anonym24663256

Dette er jo makroøkonomi 101. Bankene skaper penger, og har gjort det i hundrevis av år via utstedelse av gjeld.  

Har banken f.eks direkte reserver på 20% og låner ut 1.000.000,- er pengemengden i Norge økt med 800.000,-. Da lånet ditt består av 200.000,- som er flyttet av eksisterende penger banken har for hånden, og 800.000,- i nye penger banken har skapt via gjeldsbrevet.

Dette er hele foretningsideen til banker, og rentenivå på lån ville ellers vært 5x så høyt, og tilgang på kreditt mye vanskeligere. 

Likt vil tilbakebetaling av gjeld, samt mislighold av gjeld i en slik grad at lånet avskrives som tapt av banken redusere pengemengden.

I makroøkonomi snakkes det om en såkalt pengemultiplikator, som er et tall på hvor mye mer pengemengden øker utover sentralbankens økning i pengemengde, nettopp pga bankenes pengeskapende effekt. 

Jeg forstår ikke hvorfor dette pakkes inn i noe konspiratorisk på internett, da det er velkjent og uproblematisk og er noe alle som har minst ett år økonomisk utdannelse har lært om. Altså flere tusen studenter som får innføring i dette årlig, så ikke veldig hemmelig. Eneste problemet er jo systemets iboende risiko mtp bank runs osv. Så det krever god risikohåndtering i banken, og god regulering av sektoren.

Trulss skrev (10 minutter siden):

Takk for svar, men kan jeg si opp den delen av min gamle bankid som er tilknyttet kodebrikken men beholde bankid på mobil?

Det er et litt merkelig spørsmål jeg stiller, jeg er klar over det.

Nei.  BankID på mobil er avhengig av den andre BnakID avtalen i bakkant. MEN, du kan avslutte kodebrikken.

Fallout 76 kunne vært gøy å prøve 🙂

Sjokolade1 skrev (56 minutter siden):

Er det da virkelig selger erstatningspliktig i dette tilfellet? Det er jo helt urimelig å forvente at selger skulle kunne kjenne til denne mangelen. 

Igjen, skulle gjerne sett eksempler på utfallet av slike saker i virkeligheten.

Ja, selger har ansvar for betydelige skjulte feil og mangler.   Mangelen var jo der i utgangapunktet, så selger satt jo med mangelen til å begynne med. Så selger "taper" sånn sett ikke noe, teoretisk sett på at det gis prisavslag for mangelen. Og det er jo mer nærliggende at selger skal kunne oppdaget det enn en kjøper som kanskje har hatt 45 min på visning til å sjekke en hel enebolig.   

Pr i dag kan mangel påberopes på skjulte feil og mangler utover normal slitasje og det man burde sett utifra taksrapport/visning og som har en verdi over 10.000,- kroner. Grovt sagt. Selvsagt mye som ligger i rettspraksiss, men dette er relativt nytt regelverk. Tidligere måtte mangler være "vesentlig".

   Og derfor er slik forsikring veldig fin å ha, da reklamasjonsfristen er hele 5 år ved boligkjøp, så er det godt å være ferdig når nettoproveny fra oppgjøret står på konto.

Skal nevnes at protector som var størst på boligselgerforsikring i mange år ikke klarte å tjene på dette pga for mange dyre saker og store utbetalinger. (Riktignok etter gammelt regelverk.)

Jobber i bransjen og kjøpt hus og solgt hus i år. Droppet boligkjøperforsikring, som har 0 verdi.  Tenker boligselgerforsikring er den viktigste tingen jeg har kjøpt.   Uansett hva takstmann finner, må DU stå i saken og vinne den hvis kjøper klager. du kan nesten kaste kron og mynt om et boligkjøp havner i konflikt. Og det er utrolig godt å slippe økonomisk risiko, og ikke minst å slippe risiko for å stå i en prosess ilø av de neste 5 år.

Og husk å ha med at ansvaret også gjelder skjulte ting du ikke aner noe om, men som er store nok.     Ville heller droppet kasko på en ny bil noen år lett...

