Per Arne Hjellvik

Hva med meldingen om at Telia, Veivesenet og Sintef jobber med et "sim kort" bassert på 5G nettet, et system som registrerer bilene sine bevegelser? Blir dette i konkurranse med Telia, Veivesenet og Sintef? Der kan jo Telia administrere det hele akkurat som telefon regningen. Samt at Veivesenet priser de enkelte veier.

Bygges det fabrikker eller bygges det luftslått?? Plutselig skal vi bygg 5 - 6 batterifabrikker og dadalagrins sentere i hver en krok. Alle hyler på - STRØM - som vi ikke har. Ok sett opp noen vindmøller og gi de strøm nok og der var strømkontrakten og konsesjonene i orden og fabrikken forsvant som dugg for sola sammen med strømmen som møllene produserer.

Det er dumt å skrote alle biler som er produsert og virker etter sin hensikt. El bilene kommer, en etter en etter som fossilbilene har kjørt sin tilmålet km. Vi finner løsning på hvordan de skal produseres, bit for bit. Bile er en utfordring det andre store utfordringen er å skaffe nok energi av sol og vind til alt vi i dag bruker olje og kull til.

Den gang jeg gikk på yrkesskole på mitten av 60 tallet regnet vi at en bensinbil utnyttet kun 17% til fremdrift. En "normalbil" brukte ca 1 til 1,2 liter på mila. En god diesel 28% ( om jeg ikke husker feil) eller 180 gram diesel pr hk pr time. Ser jeg på den motoren på 33 hk konstruert på 70 tallet og motert i båten i 83. Så stemer det regnestykket. For i en båt så får du 100% belastning konstant. Med en god motor så brukete min siste bensin 0,7, 2 liters Toyota motor og min diesel 0,85. 2,2 liters BMW motor. Kostnaden er jo det vesentilge for oss og det betyr noe. Der leder strøm da jeg ser at konas strømbil bruker 1.7 kwh. Det sier bilens data at hun bruker. Med en dieselpris på 13 kroner eller bensinpris på 15 mot en strømpris på under 1 krone så bevares hvor god råd vi har vi som fremdeles triller rundt med diesel/bensin bil.

Den kraftkrevende industrien i Grenland er så godt som borte. Eramet smelter feromangan og krever jo strøm. Yara som springer ut i fra Norsk Hydro ( Hydro eksiterer kun som tomteeier i Grenland) produserer gjødsel via et oljeprodukt. Magnesium forsvant til Canada og det er aldri laget auminium på Herøya. Norcem fyrer med problemavfall, såkalt alternativt bennstoff. Union og alle papirfabrikker er lagt ned. Borgestad ilfast tegelstein er lagt ned. REC eventyret ble kort, solcellerproduksjonen forsvant til Singapore. 2/3 av plastproduksjonen på Rønningen i Bamble er vekk. Det sørget Høyre for i Bondevikregjeringen. ( P.K.Foss og T.Widevey -tusen takk, Fande ta dere begge og ta med dere E Reiten) Det som gjenstår er Hydro sitt gamle anlegg for PVC og fabrikkene på Rafnes plus 1/3 av fabrikkene på Rønningen. Alt solgt til Jim Ratcliffe sitt Ineos. Nå snakkes det om å skrote dagens metode for å produsere ammoniakk å gå tilbake til Birkeland sin lysbueovn for å lage gjødsel. Der går det uhorveig mengder strøm, omtrent som det ble frigjort da magnesiumen ble flyttet til Canada. Den metoden var nå noe griseri da den krevde store mengder strøm og kvikksølv i kvikksølvbad for å lage klor. Uansett så var Hydro sin produksjon basert på at en laget ny produkter av biproduktene så langt det lot seg gjøre. Strømmen i fra alle disse nedlaget industrier kunne vel forsynt Europa sine fremtidige el biler med strøm.

Reklamens makt er det noe som heter. Min erfaring sier at et VAG produkt er totalt utelukket å anskaffe. Til det var kostnadene astronomiske i forhold til kostnads effektive asiatiske biler. Kan aldri tro at tyskerne har fått det til på en el bil heller. Det er vel kun to merker som har såpass el bil erfaring at vi kan snakke om det. Nissan og Tesla. Toyota som vel var beste asiat har jo kjørt seg inn i et hybridhjørne, det må jo være å rygge inn i fremtiden.

Tomt står ferdig i Bamble på gamle Saga/Statoil/Borealis og nå Ineos sitt anlegg. Ferdig flata ut, steinsatt, delvis asfaltert. Strøm og vann. Må ryddes for noen konstruksjoner og en extruder.

