xlarge

Ja, det er målet.

Takk for svar, men. Jeg har som nevnt en hoved-epostadresse, men da jeg synes det er nyttig å lagre langt bakover, er det mange eposter. Veldig greit når jeg lurer på noe. Da dette blir for mye for iphone og ipad har jeg annen epostkonto mest for familiebruk. Der er det mye bilder. Litt dumt kanskje, men jeg videresender automatisk fra denne til hovedpostkontoen. Altså har jeg epostene begge steder, ja i praksis både på iphone og ipad i tillegg til stasjonær pc. Det kompliserer ytterligere at kona ofte får kopi av epostene fra familien til sin ipad. Så lagt finnes altså samme epost 4 steder. Konas epostkonto inneholder av og til eposter med bilder som jeg ikke har fått ellers. Målet er å få bilder over på pc for sortering og tilbake til både konas og min egen ipad via itunes. (Alle epostkontiene er på mitt eget domene).

Nei, holder ikke, se tidligere i tråden.

Jeg anbefaler å inn på Nrk1 og se på Dagsnytt 18 fra 5.mai. Hele saken er høyest tvilsom.

Jeg har i årevis videresendt inngående epost til en "hoved-epostkonto". Denne brukes bare på pc og har masssse eposter. De epostkontiene som videresender inngående eposter brukes i utgangspunktet på iphoner og ipad. Nå har jeg for mye GB på alle epostkontiene og holder på å rydde opp, men leter etter et verktøy som kan gjøre at jeg slipper å gjøre det manuelt. Det er veldig mye bilder og videoer fra familien og de utgjør nok 90% av GB-ene. Disse vil jeg ha et annet sted enn som vedlegg i eposter. Det er altså to formål, 1) Ta vare på ett eksemplar av bilder og videoer og 2) Fjerne duplikater av eposter inkl. vedlegg. Er det noen smarte hoder her som kan foreslå løsninger for meg?

Jeg så at Aftenposten ble sterkt kritisert i Dagsnytt 18 i går kveld (5.mai) av Datatilsynet. Løsningen til Aftenposten er ikke akseptaberl iht. personvernverglene og det kommer snart(?) vedtak i EU mot slike løsninger. I tillegg så er det tema bl.a. i Nettavisen om at de store medieselskapene sitter på gjerdet og ser på om Aftenposten lykkes. Alle taper annonseinntekter til sosiale media og mediehusene presser sterkt på politikerne for å få både bevilgninger og mere frihet. Nå bør alle være obs og passe på personvern og stå i mot mediehusene. Jeg håper på flere tråder og debatter om dette tema.

Morsomt. Takk for god innføring i tokens mv. På pc kan VPN som kan endre ip daglig kanskje ha noe for seg, men det har noen ulemper. Konklusjonen er nå at jeg ikke betaler Aftenpostens ekstragebyr og ser om jeg påvirkes før jeg gjør noe.

En datamaskin er full av skrotfiler. Jeg har jobbet mye med det helt fra "Kill Microsoft" sine dager. Få er klar over hvor mange eksemplarer av historikk som faktisk finnes og det som f.eks. firefox kan slette for deg etterlater minst 2 andre sett av history. Jeg har flere spesialprogrammer som gjør jobben og senest i dag rapporterte de over 29000 skjulte filer. (Cashe, History File, Typed urls,Temp folders, Recent lnks,Recycle bin, Strays, Searches, User data, Clipboard, DOMstore, osv.) Sikkert riktig at jeg logger ut hvis jeg sletter tokens, men da må ihvertfall Aftenposten lagre tokens info selv og ikke bare hos bruker (meg). Og ny token hver gang jeg logger inn hos dem. I nevnte lenker gjøres det et stort nummer av at websteder slipper å lager infoen sentralt. Det motsatte vil koste.

Supert. Tusen takk. Men som det fremgår i nevnte lenker så lagres tokens primært hos brukeren, dvs. meg og får jeg slettet det så er de sjakk matt, kanskje. Er det noen som har bedt om utlevering av slik info iht. GDPR?

https://www.geeksforgeeks.org/javascript/cookie-based-authentication-vs-token-based-authentication/ https://thinhdanggroup.github.io/token-vs-cookies/ Jeg ser for meg at tokens for Aftenposten (og tilknyttede som finn) bygges opp med atskillig mere info enn standard security tokens. Spørsmålet er hvilke data? Kan vi få vite hvilke (JSON Web Tokens standard eller utvidede)? Da det ser ut til at tokens lagres på brukeren bør det være mulig å slette dem også. Hvis det er slik at tokens kan inneholde minst like mye, ofte mere enn cookies er vel cookies nærmest søppel. Kan nevne at jeg kan telle på en hånd cookies jeg ikke sletter automatisk, noe jeg har gjort i over 15 år.

