RandomPersonSomewhere

Sender varme tanker.

det er helt utrolig hvor mye et lavt energinivå/lav motivasjon/lav selvtillit/fortvilelse har å si for hva en utretter. jeg vet seriøst ikke hvordan jeg skal komme meg over på et bedre spor. livet bare skjer. 2023 har skuffet hittil. kanskje det bedrer seg?

Kom meg ut på noe sosialt i kveld. Første gang på et års tid. En liten seier.

diabetes type 1 kan ikke bare behandles med livsstilstiltak, man må også bruke insulin.

Etter mange år med å ha slitt, tok jeg endelig motet til meg og ba om en henvisning til DPS. Fikk avslag fordi problemene ikke er "alvorlige" nok. So much for universal healthcare.

Gjest over: Anbefaler deg å uansett fortsette å snakke med noen om det, holde i hvert fall en person oppdatert på hvordan det går. Skam er det ingen vits i å ha. Alle har problemer, noen er tilfeldigvis dyrere enn andre. That's it.

Har gått til psykolog i snart et år nå. Det har vært nyttig, men nå har jeg ikke råd til det lengre. Det blir rett og slett for dyrt. Samtalene avsluttes denne måneden. Trist at psykisk helse nedprioriteres i verdens rikeste land.

In any case - høres ut som det var et slitsomt forhold, så sikkert bra å kunne gå videre! Det er vel en sjeldenhet å møte "den rette" på første forsøk Takk for tips Jeg har en helt OK jobb nå, men ønsker å prøve meg på et midlertidig karriereskifte innenfor et veldig snevert felt. Det er ikke mange jobber ledige, og derfor blir det også få søknader. Men jeg har slått meg til ro med den jobben jeg har nå og så ser jeg hva jeg gjør på nyåret! Til gjest over: Kan kjenne meg igjen. Er ikke noe gøy akkurat. Håper du har hatt en fin helg.

Takk for optimismen Edit: Jeg har annen jobb nå som er deltid. Jeg tror jeg bare fortsetter å jobbe der og ta livet med ro frem til nyttår. Så ser jeg hva som skjer.

fikk avslag på andre søknad. Fikk ikke noe svar, men ser at annonsen er utløpt på finn. Kjedelige greier.

huff, så trist. kondolerer.

er nok ikke inni hodet ditt, nei! Høres ut som du er enig i det jeg tenker. Så det er kanskje noe du først og fremst må jobbe med i deg selv?

Jeg syns ikke de tingene du lister opp gir et dårlig inntrykk av deg. Men du skriver veldig vagt, så det er vanskelig å egentlig skjønne hva du mener. Blir vel feil å gjette hva du mener og, når det er poenget å være uspesifikk. Sånn generelt så tenker jeg at grunn nr 1. kommer an på om det du ikke vil hun skal "innta" er skadelig eller ulovlig. Da skjønner jeg at du ikke vil hun skal ha noe med det å gjøre. Du er sikkert klar over det selv, men det blir jo fortsatt feil av deg å "bestemme" hva hun kan og ikke kan gjøre. Så synes det sånn sett er forståelig at hun oppfattet deg som kontrollerende, selv om du helt sikkert bare ville det beste for henne. Det at vennene ikke likte deg understreker poenget mitt. Hun valgte tydeligvis disse vennene over deg, og da syns ikke jeg hun er verdt din tankevirksomhet lenger. Den tredje grunnen din er altfor uklar. Du beskriver henne som "din idiot", noe som ikke høres helt bra ut i mine ører. Høres ut som du er temmelig frustrert over henne, og sikkert med god grunn. Sånn sett er det kanskje litt beroligende at du ikke lenger trenger å bekymre deg for henne. Men lettere sagt enn gjort selvfølgelig ...

Memento scientiam: Det kan være jeg fornærmer deg når jeg sier min personlige mening om noe veldig personlig for deg, så om det er tilfellet så får du si fra eller bare la vær å lese. Jeg for min del ønsker at andre svarer meg, og gjerne kritisk, fordi det får meg til å tenke nytt. MITT inntrykk er at det forholdet deres var skadeskutt, i hvert fall de siste ukene. Kanskje var det en tilfeldig episode som trigget den dårlige stemninga, men jeg tror et sunt forhold ville tålt det. Du nevner at ingen av vennene hennes likte deg. Du skriver at hun hadde fire-fem grunner til å slå opp. Du skrev selv en lang melding hvor DU SELV skulle slå opp med henne. Du sendte den ikke, kanskje mest av frykt for å bli uten kjæreste? Jeg er for øvrig veldig enig i at det er lurt å kutte kontakt med henne. Ingen grunn til å holde kontakt med ekser med mindre man har barn sammen eller andre tungtveiende grunner. Min mening.