Markedet er generelt i snitt på topp for året rundt mai/juni og lavest på senhøsten. Med lokale variasjoner. Derfor du ofte hører om sesongjustert boligprisvekst.

Ellers ha det klart for deg at det kan være vanskelig å kjøpe sin egen bolig, når du eier en utleieleilighet. Da det skal lite til for å treffe 5 gangern i gjeldsgrad.

En leilighet til 3.000.000,- med 600.000 EK og 2.400.000,- i lån. Gir kanskje 12.500,- i mnd i leieinntekt. 12.500 x 12 x 5 = 750.000,-.       DVS at de resterende 1.650.000,- måles opp i mot din egen inntekt og begrenser sterkt hvor mye lån du får når du skal kjøpe primærbolig.   De fleste banker regner også 11x leieinntekt og ikke 12 for å ha litt å gå på i sine modeller. Og med din inntekt på noe over 600.000 er du begrenset til å kunne låne ytterligere 1.425.000,- mtp gjeldsgrad i dette eksempelet. Forutsatt ingen kredittkortrammer, studielån, billån etc.

ca119 skrev (På 17.6.2023 den 8.41):

Sbanken og avgift/fond - SJEKK DIN ORDERHISTORRIK

Skjekket orderhistorikk og ser at Sbanken SELGER mine fond.

12.06.23	DNB Miljøinvest A	0,003914	Selg	6,86	Vis detaljer
12.06.23	DNB Teknologi A	0,002174	Selg	7,55	Vis detaljer
12.06.23	DNB Global Indeks A	0,00118	Selg	0,66	Vis detaljer

 

vs 2022

12.12.22

DNB Miljøinvest A

0,012962

Kjøp

19,86

Vis detaljer

29.08.22

DNB Miljøinvest A

0,026254

Kjøp

39,97

 

Har skjekket 2022 og 2021 og DET har aldri skjedd! Konfornterte sbanken med det. Chat kunne ikke hjelpe meg og fikk sbanken til å ringe meg, men heller de hadde ikke noe svar. Bare forteller at prisen ikke var forandret. Men da spør jeg meg hvorfor selger de mine fond, noe de aldri tidligere har gjor. Da var det tilsvarende KJØP. Detter er selvsagt småsummer (ca 100.000kr investert i hver nevte fond). Eneste tanken som streifer meg er at FONDET har redusert sin "provision" som tidligere tilfalt banken mens nå skal vi få den direkte (og banken tar platformavgift istedenfor).

Platformavgiften som trekkes slik. Er i min bank valg mellom trekk ved nedsalg og trekk fra konto.

Anonymonynsynous skrev (4 minutter siden):

A kjøper seg inn hos B ved å kjøpe ut eksen til B (hennes 50% andel, for 75k til eksen). Boligverdi er ca 3,1mill. Lånet var på ca. 2,8mill da A kjøpte seg inn (nytt lån hos bank ble tilbudt, men da med 125k i topplån - som vi ville unngå og derfor betalte A ned hele topplånet).

Virker som eksen har gjort en svært dårlig deal, med å selge 150.000 i boligverdi til halv pris, men det er litt på siden her.

For de to andre her, tolker jeg det da som at disse 125.000 var inkludert i de opprinnelige 2.800.000,-  dvs at dette da er gjeld man normalt er ansvarlig for i fellesskap når man står 50/50 på eierbrøk. Så hvis A betaler ut gjelden, og så krever HELE beløpet fra B så foretas i realiteten en formuesoverføring fra B til A på halvparten av beløpet.

Du mangler info her. Jeg jobber i bank og er borte i slike problemstillinger fra tid til annen og rådgir personer.   Kunne du tatt med hele storyen med alle tall?  Så kan jeg forsøke å gi deg et godt råd. 

Altså person A kjøper seg inn hos person B. Bolig har takst X.  Og lån Y.  A har overført Z med penger til B for å få 50% eierandel. Totalt er det nå M i lån, fordelt på .... måte.     Ønsker all den infoen der for å kunne gi deg et svar, da det du har skrevet nå mangler alt for mye til å kunne svare ordentlig.

