Snorre

Spørsmålet er jo om de klarer å hjelpe de med gamepad passe mye, eller om de må begrense effektiviteten til mus og tastatur for å oppnå balanse. Det er jo ikke noe i veien for å tillate mus og tastatur, men for eksempel begrense hvor fort du får snu deg eller bevege siktet.

Å begrense sensitiviteten på mus kan være en litt dårlig ide da de fleste som spiller med mus og tastatur i skytespill gjerne har en gitt hastighet de foretrekker å spille med. Noen liker å kunne snu seg helt rundt på sekundet, mens andre foretrekker at siktet går litt treigt så de ikke mister kontroll. Jeg tror nok løsningen måtte bli å gi gamepad-spillerne litt ekstra med aim-assist samt kanskje gjøre hitboksene på gamepad-spillerne litt mindre så det ville være vanskligere å treffe dem.

Spesielt hitbox-løsningen vil kunne være grei siden det ikke har noen innvirkning på interaksjonen med spillet, et aspekt ved spillet som kan være en ødeleggende faktor for mange. Nå ville sikkert de som spiller med mus og tastatur mene at også dette var en meget urettferdig løsning, men det er hvertfall en løsning som ikke ødelegger selve interaksjonsfølelsen med spillet.

Song of Ice and Fire-total conversion mod nao please! Men fra fantasi til virkelighet, så vil det nok bli lettere "for folk flest" å installere modder nå, som jo er positivt. Forhåpentligvis blir det ikke vanskligere å finne gode modder siden det sikkert blir lagt ut en del nybegynner-modder også... Ikke at det er noe galt i det, men man vil jo helst ha modder som ikke får spillet til å CTD-e hvert tiende minutt. ^^

Det er 16 bit totalt, SNIP

 

AtW

Nettopp ja. Et kanskje større problem enn bitdybden som tillates ved 8 bit per kanal er vel loudness-trenden i musikkmarkedet siden denne teknikken reduserer "dynamic range" i lydfilen. De samplene som allerede ligger på maks desibel kan ikke økes mer, mens alle andre lyder økes...

Fordi Apple er kjent for fantastisk bra DA-konverter? Neppe.Avventer nyeste "Cochlear speaker" eller tilsvarende idiotisk navn.Et viktig poeng er at siden 80-tallet har vi fortsatt samme bitrate som maks. 16 bit 44 kHz. Hvorfor har vi ikke gått over til 24/96 er for meg absurd. Nevermind komprimeringen, det finnes allerede lossless formater. Det er ikke spesielt. Jeg vet det har vært forsøkt med SACD, men det floppet ganske hardt.Det dynamiske området ville da økt betraktelig. Når det er sagt, så vil det i de fleste tilfeller ikke være noen stor gevinst, det funker i de fleste tilfellene.

Nå er jeg ingen ekspert på lydformater og menneskelig hørsel, så rett meg gjerne om jeg tar feil eller misforstår. Mennesker kan høre opp mot litt over 20 KHz, ja? Isåfall vil man ifølge NyQuist-teorien trenge det dobbelte (altså noe over 40 KHz) for å representere de lyseste frekvensene mennesker er istand til å høre ganske nøyaktig. Hva skal man da med mer enn 44 KHz? Hvis man kan sample frekvenser på 22 KHz nøyaktig, uten videre mengder aliasing på denne frekvensen, hvorfor ha en over dobbelt så høy sampling-rate?

Når det gjelder bitdybde må jeg ærlig innrømme at jeg ikke aner hva som ville være passende. 16 bits gir vel 65536 ulike volumnivåer (desibel-verdier) som jo burde være nok?

Er det slik at det er 16bit totalt i stereo, altså 8 bit til hver kanal? Isåfall kan jeg jo forstå at 8 bit per kanal kan bli for lite, spesielt til musikk med høy dynamikk (symfonier og klassisk musikk for eksempel). Men samplingraten vil jo fortsatt være god nok, eller?

