Jump to content

OnkelS

Medlemmer
  • Content Count

    11
  • Joined

Community Reputation

16 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Sbanken har lavere forvaltningsavgift enn vanlig på indeksfond også, så det lønner seg å kjøpe slike der.
  2. Bra at ikke alle har gitt opp helt til tross for koronastyret. Når det gjelder bolig så kan man skatteoptimalisere ganske mye ved å kjøpe en stor bolig med en eller helst flere utleiedeler i stedet for en ekstra leilighet. Da får man lav formuesverdi, og både leieinntektene og verdiøkningen blir skattefrie. Når man slutter å jobbe kan man flytte til et rimeligere sted og realisere formue, eller konvertere det til et rammelån hvis ikke leieinntektene strekker til vanlig avdrag. Det vil være vanskeligst i sentrale strøk med høye boligpriser og høy eiendomsskatt. Formueskatten merkes, men det gjør inflasjon også. De siste årene har gitt mange et falskt bilde av hvor stor realavkastning man kan forvente fra aksjer.
  3. Du må selge dem eller bruke dem, ellers taper du antakelig mye penger. Jeg antar at det er aksjer i samme selskap, og at din bruk av "moderselskap" er misvisende. Hvis det er aksjer i et annet selskap enn det som gir tegningsretter er det umulig å vite uten mer informasjon. Jeg anbefaler at du leser deg opp på dette, ellers kan du fort bli sittende med skjegget i postkassa. Mange småsparere har tapt mye penger på å gjøre feil ting i forbindelse med emisjoner.
  4. Du kan regne med 6% hvis du vil, det kommer fortsatt godt ut. Hva som skjer i virkeligheten kan man ikke vite. Foreløpig har jeg mye høyere avkastning, men det er fordi aksjemarkedet har blitt blåst opp av billige lån.
  5. Jeg har som sagt tatt høyde for svingninger, og jeg har vært investert en stund allerede.
  6. Hva skulle jeg ellers sette pengene i? Noe som gir lavere forventet avkastning? Hvorfor ville det være smartere?
  7. Jeg har prøvd meg på litt av hvert av investeringer, men nå står det meste i indeksfond. Ja, jeg har tjent en del på andre ting enn aksjer og fond også. Den gjennomsnittlige kostnaden per person for helseutgifter i Norge er ca 70 000 i året. Som regnestykket viser dekkes dette med god margin. Man betaler totalt sett høyere inntektsskatt enn en person med gjennomsnittslønn siden man må betale begge deler mens man sparer opp, og de med lønnsinntekt kan ofte trekke fra renteutgifter for boliglån. Jobber man hele livet vil man ha høyere forbruk og dermed betale mer i avgifter. På den andre siden får man høyere pensjon, og noen havner på sosiale støtteordninger som vi som lever på egne penger aldri vil bruke. Sammenlikner man med en gjennomsnittsperson i stedet for en person med gjennomsnittslønn som jobber 100% uavbrutt til 67, kommer en som lever på 5 mill. svært godt ut i samfunnsregnestykket.
  8. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er vanskeligere og mer usikkert å gjøre seg finansielt uavhengig enn enkelte ser ut til å tro. Å bare ha nok penger til jeg er 67 er et worst case-scenario. Aksjer er usikkert, og går ting veldig dårlig framover kan jeg få en kraftig redusert realformue uten forbruk. I praksis har formuen økt siden aksjemarkedet har gått unormalt godt. Hvis man fortutsetter en ligningsformue på relativt lave 5 000 000 uten bolig så blir skatten for 2019 ((5 000 000 * 0,75)-1 500 000) * 0,0085 = 19 125 i formueskatt. En brutto avkastning på 8% i året gir 400 000 * 0,3168 = 126 720, til sammen 145 845 kr i skatt. I praksis blir det noe lavere pga. skjermingsfradrag, men det er svært lavt for tiden. Man får så vidt jeg vet ikke minstefradrag på slike inntekter. I tillegg kommer pengene man har betalt ekstra i skatt for avkastning og formue mens man bygget opp formuen. For den delen av pengene som står i norske selskaper har de betalt 22% skatt på overskudd. Utenom investeringene betaler jeg som alle andre mva. og andre avgifter på alt jeg kjøper. Jeg bruker også mindre av gjennomsubsidierte tilbud som offentlig transport og kultur, siden jeg ikke trenger å dra på jobb og kulturting er for dyrt. Jeg ser derfor ingen grunn til å ha dårlig samvittighet selv om jeg i utgangspunktet støtter et sosialdemokratisk system. Hvorfor ikke heller finne noen hjemmeværende ektefeller som ikke har formue og som ender opp på sosialen hvis de skiller seg, å plukke på? Det er mange flere av dem.
  9. Mellom 5 og 6 millioner, og nedbetalt leilighet. Så vidt jeg husker var 4 millioner den nedre grensen jeg hadde satt, men mer penger gir som kjent større frihet. Det viktigste var å ha nok fram til jeg blir alderspensjonist.
  10. Jeg ønsker ikke å oppgi for mye personlig informasjon siden det er svært få av oss i Norge, men jeg var i 40-årene da jeg sluttet.
  11. Jeg sluttet å jobbe for noen år siden etter å ha spart opp det jeg tror er nok penger. Har aldri angret. Jeg har alltid vært forsiktig med pengebruken, men det ble ikke et konkret mål før ca 10 år før jeg sa opp. Målet var hovedsaklig å ha det jeg i ettertid har lært at kalles "fuck you money", ikke å si opp en konkret dato. Jeg sa heller ikke opp med en gang jeg hadde nok penger. Det skjedde da det ble såpass utrivelig på arbeidsplassen at jeg ikke orket å være der lenger. Å få en ny og like godt betalt jobb jeg ville trives vesentlig bedre med virket usannsynlig, og jeg hadde diverse prosjekter jeg heller ønsket å bruke tiden på. Når det gjelder avkastning på investeringer hadde jeg svært konservative målsettinger. Det rekker med god margin at pengene jeg har spart opp beholder verdien etter skatt og inflasjon for å klare meg fram til jeg er 67. I ettertid har jeg tjent såpass med penger at det uansett ikke blir noe problem, men det var ikke noe jeg gamblet på da jeg beregnet formuekrav. For de fleste er nok dette ganske utopisk, men det er bare fordi de ikke har viljen til å tilpasse seg et kraftig redusert forbruk. Har man viljen og tålmodighet er det i praksis ikke noe særlig vanskeligere enn i f.eks. USA. Skatten er noe høyere, men på den andre siden trenger man ikke helseforsikring. Prisen på noen typer mat er veldig høy i Norge, men det finnes også mye som er svært rimelig, spesielt i forhold til lønningene. Formueskatten og skatt på avkastning gjør derimot at kalkulatorene for å beregne nødvendig formue ikke gir direkte overførbare resultater. Man må ha en større formue for å sitte igjen med like stor nettoavkastning. Totalt sett har lykkenivået mitt gått kraftig opp siden jeg sluttet å jobbe, og holdt seg der. Det er godt mulig at de som tror at livet vil falle mer eller mindre sammen hvis ikke de har en jobb å gå til har rett for sin egen del, men jeg står fortsatt opp til relativt fast tid og har ting å drive med hele dagen. Er du en person som har mange ting du gjerne skulle gjort, men ikke får tid til, og som ikke må ha noen som forteller deg hva du skal gjøre, så kan jeg anbefale det på det varmeste. Ønske du å gjøre noe nyttig sammen med andre så finnes det alltids steder som https://frivillig.no/.
×
×
  • Create New...