Zepticon skrev (18 minutter siden):

En avtale er en avtale?
Så mellom jeg sier Ja til å leie, og frem til kotrakten skrives, er jeg 100% rettsløs?
Uansett så har ikke TS aktivt sagt fra seg retten til å avbestille, og da kan han avbestille.


Uansett gjelder Husleieloven. Dette er en tidsbestemt avtale (2 dager) der leien er avtalt per dag, og utleier har ikke opplyst om umulighet for oppsigelse (dette er tolkninger fra en hobbyjurist ikke en faktisk jurist):
 

§ 9-2.Tidsbestemte leieavtaler

En leieavtale som er inngått for bestemt tid, opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid. Ved utleie av bolig må utleieren skriftlig opplyse at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid.

En tidsbestemt leieavtale kan sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelsene i §§ 9-4 til 9-8, dersom det er avtalt, eller dersom utleieren har forsømt sin opplysningsplikt etter første ledd annet punktum.

 

Videre angående oppsigelsesfrist:

§ 9-6.Oppsigelsesfrist

Oppsigelsesfristen skal være tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned.

For leieavtale om enkelt beboelsesrom der leieren etter avtalen har adgang til en annens bolig, skal oppsigelsesfristen være én måned. Det samme gjelder for selvstendig leie av garasje eller bod.

For leieavtale om lokale der leien er avtalt pr. dag, skal oppsigelsesfristen være én dag.

 

Du har etter loven 1 dags oppsigelsesfrist. Så du er godt innenfor dette. Dersom ikke annet er avtalt skal også depositum tilbakebetales.

 

Husleieloven er vel feil lov her? Fra formålsparagrafen: "Loven gjelder ikke avtaler mellom hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester. Loven gjelder heller ikke avtaler om leie av husrom til ferie- og fritidsbruk." Min utheving.

Skrujernet skrev (48 minutter siden):

Dere må jo ha leid en veldig luksuriøs villa for den prisen. Jeg hadde blokkert utleier, og ikke betalt. Når han driver med korttidsutleie får han ta hele leieprisen i forskuddsbetaling.

Og da risikere at man i tillegg må betale inndrivelseskostnader, forsinkelsesrenter +++?     Her er jo beløpet høyt nok til at utleier trolig vil forfølge kravet. 

Svaret er enkelt og greit nei. Da må banken gi deg lånet innenfor kvoten for lån i brudd med utlånsforskriften.

MEN, hvis du får kjøpt deg et oppusingsobjekt. Så vil du jo trenge penger til å pusse opp for. Og dette kan det være mulig og låne, med at banken ordner med en forhåndstakst via en megler de stoler på. Og du får et byggelån opp til 85 prosent av denne forhåndstaksten.

Edit:  Og et generelt råd. Har du lite EK og ikke mye midler å tære på, så er ikke flipping av eiendom noe jeg vil anbefale. Dette inneholder mye risiko, og slår alle negative ting til, som litt fallende marked, at du oppdager uforutsette problemer i oppussing og kanskje inntekten din ellers får seg en trykk mens du sitter med et byggelån som ikke strekker til og har høy rente. Så kan det i verste fall gå deg så skikkelig ille økonomisk at du bruker resten av livet på å rydde opp..   det du skisserer er det greit å ha en god buffer før man starter med.

Bolig er verdt X og har Y i lån. 

Verdien du sitter på i boligen er da X - Y =Z

Z/2 er da verdien samboer må betale til deg samtidig som h*n blir medlåntaker på felles lån. Da vil dere begge være eiere av 50 prosent av bolig på en rettferdig måte med at du får betalt for den halvparten du har opparbeidet.

Mer at tinglysning av dette betyr dokumentavgift som samboer da må påberegne å betale.  Og at du ikke bør nedbetale på felles lån med de pengene, fordi du da overfører egenkapital tilbake til samboer.   

