Urealistisk

WeirdFace skrev (På 5.2.2021 den 18.13):

Denne oppførselen høres dessverre ganske normalt ut på Finn.no

Både blant kjøpere og selgere. Noen viser Interesse for ett eller annet produkt, men plutselig blir fullstendig brå-stopp i all kontakt. 

Ja hva er det for noe?? Forbanna irriterende. Mange kan sende meg melding og spør hva frskt blir. Så bruker jeg av tiden min til å sjekke det, men det virker som at de får helt halen mellom beina og stikker i det de skal betale. De gidder ikke engang avkrefte! Det står bare «sett». Fattige drittfolk. 
 

Har nylig funnet noe jeg har veldig lydt på, men nå er det selger som plutselig ikke svarer. Helt utrolig merkelig.. 

The Avatar skrev (4 minutter siden):

Basert på anmeldelsane av Happy Plugs så er det stort sett det samme som går igjen, dei presterer godt lydmessig, dei blir vurdert som litt dyre sett opp mot kvaliteten, og at dei runde silikonputene er litt glatte og derfor ikkje sitt så godt i øyret som dei kunne ha gjort.

Om du er greit fornøgd med lydkvaliteten til AirPods så kjem du nok lang også med dei billige alternativa.
Dersom du kjøper høyrepluggar med "vinger" eller liknande ekstra støtte enten inni eller over øyret og ikkje berre ein heilt rund plugg til å dytte inn i øyrekanalen så skal det litt til for at dei er lette å miste.
Runde pluggar krever at du er nøye med å finne rett størrelse på pluggen til kvart øyre, og du vil ofte måtte dytte dei litt lenger inn i øyrekanalen enn det som er behageleg.

Altså jeg vil ikke ha harde, slik som de første som kom da de ikke er så behagelige. Jeg har aldri hatt problemer med at de med silikon på er glatte da. 

Takk. Men jeg synes lyden på de vanlige airpods er grei. Men vil tro pro er bedre da de går inn i ørene. Men hva vet du Happy Plugs? Det er  ingen vits å kjøpe apple sine om disse er like bra..

Apple AirPods pro? Eller happy Plugs? Eller noen billigere, sånn 200+ som du finne på CDON. De ser helt maken ut til AirPods pro. 
Jeg er mest opptatt at lyden skal være god. Og at de henger fast i øret. Grunnen til kjøpet er at det er så forbanna kaldt ute og de forbanna ledning pluggene fryser bare.. 

HF- skrev (12 timer siden):

Vårt kollektive økonomiske system, gjeldsbasert markedskapitalisme planlegger for framtida på samme måte som gjær

Gjeldsbasert ja, fordi mennesker prøver å imponere og være noen de ikke er. Jeg gidder ikke engang å låne penger til fancy bil, ny leilighet osv... for alle vet at det er gjeld, som hos alle andre..

Proton1 skrev (2 timer siden):

Absolutt ingen ting resulterer i mer skade på naturen enn en fortsatt sterk befolkningsvekst. Merkelig nok er dette aldri et tema i slike studier, eller i vår egen politiske debatt. Selv vår villfarne statsminister har ved flere anledninger hevdet at vi må bli flere i landet vårt for å opprettholde veksten i GDP.

I 1950 hadde planeten 2,5 mrd innbyggere, i 2020 er vi blitt 7,7 mrd, og i 2100 vil vi være over 11 mrd. Når samtidig alle ønsker å bedre sin levestandard, er det innlysende at utviklingen over tid ikke er bærekraftig. I dag tyder alt på at verden vil være ødelagt slik vi kjenner den, før det reageres. Havene vil være forurenset og tømt for liv. Tropiske skoger vil bli erstattet av åkerland, og "ville" dyr finnes kun bak sprinkler i dyrehager. Så lenge alle våre økonomiske modeller krever kontinuerlig vekst av alt, er det vanskelig å unngå en slik tragisk utvikling. I vårt eget energirike land, er vindmøller i vår sårbare natur et godt eksempel på galskapen - mer av alt!!!!

