En liten artig vandrehistorie til det Eskove skriver, er at når svenskene så at nordmennene fulgte trafikkskilt med gul bakgrunnsfarge, gjorde svenskene om mange av sine skilt fra hvite til gule. Dessverre skjønte ikke svenskene at årsaken til at skiltene ble lagt så godt merke til i Norge var at skiltene skilte seg ut. Det var ikke på grunn av gulfargen i seg selv. Så når svenskene endret fargen på de faste skiltene sine, skjedde det ikke noe særlig med etterlevelsen, ettersom skiltene ikke skilte seg fra hverandre når alle likevel byttet farge.
TS: I skiltforskriften står det: "Når skiltet (fartsgrense, min anm.) nyttes til midlertidig regulering, kan det ha gul bunnfarge", altså er det ikke begrenset til arbeidsområde, men så er det helt riktig som Eskove skriver at det i praksis er arbeidsområde. Det er fordi Vegdirektoratet har bestemt at sånn skal det være. Det betyr også at hvis Vegdirektoratet en dag bestemmer noe annet, så vil det nok ikke få så stor oppmerksomhet hos gjennomsnittstrafikanten. Det kan derfor være en fin tilnærming å forvente arbeidsområde, men være forberedt på at Vegvesenet kan ha funnet på noe annet. Det har nok likevel ikke så stor betydning, ettersom skilt er skilt og fartsgrense er fartsgrense.
En liten, men interessant utfordring med skilt med gul bakgrunnsfarge, er at noen sjåfører misforstår gyldigheten. Det kan være mulig å tro at en fartsgrense som er satt ned grunnet arbeid kun gjelder når det foregår arbeid. Særlig gjelder det når det ikke alltid er åpenbart hvor arbeidet foregår. En TV-kokk på tur mistet for noen år siden førerkortet på E16 på en strekning med midlertidig fartsgrense. Han uttalte til meida at det ikke var synlig arbeid, og da antok han at skiltingen ikke gjalt.
En annen, og betraktlig mer hissig TV-kokk, fikk også fartbot for noen år siden, etter å ha kjørt for fort. Men som han sa: Her ute burde veien ha vært god nok til å ha høyere fartsgrense ...