Uv Ismann

Tror ikke man skal overdrive hverken risikoen ved provisjonsmodell eller tryggheten i fastlønn. Ingen bedrifter har råd til å ha mange folk på benken over lang tid, så da blir det oppsigelser eller permitteringer - så da sitter man med Statens garantilønn uansett. Med en presumptivt høyere provisjonslønn i gode tider er det mulig å bygge en buffer som ikke er mulig ellers, som man kan flyte på til etterspørselen er tilbake. Det tar riktignok litt tid å bygge, men i et livsløp er det overkommelig - og gir en mye større fleksibilitet på lang sikt.

Om du snitter 30 timer i dag, blir vel neppe timelønna særlig høyere, selv om bruttoen blir det. Og om man må jakte oppdrag selv, kan jo det være en stressfaktor. Selv har jeg ikke opplevd det på mine ti år, men det varierer sikkert. Andre ting å vurdere er vekstmuligheter - er det eierandeler involvert? Slikt kan på sikt være verdifullt, men ingen garanti. Som konsulent har man også mulighet til å prøve litt forskjellige ting uten å måtte bytte arbeidsgiver. Jeg har ingen interesse av å gå tilbake til fast ansettelse, men ser jo at en del vurderer ting anderledes for tida.

2 hours ago, Abigor said:

Virker som alle intervju nå til dags spør om lønnsforventninger? Jeg har hørt at man ikke skal svare på spørsmål om lønn før man får tilbud om jobb. Hva svarer andre på slikt?

Til rekrutterere svarer jeg alltid hva jeg har i dag. Så spør de om jeg er villig til å å gå ned i lønn (fordi de har en unik, spennende mulighet elns.). Så sier jeg nei. Så kaster vi ikke bort noens tid på en dødfødt prosess.

Foreløpig kun ett tilfelle der rekrutterer ikke har skygget banen mtp. min forventning, men der var prosjektplanen såpass urealistisk tidsmessig at det ikke hadde vært verdt selv 50% økning.

Men funker selvsagt best for å unngå å gå ned. Om man derimot ligger lavt, og ønsker å gå opp, så ville jeg vært forsiktig med å dele nåværende eller gi en sum. Dar risikerer man å selge seg for billig. Så da er det bedre med et litt rundere svar, med forbehold om pensjonsordning, bonuser, ekstra feriedager, videreutdanning osv.

Men for de som har 60/40 så regnes det nok ikke av timepris med moms, slik som gjest nevner. Så må man også vite hva som er inkludert i cuten til selskapet for å kunne sammenligne.

2 hours ago, majer said:

Det er sant. Spørsmålet er bare om man trenger like mange mennesker. I dagligvarebransjen har vel selvhjelpskasser ført til færre ansatte? Hva da når man automatiserer IT? Ser for meg at det blir færre stillinger evt mer spesialiserte. 

Enig i at det trengs færre til å utføre det vi bruker tid på i dag. Men det er nettopp det som frigjør ressurser til å heve kvalitet, finne på nye ting som ingen har tenkt på før og dermed øke effektivitet og etterhvert velferd og levestandard. Veldig mange av oss får i dag godt betalt for å gjøre ting som absolutt ikke er livsnødvendige. Jeg lager strengt tatt underholdning og tidsfordriv som folk liker å bruke tid på - det er muliggjort av at livsnødvendige behov dekkes av en ganske liten andel av arbeidsstyrken som har svært høy effektivitet. Jeg vet ikke mer om framtida enn andre, men er lite bekymret for at vi ikke finner på noe å sysselsette oss med. Til trådens tema; en godt gjennomført it-utdanning der man kan øve på å lære seg selv nye ting, vil uansett være en fin og fleksibel plattform å bygge framtida på. Men velg en retning man er interessert i å bli skikkelig god på.

Vi jobber sikkert anderledes om 5 år, men kan ikke legge seg i fosterstilling for det. Det blir ikke mindre viktig å kunne grunnleggende teori. Har holdt på med disse greiene i 20 år, og det er svært lite av det jeg gjør på daglig basis nå som er likt som for 20, eller 10 år siden for den del. Men fysikken og logikken har ikke endret seg så mye. Er rimelig sikker på at AI lager en skog av nye problemstillinger som vi kan bryne oss på de neste 20 årene.

26 minutes ago, majer said:

Husk at det er umulig å få jobb i bransjen nå jo mindre du har kontakter eller er senior

Om man starter studiene nå, så er det arbeidsmarkedet om 3-5 år som teller, ikke hvordan det er nå. Ville ikke bekymret meg for det.

"Grunnmur" nevnes over her - vær bevisst på det, bruk studietida til å lære noe grunnleggende skikkelig bra i stedet for å løpe etter "framework of the month". Det er mange om beinet som kan slenge sammen noe kode, men om man har en eller annen dybdekunnskap i tillegg kan man skille seg ut. Et eksempel som ligger mitt hjerte nær; det er fascinerende hvor mange profesjonelle utviklere som ikke har lært hvordan internett fungerer under panseret og ender opp med veldig ineffektive løsninger.