Da har jeg fått sendt inn jobbsøknad nr. 2. Jeg liker ikke denne prosessen, føler det er en konkurranse om å skryte mest av seg selv. Jeg skjønner at CV er viktig, men hvorfor må man skrive som Knausgård i søknadsteksten for å få seg jobb? Og bilde i CV'en kan de se lenge etter. Hvor stygg eller pen jeg er skal faen ikke bety noe for de jobbene jeg søker på. De kan se meg på jobbintervjuet. Fikk avslag på søknad nr. 1, jaja. Jeg manglet visst noe kompetanse de helst ville ha. Greit nok .. Da blir det å vente på søknad 2. La inn betydelig mer arbeid i denne søknaden, føler jeg la sjela i denne. Håper det blir et intervju i hvert fall! Kommer vel veldig an på hvilken utdanning da, men innen IT og helse og omsorg får vel alle jobb rett etter utdanningen. Men er jo et stort valg, og kanskje ikke så enkelt om man har for mange andre forpliktelser.. Your choice! Hm, ok. Kanskje en tanke verdt å dele: Hva med den andre personen? Er det riktig av deg å bruke en annen person for personlig lykke selv om forholdet er dårlig? Kanskje du trives bedre sånn, men hva med den du er sammen med?

Sarcoex: Var ikke meningen å være aggressiv, men helt fair at du ikke vil at noen skal kommentere det du skriver selvfølgelig. Sorry, var egentlig godt ment.

Gjest, du er faen ikke for gammel for høyere utdanning. Hvis du med årene er blitt mindre motivert for utdanning, er det en annen sak. Men alder er da ingen grunn til å droppe ny utdanning. Du har tydeligvis godt hode siden du gikk ut av videregående med toppkarakterer, hvorfor ikke bruke dette til noe nytt? Utdanning er jo til og med GRATIS i dette landet.

