RandomPersonSomewhere

Sender varme tanker.

det er helt utrolig hvor mye et lavt energinivå/lav motivasjon/lav selvtillit/fortvilelse har å si for hva en utretter. jeg vet seriøst ikke hvordan jeg skal komme meg over på et bedre spor. livet bare skjer. 2023 har skuffet hittil. kanskje det bedrer seg?

Kom meg ut på noe sosialt i kveld. Første gang på et års tid. En liten seier.

diabetes type 1 kan ikke bare behandles med livsstilstiltak, man må også bruke insulin.

Etter mange år med å ha slitt, tok jeg endelig motet til meg og ba om en henvisning til DPS. Fikk avslag fordi problemene ikke er "alvorlige" nok. So much for universal healthcare.

Gjest over: Anbefaler deg å uansett fortsette å snakke med noen om det, holde i hvert fall en person oppdatert på hvordan det går. Skam er det ingen vits i å ha. Alle har problemer, noen er tilfeldigvis dyrere enn andre. That's it.

Har gått til psykolog i snart et år nå. Det har vært nyttig, men nå har jeg ikke råd til det lengre. Det blir rett og slett for dyrt. Samtalene avsluttes denne måneden. Trist at psykisk helse nedprioriteres i verdens rikeste land.

In any case - høres ut som det var et slitsomt forhold, så sikkert bra å kunne gå videre! Det er vel en sjeldenhet å møte "den rette" på første forsøk Takk for tips Jeg har en helt OK jobb nå, men ønsker å prøve meg på et midlertidig karriereskifte innenfor et veldig snevert felt. Det er ikke mange jobber ledige, og derfor blir det også få søknader. Men jeg har slått meg til ro med den jobben jeg har nå og så ser jeg hva jeg gjør på nyåret! Til gjest over: Kan kjenne meg igjen. Er ikke noe gøy akkurat. Håper du har hatt en fin helg.

Takk for optimismen Edit: Jeg har annen jobb nå som er deltid. Jeg tror jeg bare fortsetter å jobbe der og ta livet med ro frem til nyttår. Så ser jeg hva som skjer.

fikk avslag på andre søknad. Fikk ikke noe svar, men ser at annonsen er utløpt på finn. Kjedelige greier.

huff, så trist. kondolerer.

er nok ikke inni hodet ditt, nei! Høres ut som du er enig i det jeg tenker. Så det er kanskje noe du først og fremst må jobbe med i deg selv?

Jeg syns ikke de tingene du lister opp gir et dårlig inntrykk av deg. Men du skriver veldig vagt, så det er vanskelig å egentlig skjønne hva du mener. Blir vel feil å gjette hva du mener og, når det er poenget å være uspesifikk. Sånn generelt så tenker jeg at grunn nr 1. kommer an på om det du ikke vil hun skal "innta" er skadelig eller ulovlig. Da skjønner jeg at du ikke vil hun skal ha noe med det å gjøre. Du er sikkert klar over det selv, men det blir jo fortsatt feil av deg å "bestemme" hva hun kan og ikke kan gjøre. Så synes det sånn sett er forståelig at hun oppfattet deg som kontrollerende, selv om du helt sikkert bare ville det beste for henne. Det at vennene ikke likte deg understreker poenget mitt. Hun valgte tydeligvis disse vennene over deg, og da syns ikke jeg hun er verdt din tankevirksomhet lenger. Den tredje grunnen din er altfor uklar. Du beskriver henne som "din idiot", noe som ikke høres helt bra ut i mine ører. Høres ut som du er temmelig frustrert over henne, og sikkert med god grunn. Sånn sett er det kanskje litt beroligende at du ikke lenger trenger å bekymre deg for henne. Men lettere sagt enn gjort selvfølgelig ...

Memento scientiam: Det kan være jeg fornærmer deg når jeg sier min personlige mening om noe veldig personlig for deg, så om det er tilfellet så får du si fra eller bare la vær å lese. Jeg for min del ønsker at andre svarer meg, og gjerne kritisk, fordi det får meg til å tenke nytt. MITT inntrykk er at det forholdet deres var skadeskutt, i hvert fall de siste ukene. Kanskje var det en tilfeldig episode som trigget den dårlige stemninga, men jeg tror et sunt forhold ville tålt det. Du nevner at ingen av vennene hennes likte deg. Du skriver at hun hadde fire-fem grunner til å slå opp. Du skrev selv en lang melding hvor DU SELV skulle slå opp med henne. Du sendte den ikke, kanskje mest av frykt for å bli uten kjæreste? Jeg er for øvrig veldig enig i at det er lurt å kutte kontakt med henne. Ingen grunn til å holde kontakt med ekser med mindre man har barn sammen eller andre tungtveiende grunner. Min mening.

Da har jeg fått sendt inn jobbsøknad nr. 2. Jeg liker ikke denne prosessen, føler det er en konkurranse om å skryte mest av seg selv. Jeg skjønner at CV er viktig, men hvorfor må man skrive som Knausgård i søknadsteksten for å få seg jobb? Og bilde i CV'en kan de se lenge etter. Hvor stygg eller pen jeg er skal faen ikke bety noe for de jobbene jeg søker på. De kan se meg på jobbintervjuet. Fikk avslag på søknad nr. 1, jaja. Jeg manglet visst noe kompetanse de helst ville ha. Greit nok .. Da blir det å vente på søknad 2. La inn betydelig mer arbeid i denne søknaden, føler jeg la sjela i denne. Håper det blir et intervju i hvert fall! Kommer vel veldig an på hvilken utdanning da, men innen IT og helse og omsorg får vel alle jobb rett etter utdanningen. Men er jo et stort valg, og kanskje ikke så enkelt om man har for mange andre forpliktelser.. Your choice! Hm, ok. Kanskje en tanke verdt å dele: Hva med den andre personen? Er det riktig av deg å bruke en annen person for personlig lykke selv om forholdet er dårlig? Kanskje du trives bedre sånn, men hva med den du er sammen med?