2 hours ago, Guest 4ef7c...f75 said:

Det er vel ikke RIF statistikk eller?

Anonymous poster hash: 4ef7c...f75

Nei, Tekna. Svarte opprinnelig på en post som spurte om siv.ing-nivå.

22 hours ago, Guest 4ef7c...f75 said:

Litt mer konkrett info om det (lønn, bransje)? Takk

Anonymous poster hash: 4ef7c...f75

IT, 90-persentilen var 1,43M i 2022

On 7.11.2023 at 7:51 PM, Laurbb said:

Noen andre siv.inger her? Hvordan ligger dere generelt an i henhold til Teknas lønnstatistikk? Bytta relativt nylig fra offentlig til privat og fikk et greit lønnshopp, men ser nå at jeg fortsatt ligger milevis bak statistikken. Statistikken tilsier derimot en lønn jeg syns virker helt hinsides, men dersom det faktisk er det folk fra mitt eksamensår tjener bør jeg vel kanskje etter hvert prøve å forhandle på det...

Nå for tida ligger jeg rundt 150k over 90-persentilen for årskullet i privat sektor. Konsulentmarkedet i Oslo. Men i tidligere stillinger har det vært mer rundt nedre kvartil - så det varierer. Så håpet er ikke ute, men sannsynlig at du må flytte på deg for vesentlig bedring.

Quiet quitting i en dead-end jobb uten utsikter til utvikling kan jeg forstå. Litt mer usikker på andre felter der det faktisk er gode muligheter til bedre betingelser. På meg virker det som det er de yngste som har minst ståpå hos min kunde nå, tror ikke det betaler seg på sikt i lønnsnivå i alle fall. Men det er kanskje ikke det de prioriterer.

Til en viss grad, i form av at jeg (og en til ) har høyest timepris i selskapet og kan velge mest interessante oppdrag. Nå har sikkert ikke dere samme modell/gjennomsiktighet, men det finnes. Men samtidig er jo timepriser for konsulenter komprimert på den måten at det ofte bare er noen hundrelapper forskjell på junior og seniornivå.

Det hender at man jobber med folk som er imponerende flinke og produktive - men så er det jo ofte sånn i større organisasjoner/prosjekter at også disse er avhengig av oss vanlige til å implementere greiene over hele fjøla, uansett nivå ville det ikke vært nok timer i døgnet selv for dem.

Så som vanlig ansatt kan man nok rett og slett ikke regne med å få full uttelling for å være ekstra god. Om man skal ha det, så må man enten drive for seg selv eller bli en form for ledende ansatt et sted som får opsjoner og eierandeler. Men om man er ekstra god burde ikke det være umulig.

660 er litt over begynnerlønnsanbefalingen til Tekna f.eks, så om man legger på litt for årets inflasjon så høres det kurant ut.

Finnes det statistikk på hvor stor andel av utviklere o.l som jobber inhouse vs som konsulenter sånn totalt sett? Var et sted der 95% av utvikling var konsulenter, men de fleste har litt bedre balanse enn det. Men er vel en viss opphopning av offentlige virksomheter i hovedstaden som har for vane å leie inn ganske stor del av teknisk arbeidsstokk, tross regjeringens bestrebelser for å redusere innleie. Vi får typisk høyere timerater fra offentlig sektor enn privat.

On 5/13/2023 at 9:17 PM, Guest abdf1...678 said:

Hva er realistisk årslønn som konsulent der man får 60% av timepris, som jeg forstår er modellen som blant annet Webstep har. Om jeg forstår riktig sitter man igjen med ca 52% av fakturert timepris etter at arb.giveravgift er trukket.

Anonymous poster hash: abdf1...678

Det er også et moment som er nytt i år, som treffer denne modellen, nemlig 19,1% arbeidsgiveravgift på det som overstiger 750.000, så om man tjener vesentlig mer enn det, så blir totalen suksessivt noe lavere enn 52%.

Litt anekdotisk og epler og pærer, men ser at i de årene jeg har vært konsulent så har medianlønna i Norge steget 23% nominelt, mens min timepris har steget 33%, med desidert størst hopp de to siste årene. Har ikke håndfaste data, men har også inntrykk av at inhouse-lønninger har steget mer enn konsulentprisene. Har også blitt kontaktet for en fast stilling nylig som halvveis lovte å matche nivå. Tidligere har det vært flere hundre i diff.

Vi har ingen garantilønn, utbetaling er direkte proporsjonal med fakturering. Det vil også si at alt er pensjonsgivende. Kan hende det varierer mellom banker, men da jeg skulle ha finansiering krevde de kun siste tre lønnsslipper og en estimert årslønn.

Frykten for å få lav utbetaling om man er uten oppdrag er det nok arbeidsgivere som tjener mest på - de selger jo på en måte trygghet i bytte mot at de tar brorparten av pengene.

Nå er ikke historien fasit for framtiden, men bortsett fra at det tok et par uker å lande første oppdrag, så har jeg ikke vært ufrivillig uten oppdrag en eneste dag de siste ti årene.

