Daisy 🌸

Ja, jeg er enig med deg Det er mitt poeng med denne tråden at det er sånn det er per i dag. Men det er også mitt poeng at det helt annerledes før. Har selv vokst opp med far, bror, bestefedre, plenty av menn i min oppvekst og også jevnaldrende som er som meg selv. Det er et skarp skille mellom disse generasjonene på ene siden - også den generasjonen som var unge voksne under kulturkrigen mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, som man sier at dagens unge forsøker å herme etter - og den oppvoksende generasjon på den andre siden. De mennene jeg kjenner til, er solide karer, men de er aldri redd for, eller ukomfortabel, med å snakke om følelser. De er sosialt og psykologisk tilpasset, etter å ha vokst opp med sunne rollemodeller, og ender derfor verken med å selvdestruere eller implodere. Og, så klart, damene har hatt en tilsvarende oppvekst. Dagens unge, derimot, de er av en helt annen kaliber. Det gjelder å være mest mulig ynkelig som kvinne, mest mulig tøff som mann, størst mulig gap mellom kjønnene, mest mulig hat og konflikt mellom kjønnene. Det er noe som ikke i nærheten forekom forrige århundre. Jeg mener dette harde skillet skyldes at vi har fucket opp menneskers idé om hvem de selv er og hvor de passer inn. Så jeg har forsøkt å snakke om det i to tråder, men det går dårlig. Den ene ble tatt bort, den andre ble i stor grad avsporet. Snakker såklart med mine egne venner om dette, og lever ut fra tankene jeg selv har, men det er et dystert bilde. Slik jeg ser det, kommer det neppe til å skje noe her, før det som skjer i USA, når oss. Og hvem vet hvor det går derfra? Det som jeg i alle fall ikke vil ha på meg at dette skjer på grunn av kvinner. Jeg kjenner omtrent ikke en eneste kvinne som er sosialist og feminist, likevel er det alltid dette man får høre; dette er kvinners skyld. Nei, det er ikke der, de som står bak dette her er i stor grad mannlige ulver på venstresiden som later som de er bestemor, og alle de lettlurte og konforme rødhettene - kvinner og menn - som tror på dette. Norske menn har så langt jeg kan se oppført seg uklanderlig overfor norske kvinner, til alle tider, likevel henges de ut som tyranner som har undertrykket kvinner i flere århundre. I den grad norske kvinner har vært undertrykket, så har mannfolkene vært undertrykket sammen med oss. Nåh. Jeg gir meg her. Om diskusjonen tar seg opp så blir jeg med igjen, men jeg kjenner jeg orker ikke et evig spetakkel med hersketeknikker og drama.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg er trøtt eller fordi jeg er kvinne, men disse to tingene her; …er det mulig jeg blander sammen. Det virker som dere ser på det ene som dårlig og det andre som bra? Jeg ser selvfølgelig nytten i at man beholder roen, også når situasjonen rundt er opphetet. Det i seg selv er vel ikke akkurat skadelig for sinnet. Det jeg mente med giftig maskulinitet var det å holde inne for mye følelsesmessig trykk over tid, uten noen ventil, slik at det enten a) forgifter en selv slik at man har det vondt, b) siver ut slik at man fremmedgjør andre, eller c) i verste fall får fatale konsekvenser. Min påstand, som denne tråden i stor grad er tuftet på, er at jo større krav kvinner har til at menn skal være harde og tøffe, i et gitt samfunn, jo mindre aksept blir det, i det samme samfunnet, for at menn kan slippe ut følelsene i ny og ne. Kvinner har dermed en rolle som påvirker, og kan ikke både kreve harde og tøffe menn, og fravær av negative konsekvenser. Dessuten mener jeg også at det ikke foreligger noe biologisk imperativ for kvinner om å finne menn som er harde og tøffe. Ja, unge menn, med sitt overflod av testosteron, egner seg kanskje bedre i krig. Men min erfaring med veltilpassede modne menn er at de er bedre enn kvinner på følelser. Kanskje er det nettopp fordi de ikke driver og prater om de hele tiden?

