Aleks90

Det er sånn de fleste gjør, så det er en vanesak, fordi det er på en måte relevant når jeg skal søke. Lang og lang, vil si meg uenig i det. Om jeg får bare 6’ere som ikke bør være så alt for vanskelig, men så klart noe krevende, så er det langt fra uoppnåelig. Hvis alt da går etter planen, så er jeg 41 når jeg har fullført, og skal jobbe godt over 20 + år til. Sånn jeg ser det, så er det absolutt verdt det, enn å hate hver eneste dag i jobben jeg har nå, har byttet flere ganger, men blir ikke tilfreds fordi jeg ikke fulgte drømmen. Nei, jeg bryr meg ingenting om å ha det fineste huset, den mest solide økonomien, så lenge jeg jobber med det jeg virkelig brenner for, så i mine øyne er det langt ikke ille å ta et krevende studium i 30- årene, og det er for øvrig heller ikke «gammel» alder, men ung voksen. Har lest den artikkelen, men det er også slik at om de skal fjerne det, så har det ingen umiddelbar effekt, og innen den tid har jeg forhåpentligvis allerede søkt. dessuten tror jeg ikke den blir fjernet, og hvis det skjer, så vil jeg løse det også.

Takk for godt svar, dette ga mening! Har sett over fagene mine nå, og hva som kreves, og her i Norge er det hvert fall Kjemi 1-2 og fysikk 1 + R1. Blir og få 6 på alle fagene, og jobbe meg ihjel med realfag, så klarer jeg det forhåpentligvis til slutt!

Kanskje jeg har formulert feil, men som du ser på UiO, så er poenggrense for medisin 70.1 på det laveste. Det er for øvrig med både alderspoeng og andre tillegg. jeg har rett over 5 i snitt uten tilleggspoeng, og med disse som er 6 alderspoeng og 2 fra militærtjeneste, så ligger jeg i ordinær kvote på rundt 5.8, med mindre jeg har tenkt feil. Det jeg mente med 70.1 i ordinær kvote er jo at de har en del tilleggsfag ved siden av, som gjør det veldig vanskelig å konkurrere mot, men etter mye frem og tilbake, så har jeg uansett landet på at jeg skal ta opp fag, og bedre snittet mitt samt ta opp noen ekstra fag som gir meg ytterligere poeng. Det vil koste meg enda 1 år, men jeg tenker at det er verdt det, når det vil koste meg langt over en halv mill å studere i utlandet, samt ikke like enkelt å ha en relevant jobb ved siden av, mens her så er det betydelig enklere. Så har bestemt meg for Norge, og bruke et år ekstra for å øke snittet slik at jeg kommer inn, det vil gjøre studietiden betydelig bedre, og mindre komplisert i forhold til støttenettverk osv.

Har jo planer om å være ferdig før den tid, så det vil ikke være noe problem for meg da hvert fall.

Takk for god innsikt! du har jo et poeng, fordi det vil jo koste meg ca 125k pr år i bare skole, så er det de andre kostnadene, så totalt sett i utlandet vil jeg ha ca 1.5m i gjeld eller mer. så på en måte er jeg enig med deg, å ta opp fag i Norge er på en måte smart økonomisk, så fremt jeg klarer dette på eksempelvis da 2 år. Da vil jeg være 41 året jeg fullfører, og får autorisasjonen. hm, du har gitt meg litt å tenke over, heldigvis har jeg enda «god» tid på og overveie mulighetene, før jeg skal søke. kanskje jeg skal melde meg opp til noen ekstra eksamener sammen med biologi og fysikk nå, og øke snittet mitt.

Jeg sa ikke det, mer langsiktig. poenget mitt var ikke summen, men at man kan inntjene tapt tid i inntekt med utdanning som gir høyere lønn. Det var et eksempel, ikke noe som er skrevet i stein. for øvrig gikk jeg ut ifra et gjennomsnitt fra SSB. no shit! Men om du gjør litt undersøkelser så ser du i gjennomsnitt så tjener en lege i spesialisering relativt god inntekt.

