Hei, ville bare si at jeg var i samme situasjon som deg for et par år siden. Den gang satt jeg med en følelse av nederlag og hadde det ganske kjipt. Søkte året etter, kom heller ikke inn. Det tok meg totalt 3 forsøk før jeg endelig klarte å komme inn.
Nå starter jeg straks 3 året, og har har det kjempe bra. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med livet mitt, utdanningen min og jobben jeg har nå. Jeg er så heldig at jeg klarte å få en veldig bra jobb i politidistriktet jeg hadde praksis. Den muligheten hadde jeg ikke fått hvis jeg kom inn første gangen jeg søkte. Jeg hadde heller aldri møtt på alle de fantastiske folkene i politiet jeg har gleden av å bli kjent med siden jeg startet phs for to år siden.
Selvfølgelig, ja, det hadde jo vært like greit å komme inn første gang jeg søkte, - men nå som jeg ser tilbake på det føler jeg ikke at jeg har tapt noe tid. Tvert i mot. Jeg mener at de to årene jeg brukte på å søke, brukte jeg også på å utvikle meg, få mer erfaring i livet, og bli tryggere og mer stødig i meg selv. Erfaring er gull verdt i både skolen og under utdanning, tro meg!
nå ble det mye yapping fra min side haha, men jeg håper det ga litt mening. Hovedpoenget er at ja, jeg forstår. Det utrolig kjipt å ikke komme inn på første, eller andre forsøk. Men hvis man vil, og jobber på, så klarer man det til slutt. Og innen du er der, kommer ikke tiden før til å ha noen betydning for der du er nå.