Det ser nesten ut som om enkelte brukere har missforstått konseptet med "konsoll i TV". Det er ikke slik at TV-en faktisk vil ha egen maskinvare for kjøring og rendring av spill, og at ny TV betyr ny konsoll. Det er igrunnen snakk om et system lignende On Live, bare integrert i TV-en.

Som noen kanskje har fått med seg begynner TV-produsenter i større og større grad å lansere såkalte Smart-TVer. Dette er fjernsynsapparater med relativt avansert innebygget software som nettlesere, videoavspillere, apps og småspill. Tidligere har TV-er kun hatt mulighet til å spille av video-signaler og rendre enkle brukergrensesnitt, men vi begynner å se en økning i hva TV-er er istand til, og mediebokser eller medie-streamere begynner nå å bli integrert i TV-en. Det betyr at man i teorien f. eks kan installere en streaming-tjeneste for spill direkte til TV-en, og bruker en trådløs gamepad (eller annen spill-kontroll) som er kompitabel med TV-en og streaming-applikasjonen for å spille spill.

Når man bytter ut TV vil også den nye TV-en kunne ha støtte for samme streaming-program, og "lo' and behold", du vil kunne spille de samme spillene (og nye spill) på den nye TV-en. En av de aller mest positive sidene ved streaming-løsningen for spill er at man eliminerer problemet med bakoverkompaitibilitet, du trenger ikke dra frem den gamle konsollen hver gang du vil spille et gammelt spill. Man slipper også den ekstra boksen under TV-en, og man slipper å gå i butikken og kjøpe spillet. Det er heller ingen begrensninger på maskinvaren. Etterhvert som leverandøren kontinuerlig får en kraftigere/større serverpark vil den tekniske kvaliteten på spillene kunne forbedres. Utbredelsen av streaming av spill kan også gi større mulighet for konkurranse i markedet gitt at utgivere og TV-produsenter ikke går inn for kunstig markedskontroll.

Det er selvsagt også ulemper ved teknologien som f. eks input-lag (må sende kontroll-input via Internettet til den lokale serveren), dårlig oppløsning (de fleste vil ikke kunne streame 1080p+ på nåværende Internett-linjer), krav om Internett-oppkobling for å kunne spille, og ingen egen eierskap av spill (fare for at spill forsvinner fra tjenesten)... Men jeg tror nok at streaming av spill vil bli mer utbredt etterhvert som Internett-linjer generelt sett blir bedre, men det spørs hvor lang tid det tar før streaming-tjenester kan konkurrere med dedikerte systemer.

Edit: Ordleif

Jeg føler at spillbransjen har blitt langt kjedeligere de siste årene. Nå er jeg ikke gamle pjokken (23 år på sokkelesten), og har i stor grad gått glipp av de aller første spillene i verden. Jeg har likevel fått med meg spillene fra sin tidlige barndom (vokste opp med Tetris, Duke Nukem (originalen), Lemmings og andre slike klassikere, om enn litt senere enn mine eldre medborgere. Senere har jeg fått oppleve 16-bit eraen gjennom Super Nintendo Entertainment system og spill som Donkey Kong Country, Uniracers, Super Mario World med flere. Via Nintendo 64 og PLaystation 1 ble jeg invitert med inn i 3D-verdenen med Super Mario 64, Tekken 3, Ridge Racer, Mariokart etc. Men det er ikke konsollene og de tekniske mulighetene som står sterkest i minne fra disse dagene. Det er spillene jeg husker, og det er spillene som har underholdt meg.