Hvis samboer ikke har midler på hånden for å betale deg halve Z kan det være rom i bolig for et eget lån til dette som samboer da betjener alene. Merk at du da må kausjonere for at dette skal kunne tas opp. Anbefaler da å like så greit bli medlåntaker så du får bedre innsyn i lånet, uten vesentlig mer risiko enn ved kausjon.

Det over er standardmåten. Ellers kan det være dere har grunner til å avvike dette, f.eks hvis samboer har pusset opp bolig med deg, bidratt i husholdet over lengre tid ++.  Men det bør være et bevist valg hvor man er klar over at verdier skjevdeles hvis man avviker fra dette.

Thor. skrev (6 minutter siden):

Det er ikke denne? Da må du slå av for mottak av testvarsler på telefonen hvis du ikke ønsker disse. Slike tester kan bli sendt så ofte som en gang i måneden for å kontrollere at alt fungerer.

https://www.nodvarsel.no/tidligere-varsler/

Ja, er nok dette som har skjedd for OP, og samme skjedde meg. Satte PÅ testvarsel da jeg ønsket testen 14. og ble oppmerksom på innstillingen på en annen tråd her. Var eneste i lunsjen som fikk, og på "feil" dato, så anntok det var innstillingen. Så sjekke denne OP, og er test satt til ja så sett den til nei.  Det skal jeg også gjøre fordi det ikke behøves for den 14.

knutinh skrev (1 time siden):

Takk for interessant tema. I min naivitet trodde jeg kanskje at ektefeller var solidarisk ansvarlig for hverandres gjeld med mindre de hadde særeie.

Jeg kunne godt ha tenkt meg en database hvor jeg kunne reservere meg mot forbrukslån og at banklån ble inngått på premisset at man var markert i den databasen.

Det ville kanskje (?) gjøre meg litt sikrere mot identitetstyveri også.

-k

Dette eksisterer, og heter frivillig kredittsperre.   Merk at da er du sperret for kreditt, noe som også vil stoppe deg når du blir kredittscoret av strømleverandør, forsikringsselskap osv osv. 

Les mer her: https://www.finansnorge.no/tema/personlig-okonomi/okonomi--og-gjeldsradgivning/frivillig-kredittsperre/

HW1 skrev (37 minutter siden):

 

Edit:   ble med et sitat for mye på tlf

alperose skrev (16 minutter siden):

Mener du da at den uskyldige part kan kjöpe tilbake den andre parten, for at evnt. barn må slippe å flytte (gitt situasjon)

Og hva om den skyldige part ikke eier mer enn ca 20% av boligen. Som sagt har jeg selv värt den uskyldige i denne settingen, for mange år siden, men trodde virkelig at dette var ordnet opp i etterhvert. Er litt sjokkert over at finansieringsselskaper fortsatt kan holde på på denne måten , uten å ha noe plikt til å orientere ektefelle/samboer (registrert) når man tar opp forbrukslån. Helt ärlig trodde jeg at finanstilsynet hadde ordnet opp i dette for lenge siden, fordi i noen tilfeller vil jo dette gå ut over de enda mindre uskyldige) Husker jeg kontaktet finanstilsynet mange ganger vedrörende denne svakheten i systemet og de sa faktisk at de skulle pröve å gjöre noe med det?

Det er jo et mareritt for den som sitter igjen. Derfor skulle jeg gjerne visst om det medförer riktighet at man ikke er kommet lengre for da önsker jeg igjen å ta kontakt med finanstilsynet vedr. denne  saken.

Tenk på alle som rammes av dette, klart et flertall av befolkningen betaler jo sine lån og bringer ikke sine närmeste i en slik situasjon, men det er endel som ikke gjör det da. Hvor kan jeg finne ut om det er riktig at det ikke er opplysningsplikt til registrert samboer/ektefelle? Og vet du noe om dette gjelder alle finansieringsselskap.

 

 

Hvorfor så mye fokus på lån?  Dette kan jo komme av alle typer inkasso. Ubetalt mobil, parkering, kommunale avgifter osv. Og erfaringsmessig mange flere utleggspant grunnet mobil, bom og parkering.. (kun erfaring, mangler kilde.)

