Krøvel Vellevoll

Hvordan vet du dette? Hvordan vet du dette? Hvordan vet du dette?

Problemet med dette synet er at det trekkes konklusjoner basert på vitenskapelig optimisme og en tro på at vi vet en god del om hvordan ting henger sammen. Den "objektive" virkeligheten er så komplisert at det er umulig for mennesker å fullstendig kunne forstå den slik vi forstår f.eks. en busstabell eller hvor langt det er fra Oslo til Bergen. Jorda er så stor at ingen mennesker fullstendig kan forstå hvor stor den er. Sola er 109 ganger større enn jorda. Dette er ufattelig. Antares er en stjerne, 530 ganger større enn sola. Da begynner det å bli helt uvirkelig, ingen mennesker kan forstå dette intuitivt, men må bare akseptere at målingene (som vi kan forstå) viser oss at dette visstnok er tilfellet. Samtidig er samspillet mellom alle partiklene og cellene i lillefingeren min mange ganger mer komplekst enn dette størrelsesforholdet, og antakelig er de kreftene som gjør at dette i det hele tatt er mulig enda mer komplekse. Menneskene må derfor kategorisere, forenkle og skape modeller for å kunne oversette denne kompleksiteten til et språk vi forstår. Atomer blir til små baller, mystiske krefter vi ikke aner hvordan fungerer gir vi et navn så vi kan late som vi forstår hva det er. Hvordan alt egentlig henger sammen har vi foreløpig ikke evne til å se. Det er også et velkjent trekk ved mennesket at vi ønsker å ha svaret. Veldig få mennesker er fornøyd med å si "jeg vet ikke". Innen alle vitenskapsgrener er det blitt gjort utallige feilaktige konklusjoner basert på mangelfull informasjon. Mennesker er rett og slett veldig dårlige på å klare å tenke seg at det kanskje er noe vi ikke har funnet ut av enda. Så jeg vil argumentere for at hvis man sier at "opplevelsen av musikk er bare elektriske signaler i hjernen" så snakker man over evne. Hjernen er det mest kompliserte som finnes i hele universet (såvidt vi vet), den oversetter elektriske signaler og skaper en alternativ eksistens, der etikk, moral, glede, sorg og musikk faktisk betyr noe. Hvordan dette skjer er det ingen som vet, og å konkludere med at det kun er partikler i bevegelse er det ingen som har grunnlag for å gjøre. Man kan kanskje kalle det en slags "science of the gaps". Der man ikke enda vet hva årsakssammenhengen er, regner man bare med det har noe med fysikk å gjøre og at folk finner ut av det etterhvert.

Vi må anta at dyr har en opplevelse av virkeligheten, en bevissthet, i likhet med oss mennesker og i motsetning til objekter som steiner og spiker. Derfor gjelder det jeg snakket om både dyr og mennesker. Man kan også anta at når skapningen er død, er opplevelsen den har av virkeligheten over. Derfor mener jeg ikke det nødvendigvis er feil å drepe dyr for å spise de. Det finnes sågar situasjoner der det ville vært etisk riktig å drepe mennesker også. Man kan mene mye om jakt, men det ser ikke ut til at det fører til mer lidelse enn det dyret ville opplevd uten mennesket til stede, så jeg kan ikke se så mye etisk feil med det, såfremt det blir gjort så ordentlig som mulig. At folk i det hele tatt har lyst til å gå ut og skyte dyr forstår jeg ingenting av, men hva jeg forstår er ikke relevant i den sammenheng. Diskusjonen om etikk og lidelse blir mer aktuell når det er snakk om oppdrettsanlegg der dyr lever hele sitt korte liv under forferdelige forhold. Da lider de, og lidelse er noe helt annet enn å være død.

Ja, dette er vanskelig, og det er veldig synd. Jeg laget en gang en tråd for å stille religiøse mennesker spørsmål, slik at jeg kunne forstå hvordan de tenkte, og jeg måtte dessverre konkludere med at det kan jeg nok aldri. Jeg tror religiøsitet er en følelse, noe som aldri kan forklares, og da kan man ikke diskutere det i noen stor grad. Problemet jeg tror folk har med dette er at mange tolker religion som noe mer enn en følelse. For eksempel prøvde omtrent alle i tråden jeg laget å argumentere for guds faktiske eksistens ved å bruke Bibelen. Jeg prøvde å finne ut av hvordan man kan vite at det som står i Bibelen er sant, og det kom noen diffuse benevnelser av at Jesus var en historisk person, og flere beviser fra Bibelen. Skal man forstå hva religiøse ser i Bibelen, tror jeg nesten man må ha hatt denne følelsen selv, man kan på en måte ikke tenke seg frem til religionens sannhet. Samtidig er jeg enig i at svært mange har et begrenset syn på virkeligheten fordi de har lest noen forskningsrapporter. Personlig tror jeg vi er som folk med lommelykter i et stort, svart rom. Hver gang vi lyser på noe, tror vi vi skjønner hvordan bildet henger sammen, men vi vet ikke hvor stor del av rommet vi ikke har sett. Kan hende det vi vet om universet bare er begynnelsen, kan hende vi aldri kan forstå hvordan alt henger sammen. Det innebærer at man aldri bør komme med absolutte utsagn om universets opphav, verken den ene eller andre retning. Det er like meningsløst å hevde at det ikke finnes noen guddommelighet som å hevde at det finnes. Dette universet og alt det består av er så ufattelig at det blir ekstrem hubris å skulle konkludere med noe der.

Jeg antok du tenkte det måtte finnes en standard for hva vi mennesker mener er riktig og galt, uavhengig av "universet". Man kan ha en ide om at det er objektivt feil å drepe uskyldige mennesker uten å involvere etikk som kommer fra ukjente kosmiske krefter. Dessuten tror jeg ikke jeg forstår konseptet om ingen objektiv moral. Å drepe en kvinnes to år gamle barn vil påføre henne og alle rundt henne masse lidelse. Å mene at dette er like greit som å spise en banan gir bare ikke mening for meg, så jeg tenkte vel underbevisst at dette kan du bare ikke mene. Men det ser da ut som at du mener at å påføre andre lidelse er like bra som å påføre dem lykke. Lidelse er beviselig negativt og lykke er beviselig positivt. Hvordan får du disse til å bli like?

Hallo. Det finnes flere ting som tyder på at mennesker bør ha et annet kjøttforbruk enn det vi har i dag. Dette har folk varierende meninger om. Så hva mener du? Har du redusert forbruket eller synes du dette er noe tull? Hvorfor valgte du å redusere det, og hvorfor synes du det er tull? Dette vil jeg vite.