Det betyr å døybe. Det er når man dytter snø i ansiktet på noen eller dytter ansiktet til noen ned i snøen

Beklager! Siktet til de mange kompisene du snakker om, hvor det skinte gjennom at kona bestemte, og ikke til det du skriver her. Men det er jo fremdeles mulig at jeg misforsto det andre også, og det var ikke meningen. Akkurat dette er jeg jo helt enig i.

«Please accept my resignation. I don't want to belong to any club that will accept me as a member.» Noe sånt var det vel at Groucho Marx kom opp med

Takk Det var litt mye passiv aggresjon og og martyrmine der, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men du stakk hull på bobla. Knopflerbruce, jeg tror vi bare får være enig om å være uenig, som det så fint heter. Og så må det kunne gå an å snakke sammen om ting, for de av oss som har nytte av det, selv om ikke alle er enig.

Det er en blanding av erfaring og ren logikk. Er jo enig i at de kravene som anonym skriver her, er ikke store. Og hvis dette gjelder for alle ensomme, så kunne man sagt at 1 + 1 = 2, + 1 = 3, + 1 = 4, osv. helt til ingen er ensomme lenge. Men det er fremdeles mange som er ensomme så det må jo bety at de da ikke har så enkle krav? I tillegg så er det min erfaring at det alltid er den ene og den andre unnskyldningen, all den tid man ikke kan gå sammen med akkurat den og akkurat den og at ting skjer på den og den måten. Motbevis meg gjerne Det burde da være en enkel sak å lage noen treff når man har en sånn side som det her? Det er et underforum som heter sosialt, og hvor det står; «Diskuter hverdagslige ting og arranger treff.» Hender det at man gjør det?

Altså, bare for å oppklare noe, så mener jeg ikke at disse mennene skal ta til takke med de damene som velger den ene etter den andre dusten å få barn med, og deretter kommer krypende i sin alderdom. Snakker om hva som skal til for at det kan gå bra helt fra start. De fleste av oss som kjenner ektepar som nå er 70-80 år pluss, kjenner jo gjerne igjen at dama i forholdet vet hvor skapet skal stå. Alle de parene jeg vet om som blomstret over tid, er de hvor dama har bein i nesen og kan si fra, ikke de hvor hun overlater alt til mannen.

Ja, det vet jeg Tenkte dermed å høre med de enslige mennene om hva de foretrakk, fordi jeg lurte på om det hadde noe med at de er enslige å gjøre. Det er jo rart da, at det finnes så mange menn, som er så bra, rene drømmemenn for damene, og likevel enslige? Nå er du inne på noe som muligens sier noe om akkurat din legning - eller, alternativt, om din oppdragelse. Det du sier der, gjelder for deg, det gjelder forsåvidt også for meg, men det gjelder jo slett ikke for alle. Det vet vi jo, når mange sier de ikke ønsker å sjekke opp, og heller ikke sjekker opp andre. Synes det blir feil å si at det ene er bedre enn det andre. Vi behøver begge deler. Jeg forsøkte i sta å finne ut hvor mange prosent menn som opplever seg selv som seksuelt og romantisk underdanige. Det er en hel del vet jeg av egen erfaring. Og jeg vet at mange kvinner hadde det moro og følte seg bra, når de hadde sjansen til å være den som sjekket opp en mann og tok føringen. Jeg hadde håpet at denne AI’en som hele tiden mener noe, når jeg googler noe, kom med svaret. Men akkurat i dette henseendet, var den typisk nok taus. Om noen har statistikk, så er det fint om dere sier fra. Jeg mener at det er her det typisk skjærer seg, fordi mennesker ikke kjenner seg selv godt nok, og ikke vet nok om hvordan de selv fungerer. Mye kan nok også handle om skam, at man skal være slik og sånn, når man kvinne, men særlig når man er mann. Være den som tar en for laget, som du sa. Hva er det de kaller det? Toxic masculinity. Når menn skal bære alt og være den sterke i alle henseender. Så ramler det plutselig i alle retninger, når man ikke orker mer. Og menn er jo allede sterke og tøffe på absolutt alle andre plan. Overfor gutta kan man jo alltids prøve å tøffe seg og håpe at de ikke gjennomskuer det, som Theo343, i stor grad røpet at de gjorde. Men overfor kjæresten, samboeren, kona, den man liksom skal være nærmest med her i livet, så burde det da være mulig å senke guarden og ikke være så tøff hele tiden?

