HSL-9

Du har rett i at krig samler enhver nasjonen, slik jeg også skrev implisitt. Husk: Også den russiske. Det kan også problematiseres fordi det kan fremstå sånn når opposisjon er forbudt, pluss at man ikke teller med Donbass og Krim.

Jeg tror ikke man kan si noe sikkert. Jeg hører sprikende tall fra 30 000 til 300 000 på begge sider. Umulig å vite. Jeg stoler ikke på noen tall. Alternativt kan man se mengden artilleri på hver side, uten at det er noe bevis i seg selv. Men vi vet at russererne har fem til ti ganger så mye artilleri; og kanskje taptstallene er i tilsvarende forhold om ikke riktig så ille, men oppeunder.

Jeg tror at ukrainerne hadde et overtak i det første året av krigen, men nå har antagelig Russland fått det. Den russiske overmakten og fordelene blir for stor med tiden. De har logistisk nærhet; ikke avhengig av våpenleveranser utenfra, de har eskaleringsdominans, de har en helt klart overlegenhet i artilleri og luftrom, fem ganger så stor befolkning og produserer ammunisjon selv (sanksjonene ser ikke ut til å ha knekt russiske økonomi, som nylig gikk forbi Tyskland). Trekker man lærdommer fra andre kriger, deduserer logisk, virker det slik, dog jeg kan ta feil. J. Mearsheimer har gitt uttrykk for det samme. Jeg regner med dette ikke vil bli godt mottatt her eller i Vesten ellers, så spørsmålet er jo hva Vesten gjør. Det kan endre det. Oppslutningen om støtte til Ukraina i USA er nå redusert til ca. 50%. Nå prøver jeg å ikke være følelsesmessig involvert, men deduserer logisk hva jeg tror.

Ja, her bør det nevnes at dette er tall fra det Ukrainske forsvarsdepartementet. Det hadde ikke jeg stolt på. I en pågående krig er begge parter sterkt interessert i å overvurdere fiendens tap og undervurdere egne. Det er helt elementært i krigspropaganda.

Ja, det er mange ting som ikke er kommunisert i Vesten også utover Krim. Det er en stor myte at Ukraina er én samlet nasjon. Hele Ukrainas historie er en kamp mellom to forskjellige Ukrainer oppsummert i setningene "Vekk fra Moskva" på den ene siden (monistene), og "sammen for alltid" på den andre (pluralister). Denne "bort fra Moskva" forener Mazepa, forskjellige uavhengighetsaktivister og tilhengere av Bandera. Denne retningen har utgangspunkt i Galicia, som region var lenge utenfor Ukraina, og har dominert ukrainsk politikk siden Maidan 2014. Den første loven post-Maidan regjeringen innførte var en innskrenkning av det russiske språket. Videre den ukrainske regjeringens likegyldighet til russiske sikkerhetshensyn er ikke tilfeldig. Den er inspirert av Dmytro Dontsovs' syn på en evig nasjonal mobilisering, for krig med Russland vil være en utmerket måte for Ukraina å utvikle den nasjonale viljen det trenger for å overleve i et fiendtlig internasjonalt miljø (politisk realisme). Det vil (1) samle landet, (2) legitimere sensur og (3) legitimere undertrykkelse. Alt sammen skjer. Tidligere innenriksminister Arsen Avakov skrev i 2014: "Krig med Russland bør ikke fryktes, fordi den ville ha en gunstig og "rensende" effekt på nasjonen." Mange høytstående ukrainske tjenestemenn har gitt uttrykk for lignende følelser. Russlands invasjoner i 2014 og 2022 har gitt nasjonalistene (monistene) økt legitimitet. Holdningen er at hvis Russland-invasjonen ikke fantes; ville det være nødvendig å finne den opp. Fordi man lar alle problemer forklares som et produkt av russisk aggresjon. I Vesten tilskrives separasjonen av Krim og Donbass fra Ukraina utelukkende til russisk intervensjon. Men selv om det er absolutt er sant at uten russisk intervensjon ville de sannsynligvis ikke ha lykkes, var russisk intervensjon avhengig av betydelig lokal støtte, og ville helt sikkert mislykkes uten den. Påpeker man dette blir man anklaget å løpe Putins ærend. Det er ikke det samme som å forsvare Russlands handlinger. De forsøkte diplomati i 8 år gjennom Minsk-II, men kunne nok ha strukket seg enda lenger før den hodeløse invasjonen. De hadde en legitim sak for FN, ang. Maloross-ukrainere, men russerne har heller ikke mye tiltro til FN-systemet.