Nesten samtidig med at Aftenposten vil ha penger for å stoppe spredning av mine interesser osv. fikk jeg tilbud fra Norton Antitrack. Nå har jeg sjekket Norton Antitrack mot Ghostery og faktisk ser det ut til at Ghostery kan stoppe alle token/kommunikasjon også utover reklame. Så mye gjør ikke Norton Antitrack skal man tro internasjonale analyser og sammenligninger. Da Ghostery er gratis og Norton ikke, er valget lett. Når jeg har begge på er det ingenting å gjøre for Norton Antitrack. Men bruker en ipad eller iphone er Ghostery bare for de som bruker firefox på sin enhet. (Jeg har brukt det i flere år). Litt spennende å se om Aftenposten har flere ess i ermet, dvs. løsninger om Ghostery o.a. ikke fanger opp. Mht. EU og personregler er jeg fortsatt litt tvilende og kanskje burde det spørsmålet være stillt i en annen gruppe.

Hei arne22. Takk for bred vurdering. Men jeg mangler og ønsker meg kommentarer om Aftenpostens løsning med betaling for å slippe er iht. EU's personvernregime. Blir som om en må betale for å slippe uadressert reklame i postkassen.

Takk for denne info. Nær på å gi opp, men oppdager at Ghostery faktisk gjør omtrent det samme som Norton antitrack bl.a. fjerner nevnte token iflg. deres sider. (Stopper all skjult kommunikasjon). Vanskelig å kontrollere at det er riktig. I så fall er gratis bedre enn betalt ab.

Hvis jeg blokkerer cookies kan de allikevel bruke min historikk?

Fikk epost fra Aftenposten nå og lurer på om deres gebyrbegrunnelse er i strid med EU-regler osv. Jeg synes argumentene er rene vissvass. Fra og med 27. mai 2026 oppdaterer vi abonnementsvilkårene våre med blant annet nye alternativer knyttet til personlig tilpassede annonser. På våre nettsteder, vil du bli bedt om å ta stilling til om du vil samtykke til bruk av data som brukes for å vise deg personlig tilpassede annonser. Det redaksjonelle innholdet er det samme uansett valg. Ved begge valg vil du se annonser, men deler du data, vil annonsene være mindre generelle og mer relevante for deg. Eksempler på data du deler er hvilke artikler du har lest eller hvilke videoer du har sett. Om du ikke ønsker å dele data som gir deg personlig tilpassede annonser, må du i stedet betale en liten sum. For abonnenter er denne summen 39 kroner i måneden. Da vil du kunne bruke nettstedene våre som før, men annonsene du ser vil ikke være personlig tilpasset deg basert på aktiviteten din på disse nettstedene. Nettstedene dette gjelder på er Aftenposten, VG, E24, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, MinMote, Pent og Tek. Hvorfor gjør vi denne endringen? Vårt viktigste samfunnsoppdrag er å gi deg tilgang på fri, uavhengig journalistikk. For å sikre en bærekraftig medieøkonomi er vi helt avhengig av deg som abonnent, men også av våre annonsører. Bakgrunnen for innføringen av Schibsted annonsevalg er at kravene til samtykke til deling av data tolkes og håndheves stadig strengere. Vi trenger derfor en modell som respekterer regelverket, som bidrar til å sikre finansieringen av uavhengig journalistikk ved at annonsørene får bedre effekt av annonsene sine og som gir deg en bedre brukeropplevelse gjennom mer relevante annonser. Endringene vi innfører styrker annonseøkonomien vår, og gjør det mulig å utvikle journalistikken vi tilbyr deg også fremover. Redaktørstyrte medier som Aftenposten gir tilgang til informasjon som er ettergått, dokumentert og satt i sammenheng. De er en viktig del av et levende demokrati, der vi kan orientere oss i nyhetsbildet og ta informerte valg med utgangspunkt i felles sannheter. Les mer om hvorfor vi gjør endringene her. Takk for at du abonnerer på Aftenposten! Oppdaterte abonnementsvilkår finner du her. Du kan når som helst håndtere ditt abonnement på Min side. Med vennlig hilsen, Aftenposten

Alle nettsteder som har roboclean osmo i navnet blokkeres av Norton med advarsel om at det er falske nettsteder. Men fortsatt er det masse reklame for dem på facebook og ellers. Det finnes flere "større" tester hvor de "selvfølgelig" er best. Trolig også det falskt.