jepp, menneskefaenskap. egoistiske vesener. Hater ikke alt og alle altså, men jo flere vi blir jo mindre goder blir det på hver enkelt. Alle skal jo pokker meg bli så jævla mye bedre enn hva de er! Eller, det hadde vært greit om også flere kunne innse at de egner seg best til å gjøre noe nødvendig, og ikke prøve å bli influensere slik som så mange tror de skal. Blir helt kvalm når jeg ser uburkelige wannabees på instagram som filtrerer bildet så de ikke blir gjenkjennelige i virkeligheten også. 

Men dette med å heve levestandarden, hva skal vi med livet egentlig? Vi drives av motivasjon. Å gå for oppskriften jeg ga lenger opp kan være oppskriften på depresjon. Det var slik jeg gikk dit. For jeg begynte å leve etter denne "gjør minst mulig ut av deg selv for å redde miljøet" og jeg ofret meg. Nå har jeg begynt å bli gladere etter jeg begynte å unne meg litt nytt isåfall. Nå skrev jeg ikke for at dette skulle handle om meg, men jeg sier bare hva som kan skje dersom vi skal redde kloden fort. Jeg tror det er for deprimerende til at vi vi vil handle.

En annen brutal sak er at det er dumt å redde de fattigste. Hvilket liv lever de når de er reddet fra sykdomen da? 
Jeg hater å se smerte, men realiteten er slik at det vil nok alltid være urettferdighet i verden. Uten den hadde vi kanskje heller ikke satt pris på det gode i livet. Jeg bør feire hver bidige dag jeg, for jeg har en kropp som fungerer, jeg har tak over hodet, en familie som bryr seg, men likevel streber jeg etter det jeg ikke har.... Skal jeg bare sette meg ned her og være glad? 

Enda en brutal greie er at vi blir eldre. Det er ikke det at vi får så mange barn som er problemet, men vi blir så veldig mye eldre. Det brutale er at som eldre er vi totalt ubrukelige. Det eneste man som eldre gjør er å skape arbeidsplasser (omsorgsarbeidere), dette er dessverre de mest sikre jobbene å satse på. 
 

hoj skrev (7 timer siden):

"Og de har advarte om at tap av naturmangfold vil kunne gi oss langt flere pandemier i framtida."

Og det kan man bevise?

Pandemier har eksistert til alle tider og har vært med på regulere antall mennesker.

Egentlig rart at den pandemien vi har nå ikke har komt tidligere!

Økning av befolkning på jorden er det største problemet og det blir ikke belyst i artikkelen.

Nettopp, men dette vil ingen høre. Men hva når vi blir passe antall mennesker på kloden da? Hvem det nå enn er som bestemmer det, blir livet perfekt og alt fordelt riktig da? det vil vel alltid være noen ting går seg utover. La  oss si vi har de fattigste og de rikeste og alle i mellom. Hvis alle de fattigste plutselig dør, da er det jo de i mellom som blir de fattigste... Man trenger forskjellene. 