Elbiler blir det stadig flere av og vi havner nok dit med tiden men jeg håper jeg slipper. Uansett så begriper jeg ikke at reklamens makt er så stor at folk flest kjøper VAG produkter. Maken til makkverk har ikke jeg kjørt og eid selv. Hadde to passater i jobb og en Skoda som vår bil. Dette er de svakeste teknisk holdbare bilene jeg har kjørt siden jeg i 1976 kjøpte en Citroen for å bli kvitt en franskbygd 1972 modell Chrysler. Feilene sto i kø. Forstilling - turbo - oljepumpe - dieselpumpe - svinghjul - elektroniske følere i eksosen, elektronisk følere i abs bremsene, motoren og airbagen og så stoppet gearkassen å virke på begge Passaten og på Skodaen. To havarier i utlandet, et i Latvia i øsregn mitt på natta 12 mil i fra Skodaverksted. Fikk vite at den reparasjonen kostet 60000 i Norge. Ga opp Skodan etter 180000 da gearkassa sa takk for seg. Det er halvkjørt bil! Derfor tør jeg aldri mer handle et VAG produkt elektrisk eller diesel. Det blir en Kona eller annen asiat så lenge ikke Toyota leverer el bil. Skjønt jeg regner med at den Avensisen jeg har, den dør jeg i fra, den lever i beste velgående den dagen jeg blir spadd ned.

Drivstoffutgifter er ikke den største utgiftsposten for båteiere. Opplag verdifall, vedlikehold etc etc utgjør mye mer. Uansett så ligge mange av disse båtene ved brygga mesteparten av tiden. Utrolig smal nisje å gå etter. Hyttekjøring med dieselSUV er vel mye mer utbredt, man har har man ihvertfall elektriske alternativer mange etterhvert har skaffet seg.

 

En båt av "folkelig" størrelse koster kr 2000 pr måned enten den står på land eller den flyter. Så kommer diesel/bensin etter bruk. Verdifallet har nådd båtene også. Kjøpte du en båt i 1980 så fikk du samme antall kroner i år 2000 men verdien var jo noe anderledes. Kjøper du min båt i fra 1983 så er prisen i kroner den samme men skal du ha denne ny så er det 1 til 1,2 mill.

Litt om dieselpriser. Vi fyller diesel på våre biler på pluss - minus 13 kroner. Noen må fylle på dyreste dag til ca 15.50. Dieselprisen på bunkringsstasjonene tar utgangspunkt i høyeste pris minus avgift. Prisen havner på ca 12.50 til båten. Kunne i dag fylle tanke på bilen for 12.29. De som har de store båtene fyller gjerne litt mer en det jeg gør med 150 - 200 liter i året. Historie om en "fisketur". En taxieier i Porsgrunn var invitert på "fisketur" med hvitvin og reker. En Prinsess av de store var båten der 5 - 6 mann skulle ut å kose seg. I Langesund var det tid for å fylle diesel. Drosjeieren leiter opp en 200 lapp for sitt bidrag til diesel. Eier åpnet et tanklokk på styrbord side og fylte for 9999 kroner, der slår pumpa ut. Går så over til babord side der et tanklokk til åpnes. Det samme gjentar deg men nå til bare 8000 og noe i diesel. Drosjeeieren lurer 200 lappen pent ned i lomma. Tror noen at han som eide den Prinsessen betalte dette av egen lomme? Tro r noen at det betydde noe om den dieselen kostet 10 kroner eller 15 kroner litern? Er her virkelig noe nsom tror at en "miljøavlat" ville fått han til å bruke mindre diesel? Jeg ville kanskje sløyfet morgendagens tur ut for å fiske litt makrell men ikke han med den Prinsessen.

I 1975 til 1990 dro mange på båttur. Båtene var 24 til 27 fot med motorer på 20 til 50 Hk. En slik brukte 180 gram diesel pr hest pr time. En Sandvik 25 forbrukte på en tur Porsgrunn Arendal en ca 40 - 50 liter diesel. Disse små båtene ligger i dag i havn. Det har kommet nye båter i fra 30 fot og opp til over 50 på langt nær så mange drar på båtferie som i 1980 1985. For med 200 til 500 hk som disse båtene har så koster det "sjorta" å forflytte seg. Selv om nye motorer bruker 160 gram diesel pr hest pr time. En bekjent av meg har en slik med 2 stk 250 hk motorer. De ligger ved land for en tur Porsgrunn Arendal koster 5000 i diesel. Eller nære 1000 i timen om en drar på full gass. En kan ikke kjøre seint heller men må i plan for å få mest ut av hver liter diesel. Selv fyller jeg 150 til 200 liter diesel og har til alle våre fisketurer og helgeturer i fra mitt i mai til ut seprember. Og seil egner seg lite når en skal ut å fiske.