynligvis være grunnlag for å stille styremedlemmer ansvarlige.

Det er ikke et relevant spørsmål. Staten/skatteetaten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt som et virkemiddel for at aksjeselskaper skal levere inn dokumentasjonen de er pålagt. I 2025 er forøvrig satsene kr 1 243 per uke i inntil 10 uker, altså maks kr 12 430. Gjeldende fra fristens utløp 31.01. EDIT: i et sovende selskap uten eiendeler eller inntekter vil ikke manglende innlevering ha noen direkte konsekvenser for skatteplikten til aksjonærene. Men uansett er alle aksjeselskaper pålagt å levere aksjonærregisteroppgaven årlig.

Joda, men her går det jo tydelig fram at aksjeselskapet har samme person som styreleder og daglig leder, ingen ansatte og null verdier. Så selskapet har ingen mulighet til å betale tvangsmulkt. Å ikke levere lovpålagt dokumentasjon er klar uaktsomhet, og kreditor kan derfor sende sitt krav direkte til medlemmer av styret.

Selvfølgelig, hvem ellers?

Det er et svært høy beløp for noen som tjener "langt under gjennomsnittet". Det betyr vel at du sparer ca. 50% av netto månedlønn? Det er ganske inspirerende, er det lov å spørre om du kan sette opp en kjapp "Luksusfelletavle" som viser inntekter og utgifter som tillater en så høy grad av sparing?

Det blir omtrent som å spørre hvordan været blir den 29.April 2026. For eksempel viser figuren nedenfor utviklingen på fondet Nordnet Global Indeks siden etableringen i August 2020. Som du ser stiger verdien jevnt, men samtidig kan du også finne isolerte ettårsperioder som ville gitt tap. F.eks. Jan.22-Jan.23. Og hvis du satte inn penger Jan.2025 så er fondet ned over 15% pr. dags dato. Dette viser at du kan forvente god avkastning over tid, men volatiliteten i aksjemarkedet gjør at fond er høy risiko på korte horisonter. Trenger du pengene innen 4-5 år så la de heller stå på høyrentekonto. J

Vær obs på at man ikke ser på en konto isolert. Du har sikkert sett på selvangivelsene dine at alle dine eiendeler og all din gjeld summeres opp og du blir oppført med en formue. Hvis denne er 1.760.000 eller mindre betaler du ikke formueskatt. Deretter betaler du 1% pr. år av beløpet over 1.760.000. (Opptil et visst beløp der satsen øker til 1,1%)

Det er greit å føre opp alle reelle reiser mellom primærbolig-arbeidssted og sekundærbolig-arbeidssted (Arbeidssted = Det som er oppgitt som oppmøtested i arbeidskontrakten). Skatteetaten vil kreve dokumentasjon når sekundærbolig er inkludert i fradraget. Det er viktig at alle reiser må være jobbrelatert, og det er å anbefale å legge ved kjørebok med selvangivelsen.