Vi kan nok klare å gjøre mye allerede fra nå, men det er for få som ønsker å gjøre det selv og overlater det til alle andre. Men det vil kreve å forandre livsplanene sine. 
- ikke få barn, men hvem er det  av oss som skal påta oss det ansvaret?
- Ikke bruke en halv dorull når vi er på do (ja noen driter i hvor mye sitter og drar av)
- Spise kortreist mat
- Bruke produkter som er kortreist, men ingrediensene må også være kortreist.
- Aldri mer kjøpe klær. 
- Gi alle barneklær til sine egne barn eller barn i familien, eller til andre om du ikke selv har det i familien (men dette vil nok mange ikke fordi noen synes det er ekkelt å ta imot fra andre og noen føler det er nedverdigende at deres barn skal ha brukt)
- Bo mer hjemme der man vokser opp om det er plass. Har man stort hus så kan man fint flytte i kjellerleiligheten eller bare bo hjemme. Unødvendig med all denne bygginga over alt. Men dette heller vil ikke folk, da det i Norge er lavstatus å bo hjemme som vosen. 
- Nettstuder. Så slipper vi å flytte langt unna for å studere. Så får arbeidsgivere gi jobb ettersom hvor langt unna søkeren bor. Men dette høres veldig kjedelig ut. Man blir liksom dømt til å bare være der man er født. ikke vits å ønske seg et eventyr nei.
- Ikke kjøpe sminke igjen, noen gang. Da blir det slutt på produksjonen også. Men dette vil føre til at mange kvinner nok tar selvmord.
- Heller ikke la andre skjønnhetsprodukter eksistere. Da parfyme, fillers, tannbleking osv.
- Legge ned de fleste kjøpesentere. 
- Bruke mobiltelefonen mye lenger enn de fleste bruker. Bruke  den til den absolut ikke duger, men da kan den repareres med deler fra samme type så har du den samme  i mange år likevel. men dette er heller ikke noe folk vil, for en ny telefon er visst et stort høydepunkt i livet.
- Slutte med alt av show. Det krever jo kostymer. I tillegg reiser mange for å komme til showene.
- Slutte å reise.

Men dette er valg som nok vil by på psykiske problemer

simen929 skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde en plan om å benytte dette som mitt hoved-kort. 

Etter ca 1 uke hvor over halvparten av mine transaksjoner hadde blitt nektet fordi de ikke støttet amex, blant annet på 2-3 større innkjøp, så lot jeg kortet ligge. Det var en kampanje ifjor som gjorde at dersom man benyttet 30k innen 31.12 fikk man 18k bonuspoeng. 

Vanligvis hadde ikke dette vært noe problem, men når jeg ble nektet amex på så mange kjøp følte jeg at det ikke var verdt det. Endte opp meg å gå tilbake til Shell Mastercard.

 

Amex Classic ligger nå i skuffen. Heldigvis er det ingen avgift, slik som nevnt her.

ok. ikke om du slutter å bruke det heller? jeg brukte dette der du fyller på selv en gang i tiden, og der fikk man gebyr om man ikke brukte kortet ila et år. jeg sa opp det da, for det var så tungvindt å sette inn penger og rekne ut akkurat hvor mye man brukte hele tiden for det ble jo alltid stående 1 kr til overs eller sånn fordi det aldri helt gikk opp, og plutselig hadde du 0,75 kr for lite  bare irriterende. dessuten tok det pokker meg 3 dager før pengene var på kortet. 

Gjest Slettet-YsznKkZxt0 skrev (På 8.9.2018 den 20.32):

 "Law of Thelema" -- is: "Do what thou wilt shall be the whole of the Law."  Altså å leve etter dine lyster.

Ja, jeg skulle vært flinkere til dette. Jeg har alltid satt fornuft og logikk foran lyster og følelser, endte ikke opp hverken vellykket eller lykket av det.

"Gjør hva du vil så lenge du ikke skader andre" . Kanskje kjedelig og klisje, men sant.
 

J.Lomax skrev (16 minutter siden):

Jeg mener Kardemommeloven er gull, og lever mer eller mindre etter den. 

Noen har større grunn til å leve etter den enn andre. Jeg liker selv ikke janteloven sånn egentlig, men skal ærlige innrømme at jeg noen ganger er tilhenger av den. Det er plagsomt med folk som ikke har noe spesielt å være stolt over, men som likevel kommer seg frem i livet og tror de er så mye bedre enn alle andre. Mens jeg sitter på siden og lurer på hva som er så spesielt med vedkommende. Ex on the beach deltakerne.. men nå er jo det en kjedelig type kjendis da. 