Hvis alle andre var som deg…

Å kom igjen, jeg har knapt vært på kvinneguiden siste årene, har vært mer her. Henger for det meste på utenlandske forumer, og ikke på de norske. Har aldri fått høre noe om kvinneguiden her, for jeg refererte til det i en tråd. Dessuten er det temmelig ironisk hvordan jeg kjenner igjen mange av de andre brukerne her inne, fra kvinneguiden, likevel er det DU som oppfører deg som den største KG-dramaqueen’en akkurat nå...

Ja, jeg har selv hatt både menn og kvinner etter meg, synes det er helt klart vanskeligst å avvise damer. Uansett, mange unge kvinner sliter med å finne bra menn, mange unge bra menn sliter med å få til relasjoner med kvinner, det må da være i orden å se om det går an å endre en trend - til noe som man har sett at fungerte For alt jeg vet så takler kvinner bedre avvisning også dersom de bare tøffer seg opp litt.

Ja, det var dette jeg startet tråden for å finne ut. Jeg ønsket å undersøke om det er noen menn som liker bedre å bli sjekket opp, fremfor bare å måtte gjøre det. Eller om det er noen som føler mer for en kvinne som tar styringen. Altså at dette ikke bare er noe som omstendighetene medfører, men noe som passer deres personlighet og natur. Tråden har gått mer i retning vanilje, altså helt alminnelig mann + helt alminnelig kvinne = helt alminnelig sex og forhold, så vurderte å lage en annen tråd med mer spisset tema omkring underdanige menn/dominerende kvinner. Mulig det er enklere å forstå det når det beskrives eksplisitt og mer interessant å svare når man kan svare anonymt. Men vet ikke om det er lov å lage slike tråder, når seksualitetsforumet er vekk. Vet dere?

Jepp!

Ja, det er dette som forundrer meg. Jeg er nok nærmere en generasjon eldre enn deg, og er vant med at jentene likte bedre å sjekke da vi var unge. Og der ser ut for at jeg ikke er den eneste som husker, eller likte, denne trenden. Mange menn liker jo også å føle seg begjært og at noen har lyst på de, at ikke alt skal være motsatt vei og damene kan velge og vrake. Vi var så vidt inne på religion over her, og jeg har mange ganger tenkt at kjønnsbalansen er omvendt i religiøse kretser, der er det guttene og mennene som i stor grad kan være kresne og velge, mens jentene og damene må henge i og bevise at de er ‘bra nok’. Vet ikke helt om jeg forsto hva du mente her. Du siterte meg på ‘overdrevet skumle og tøffe’, og ‘ender opp med å bli lemlestet og drept’. Det er jo noe annet enn det du skriver om ‘sterke, trygge og selvsikre’, ‘alt på stell’ og ‘orden på sitt liv’. Mitt poeng er i alle fall at hvis mennene står for sjekkingen, så ender kvinnene ofte opp med den typen som jeg beskrev, som ikke er sunt for noen. Og at hvis damene selv står for sjekkingen, så ender de opp med den typen som du beskriver. Så vet jeg heller ikke hva du mener med at det blir for slitsomt, men det finnes jo alltids kvinner som - om de ikke akkurat lemlester og dreper - kan ta knekken på en mann på alle måter. En mann må jo også ha noen krav til hva han slipper inn på seg. Mener så klart ikke at en mann skal ta til takke