Dette er historisk revisjonsisme: Nato hadde ikke mandat! I folkeavstemningen i 1994 på Krim (som Kiev erklærte ulovlig) sa 82,2 prosent at de støtter dobbelt statsborgerskap med Russland, og 78,4 prosent støtter økt autonomi for Krim. Anatoly Karlin sammenfattet en liste over tretti undersøkelser utført mellom 1994 og 2016: I dem var det tjuefem som viser russofile følelser på over 70 prosent, og fem på 25-55 prosent. Undersøkelser fra UNDP (FNs utviklingsprogram) på Krim mellom 2009 og 2011 viser også at et flertall av Krim-befolkningen går inn for gjenforening med Russland. I kjølvannet av Maidan byttet sjefen for den ukrainske marinen, sjefen for sikkerhetstjenesten på Krim, sjefen for indre anliggender på Krim og den fungerende sjefen for den ukrainske grensevakten sin troskap fra Kiev til Krim (i alt 189 ukrainske militære enheter stasjonert på Krim heiste det russiske flagget). Og 6. Mars stemte Krim-parlamentet enstemning for at Krim slutter seg til Russland, og å sende denne avgjørelsen til folkeavstemning. Med en valgdeltakelse på 83 prosent, stemmer 97 prosent for å slutte seg til Russland. Som har fått kritikk fra Vesten for å ikke holde vestlige standarder. Rada ga 21. Oktober 1998, Krim suveren rett til å gjennomføre lokale folkeavstemminger. I tillegg påberopte regjeringen på Krim seg retten til selvbestemmelse i henhold til artikkel 1 i FN-pakten.

Internasjonal lov har tradisjonelt gitt forrang til statssuverenitet fremfor separarister. Likevel, i kjølevannet av Natos intervensjon i Kosovo, satte Den internasjonale domstolen (ICJ) i sin avgjørelse om Kosovo 22. Juli 2010 en ny standard, og sa at folkeretten ikke inneholdt noe "forbud mot erklæringer av uavhengighet". Krim-separatister hevdet at de under denne samme standarden hadde samme rett til å erklære sin uavhengighet. Russland snudde fra opposisjon til støtte for den nye standarden, mens mange vestlige nasjoner snudde fra støtte til opposisjon.

Tja ... spørreundersøkelser igjen og igjen siden 1991 (også FN sine) har vist at majoriteten identifiserer seg selv med Russland. Først ønske om føderasjon, så post-Maidan 2014 ønske om innlemmelse i Russland grunnet svært diskrimenerende lover fra Kyiv. Det betyr ikke at det er gitt likevel. I utgangspunktet gis staters førsterett framfor separatister (ellers vil det bli kaos), dog Nato brøt dette prinsippet jf. Kosovo først. Hva er forskjell på Kosovo og Krim?

Q.E.D.

Hvordan vet du det? Jeg skjønner du er engasjert i denne konflikten, følelsesmessig også, og jeg stiller meg derfor spørrende til din kritiske sans og troverdighet til sannheten. Jeg ser ukrainske myndigheter blir ofte brukt ukritisk som en pålitelig kilde her inne - og når det gjelder tapstall er det ingen som kan si sikkert. Begge sider har interesse av å overdrive motstanderens tap og undervurdere egne. Det er helt elementært i alle kriger: Krigspropaganda. I stedet, siden aktive parter ikke er troverdige kilder, kan man forsøke å dedusere tapstall via andre veier, f.eks. gjennom spørreundersøkelser i befolkningen. Her er en ganske sjokkerende artikkel: https://kiis.com.ua/?lang=eng&cat=reports&id=1254&page=1 En spørreundersøkelse gjort i Ukraina av Kyiv international institute of sociology i perioden 26. mai til 5. juni viser at hele 78% av deltagerne sier de har en "nær venn eller familiemedlem som er drept eller skadet i krigen". Til sammenligning var det helt nede i 15% ved invasjonens start 24. feb. 22. Det forteller at sannheten er antagelig annerledes enn hva vi blir fortalt. I tillegg kan man se på hva slags skader soldater kommer med til sykehusene. Majoriteten er påført av artillerigranater eller miner, ytterst sjeldent er det andre ting som type skuddsår. I tillegg, ifølge J. Mearsheimer, har russerne fem, seks - noen ganger ti - ganger overtall i artilleri. Landbasert artillerikrig er nettopp Russlands styrke. Summa summarum, uten at man kan vite, påføres ukrainerne antagelig høye taptstall. De er også på offensiven i disse tider uten luftherredømme.