OnkelS

Det avhenger av hvordan man gjør det. Vanligvis er man mest sårbar i begynnelsen siden det er da man har mest lån, minst egenkapital og minst arbeidserfaring. I et worst case-scenario der man må tvangsselge investeringer og bolig og inn på leiemarkedet blir det betydelig vanskeligere å hente seg inn igjen enn hvis det eneste som skjer er at man må selge noen fondsandeler eller aksjer til en ufordelaktig pris. Gearer man med et fast inflasjonsjustert beløp så er det økonomisk sett det samme om man taper det i begynnelsen eller slutten. Skattenivået gjør det vanskeligere, men det er fortsatt overkommelig å kunne pensjonere seg i 40-årene hvis man har gjennomsnittlig eller bedre lønn og er villig til å leve med et lavt forbruk. I verste fall tar det noen få år ekstra før man når målet. Jo lenger man sparer, jo mindre penger trenger man for å klare seg til pensjonsalder og resten av livet.

Med hensyn til risiko må man huske på at målet i denne tråden er finansiell uavhengighet. Selv om ikke man går personlig konkurs så kan man risikere å settes flere år tilbake hvis man har høy belåning. På den andre siden er det en sjanse for at man sparer opp nok på kortere tid. Etter at man har sagt opp bør man uansett minimere risikoen. Når man har vært borte fra arbeidsmarkeet noen år vil det vanligvis være vanskelig å komme tilbake til en like godt betalt stilling som man hadde.