Drømmer kommer fra underbevisstheten. Jeg har drømt om folk jeg ikke har ofret en tanke på mange år. Jeg har drømt at en jeg gikk i klasse med på grunnskolen pkutselig døde, jeg har drømt at en som var med og mobbet meg reddet meg fra en krokodille (mens vi gikk i klasse), og jeg har blitt forelsket av drømmer. Hatt sex med kompiser gjennom 3 år i drømmene og våknet forelsket og forelskelsen varte i 3 år.. så, nei, vi skaper dem ikke. De kan være ting vi ønsker, en kombinasjon av flere ting vi tenker på. Det er også vanlig å drømme ting man er redd for skal skje. Mamma har drømt mye at hun mistet barna sine i ulykker eller kidnappinger. Jeg har drømt at crushet har fått dame. Jeg har drømt at jeg kunne fly.. 

Som en annen bruker her inne skrev til meg, du tar kontakt egentlig bare for din egen skyld. Så nei. Jeg hadde ikke tatt kontakt var jeg deg. Kanskje du til og med overvurderer deg. Kanskje han ikke er så skadet av mobbinga di som du tror. Du avslører at du tror du har skadet en person for livet og du avslører at du fremdeles er egoistisk og setter deg selv først. 
Du tenker ikke på han. Du tenker på egne følelser rundt å be om unnskyldning.

Det er kanskje litt ubevisst for vi tror vi bryr oss om andre mens vi egentlig bare er ego. Det er like teit som folk som sier «jeg brenner for å hjelpe andre». De tenker ikke på andre. De bare blir så tilfreds av følelsen av å hjelpe.

BadCat skrev (6 timer siden):

Man er på det trinnet hvor en hører hjemme. Hvis man gjør noe (tanker, følelser og handling) som tilsier at en skal på et annet trinn, kommer man på et annet trinn. "Det en har er det man fortjener."

Ok så hvorfor fortjente jeg å bli mobbet? Skal man straffes fordi man er litt stille? Og hvordan vite om man bør ta seg sammen eller bare tenke bedre som seg selv? 
Hvordan forklarer dere at jeg faktisk kommer meg flere trinn opp for så å måtte gå tilbake dit jeg kom fra? Det kjennes på en måte som en straff for noe. Problemet mitt er at jeg alltid har sett frem til å bli noe annet enn den jeg er. Jeg legger alt i fremtiden men så var fremtiden over på en blunk. Og jeg klarer ikke slå meg til ro med det jeg sitter igjen med. Jeg innser liksom ikke at livet er over på mange måter. Det var så deilig å føle at man ble bedre enn mobberne, men så er det liksom noe ved meg som likevel sender meg ned igjen på deres nivå.. 

Gavekort skrev (6 timer siden):

Man er som oftest god nok til å prøve. Hensikten med den motivasjonen er nok mer for å gjøre nybegynnere immune mot bitre gatekeepere som nekter å vedkjenne seg i at de også var nybegynnere en gang.

Jeg forstod ikke. Hvem er gatekeeperne? Hva er det de gjør? 
 

BadCat skrev (1 time siden):

Man er på det trinnet hvor en hører hjemme. Hvis man gjør noe (tanker, følelser og handling) som tilsier at en skal på et annet trinn, kommer man på et annet trinn. "Det en har er det man fortjener."

Denne klarer jeg ikke være enig i. Så du mener at slaver fortjener å være slaver?!

Kris85 skrev (4 timer siden):

@Urealistisk 
Nå har lest en rekke innlegg og tråder fra deg her på diskusjon.no. Det meste har en gjennomgående og til dels overdrevet negativitet i seg. Dersom det du skriver gjenspeiler dine holdninger til samfunnet og livet - der "alle andre" har feil, bortsett fra deg selv. Så har du litt å jobbe med personlig. Det er en veldig lett utvei å bli sur og bitter for all motstand man har møtt i livet. Å skylde på andre er den enkleste måten å håndtere det er som er vanskelig på.

