Gå til innhold

Luftboble

Medlemmer
  • Innlegg

    19
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Luftboble sine prestasjoner

77

Nettsamfunnsomdømme

  1. Bare en åpen tanke. Kunne vi laget til standardiserte containerbaserte produksjonslinjer med roboter for automatisert produksjon? Hva består en relativt enkelt drone av egentlig? Propeller, rammer, motorer, stridshoder, batteri/drivstofftank og elektronikk/sensorer? Om vi ser for oss at delene blir matet i fra magasiner så kan alt dette bli satt sammen av en robot. Kanskje en standardisert robot i en "produksjonsboks" der den kan programmeres om til å produsere ulike typer droner. Viktig at alt også må kunne settes sammen for hånd som en nødløsning. Er det behov for større fabrikker kan man da sette sammen flere moduler. Elektronikken bør standardiseres på tvers av land og inneholde nødvendig kapasitet for de forskjellige dronetypene, og som da kan programmers i det dronen forlater containeren. Produksjonen av elektronikk før fordeles på mange godt beskyttede fabrikker (fjellhaller? Vi har masse fjell), og vi bør ha en ekstremt stor buffer lagret. De andre komponentene er vel relativt enkle å produsere, men de bør også standardiseres på tvers av land og sikre forsyningen av. Antar at droneutviklingen i Ukrainakrigen lar seg gjøre ene og alene på grunn av at resten av verden forsyner de med deler. Hva hadde skjedd om det virkelig var en storkrig. Noen velplasserte missiltreff kunne sikkert tatt ut mesteparten av produksjonen av de mest avanserte chippene. Nå trenger vel ikke en drone en veldig kraftig chip da med mindre den skal bruke AI. Kanskje det heller ikke trengs en veldig kraftig AI chip heller, men for meg virker dette uansett som en ekstremt utsatt forsyningslinje.
  2. Bare 1/4? Burde vært mer 1/50
  3. Helt enig dessverre. Rent hypotetisk, noen som har et grovt anslag hvor mye det ville kostet med et nordisk atomvåpenprogram? ChatGpt anslår 4000-8000 milliarder kroner med et livsløp på 40-50 år, så ca 80-200 milliarder kroner årlig. Aner ikke om dette er reelt eller ikke, men ikke avskrekkende dyrt om man ser på gjennomsnittskostnaden og at norden deler på kostnadene. I tillegg vil det skape arbeidsplasser som sannsynligvis tiltrekker seg folk med høy kompetanse.
  4. Kunne det vært en teoretisk mulighet å kjøpe «hyllevare»-atomvåpen fra Storbritannia eller Frankrike? Der vi sitter med utløseren, men samarbeider om vedlikeholdet? Det er selvfølgelig trist, men atomvåpen er absolutt det eneste forsvaret et lite land har mot stormakter som går bananas, spesielt når de selv har atomvåpen. Storbritannia eller Frankrike kan gjerne si at de vil ta oss under sin atomparaply, men til syvende og sist er det godt mulig at de velger å heller se andre veien. Hvorfor risikere utslettelse av jordkloden for å kanskje redde et lite land, uten å eskalere videre? Ikke at det overhodet er noe bra at flere land skaffer seg atomvåpen. Flere brikker betyr også flere sjanser for at det smeller – og da er det over. Sykt at Trump aktivt prøver å få flere land til å virkelig trenge atomvåpen.
  5. "NRK: 03.04.2031 Tilbakeblikk på krigen i Ukraina – Er vi egentlig trygge i Norge? Det er nå to år siden Russland tok full kontroll over Ukraina. Fredsavtalen som den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump presset fram, ga Russland rom til å bygge opp sin militære kapasitet ytterligere. Samtidig ble Ukraina tvunget til å redusere sine væpnede styrker. I forkant av Russlands re-invasjon hevdet myndighetene i Moskva at russere i Ukraina fortsatt ble utsatt for diskriminering – en situasjon de hevdet var uakseptabel. Dette reiser spørsmålet: Kan noe lignende skje i Norge? Særlig i lys av uttalelser fra USAs president JD Vance, som hevdet at Europa og Ukraina bare har seg selv å takke for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til