Det hørtes ganske kjipt ut. Dreier det seg om diagnostiserbar sykdom? Hvis ja, får du god behandling og oppfølging for dette? Hvis nei, har du vært i kontakt med helsepersonell angående plagene? Det kan være at plagene rett og slett kommer av stress, og da er det i alle fall viktig å få behandling for det som plager innvendig, enten det er angst eller annet. Du skriver at plagene hindrer deg i å være aktiv. Hvis det er slik at plagene er stressrelatert og ikke forverres betydelig i aktivitet (som i seg selv er et godt tegn), kan du med fordel presse deg litt og være aktiv. Bryte mønsteret. For min del er jeg altfor lite aktiv selv, så jeg må jobbe med å følge mitt eget råd der.. Leit å høre. Hun jeg er sammen med er også den første, og det hadde vært temmelig kjipt om hun stakk må jeg innrømme. Samtidig vil jeg skyte inn at jeg har funnet mye glede ved å se innover i meg selv og i min egen verdi. Det å gjøre seg selv sårbar ved å knytte lykken sin opp mot partneren sin tror jeg er uheldig for en selv og selve forholdet. Mange forhold tar trolig slutt nettopp av den grunn, at den ene blir sjalu osv. Jeg vet du har det jævlig nå, men vit at dette kan vise seg å være bra for deg i lengden. Det kan høres ut som forholdet ditt ikke var knirkefritt til å begynne med, mtp. vennene hennes som du tror snakket vondt om deg. Enten det stemmer eller ei, så høres det ut som at du kanskje har godt av å komme ut av det forholdet. Bedre lykkelig alene enn mistenksom, sjalu og trist i et parfohold liksom.. Se på det som et vendepunkt. Skal hun og eventuelt vennene hennes ha makten til å gjøre deg deprimert? Hvor mye tenker hun på deg? Hvor mye handler følelsene og tankelivet ditt om henne, og hvor mye handler de om selvbildet ditt? 1-4: Hvorfor i helvete tenke på dette? Unnskyld språkbruken. Vi har statsledere og generalsekretærer i verdensomspennende organisasjoner som jobber beinhardt for å løse disse problemene. Er det noe som helst du kan gjøre for å hindre tredje verdenskrig? Trolig ikke. Jobb med nettavis-avhengigheten og bruk mer tid på ting som gjør deg glad. Her har du en åpenbaring: Verden er et MYE bedre sted i dag enn det var for 10, 20, 30, og 100 år siden. Samtidig er verdens konflikter og elendighet mer tilgjengelig og synlig for oss i dag pga teknologiske fremskritt (les: fremskritt), og mange trekker derfor konklusjonen om at verden er et dårligere sted. Slik er det ikke. For eksempel har barnedødeligheten gått ned fra 50% for noen generasjoner siden, til langt under 1 prosent i dag!! Som annet tidsfordriv enn å scrolle opp og ned på VG og NRK kan jeg varmt anbefale sjakk for å distrahere fra negative impulser. Kanskje like avhengighetsskapende, men det gjør deg ikke deprimert! Godt for hjernen også har jeg hørt. Kan også selvsagt anbefale å lese mer oppløftende litteratur, jeg likte denne artikkelen av Max Roser veldig godt: "The world is bad. The world is better. The world could be much better." https://ourworldindata.org/much-better-awful-can-be-better 5: Er i samme båt, ass. Igjen kan sjakk anbefales. Å gå en tur er sikker ingen dum ide, heller. Hykler-disclaimer: Følger altfor sjelden mitt eget råd der.. 6: Selvfølgelig har du det. Til og med om du begår tung kriminalitet har du en plass i samfunnet. Det er riktignok i fengsel en stund, men de vil alltid høre til i samfunnet. Fengselsinnsatte har også verdi og hører til i samfunnet vårt. Jeg antar at du ikke sitter i fengsel? Så hvorfor har du mindre tilhørighet i samfunnet enn fengselsinnsatte? Du har tilhørighet her i dette forumet, har du ikke? Er det virkelig ingenting du kan bidra med? Det tviler jeg sterkt på. 7: Vet ikke hvilket online spill du snakker om, men kan minne om World of Warcraft. Jeg spilte dette selv en stund som tenåring. Gode minner. Høres kanskje ut som det verken er spillet eller lagkameratene som egentlig plager deg ? Man blir fort frustrert over alt mulig når man først har det kjipt. 8. Det er rent objektivt ikke sant. Du har verdi. 9. Aner ikke omstendighetene i livet ditt, så skal trå litt forsiktig her. Men la oss si at de beste dagene i livet ditt er gått, hva så ..? Jeg tror det skal godt gjøres å ikke finne glede i livet - blant annet de gode minnene -, og er du klinisk deprimert er vi i Norge heldige nok til å ha helsepersonell som hjelper oss med det. Men uansett tror jeg man til syvende og sist selv må ta ansvar for å ikke ha det jævlig. Jeg er i samme båt, forresten. Er ikke noen know-it-all som har funnet ut av alt, men tror jeg er på sporet av noe.

Takk til dere over. Jeg skal sjekke ut tipsene om jobbsøking. Setter pris på kommentarene! Har for øvrig hatt noen fine dager etter jeg skrev det innlegget

søker jobber, men så fikk jeg skikkelig angst. uggen følelse ass. endte opp med å spille sjakk i fem timer på lichess istedenfor å være produktiv. sjakk er litt som en stressball for meg, bare at den heller distraherer fra enn å fjerne angsten. Skal prøve å få gjort ting nå.

Skulle ønske terapitimene kunne vart lengre enn 1 time av gangen. Føler samtalen knapt har kommet i gang når klokka er der..

Sant! Jeg postet det her til oppløftelse. Hvis admin mener det er feil så må det bare flyttes.

Så rart å tenke på at livet går så mye bedre enn jeg tidligere har tenkt. Før hang jeg meg opp i hva andre gjør med livene sine, og i forestillinger om hva andre forventer av meg. En følelse av å frykt for å skuffe andre og å bli fordømt og sett ned på. En merkelig narsissistisk vrangforestilling om at jeg og mine valg ble analysert og kritisk vurdert av alle rundt meg. Jo mer jeg innser at livet er mitt, at andre ikke er spesielt opptatt av hva jeg gjør, og at jeg er min egen lykkes smed, jo mer tilfreds blir jeg.