Mange - spesielt unge - har urealistiske krav til seg selv som i mange tilfeller er her helt uoppnåelig. Dersom man forsøker å strekke seg til høyder som ikke er oppnåelig, vil man aldri bli tilfreds på det trappetrinnet man tilhører. Man får derfor ofte en bitter holdning til "alle" dersom man mislykkes; fordi man ikke ønsker å være i den "middelmådige" klassen av samfunnet. 

Livet er ikke "svart hvitt"  <- link!

Dersom til og med enkle og dagligdags ordlyd som "Du er god nok" er nok til å provosere. Er det et tydelig tegn på såkalt svart/hvitt splitting i tankemønsteret. Det samme har tolket i mange av dine andre innlegg/tråder. 

Du kan lese mer om begrepet splitting i psykologien her:
https://no.qaz.wiki/wiki/Splitting_(psychology)

Merker du at innlegget mitt virker provoserende - og du allerede har tenkt ut motsvar som et forsvar / angrep tilbake. Så er det tydelig at jeg traff blink her. Vil anbefale deg å forhøre mulighetene om å få psykolog eller en form for terapi som kan gi deg økt selvinnsikt. 

 

Ja jeg leste linkene dine og kjenner meg igjen i den del av det. Jeg lider nok av dette ja. For jeg er 2 personligheter. Jeg er enten positiv og sprudlende eller negativ og alle hater meg. 

Men ja, jeg ble provosert av enkelte ting du skrev. Dette med at man vil aldri bli tilfreds "dersom man prøver å strekke seg til høyder som er uoppnåelig vil man aldri bli tilfreds på trinnet man tilhører" , HVORDAN vet man hvilket trinn man tilhører og hvem kan egentlig si at det jeg sikter til er et høyere trinn? Kanskje det bare er annerledes. 
Men ja, det er noen ganger jeg lurer på om det ligger litt i det, fordi da jeg flyttet til Oslo ble jeg plutselig litt kjent med mennesker fra Bærum og Oslo vest. Ikke fordi jeg oppsøkte dem, men det var en del derfra et sted jeg oppsøke av interesse. Etter hvert ble jeg tilbudt en del småjobber innefor dette og jeg fant ut at jeg elsket dette. MEN, jeg gjorde alt jævla mye dårligere enn disse vestkantfolka. Og nei, det var ikke fordi de passet bedre til det, det virket mer som at de er født med energiene som tiltrekker seg goder, mens der kom jeg liksom, oppvokst i arbeiderklassen på bygda, ble mobbet på toppen av dette men følte at nå ble jeg plutselig bedre enn de som er der jeg kom fra, men så ble det til slutt bare brått tilbake. Litt sånn "du må innse hva du egentlig er, og ikke prøve og bli noe bedre. Kjedelig men sant". men nei, jeg vil ikke være en stusselig lydhør person som bare tar  det hun før... jeg vil ikke ha det som ikke er bra nok og det jeg har fått nå er ikke bra nok. Jeg klarer bare ikke å slå meg til ro med det. Jeg kan egentlig like gjerne dø nå da, for resten av livet blir kjedelig og jeg får ikke de utfordringer jeg trives med. 

Jeg har lært meg at det er faktisk forskjell på depresjon og synes at ting er kjedelig. Alle kjeder seg iblandt og vi kan ikke forvente at alt i livet er gøy, for da hadde vi ikke satt pris på de gode øyeblikkene til slutt. Men deprimert har jeg blitt med god grunn. Det er når absolutt HELE livet dreier seg om å ta til takke. når man aldri når målene sine, man prøver noe nytt igjen og finner ut at dette vil jeg, men så misslykkes man der og. Så kan man kanskje begynne å se på det gamle kjedelige igjen, men så blir man bare nedfor da også. Og gleder seg liksom ikke 

Folk som følger og liker bilder på instagram bare for å få følgere og likes selv. De følger og avfølger flere ganger. Dete r slik at når du følger veldig mange på en gang så begynner du å få følgere, har testet dette. Da stiger antall følgere på listen din veldig, men den forsvinner også helt ekstremt fort. Og det er noen gjengagere på listen min. En gjeng idioter som skal ha følgere men følge færrest mulig selv.. 