Det kan jo ikke være slik at det må sjekkes om en person har samboer/ektefelle og så hentes informert skriftlig samtykke hver gang man ikke betaler forskudd for noe. Hvilket overvåkingssamfunn skal vi ha ovenfor partnere tenker du?   For prinsippet er jo det samme og jeg bruker et kredittkort, tar opp et usikret lån, bestiller med klarna eller etterskuddsfaktureres for strøm.

alperose skrev (1 time siden):

 

Jeg jobber i en offentlig tjeneste, i dag fikk jeg besök av et menneske som önsket hjelp til å skrive ut papirer i forbindelse med at hen önsket å ta opp et forbrukslån, han sa rett ut at hen hadde en ektefelle som kunne hjelpe, men hen önsket ikke at hen tok opp lån av grunner jeg så klart ikke vet, og ville ikke hjelpe. 

Dette satte igang min tankekarusell, dette er en gitt situasjon, sett at vedkommende får innvilget disse lånene, som åpenbart kan lånes ut uten sikkerhet i bolig, da bak sin ektefelle sin rygg uten at den godkjenner dette?

Hvis disse lånene går til inkasso, kan disse finansieringsselskapene ta pant i felles bolig, og begjäre boligen tvangssolgt?

Grunnen til at jeg postet dette spörsmålet var at jeg selv har selv erfart en slik situasjon for mange år siden, så jeg grösset, den gang  var det slik at min samboer hadde tatt opp forbrukslån bak min rygg. Etter et samlivsbrudd gikk lånene til inkasso, og finansieringsselskapene tok pant i vår bolig som var felles. 

Dette endte med at jeg måtte selge boligen for å komme meg ut av situasjonen, ikke fordi jeg ikke hadde råd til å bo i den, men fordi jeg fryktet at lånene ville bli enda större med tiden, og det ville bli enda vanskeligere å komme seg ut av dette uten å bli personlig ruinert.

 Han eide på det tidspunkt 20% av leiligheten, men heldigvis var overskuddet såpass stort at det dekket lånet hans. Men jeg måtte gå noen runder med advokat för dette löste seg, og det föltes som et mareritt. (ikke minst fordi tiden gikk ,og jeg visste hvor kjapt disse lånene steg ,og det ville bli mer og mer kostbart for meg om han ikke betalte) Noe han ikke gjorde. 

I dag kom jeg til å tenke tilbake på denne historien, og grunnen til at jeg poster dette er for å få vite om det fortsatt er slik praksis i finansieringsinstitusjoner (vanligvis ikke vanlige banker) at man kan ta opp forbrukslån uten at ektefelle eller samboer må skrive under.

Jeg antar det fortsatt er mulig å ta opp slike lån, men i hvilken grad kan disse finansieringsselskapene ramme ektefelle/samboer i ettertid om ikke lånene infries? Kan et slikt selskap kreve felles bolig solgt, når ektefelle/samboer ikke har skrevet under eller i det hele tatt er klar over at det er tatt opp slike lån bak ryggen hens. Tar utgangspunkt i at man eier felles bolig. Eller det gjort endringer på slikt tro? Det er nesten skummelt å vite at dette fortsatt trolig pågår, og tenker med skrekk på evnt. barn i slike forhold som gjerne må flytte grunnet at den ene forelderen har satt den andre i en umulig situasjon.

Har fortsatt ikke finansieringsselskapene noe ansvar i dette tro?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, man kan enkelt ta opp lån uten at ektefelle eller samboer informeres. Man er jo selv et eget fritt juridisk subjekt som ikke trenger skriftlig tillatelse for å leve. Men man kan ikke pantsette bolig man eier med andre (uansett samlivsform), eller bolig man eier selv og bor sammen med ektefelle, uten at den andre parten signerer på pantsettelsen.

Hvis A og B er gift, kan B kreve å få innsyn i A sin økonomi for å finne evt usikrede lån. Litt usikker på hvordan det foregår i praksis.

Hvis de er samboere, har man ingen muligheter for å sjekke annet enn å spørre.