Spoler en frem tiden til idag er den etablerte spillindustrien blitt svært kjedelig. I jakten på profitt pumpes det ut et kokebok-spill etter et annet. Skytespill har blitt svært ensartede, og få skytespill tør bryte sjangerkonvensjonene. Innad i IP-ene står det også ille til. Her tør man ikke satse nytt i frykt for at tilhengerskaren skal fordufte. Dette leder dermed til en fryktelig stagnasjon i spillmarkedet der sjangerkonvensjonene og sjangrene utvikler seg i sneglefart. Det kommer tidvis spill som tør å tenke nytt, f. eks Infiniminer/Minecraft/FortressCraft-sjangeren, som pløyer igjennom en relativt ny sjanger og viser at det er mulig å tenke nytt. Det finnes også eksempler på spill som blander sjangre og viser at en ikke alltid trenger å følge kokeboken. Et eksempel på dette er Amnesia: The Dark Decent (samt Penumbra-forfølgerne) som gjorde horror-sjangeren til noe eget, og brøt sjangerkonvensjonen om at de skumle monstrene er til for å drepes eller på andre måter uskadeliggjøres. Det jeg savner er mer slik nyskaping og nytekning. Jeg vil ha spill om utfordrer sjangerkonvensjoner og gjør noe helt nytt.

Om ti år er det ikke Gears of War 2 og 3 og Total War: Shogun 2 som vil være spillene jeg husker best. Nei, det er snarere spill som Minecraft jeg vil huske best, nettopp fordi de skiller seg (positivt) ut. Missforstå meg rett. Jeg har ingenting imot at utviklere og utgivere også satser på spill som følger sjangerkonvensjoner, og det kan også være koselig å få en oppfølger som gir assosiasjoner til og minner om originalen (f. eks Starcraft II). Men når det eksisterer en så totalt mangel på vilje blant store utgivere (og til dels utviklere) på å tørre å tenke nytt og lage noe som ikke bare er en generisk iterasjon av en forgjenger, blir det kjedelig i lengden. Jeg begynner for eksempel å bli noe lei av Total War-spillene fordi det ikke har blitt tilført noen store nyvinninger i form av gameplay (utover multiplayer kampanje-sammarbeid som var en av de tingene som reddet spillet i mine øyner). Og jeg har ingen intensjoner om selv å kjøpe Gears of War 4 (om det skulle komme). Jeg har allerede spilt tre iterasjoner av Gears of War (riktignok knapt rørt flerspilleren), og kan allerede ganske sikkert tenke meg hva slags spillinnhold en ny iterasjon vil tilby. /rant

Sjelden har nedturen fra konseptbilder til spillet i seg selv vært større enn med Epic Mickey. Hvordan spillet klarte å gå fra et herlig dystopisk, forvrengt disneyland til den malemiddelmåligheten vi endte opp med er meg en gåte.

Sannelig en stor oppdatering for noen baner...3,9GB som skulle lastes ned her. Går jo fort med 70 mbit-linje, men likevel.

 

Fire store brett, nye våpen, nye kjøretøy, nye spillmekanikker, en svær patch som endrer på balanse og en rekke andre ting (ny grafikk for IRNV-siktet bl.a.), osv. Da tar det lett litt plass.

Ofte er det vel også slik at en del spillinnhold pakkes ned i samme fil (gjerne "container"-filer), og at utvikleren da like greit sender med hele nye containeren istedenfor at patch-programmet må styre med å pakke opp, legge til endring, og så pakke ned igjen gamle containeren. For min egen del er det ikke så farlig om det kommer litt store patcher, man kan jo alltids finne andre ting å gjøre på i mellomtiden.

Logoen til den lokale tannlegen/proktologen.

