Letterboxd

samme her. Men hvis jeg allerede er miserabel så er det jo bare å prøve ting fordi hvis det ikke går så er det jo ingen forandring, verdt å prøve

Jeg er 30 så tror jeg må kaste meg litt i det. Har holdt meg for meg selv å aldri utviklet meg

Jeg vurderer å prøve et "motsatt" år der jeg prøver nye ting, sier ja til ting jeg normalt ikke ville sagt ja til, søke ut utfordringer og kanskje til og med prøver bo ett år i en annen by. Er dette verd å prøve? Jeg er ikke fornøyd med livet mitt nå, men er også en sensitiv og redd person og er redd for å knekke ned. Noen tanker?

Nei. Jeg får avslag på alle klagene til DPS. Bruker penger på private psykologer nå. Har ikke gjeld så det går bra, men det er løsninger som er problemet, ikke penger. Uansett takk for alle kommentarer

Takk for all hjelp. Beklager alle trådene.

Besøkte familie i annen kommune. Glemte mine resept sovetabeletter. Kan de sende de til meg i brev eller kommer jeg i trøbbel med loven?

Hva referer du til? Det som kalles rask psykisk helsehjelp er lavterskel og ikke hjelpsom i det hele tatt

DPS fortalte meg at man må skade seg selv eller andre for å få hjelp. Derfor letter jeg etter hvor man kan få hjelp/innleggelse uten å skade seg selv

Finnes det virkelig ingenting? Hva gjør dere som meg som ikke får hjelp av fastlege eller DPS?

Et annet problem er at jeg ikke interesserer meg for noe. Har ikke ambisjoner, hobbyer og mål som andre. Ikke noe ønske om suksess og rikdom. Så å finne noe som passer meg er vanskelig. Akkurat nå prøver jeg ting bare for å prøve dem, for å håpe å finne noe som magisk slår meg. Dessverre mangler jeg noe gnist som andre har

Tusen takk for alle tanker. Ja, teknisk sett er det en "drøm" å være på ufør og få støtte av staten til boliglån, men jeg merker det er vanskelig å få venner grunnet det sosiale. Hvis man ikke får venner på universitet eller jobb så virker det vanskelig. Og det å ha jobb/studier kan hjelpe meg å overkomme angst/eksponeringsterapi.

Mange av dere kommer sikkert her for å klage og være sjokkert over at en person som er 30 aldri har hatt jobb eller utdanning. Men jeg håper dere kan fokusere på å faktisk hjelpe meg istedet for konstante spørsmål - jeg har lyst å snu livet rundt og trenger hjelp! - 29 år gammel mann, blir 30 i 2026. - Drikker ikke, røyker ikke, er fysisk i form - Dårlig på mattematikk og naturfag. Likte engelsk og historie - Ingen frivillig arbeid å ha på CV, ingen referanser - Ikke førerkort, holder på med førerkurs nå - Hadde sosial angst fra ungdomsskolen til nå, men er nå desperat å bli normalt menneske så kan se bort ifra angsten når dere svarer Hva gjør jeg nå? - Ta en 3 årigsutdanning som leder direkte til jobb, f.eks sykepleier, sosialt arbeid? - Ta opp yrkesfag i kommunen som voksen? Kommunen sa dette var mulig, så vidt jeg forstår - Søkte direkte på jobb? Hvilke jobber tar noen uten erfaring? Servitør? Barnehage? Mistenksom på at jobb blir vanskelig når de ser ingen CV på en 30 åring... Jeg er på ufør og har en del penger oppspart. Kommunen har til og med gitt meg startlån til boliglån, men vet ikke om dette er så lurt å bruke fordi man må bruke egenandel av oppsparte penger først. Alle tanker settes pris på.

Høres ut som du tuller, meg jeg mener man bør få dø nesten norsom helst ja.

Hvis Norge er et sekulært, ateistisk land hvorfor er noen av dere imot dødshjelp? Kan dere som er ikke-religiøse svare på hvorfor dere er imot dødshjelp? Jeg mener man burde få be staten om å dø smerteløst selv om man ikke har sykdommer, bare grunnet ekistensielle grunner eller depresjon, ikke får meningsfylt hjelp av DPS, lav livskvalitet, etc. Noen tanker?

Ja, men jeg har allerede sagt jeg ikke får hjelp av helsevesenet eller privat. Så er jo logisk å prøve ferie og drikking og røyking og hedonisme. Det er jo bare en logisk konklusjon?

Tenkte mer på utenfor Europa for å utfordre meg selv litt. Derfor jeg nevnte Asia. Ja, reise alene er eneste alternativ. Er vel trygt alene hvis jeg bare blir inne på et 5stjerners hotell? Tenkte bli der helt til pengene blir tomt og de kaster meg ut på gaten. Har en liste med selv destruktiv oppførsel som er verdt å prøve, inkludert drikking og røyking

Hvordan finner man alkohol man liker? Har prøvd noe men likte ikke alt så mye. Og hvordan finner man ut hvor mye man skal drikke før man blir full? Håper også folk som leser tråden kan gi anbefaling til trygg solo ferie

Du sier her bare hva jeg skal unngå, ikke hvor jeg bør reise/hva jeg bør gjøre

30 neste år

Sigarett, vape, cubansk cigar. Hvordan begynner jeg?

Jeg går allerede til all slags psykolog og skal fortsette å prøve. Skal ha intents 45x2 timer i uken i januar, veldig intenst depresjon hjelp av psykologer, iallefall sa det det. Uansett vil jeg helst at folk svarer på det tråden handler om. Og ja, jeg kommer også til å prøve alkohol og røyk uansett. Så poeng med tråden er å gi meg anbefalinger til feriested, hvordan være trygg. Logikken min er selv destruktiv oppførsel fordi det er en distraksjon fra depresjonen.

Det er nå så mange kommentarer at jeg ikke kan svare på alle (beklager). Her er mer info: - Jeg vil spesifikt prøve hedonisme fordi jeg ikke får hjelp fra helsevesenet. Så la oss ikke diskutere helsevesenet og psykologer, men fokusere på det faktiske spørsmålet tråden handler om. Hjelp meg å velge ett trygt land og tips for å velge hotell og ha god flyreise - Jeg er mest interessert i å besøke Japan og Korea men er redd for å rote meg bort og få panikk. Jeg reiser alene så ingen kan hjelpe meg om jeg mister passet eller mobilen - Etter å ha tenkt over det er jeg villig til å bruke enda mer penger hvis det er flere stjerners hotell med frokost, middag, kveldsmat (vil helst ha all mat inkludert så jeg slipper å spise ute - hvordan finner jeg hotell med inkludert frokost, middag og kveldsmat?) gym, svømming, alt inkludert, etc. Bryr meg ikke om penger mer, det er jo ikke noe gøy jeg vil bruke det på eller spare til uansett

Jeg hater livet. Aldri vært på ferie, drukket alkohol eller røyket. Har lyst å dra på ferie til et sted der kan bedøve megselv å glemme hvor mye jeg hater livet ved å drikke og røyke og svømme i basseng hver dag. Noen anbefalinger? Er villig til å bruke 50.000 tusen til 100.000 tusen. Vil helst at landene skal være trygge selv om jeg må balansere full igjennom gatene på natten (har aldri drukket alkohol, så vet ikke hvordan det er å være full) og helst ikke ha strenge straffer for å være full. Landet må også være trygt for LGBT folk, og jeg må kunne overleve med bare Engelsk. Noen tanker hvilke land jeg bør dra til?

Nei. Ikke interessert i noe religiøst.

Liker ikke alkohol. Finnes det ingen andre måter?