Hvis A og B eier bolig sammen 50/50. Og A tar opp 150.000,- i forbrukslån og misligholder dette, så kan banken gå til inkasso og ta utleggspant i A sin halvpart i bolig, og evt gå til tvangssalg av denne. 

Rent praktisk ender det jo som regel med at B kjøper ut A, eller at de i fellesskap selger og da ofte kombinert med et samlivsbrudd.

Fikk barn når jeg var 20, 24 og venter et tredje neste år når 33/34.        Vil helt klart si at å få barn som 20 år gammel student var genialt mtp tid og fleksibilitet. Mye travlere nå med jobb++.    Så 25 er ikke noe problem så lenge dere har et bra forhold, og har orden i økonomien. (Trenger ikke være rik, trenger ikke koste for mye å få barn og barnehage osv er rimelig for lavinntektsfamilier, men du bør ha orden og ikke betalingsanmerkninger osv.)

Jeg tror det vil være mer stress med det barnet vi venter nå, selv om vi på papiret er bedre rustet nå som millionærer med stabile jobber og stor egen bolig.

Men vær forberedt på at du må legge opp livet etter barnet. Og så lenge dere foreldre har det bra sammen og er innstillt på det å få barn så vil dere få det bra sammen med barn. 👍

Og så er dette min erfaring. Livet har lært meg at det ikke er noen fasit, andre kan mene noe helt annet. Men ønsket å lufte ideen om at man ikke må være 30+ med god jobb og alt før man får barn, da jeg påstår det er bedre og enklere tidligere.  Men som student må du planlegge å få sommerbarn så du legger de mellom semestrene for at ikke mor skal miste for mye studietid.

Mag ne skrev (På 26.5.2023 den 9.53):

Grensene på digitale kart er ofte feil. Grenser er ofte beskrevet i gamle papirer og eiendommen er ikke oppmålt i nyere tid. Jeg har selv et par slike eiendommer.

Dette. Bildet i første post sier egentlig ingenting, så bør sjekkes mer grundig før man evt forkaster en potensiell eiendom.

Mange norske tomter er skylddelte, og da finnes det en skriftlig beskrivelse av tomten, men den er ikke ordentlig oppmålt etter dagens standard. Disse har i elektroniske kart som regel grenselinjer som er beste gjetning til den byråkraten som tegnet inn linjen.  Som kan være ca rett, eller helt på trynet. Og defor er slike kart heller ikke ment til annet enn en grov oversikt for å vise at her er det 2 forskjellige eiendommer. Skal du ha den eksakte grensen må du sjekke mer grundig.

Dokumentet grensene er beskrevet i ser da ofte slik ut: 

Bilde fra wikipedia, skylddelingsforetning. Kryss i stein som forlengst er borte og skritt i himmelretning er altså grunnlaget for mange norske tomtegrenser.

ltdata skrev (5 minutter siden):

Tror det scudereria mener som folk her åpenbart mener er feil er at

"Når renten beregnes pr dag er det kontobalansen pluss rentekontoen som utgjør grunnlaget. At de ikke er tilgjengelig for deg betyr ikke at de ikke finnes. "

Så da mener vedkommende at renten kapitaliseres daglig? 

 

Ja, feilen ligger nok der, i en tanke om at opptjente, ikke bokførte renter er med i beregningsgrunnlaget for rente. Noe de ikke er.

Hanne9867 skrev (1 time siden):

Hvis man tenker seg at man har kr 100.000,- innestående hele året til 3% rente, så får man kr 3.000,- utbetalt 31. desember når det er årlig.

Ved månedlig utbetaling får man totalt utbetalt litt mer, fordi da beregnes det også rente på de rentene man får utbetalt gjennom året. Jeg har regnet litt på det, og totale renter blir da kr 3.041,-.

Alt forutsetter at man ikke tar ut penger i det hele tatt. Ved 1 million innestående blir det da ca kr 410,- mer.

