Gå til innhold

LaneAssist

Medlemmer
  • Innlegg

    8
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

LaneAssist sine prestasjoner

4

Nettsamfunnsomdømme

  1. Tenker du på uaktsomt drap?
  2. Tenker du på at en sjåfør som vet at hen får skylda om noe skjer, kjører mer defensivt og er mer forsiktig? I så fall synes jeg det er en veldig interessant tanke. Jeg tror du har rett! En sjåfør med rettigheter (og som ikke er redd for å "stå på" rettighetene sine) er kanskje en mindre forsiktig sjåfør?
  3. Jeg tror du er inne på noe veldig viktig, @itgrevelin. Man er nødt til å snakke om det, minne hverandre på det - gjerne en million ganger - og snakke om det enda mer. I Trafikksikkerhetshåndboken står det litt om hvor effektivt virkemiddel forskere tror kampanjer er. tl;dr er at det er forskjell på om folk vet hva som er riktig, og likevel gjør noe gærent, eller om de gjør noe gærent fordi de ikke vet hva som er riktig. Så kan det kanskje være som @Tangent skriver at det alltid er bilistens skyld, men da tenker jeg ikke på det etiske eller moralske ansvaret for eget liv. Det synes jeg er for viktig til å overlates til noen andre, i alle fall i trafikken.
  4. Mindre kø og bedre plass kan kanskje bety større rom for å oppføre seg grumsete, være egoistiske og hissige? Jeg tror jeg ville vært glad for at det ikke skjedde sammenstøt. Dernest ville jeg vurdert om det var noe ved min atferd eller atferden til dem rundt meg som gjorde at bilen fra høyre valgte den løsningen som vedkommende valgte. Selv om man nødvendigvis ikke har gjort noe galt, så kan det være mye fint å oppdage hvis man ser seg selv og situasjonen fra et annet perspektiv. De vi ofte opplever som egoistiske, hissige og aggressive sjåfører er gjerne sjåfører som har andre mål for kjøringen enn det andre har, eller kanskje en selv har. Den tankegangen kan være et verktøy for å forstå atferden og hva som kreves av en selv når man møter slike sjåfører i trafikken. En liten prosentandel av sjåførene er mennesker som er aggressive på en helt annen måte; de har et atferdsproblem. En del av disse har også utfordringer på andre arenaer enn i trafikken. Av og til er vår atferd som sjåfører det eneste håpet bekymrende pårørende, altså kona, barna, foreldrene eller søsknene som sitter hjemme, har, når de de vet at en med atferdsproblemer tar rattet i egne hender. At de kommer trygt hjem fordi vi er aktpågivende er egentlig ikke en støtte til den aggressive sjåføren, men en redning for de som er glade i ham eller henne. PS: Hvis jeg pleide å rane en bank i sommerferien, levde på LSD, droppet å betale skatt og fikk dagene til å gå ved å svindle gamle damer og menn, så ville jeg nok ikke vært så redd for å kjøre som en kødd. Det ville nemlig vært piece of cake risiko sammenlignet med resten av livet mitt. Derfor kan det være lurt å ikke yppe til bråk med noen som opptrer som du nevner @Arve Nilsson. Man vet aldri hvem som styrer mellom ørene.
  5. Det er riktig som du skriver. Kokken fikk tilbake lappen fordi skiltingen ikke stemte med vedtaket. Som han sier i lenken din: "Jeg fikk tips om at det ofte kunne være feil ved slike midlertidige fartsgrenseendringer". Men valget om å ikke følge fartsgrensen skyltes ikke at han hadde sjekket skiltvedtaket på forhånd og dermed visste at skiltingen var ugyldig, men at det etter hans syn ikke var arbeid som foregikk der: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/arne-hjeltnes-fikk-forerkortet-tilbake-etter-feilskilting/9319476/ Så er det selvfølgelig ikke så lett å si om det er gjengs oppfatning blant sjåfører, kokker, tv-profiler eller andre grupper at midlertidige skilt kun gjelder ved aktivitet, men jeg synes det er interessant at noen tenker tanken.
  6. Jeg synes SeaLion oppsummerer mye fint. Til trådstarter: Det kan hende at du kunne tenke deg å flytte til Sverige. Der har nemlig fotgjengere en aktsomhetsplikt når de skal bruke gangfelt til å krysse vei. Det har de ikke i Norge. I den svenske Trafikförordning kapittel 7 § 4 står det: I Norge gjelder tilsvarende aktsomhetsplikt kun ved kryssing av kjørebane utenfor gangfelt. Noen arbeider nok for at fotgjengere i Norge skal ha en større aktsomhetsplikt enn de har i dag. Men foreløpig er det nok andre forhold ved trafikkbildet som krever mer oppmerksomhet (no pun intended) fra myndighetene. Det skyldes i stor grad at sjåfører stort sett er flinke til å ikke kjøre på fotgjengere, selv om de "svimer i sikksakk".
  7. Det er kun mulig å få medhold på klage på formelle forhold ved gjennomføring av praktisk prøve. Altså vil man ikke få gjennomslag for klage på sensors vurdering av prøven som helhet, men man kan få medhold dersom man påpeker uriktige formelle forhold ved gjennomføringen av prøven. Det kan være fint å forberede seg på at sensor er nysgjerrig på hvilke vurderinger kandidaten har gjort, når kandidaten velger å kjøre 30ish % saktere enn fartsgrensen.
  8. En liten artig vandrehistorie til det Eskove skriver, er at når svenskene så at nordmennene fulgte trafikkskilt med gul bakgrunnsfarge, gjorde svenskene om mange av sine skilt fra hvite til gule. Dessverre skjønte ikke svenskene at årsaken til at skiltene ble lagt så godt merke til i Norge var at skiltene skilte seg ut. Det var ikke på grunn av gulfargen i seg selv. Så når svenskene endret fargen på de faste skiltene sine, skjedde det ikke noe særlig med etterlevelsen, ettersom skiltene ikke skilte seg fra hverandre når alle likevel byttet farge. TS: I skiltforskriften står det: "Når skiltet (fartsgrense, min anm.) nyttes til midlertidig regulering, kan det ha gul bunnfarge", altså er det ikke begrenset til arbeidsområde, men så er det helt riktig som Eskove skriver at det i praksis er arbeidsområde. Det er fordi Vegdirektoratet har bestemt at sånn skal det være. Det betyr også at hvis Vegdirektoratet en dag bestemmer noe annet, så vil det nok ikke få så stor oppmerksomhet hos gjennomsnittstrafikanten. Det kan derfor være en fin tilnærming å forvente arbeidsområde, men være forberedt på at Vegvesenet kan ha funnet på noe annet. Det har nok likevel ikke så stor betydning, ettersom skilt er skilt og fartsgrense er fartsgrense. En liten, men interessant utfordring med skilt med gul bakgrunnsfarge, er at noen sjåfører misforstår gyldigheten. Det kan være mulig å tro at en fartsgrense som er satt ned grunnet arbeid kun gjelder når det foregår arbeid. Særlig gjelder det når det ikke alltid er åpenbart hvor arbeidet foregår. En TV-kokk på tur mistet for noen år siden førerkortet på E16 på en strekning med midlertidig fartsgrense. Han uttalte til meida at det ikke var synlig arbeid, og da antok han at skiltingen ikke gjalt. En annen, og betraktlig mer hissig TV-kokk, fikk også fartbot for noen år siden, etter å ha kjørt for fort. Men som han sa: Her ute burde veien ha vært god nok til å ha høyere fartsgrense ...
×
×
  • Opprett ny...