Russlands interesser, er bekymringen forståelig. Ser vi her konturene av en farlig utvikling der store stater gis rom til å diktere og forme mindre lands framtid – til og med gjennom territorial ekspansjon?" "NRK: 15.05.2032 TRUER MED ATOMVÅPEN – RUSSLAND KREVER NORDLAND, TROMS OG FINNMARK Russland sendte i går et formelt krav til Norge om å avstå Nordland, Troms og Finnmark. De begrunner kravet med påstått diskriminering av russere i Norge, i tillegg til det de omtaler som en «fiendtlig og grådig» norsk fiskeripolitikk. Russland bekreftet samtidig at de er villige til å bruke atomvåpen mot norske byer dersom kravet ikke innfris. President Putin uttalte at Russland ikke har noen intensjon om å eskalere konflikten til andre land, men understreket at enhver utenlandsk involvering vil bli møtt med «nødvendige og tilsvarende mottiltak». Stortinget har innkalt til krisemøte. Det spekuleres på om Storbritannia og Frankrike faktisk vil opprettholde sin atomgaranti overfor Norge. Flere analytikere frykter at de heller vil satse på at konflikten kan begrenses til norsk territorium, ettersom en full atomkrig raskt kan utvikle seg til global katastrofe. Sett i et slikt lys kan utslettelsen av en eller flere norske byer bli vurdert som en «liten» pris for å unngå total ødeleggelse."
  6. Jeg er i utgangspuntet en veldig forkjemper for omfordelingspolitikk, spesielt når det gjelder helse, skolegang og når man har veldig gode grunner for at man faller ut av yrkeslivet. Samtidig ser jeg på for mye omfordeling som et symptom på at noe er galt i samfunnet. Dvs, at hvilken som helst fulltidsjobb må lønnes godt nok til at man kan leve et bra liv og ikke trenger å motta noe støtte. Er en bedrift avhengig av sosial dumping har ikke denne bedriften livets rett. "Man har selv valgt å ta en dårlig betalt og/eller slitsom jobb, så man har bare seg selv å skylde på" er holdninger jeg misliker sterkt, for til syvende og sist trenger vi folk i alle samfunnets jobber, og da bør ikke retorikken være at det er synd-trist-leit at noen er dumme eller desperate nok til å velge noen type jobber. I stedet bør man motivere og legge til rette. For eksempel kortere arbeidsdager for slitsomme yrker. Det handler også om selvfølese, man skal ikke skamme seg for at man har en typisk "gulvjobb". Det er heller ikke alle som verken ønsker seg eller evner å ha en typisk godt betalt teoretisk tung jobb. Kapitalisme er et bra økonomisk system som fremmer innovasjon, arbeidsplasser, nødvendige varer og tjenester. Da er vi avhengig av at grundere og bedriftseiere ikke blir skattet ihjel, og vi må tåle at noen er rikere enn andre, samt ikke ta bort motivasjon for å skape og tjene penger. Men, vi må ha gode reguleringer i bunn for å unngå for lav lønn og for stor slitasje på arbeidstakere. Samfunnsmessig og etisk er vi ikke tjent med en underklasse. Lever man i fattigdom så er veien kort til kriminalitet, og helt ærlig så kan jeg forstå dette. Om samfunnet gir faen i deg, hvorfor skal du da føye deg etter samfunnet og ikke begå kriminalitet. Da tenker jeg mer på typisk unge gutter som er skolelei og vil bare ha seg en jobb der de kan bruke energien sin, men så blir det møtt med dårlig betalte jobber som resten av samfunnet ser ned på. Det er nok også en del som forsøker å "nave" i stedet for å ta seg en dårlig betalt og slitsom jobb. Dette vil på sin side skapte frustrasjon i fra de som jobber og betaler skatt. Uansett, poenget er, skal vi ha kapitalisme (og det må vi ha for alternativene er mye verre), så kommer vi alltid til å ha forskjeller i samfunnet, men det som er viktig er at vi må til enhver tid unngå å skape en underklasse. Nå er vel vi i Norge relativt gode på dette, men jeg føler vi beveger oss i feil retning. Bare se til USA der man gjerne må ha 3 jobber bare for å klare seg. Det er ikke et fenomen jeg vil ha i Norge.
×
×
  • Opprett ny...