Virker veldig interessant, men når jeg sjekker tester og anbefalinger ser det ut som om alle kommer fra fabrikanten eller selgere. Norton advarer mot nettstedet. Hvis dette er phishing / juks burde noen følge opp. Noen med erfaring med vindusvaskere?

I word er det vertikal scrolling, mens fanene i firefox er horisontalt hos meg.

Takk til SpaceHog, men jeg ser også at blading i word også går for raskt. Jeg tror derfor at synderen er Microsoft, dvs. windows. Eller Logitec.

Jeg bruker Firefox mest og har opptil 40-50 faner oppe. Av og til trenger jeg en fane som ligger lenger "borte" enn de som vises i bokmerkelinjen. Da bruker jeg musa og opplever at jeg plutselig blar alt for langt fordi fanene "flyr" forbi i stor hastighet. Dette må ha noe med oppdatering å gjøre fordi jeg har hatt det tidligere og etter å ha forsøkt mye, klarte å begrense dette. Nå er jeg stocked igjen og håper på hjelp. Er det noe i Windows settingen? Win 10, Firefox og Logitec mus og tastatur.

Litt farlig å foreslå det, men flere land bruker faktisk nå likestrøm i de største kraft-overførings-linjene. Det skal føre til dobbelt overføring vs vekselstrøm. Jeg finner ingen som tør ta i dette her til lands. Gud forby at de gjøre dette med kablene fra Norge til Europa, men kanskje en ide innenlands hvor det vil spare milliarder i utbygging av linjer og i drift. Se, les og bli vis: https://inyheter.no/18/05/2025/hoyspent-likestrom-er-losningen/

Ja, men jeg har selv opplevd følgende: Fastrenteinnskudd forfalt fredag, disponeres først neste virkedag,dvs. mandag, men renteregnes bare til og med forfall fredag. Jeg har selv tapt renter for lørdag, søndag og mandag da pengene først kom til en annen bank tirsdag. Da dette faktisk var et 3 mdr. innskudd med 5,2% rente ble den "reelle" renten mye lavere (3 dagers rente) dvs. 5,029%. Forskjellen er 0,071% og virker kanskje ubetydelig, men hvis det er store innskudd, blir det mye penger i det lange løp. En annen ting er at disse svenske nisjebankene *) ALLTID regner 3 mdr. innskudd = 90 dager og 6 mndr. til 180 dager uansett når de starter på året. Dette betyr at en må holde tunga rett i munnen når en skal finne riktig dag for å gjøre innskuddet med tanke på at en må unngå forfall fredag til søndag. Dette ble tidlig i år sjekket med alle de svenske som "urettsmessig" topper innskuddsbarometeret i Finansportalen. *) De norske bankene jeg har brukt renteregner fastinnskudd frem til mandag hvis forfall er lørdag eller søndag.

Hold unna de svenske nisjebankene. De bruker ikke samme rentedager som norske. Dette er særlig tydelig på fastinnskudd hvor forfall på en lørdag først blir tilgjengelig for disponering mandag og tidligst på brukskonto o.a. i annen bank tirsdag. Bruk de norske mindre bankene! Det er også viktig å flytte penger før "clearing-time" for at overføringen blir utført samme dag. Vanligvis kl. 1300-1400. Varierer noe fra bank til bank. (Unntak Vipps).

kremt skriver at morgendagens priser kan bli høyere om natta enn om dagen. Hvor kommer det fra? Idag er det ingen tegn til det og f.eks. Glitre/Agder og Bergen har alle tilsvarende forskjell som nevnt her med lavere om natta. De som har smarthus kan kanskje klare å flytte opptil 40% (som meg) til natt, men neppe mere. Dette underbygges faktisk også av historiske strømprisene gjennom døgnet hvor forbruk på dagtid nesten alltid kostet mer. Hvis jeg skal spekulere i norgespris-effekten så tror jeg den kanskje vil føre til litt mindre strømforbruk om natten, ikke motsatt. Da tipper jeg at det blir billigere nettleie om natten (og dyrere om dagen).

Bytt.no er aldri ajour noen gang når jeg sjekker. Vibb har kun 49 pr. md. for spot uten påslag og skulle vært øverst. Opplysningene om Vibb i tabellen med påslag er feil. https://vibb.no/strom