Vil bare si at dette er det korrekte. Månedlig gir høyere rente totalt sett pga renters rente effekten. Les gjerne Knut Boye - Finansielle Emner for en finans 101 lærebok hvor dette forklares.   Ellers er jeg utdannet innen finans og jobber i bank. Og synes det nesten er skummelt at du møter motstand på dette, da det burde være helt elementært.   

Opptjente, ikke bokførte renter forrentes ikke. Altså vil månedlig kapitalisering gi en rentes rente effekt og det vil gi høyere effektiv rente ved lik nominell rente.

Ellers er standard å regne: årlig rente / 365 dager. Og kapitalisering enten årlig eller månedlig.

onkel_jon skrev (25 minutter siden):

Blant lærere er vel ganske vanlig å rette oppgaver på kvelden etter arbeidstid uten at man får noe ekstra for det.

Bortsett fra flere uker ekstra ferie når man avspaserer dette?   Som lærer skal man jobbe inn flere arbeidsuker ekstra på kveldstid for å avspasere dette i jul, påske, sommer, vinter og høstferie.

Medlem skrev (På 20.5.2023 den 11.08):

De burde selvfølgelig gå over i andre stillinger i kulturlivet etter endt danskarriere tenker jeg. Samme gjelder brannmenn.

I forsvaret og politiet er det ikke lenger sånn at man er 'ute' hele karrieren. At noen som har jobbet de siste 10 - 20 årene på kontor skal gå av på 57 er galskap. 'Sliterne' kaller de seg. Bare tull i en tid vi kanskje lever til vi er over 100

Disse gruppene mener selvfølgelig at 'vi' skal ha råd til dette. Altså 'vi' som i skattebetalere. Jeg tenker alle særavtaler bør normaliseres mot avtalene resten av arbeidslivet.

Verste jeg ser er kontoransatte i politiet, som søker seg til betjentstilling i distriktsnorge når de når alderen for tidlig pensjon, og pensjonerer seg før de har hatt ett eneste døgn på ny arbeidsplass.  

Men hva tenker du f.eks om brannmenn?  Der finnes det ikke flust med kontorjobber man naturlig kan gå over til, og de fysiske kravene som ligger der blir rett og slett for tøffe til slutt. Og forsvinner tryggheten for alderdom så vanskeliggjøres jo en rekruttering som mange steder allerede er vanskelig. 

Men klart, så lenge det er tariffestet så må jo arbeidsgiver gi et annet sted for at avtalen skal endres, så ender vel med høyere lønn den tiden man er aktiv så det går opp i opp. Og overgangsordninger for de som er halveis i karrieren i dag.

Merk at det du prøver å regne ut forutsetter fastrente, da renteendringer ellers vil endre takten i nedbetalingen på et annuitetslån.

Du never også at du ønsker å vite belåningsgrad på et bestemt tidspunkt. I tillegg til at rente ikke kan endre seg må også boligverdi da ligge fast på ett vis.    

Antar du egentlig er klar over begge disse og at det å regne belåningsgrad i måned 63 på et annuitetslån med flytende rente egentlig er umulig på forhånd. Men nevner det alikavel. 

Ellers har jeg selv brukt laanekalkulator og endret raskt på tallene. Er jo fort gjort å prøve og feile litt på løpetiden for å oppnå det man ønsker der, kontra å bygge noe fra grunn av i excel. Såfremt man ikke skal gjøre svært mange slike regneoperasjoner.

Billån er enkle å flytte, selv om mange i bransjen prøver å gjøre seg vrange og finanstilsynet burde ryddet opp. (Ser på deg dnb som nekter transport av pant).

Derimot er pantebeskyttelsen for kreditor mye svakere etter 4 år, noe som gjør at det kan være mye vanskeligere å flytte lånet til en annen leverandør da og om du ikke er en viktig totalkunde ellers kan det være mange da sier nei. 

Typisk på slike kampanjer er renten veldig god i kampanjeperioden, og så ganske dårlig etterpå.  0,25 prosent er dog så bra at hvis du betaler ned ganske raskt på lånet (ikke strekker det på 8-10 år) så er nok dette et veldig bra tilbud.