 

Tannlege-bilde

Det var dette jeg fikk assosiasjoner til:

Ikea-saab

Linux sin sterkeste side vil jeg påstå er all slags koding og programvareutvikling. Ingenting slår kombinasjonen Emacs/Vim, gcc ,consol og annet snacs

For min del er det Eclipse som gjelder til det meste av utvikling. Det er det eneste programvareutviklings-rammeverket hvor jeg kan få alt samlet, i et program (og et vindu). Veldig mange Eclipse-plugins for ulike programmeringsspråk har auto-complete-støtte som er uvurderlig, og auto-indent er også heftige saker. Mulighet for å integrere støtte for en haug ulike versjonskontrollere (Git, Subversion, Concurrent Version Systems, etc), osv er også knall. Best av alt er det faktum at Eclipse er basert på Java, og såedes kan brukes på alle OS. Dermed får jeg det samme utviklingsmiljøet både på Windows-maskinen hjemme, MacBooken på universitetet, og Ubuntu-maskinen min de gangene jeg ønsker å gjøre noe der.

Selvsagt er Vim eller Emacs tingen om du trenger å utvikle noe over f. eks en SSH terminal-tilkobling, eller kun har en terminal tilgjengelig. Men Eclipse gjør ting såpass mye enklere at jeg foretrekker det.

Dette med co-op (med ulike fargevarianter) og det å redde andre spillere ved å gjøre en bestemt handling er ikke akkurat noe nytt. I gode gamle Rampage: World Tour til Nintendo 64 kunne man spille co-op og velge spillfigurer med ulike fargevarianter. Når en spiller "døde" og ble gjort om til menneske igjen, var en nødt til å spise opp denne spilleren for at vedkommende skulle få fortsette å være med på runden.

At det er bobler i både Mario og Rayman er jo en klar indikasjon på at noen har latt seg inspirere. Men å skulle si at Mario har enerett på at man spiller spillfigurer i ulike fargenyanser og må gjøre handlinger for å revive de blir jo litt rart. Blir jo litt som å si at alle skytespill som har mulighet for revive og squads kopierer konseptet til Battlefield-spillene.

Du høres ut som om Skyrim stjelte kjæresten din og fikk deg sparket fra jobben din.Skyrim er et enormt vakkert spill, og tilbyr hundrevis av timer med underholdning. At teksturen ikke er på høyeste nivå er irrelevant, da vi har mange frivillige personer som lager høyoppløslige teksturer for oss. Menyene vil også bli fikset.

Nå er jo ikke teksturer akkurat det eneste elementet som gjør opp grafikk i spill. Selve modellene og hvor detaljerte disse er (antall polygoner, bruk av tesselering etc), bruk av nyeste shadermodel (4.1) for bedre ytelse og bedre filtre er noen av de tingene som har mye å si for hvor pen grafikken er.

Joda høyoppløste teksturer kan gjøre spillet noe penere. Men når spillet i utgangspunktet ser ganske middelmådig ut hjelper det ikke om teksturene blir litt bedre. Ikke minst ser det rart og til tider stygt ut med veldig høyoppløste teksturer på modeller med få polygoner. Når formen på 3D-modellen ikke gjenspeiler den formen teksturen antyder ser det ofte rart ut. Man ser det stadig i spill der man ofte kan se beltespenner som er tegnet inn i tekstur, men ikke laget som en del av modellene.

Jeg kan være enig i at Skyrim sin "art style" er god og reflekterer det geoklimatiske miljøet og den mytologien de tar utgangspunkt i. Men grafikken er teknisk og visuelt sett bare litt bedre enn middelmådig. Hvis Bethesda (eventuelt Zenimax Media) hadde hatt lyst, kunne de investert i DX11, tesselering, detaljerte modeller (flere polygoner) og lignende for PC-versjonen. Men all den tid dette ikke gir en anstendig økning av penger i kassen porter de den laveste versjonen til alle platformer og sparer slik mye penger. At grafikkmotoren er håpløst dårlig optimalisert for Windows og PC-platformen er også dårlig. Når man sitter på et Radeon 6970, 6GB ram og fire-kjerne-prosessor, og nyeste drivere og får 30fps i uteområder med mye detaljer er det for dårlig.

