Jeg vil bare minne on at den tro som er nødvendig for erkjennelse av Gud , og vår interaksjon med Ham , med den nødvendige omvendelse ifra at egen vilje styrer våre handlinger og til at Guds vilje styrer våre handlinger, er vesensforskjellig fra den tingligjørende bruk av ordet "tro" som anvendes i hverdagsspråket hver gang noe er usikkert. Om noens tro er basert på "faith" betyr det at han har innsett sin sekundære eksistens er en refleksjon av den primære eksistens som er Den Allmektige Guds alene, dette skifte i livsforholdende gir den troende et forandret identitetsgrunnlag, som oppløser avstengningen mellom de forskjellige manifestasjoner som sjelen gjør, følgelig oppløses døden i den forstand at i personen vil minner om tidligere sjels manifestasjoner øke i bevissthet, så personen kan oppleve mer mening i også smertefulle situasjoner og livsforhold, og gjennom det arbeide mer faktabasert om du vil, med å handle på et vis som forøker lykken i den evige eksistens, som også eksisterer for den ignorante, og varig lykke er en forutsetning for vedvarende vitalitet, slik at ikke øyeblikk av sløvhet bringer en inn i postkonsekvenser som en ikke mestrer nærvær i , og dermed stenger av mer og mer av sin sjelsnatur fra bevisst nærvær, slik at det en sitter igjen med er bare et fragment av hva en var i sin fulle natur. Så vi kan jo si at det å tro på Den Ene Gud er å se, mens det å tro på mange ting er å være blind, da mange ting i en såden kontekst eliminerer den helhetlige samlende form for bevissthet som kan romme alle, men istedet fremtvinger forskjellig interesse som er den kraft som driver konkurranse om livsenergien, som vi alle er avhengig av.