Corp Por skrev (10 timer siden):

Bryt mønsteret. Gjør noe drastisk. Flytt. Bytt jobb.

Du har tilpasset omgivelsene dine og omgivelsene dine tilpasser deg.

Men jeg er tappet for ideer og ingenting man kan i Norge er fristende nok. Ikke slik som det er nå. 
 

Lakrisen skrev (3 minutter siden):

Jeg har noen ganger benyttet meg av den setningen og de gangene jeg har brukt den så har det vært oppriktig ment. For noen er man bra nok som man er, for andre er man ikke bra nok og for andre igjen så er man mer enn bra nok. 

Ja, men slik er det for alle. For meg var feks mobberne mer enn bra nok, inntil jeg syntes mitt eget liv ble mer spennende og nå er de ikke engang bra nok lenger. Men det rare er at det er de som følger med meg på sosiale medier, mens jeg ikke engang gidder å åpne innleggene deres 

Kris85 skrev (11 minutter siden):

@Urealistisk 
Nå har lest en rekke innlegg og tråder fra deg her på diskusjon.no. Det meste har en gjennomgående og til dels overdrevet negativitet i seg. Dersom det du skriver gjenspeiler dine holdninger til samfunnet og livet - der "alle andre" har feil, bortsett fra deg selv. Så har du litt å jobbe med personlig. Det er en veldig lett utvei å bli sur og bitter for all motstand man har møtt i livet. Å skylde på andre er den enkleste måten å håndtere det er som er vanskelig på.

Mange - spesielt unge - har urealistiske krav til seg selv som i mange tilfeller er her helt uoppnåelig. Dersom man forsøker å strekke seg til høyder som ikke er oppnåelig, vil man aldri bli tilfreds på det trappetrinnet man tilhører. Man får derfor ofte en bitter holdning til "alle" dersom man mislykkes; fordi man ikke ønsker å være i den "middelmådige" klassen av samfunnet. 

Livet er ikke "svart hvitt"  <- link!

Dersom til og med enkle og dagligdags ordlyd som "Du er god nok" er nok til å provosere. Er det et tydelig tegn på såkalt svart/hvitt splitting i tankemønsteret. Det samme har tolket i mange av dine andre innlegg/tråder. 

Du kan lese mer om begrepet splitting i psykologien her:
https://no.qaz.wiki/wiki/Splitting_(psychology)

Merker du at innlegget mitt virker provoserende - og du allerede har tenkt ut motsvar som et forsvar / angrep tilbake. Så er det tydelig at jeg traff blink her. Vil anbefale deg å forhøre mulighetene om å få psykolog eller en form for terapi som kan gi deg økt selvinnsikt. 

 

Men hvordan vet man om noe er uoppnåelig? Jeg opplevde å bli holdt utenfor alle årene på skolen. Det er kjipt å bli valgt som mobbeoffer, men jeg valgte å tenke at det kanskje kunne være at jeg var bedre enn dem og det fikk jeg bekreftet etter hvert. Men da jeg nådde nye høyder så måtte jeg også snu. Det er ikke uoppnåelig, for det er veldig mange som har livet jeg vil ha, men for min del virker det som man skal lære at man blir ikke noe annet enn det man var. Født upopulær= upopulær hele livet. Det som for mange andre virker til å gå av seg selv, er for meg helt umulig og det er den jeg er født som som gjør det. Jeg mangler alle egenskaper jeg vil ha. I tillegg tenker jeg at dersom man blir glad fordi man har dagdrømt så bør man bremse seg og heller være i den kjedelige virkeligheten og være deprimert. 
 