Synes godt Bethesda kunne kjørt en lignende linje som Dice. Her får PC-spillere fantastisk grafikk, samtidig som konsollspillere får helt ok grafikk. Samtidig tar de grafikkmotorer til nye nivåer. Hadde Skyrim hatt en like PC-optimalisert motor som Battlefield 3 tør jeg knapt tenke på hvor pent Skyrim hadde sett ut.

User interfacet er også alt annet enn anstendig. At det finnes moddere som jobber med å lage bedre interface er vel og bra. Men et menysystem burde søren meg ikke være så dårlig i utgangspunktet. Det ser jo ut som om de bare slang noe sammen og så sa seg fornøyd, uten å teste det i det hele tatt. Når man kjøper et spill for 350 kroner (++) burde man få et produkt som faktisk er mulig å bruke uten å bli helt frustrert.

Foruten grafikken og interaksjonsdesignet (mer spesifikt menyene), er ikke spillet så gale. Og til tross for en del bugs her og der (noen litt "game breaking"), har jeg kost meg med spillet (60 timer er klokket per nå). Men rent personlig synes jeg godt de kunne lagt mer arbeid i PC-versjonen med et menysystem som faktisk fungerer med mus og tastatur, og tilpasse grafikkmotoren så den faktisk kjører godt på PC-komponenter.

Hei,

Som mange andre har jeg hatt problemer med Thieves Guild-questet. Brynjolf holder permanent show for smykkeselgeren og vakten på torget i Riften. Jeg brukte console-fremgangsmåten for å fullføre questet hvor jeg skal møte ham nede i Flaggon-bartingen. Men når jeg nå har fullført neste questet (å samle inn noen ubetalte penger) og snakker med ham på torget sier han at jeg skal følge etter ham for en omvisning i hva Thieves Guild holder på med. Men så står han bare der på torget og gjør ingenting. Ikke dukker det opp noe nytt quest i journalen.

Spørsmålet mitt da er om det er mulig å restarte quest? setstage-commanden er ikke til hjelp siden det nye questet ikke er initiert. Denne buggen er virkelig irriterende og ganske "game breaking". *sukk*

Rayman (1) er jo et av tidenes artigste, om ikke beste, 2D platformspill. Selve spillfiguren er utrolig likandes, spillmiljøene mer fantasifulle og finurlig utført enn det meste av konkurransen, musikken helt wunderbar, og sist men ikke minst er gameplayet variert og latterlig utfordrende.

Hvis dette nye Rayman-spillet er halvparten så bra som originalen (og ut ifra omtalen høres det nesten bedre ut), vil nok dette være et ganske sikkert kjøp. Så har jeg noe morsomt å gjøre i juleferien også.

Jeg har kanskje et naivt syn på politikken. Høyre og Arbeiderpartiet trumfet jo gjennom DLD til tross for bred motstand både i storting (alle andre partier imot) og relativt bredt motstand i den øvrige befolkningen. Så jeg har ingen illusjoner om at politikerne vil unngå dette her. Og jeg er slett ikke sikker på at rettsapparatet vil behandle et eventuelt forslag om mer overvåkning på en rettferdig måte. Men det er jo lov å håpe er det ikke?

Det verste er vel at staten får denne typen lagring til å falle under personopplysningsloven paragraf 8 punkt d og e:

Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for

d)å utføre en oppgave av allmenn interesse,

e)å utøve offentlig myndighet, eller

f)at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.

Nå er jeg ingen lovekspert, men forhåpentligvis kommer rettsapparatet frem til at hensynet til vårt personvern overstiger interessen for å lagre personopplysninger i kamp mot terrorisme. Men man vet jo aldri. Å lagre informasjon om politisk og religiøs aktivitet er jo direkte maktmisbruk og brudd på FNs menneskerettighetserklæring artikkel 12:

Artikkel 12.

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Også artikkel 18 kan være aktuell:

Artikkel 18.

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

<3

Rayman-spillet var bare elsk. Musikken er noe av det beste en har hørt i et spill, og som platformspill var det enestående (godt på høyde med de originale Super Mario-spillene).