På teknisk side ja. Men alle hos oss har samme kompensasjonsmodell. Det du skriver om "satte prosesser" er egentlig litt interessant, for jeg tror at det er med på å gi arbeidsgiver makt til å argumentere for begrensede justeringer, "rettferdighet" osv. Det er mange eksempler i denne tråden på at en veldig stor del av fakturerte inntekter "forsvinner" - om det nå går til utbytte til eiere, overhead/daukjøtt i organisasjonen eller hva det nå skyldes. Det er forøvrig ingen fare for at hovedeierne må på fattigkassa med det første med vår modell heller. Så selv for konsulenter som ikke ønsker å begynne for seg selv tror jeg det burde være muligheter til å løfte kompensasjonen for mange. Men det er nok mangel på transparens mange steder, slik at man ikke alltid vet hva man kunne fått.

20 hours ago, Computron said:

Dette var interessante tall, spesielt med tanke på din alder og erfaring. Er dette fastlønn, eller er det en fastlønn + god bonusordning?

Ble litt nysgjerrig her, da jeg selv om dagen er skyarkitekt/konsulent for et stort konsulentselskap og som deg så jobber jeg med kunder/stakeholders i flere deler av landet. Jeg har vært 100% i oppdrag helt siden jeg kom inn døren omtrent og vil vel i løpet av våren ha dratt inn 2,7 - 3 mill til firmaet for de siste 12 månedene. Har litt over 20 år erfaring, de 5-6 siste av dem fokusert på Azure og litt AWS.

Jeg ligger vel på rundt 950K i dag og funderer på å spørre om 5-6 % i årets lønnsoppgjør, slik at jeg bikker 1 mill. Usikker på om det er oppnåelig, og det kan hende at de prøver å komme med forslag på rundt 2% f.eks.

2% vil innebære en ganske stor reallønnsnedgang nå som inflasjonen er så høy, så du bør kunne forvente mer. 950 er ikke så horribelt lavt som han over her, men ikke skyhøyt heller. Uansett nyttig å ha oversikt over hva man drar inn til bedriften - det gir grunnlag for å argumentere. Bare for å gi et eksempel på hva som kunne være mulig med de summene du nevner; jeg fakturerte for 2,725mill i 2022 og total brutto utbetaling ble 1,706mill. Dette er riktignok med pensjonsordning på bare 5%, så om du har en vesentlig fetere pensjonsordning vil jo det hjelpe. Min timepris ble forøvrig justert opp 5,9% for i år. Nå spises riktignok en del av det opp av den forhøyede arbeidsgiveravgiften så nettoen til meg blir neppe så høy.

Nei, husker ikke. Men det har ikke noe å si så lenge det blir ledige plasser utover høsten. Men det kan jo tenkes at det er en venteliste og at de plukker fra toppen.

Men tenk over om du ønsker å jobbe med teknologi eller med ledelse i teknologibedrifter. Om du vet at det er ledelsesbiten som er din greie så kan du gå rett på indøk, men da er det verre å ombestemme seg. Om du tar en ren teknologiretning så kan du alltids gå i ledelsesretning senere.

Riktignok noen år siden nå, men i min klasse (telekommunikasjon) var det i alle fall to som startet, men byttet til indøk utpå høsten etter frafall derfra. Så det er bakdøra.

Ellers er man sjelden låst etter studier. Det er mange kybere, komtekere og fysmatere som er utviklere f.eks. De første to-tre årene er det ganske mye felles mellom retningene. Start på det du syns virker mest interessant.

Tenker det er helt greit. De som rekrutterer ønsker ikke å kaste bort tid de heller. Har selv ymtet frampå om forventninger tidlig i prosess, og ettersom jeg ligger veldig høyt innenfor mitt fagfelt så har da rekrutterer som oftest sagt at det har de ikke sjans til å matche. Tid spart for begge.

Det prates i gangene, men vi er i alle fall utsolgt til sommeren. Lenger perspektiv enn det blir fort gjetning.

Men legger merke til at oppdragsgivere ikke er så hissige på å erstatte folk som slutter av naturlige årsaker, så det er nok litt avventende holdning.

Er mye overhead rundt omkring virker det som. Fasit 2022 for min del ble rett under 1600kr/t +mva. Det resulterte i 1,58 mill brutto lønn, pluss ca 120k i utbytte (alle ansatte har en liten eierandel). Var da fullt utleid, hadde 5 uker ferie og null timer overtid, samt en håndfull kurs/konferansedager.

Nå har ikke jeg lest tildelingen, men antar det er en rammeavtale med et sett vinnere. Da er jo ikke selskapet pliktig til å sende masse folk på enhver utlysning. Tipper dette er a) en mulighet til å reklamere med at de har rammeavtale med stor offentlig aktør og b) en forsikring - dersom de plutselig får folk på benken øker den lave prisen muligheten til å få sendt noen inn på denne avtalen. Og om man først er i den situasjonen så er 1000 kroner bedre enn ingen kroner.