Det kan godt tenkes. Det blir litt vanskelig å sammenligne mellom meg selv for 25 år siden og meg selv i dag. Som jeg skrev i det andre innlegget, nå som jeg omsider er for gammel til at mennesker sjekker meg opp i eningen, er jeg i samme slengen for gammel til å holde ut hele natten. Catch 22. Jeg verken ønsker, eller behøver, å sove i sittende stilling, i samme kupé som en hel drøss svette unge menn, med togbytte klokken 03:20 eller den slags ting. Da jeg var ung var jeg mer redd enn jeg er nå. Jeg hadde mer å beskytte. Jeg hørte på radioen om gjengvoldtekter i nærheten av der jeg flyttet inn, det skjedde daglig, ukentlig, og jeg fryktet å gå ut på kvelden, selv på større gater. Men å reise rundt i andre land, nei, det var noe annet. Fartet rundt med ukjente unge mennesker i ukjente byer av betydelig størrelse. Null problem. Per i dag har jeg opplevd langt mer på kroppen. Jeg er ikke lengre like naiv. Jeg er heller ikke like sterk og rask. For ja, jeg har måttet både sloss og skrike og løpe noen ganger. Man skal ikke lengre enn til denne tråden før man ser at enkelte liker å ‘teste grensene’

Jeg likte det ordet

Takk for svar! Jeg har ikke brukt så lang tid på å svare noen andre her, som jeg har på å svare deg. Skrivesperre, er det det det heter? Som du kanskje leste, så opprettet jeg denne tråden i etterkant av at noen anbefalte en bok om en psykopatisk morder som erotisk litteratur for kvinner. Så jeg har nok ikke helt beveget meg derfra, til det å finne naturlige sjekkearenaer for menn, annet enn ‘ikke vær en psykopatisk morder og ikke fall for de damene som er ute etter en psykopatisk morder’. Jeg selv klarer ikke helt å relatere en gang, til det å sjekke opp basert på utseendet og det å se noen fysisk og i løpet av veldig kort tid. Jeg må ha god tid og se an en person over tid, personligheten, holdningene, humoren, etc. Sånn sett ville - obs, jeg er ikke ute etter å sjekke noen nå! - et forum som dette vært mer aktuelt enn en datingtjeneste. Det samme med om det fantes steder å møtes hvor man kunne snakke sammen eller finne på ting sammen, over tid. Og dermed så ville jeg heller ikke vært den dama som gir mye øyekontakt til en mann på et utested. Så hvordan kan jeg da si noe om dette? Jeg kan jo ikke det. Det eneste jeg vet er at jeg ville slått til på andre av livets arenaer som ikke nødvendigvis er sjekkearena. Poenget mitt? Selv om jeg trodde dette handlet om én ting, altså at kvinner er blitt mer spake og overlater ting til menn, så kan det godt hende at jeg tar feil og at det handler om noe annet, altså at man ikke lengre har velegnede fora for å møtes og finne hverandre. Jeg må nok tenke litt på det…

Takk for fint svar Alkohol har blitt nevnt ved flere anledninger her, som påvirkende faktor. Det virker som man treffer mennesker ute på byen og dansegulvet. Det i seg selv er jo noe litt annet enn en del som nærmest konsekvent sikter til en eller annen datingprofil på nettet, når de snakker om å møte noen. Det er mulig jeg burde ha tatt høyde for disse tingene og spurt hvor man treffer hverandre. Selv drikker jeg lite til ingenting, har aldri hatt en datingprofil på et nettsted, likevel har jeg vel blitt forsøkt sjekket opp omtrent…jeg aner ikke, men det har tidvis vært daglig, ukentlig, og i alle fall månedlig, og det skjer liksom rundt overalt, på gater og streder, biblioteket, sykehuset, butikken, etc. Og jeg kan ikke fordra det. Jeg har sett frem til å bli eldre sånn at jeg slipper å bli sjekket opp bare fordi man liker utseendet mitt. Blir helst kjent bak en skjerm. Vil helst være den som sjekker, ikke den som blir sjekket. Men det har nok mest å gjøre med det å bruke tid, bli kjent, ikke bare - BOOOM! - slå til slik at man er først ute. Har omsider blitt gammel nok, tror jeg, men det er rart med det. Jeg bestemte meg, sist jeg var ute en kveld, at nå er det lyst og varmt nok til å være ute hele natten. Og jeg er ikke den som er sjenert… …men så ble jeg dønn trøtt klokken ni 😌