Helt ærlig, andres synspunkt. jeg er vant med å få til hva nå enn jeg har bestemt meg for, men dette her er også et større valg enn jeg har gjort før, og derfor er det viktig informasjon å ta til meg fra andre, som igjen kan styrke mine egne tanker om dette, samtidig høre hva andres synspunkt innebærer, det vil si kanskje noe jeg ikke har tenkt over, og slike ting. det jeg er mest redd for er å faile, selv om det ikke er noe jeg kommer til å tillate meg selv å gjøre, men det er min største frykt.

Tusen takk for hyggelig svar 😊 det er også sånn jeg også egentlig føler det, 40 er jo ikke noe høy alder sånn egentlig!

Det jeg tviler på er ikke det at jeg vil bli lege, eller en dyktig en, men at andre som er kritiske til mitt valg gjør meg usikker, men jeg tror helt ærlig jeg kan bli en dyktig lege som kan hjelpe mange.

Er mange gode tilbakemeldinger her. først av alt så er jeg nødt til å ta utdannelsen i utlandet. siste som kom inn på UiO hadde over 70 poeng, og det er helt absurd. så alternativene er jo Polen, Litauen, Slovakia eller ev Ungarn og det finnes en vei inn selv om jeg er over 30. jeg bryr meg ikke en døyt om pensjon, når jeg er ferdig kan jeg fint, med mindre jeg dør før jobbe i 20-30 år til, og i løpet av den tiden har jeg trolig både betalt ned hus ++. går an å være smart økonomisk å sikre seg, så ser ikke problemet. dessuten, om jeg ser på det slik, ved en lønn på 500’ pr år x 6 = 3m brutto det er enkelt å tjene inn som lege, trolig innen 3 år eller mer. I tillegg da så har jeg en jobb jeg virkelig brenner for! Satt på spissen, så har jeg ingen samboer, kjæreste, eier ikke hus, nesten ikke noe studielån, kun en hund. de 6 årene vil ikke gi meg særlig negativ innvirkning kontra hva jeg får igjen. Derimot så vil det kreve mye fra meg, lite sosialt liv, men det plager meg ikke stort, blir ikke så annerledes fra hvordan jeg er i dag med å jobbe overtid enn å være hjemme, forskjellen blir å investere i meg selv, og fremtiden. Hvis de foreleserne på skolen er vanskelige, så får jeg bare jobbe enda hardere, men synd om dette er et faktum, når alle ønsker kun å lære.

Problemet er at Simmerweis universitetet der har satt 30 som øvrig grense for nye medisinstudenter.. 😕

Takk 😊 Stemmer! Har gjort en del undersøkelser på dette, og både i Ungarn, Litauen og Polen skal det ikke være et problem, hvert fall som de selv har sagt, og en to venner som fullførte i Ungarn uten noen problemer, heldigvis. Jo, det er det jeg også tenker. Er null problem å legge av å spare til en god pensjon etter jeg er ferdig, og vil heller klare meg på et helt ok nivå, og ha levd godt med en verdig jobb, enn å ha slitt meg gjennom drittjobber hele livet, og angre på det meste, fordi jeg ikke tok en sjanse.

Er dit jeg tenker meg, trolig i Litauen. Utifra det jeg kan se er det et veldig bra valg og et bra universitet. Virker som det var kun simmelweis i Ungarn som hadde 30 som øvrig grense

Jeg har 5 i snitt uten det. tror ikke du skjønner hva jeg mener, men på UIO, laveste som kom inn sist nå hadde 70.01 poeng, og det er hva jeg mener. Da hadde den personen 6 i snitt fra før, + tilleggspoeng, ergo totalt urealistisk for folk flest.

Aldri sagt det er gratis, men det er mulig å jobbe seg frem til det, alt må ikke skje på dag 1.

Jeg skal ha egen praksis, det er 100% sikkert.

Det har jeg! jeg ønsket bare Feedback, fordi jeg vil heller leve livet mitt å vite at jeg ikke har anger for at jeg fulgte drømmen, enn å sitte igjen misfornøyd og deprimert for at jeg ikke tok sjansen når jeg hadde den.