Man trenger ikke være uinteressant for meg fordi man er i den middelmådige klassen, men jeg føler at det er stedet jeg er fra, hvor vanskelig det var sosialt alle år og diagnosen min som hindrer meg å få livet jeg fikk, men ikke kunne beholde. Slik sett er det dumt at deler av meg naturlig kommer inn under den litt høyere «klasse???» mens det er en diagnose som veier tungt på den andre siden som veier ned igjen verdien min ned til mobberne. 
Det er liksom ikke bra nok lenger. Det jeg for mange år prøvde å passe inn i, er ikke lenger fristende. 

Littlecuriousme12 skrev (På 18.1.2021 den 23.07):

Måle i dag er at alle skal bli inkludert og sånn har de bare  blitt framover. Også hva mener du med ,"Nå er det bare sutrehoder som skal frem." ? 

folk som synes det er urettferdig at slike som de ikke har fått gode forutsetninger. før virket mye her i livet uoppnåelig, men når jeg ser nå så kan jeg se på en person og tenkte "når du klarer det så kan jo alle"

Littlecuriousme12 skrev (På 18.1.2021 den 23.07):

Måle i dag er at alle skal bli inkludert og sånn har de bare  blitt framover. Også hva mener du med ,"Nå er det bare sutrehoder som skal frem." ? 

jeg vil ikke at alle skal bli inkludert. det betyr jo at en vil stille sterkere i noe dersom man ikke er den typiske, nettopp fordi folk vil føle at de selv også har mulighet. jeg synes hele greia er kjedelig. jeg vil ikke stille sterke i enkelte ting jeg, for det er mye jeg ikke vil. 
Jeg hadde sikkert stilt kjempe sterkt i et typisk mannsyrke, men jeg vil ikke ha mannsyrke. helvetes feminister som skal drive og jevne ut. 
 

og jeg hadde lyst til å ha venner på stedet jeg kom fra alle år jeg gikk på skolen der, men jeg ble bare stengt ute. men så har jeg blitt møtt med mye interesse etter hvert som jeg har hatt opplevelser i livet. men nå er plutselig ikke de bra nok for meg.. 

Corp Por skrev (På 1.2.2021 den 1.26):

Klart man ikke er "god nok" til alt. Vi er god på forskjellige ting - men alle er god nok generelt.

Jeg synes ikke akkurat det er en fin ting å si til noen, da. Det slår meg som i beste fall nedverdigende.

jeg går ikke rundt og tenker dårlig om alle jeg ser eller vet om, men jeg tenker mer og mer at dette her ikke er bra nok. Som noen skriver så handler det sikkert om å gjøre det beste ut av de begrensninger en har. 
Men hva om man kom til livet man følte man hørte hjemme i, men så må man snu der også fordi man har en slags forbannelse over seg? Jeg har slitt sosialt hele livet, og jeg har hele livet opplevd at jeg har måttet snu i dørene samme hvor bra jeg selv trives og bare se på at andre betyr noe for hverandre enten det er nye eller gamle venner. jeg henger derimot i løse lufta og er like søkende. men det er ikke bra nok for meg. livet jeg har fått er ikke bra nok, så uansett om folk som er glad i meg forteller meg at jeg er bra nok så er det ikke bra nok for meg selv. jeg er ikke bra nok for meg selv, ikke for andre og livet jeg fikk er ikke bra nok. 

Noe så imot sin hensikt. Er jeg den eneste som synes den setningen er helt idiotisk å si til noen? Det kommer nemlig an på hva. Nei, man er ikke god nok for alt. 
Det er mange ganger jeg kan tenke i stille sinn at «beklager men for dette er du ikke god nok». Vi passer til forskjellige ting i livet.