Det vet du at jeg ikke gjør, jeg henvendte meg til menn. Det sagt, du tjener som godt eksempel på hva jeg mener når du som kvinne tramper inn, du tar din tilstedeværelse her som den største selvfølgelighet, overkjører, durer i vei, kaller menn misogynister. Tråden handler tross alt i stor grad om kvinner tar over helt og som slenger slike karakteristikker. Vil du unngå at andre driver persondebatt? Unngå å begynne med persondebatt, ved å prate i vei om deg selv og bruke ditt eget liv som eksempel. Ingen av dine innlegg handler om sak, utover det ene hvor du spør hva jeg mener. Så er jeg heller ikke veldig fornøyd med de som lar seg rive med av avsporingene. De ber jo i stor grad om at kvinner skal fortsette å holde på sånn. Nåh. Dere får kose dere med hverandre fra nå av og så svarer jeg de som holder seg til tema.

Jepp. Behøver sikkert ikke nevne det en gang, men Jeanette og co, fra innlegget over, var så klart kristne. Og så har du homoene som er de eneste som tør leke med kjønnsroller uten å måtte gå gjennom en sinnsyk sjekkliste for å ‘finne ut om motsatt kjønn også kan gjøre dette, og det dermed må lukes bort’, etc.

Takk for svar! Jeg følte tråden var sklidd ut helt nå, men setter pris på de svarene som kommer etter hvert. Den analysen du kommer med på slutten der, det er nøyaktig som den opplevelsen jeg også sitter med. Man fremmedgjør kjønnene overfor hverandre. Senest på denne siden ser vi at ‘kvinner er lite logiske’, ‘du er misogynist’. I går gikk jeg tur og tenkte på dette med søsken av motsatt kjønn og mannlige rollemodeller. Begge deler er noe som det stadig blir mindre av i vårt samfunn. Kan det ha noe med saken å gjøre? Vokser man opp med en far og en bror som jeg gjorde, eller med flere søstre som min bror gjorde, så har man en helt annen verktøykasse enn han som vokste opp uten mannlige rollemodeller eller en søster, eller de jentene som vokste opp uten brødre og gutter i vennegjengen. Jeg trodde det var Gilette, the best a man can get? Jeg husker en gang jeg gikk i en klasse med bare jenter og vi hadde en mannlig lærer med relativt lett eller usynlig skjeggvekst. Som en del av underholdningen ble han en gang plassert på en stol og smørt inn med krem. Så var det en av jentene som gikk frem og forklarte at mange menn har nytte av barbermaskin, men noen menn har så kraftig skjeggvekst at det må sterkere midler til. Deretter kom en annen jente frem. Det var Jeanette, the best a man can get… ~ trodde jeg da ~ …som danset og sang og…vel, jeg stopper her.

Når det kommer til kinks, er det bedehuset over fetlife hvilken dag som helst!

Ja, jeg siktet til de allerede bevisste underdanige mennene, og til de potensielt bevisste underdanige mennene. For jeg tror nok at en del er underdanig, men at de ikke er det bevisst, og at det dermed skjærer seg når de blir sammen med en kvinne og overlater mye ansvar til henne. Da ville det vært bedre om de hadde vært klar over sin egen tendens i første omgang. Og det samme omvendt vei også, for så vidt. Det er drøssevis med menn som utgir seg for å være seksuelt dominerende fordi de er dominerende til vanlig, men så kommer de til saken og så aner de ikke hva de vil. Det er drøssevis med damer som tror de selv er seksuelt underdanige, men som ikke klarer å slippe kontrollen eller slippe tanken om å få det som de selv vil. Du sier at du har noen i alle kategorier, men mitt inntrykk er at omtrent alle de mennene du beskriver kommer fra forhold hvor det er kvinnen som faktisk bestemmer - på godt og vondt.

Litt av et sjarmtroll, du Så du giftet deg altså rundt årtusenskiftet og likevel reiser du alene rundt i Europa. Hva blir det neste? At du har flyttet sammen med kjæresten din i løpet av de siste to årene? Synes jeg leser temmelig mange rare historier fra deg, som ikke helt henger sammen, og nå svarer du altså i en tråd myntet på menn, hvor du bruker deg selv og dine fire barn før du fylte 25, som argument mot statistikken. Dette blir bare for dumt og for kaotisk for meg.