Takk, setter pris på dine tilbakemeldinger, det gir mening. jeg er ikke så bekymret over andre som sier det er galskap, økonomisk dårlig beslutning osv, fordi om man ser på det helhetlige, så vil jeg ikke være fornøyd eller tilfreds med å leve et liv med jobb som jeg ikke ønsker. livet handler jo om å ha en jobb man trives med, som kan bidra med å skape det livet man ønsker å leve som derfra gir deg en mening og glede. nå hater jeg situasjonen min, og jeg ønsker å gå etter drømmen, selv om det tar mange år, så vil jeg sitte igjen med en kompetanse som er nyttig, og som kan gi meg den meningen jeg er ute etter. Tusen takk, setter pris på dine feedbacks

Ja, altså jeg har sjekket litt oppi dette. husker ikke eksakt hva den er, men har opptjent rundt 1.8 mill i folketrygden, og har litt over 170k i pensjonsfond som jeg sparer månedlig. Jeg vet ikke om jeg leverer til jeg er 70+ uansett, og jeg tviler sterkt på at jeg ender opp som en minstepensjonist uansett som lege, og hvis jeg gjør det, så har jeg i det minste fulgt drømmen.. jeg vet ikke, derfor jeg er her for å diskutere det, men en ting er helt sikkert, jeg er svært misfornøyd med min jobb, og manglende utdanning.. er noe som mangler..

Pensjonsordningen min er elendig, har jobbet som tømrer som ødelegger kroppen, og en del andre jobber her og der. Nå er det ikke lønnen som er mest relevant her, men så klart en del av temaet, men mer at jeg skal ha en jobb jeg kan trives med, som har en samfunnsnyttig rolle hvor jeg kan utgjøre en forskjell basert på mine personlige kvaliteter og ønsker.

Tusen takk for dette! Føler meg litt «gal», men jeg vet i meg selv at jeg kan bli en veldig god lege, og jeg ønsker virkelig å jobbe med mennesker hvor jeg kan hjelpe dem, og jeg har tenkt gjennom dette i årevis, men lagt det fra meg, men det kommer alltid tilbake, og jeg er litt sånn at jeg bør leve livet mitt sånn jeg ønsker, og ikke bekymre meg for pensjon og det der, selv om det er vesentlig så er det tiltak som kan gjøres for at det ikke er et hinder også.

Jo, når du søker utenom førstegangsvitnemål, så teller alle tilleggspoeng og tilleggsfagene, som drar snittet opp, ink alderspoeng.

Dette er noe av det jeg har tenkt på, men om man ser på det slik: pr nå tjener jeg rundt 550 000,- i året. etter endt studie vil jeg tjene gjennomsnittlig 1 million eller mer. skal jobbe i hvert fall 20+ år til, så det vil jo utjevne seg, eller?

Ja, det er inkludert tilleggspoeng pluss andre fag, det vil si topp karakterer i alle VGS fag, pluss f.eks biologi, fysikk, kjemi, språk osv. så snittet du søker med er over 6. jeg har 5 i snitt, og helt ærlig, om man har 5 eller 6 i snitt tror jeg ikke har så all verdens utslag, fordi motivasjonen min er eksemplarisk, men det er det praktiske jeg tenker på. Kostnaden vil gå via Lånekassen åpenbart, som jeg vil betale ned selv, og bosette meg i Finnmark en periode for avskrivninger ev når studiet er fullført.

Hei, jeg har vært litt frem og tilbake på hva slags studier jeg skal velge, og har endt opp med ingen utdanning, men heller mye erfaring i jobb siden jeg var 16. Har alltid hatt ønske om å studere medisin, og bli lege. Det passer veldig til meg, og hvem jeg er som person, da som en fastlege. Mitt spørsmål er da, er det egentlig for sent for meg? Er 34, men skal ta biologi og kjemi nå. Har jo 5 i snitt, og vil egentlig studere i Norge, men det er helt urealistisk for meg å komme inn hvor man nesten må ha 7 i snitt.. Så det er utlandet, vurderer eventuelt Litauen, siden Semmelweis tror jeg det het, i Ungarn har en øvrig grense på 30 år, og Litauen er et svært godt universitet utifra det jeg har funnet ut. Er jeg gal? Er dette mulig? For øvrig har jeg ingen samboer, ikke kjøpt hus osv, og har kun en hund, så egentlig er det ingenting som holder meg igjen, men jeg tviler litt på meg selv, om dette er galskap å løpe etter en drøm. Søker etter råd og tips!