Nå er det greit med en del stamina når man sneaker med bue da. Og muligheten for å løpe sin vei.

Hvis man vil fokusere på sneak og bue antar jeg det er best å fokusere på utholdenhet og ikke helse, ettersom man i teorien ikke skal bli særlig slått på? Jeg har brukt litt poeng på helse nå i starten for å få et minimum av overlevelsesmulighet. Men hvor stor bør fordelingen mellom helse og utholdenhet være?

De som sliter med en følelse av "input lag" burde prøve å slå av mouse-smoothing. Dette gjør man ved å sette mouseAcceleration til 0 i config-filen i skyrim-mappen inne i skyrim-mappen i steamapps-folderen.

For min del gjorde det situasjonen langt bedre. Når det gjelder oppløsning på teksturer, vil det nok komme teksturpakker til PC-versjonen om forholdsvis kort tid.

Hva er dette tradisjonelle "rollespillet" folk snakker om? Er det rollespill med turbasert kamp i Dungeons & Dragon-stil (D&D er vel regnet som en av de første rollespill-mekanikkene laget?). Eller er det real time-D&D-rollespill i form av Baldur's Gate og Neverwinter Nights? Kanskje folk snakker om rollespill i form av mer lineær historiefortelling og fokus på klasser og ferdigheter i stil med Diablo, Fable ol?

Jeg har aldri oppfattet at det finnes en standard for hva et klassisk rollespill er for noe. Til det har det alltid eksistert for mange ulike typer rollespill. For min del er Skyrim like mye et rollespill som andre rollespill all den tid man spiller en rolle, primært rollen som "Dragon Born" i Skyrim. At man kan innta en rekke ulike roller, og tilpasse rollen ens egne preferanser (være tyv, leiesoldat etc), og utenom hovedoppdragene ikke har en klart definert historie man følger, gjør det jo ikke noe mindre til rollespill.

Skyrim passer kanskje ikke helt til den typiske oppfatningen av hva et rollespill skal være. Men hvis folk helt ukritisk kjøper et spill fordi den er markedsført under en forholdsvis generell sjanger (RPG), bør folk heller seg til seg selv enn til spillet. RPG-sjangeren er jo som sagt ikke klart definert, og velger man å kjøpe et spill uten å lese om det og se på videoer og streams som viser spillet i aksjon, ja da har man igrunnen seg selv å takke.

Har egentlig ikke opplevd så alt for mange bugs og glitches. Og så langt har ikke NPC-ene jeg har møtt på oppført seg alt for merkelig. Nå skal det jo sies at ingenting er perfekt, og den klassiske "Kurv eller bøtte over hodet på butikkeier, stjel i vei"-trikset fungerer fortsatt. Og medhjelperen man etterhvert får sliter litt med å følge etter deg om du går på steder spillet ikke har beregnet at du skal gå (bratt terreng hvor du må hoppe litt ekstra for å komme deg opp, ol). Men slike glitcher er jo for rene bagateller å regne. Verre er det at jeg har krasja til desktop en fire fem ganger.

Men når alt det er sagt er jo Skyrim et ypperlig spill. Grafikken er, om ikke teknisk veldig avansert, veldig astetisk fin. Alt fra snøfulle vinder over bakketoppene og nordlys over himmelvelvingen til høstblader som faller ned fra trærne og høye fjell som strekker seg bortover i horisonten er med på å skape en majestetisk atmosfære. Musikken er som alltid i Elderscrolls-serien fantastisk komponert og gjør de skumle øyeblikkene skumlere og de "episke" øyeblikkene mer "episke".

Spillbarheten er også på topp, og jeg føler at spillet er mer begynnervennlig enn det Oblivion var. Her slipper man å lure på om det er smidighet (agility) eller styrke (strenght) man skal satse på om man skal være bueskytter. Her satser man på helse om man vil være mye i nærkamp, og kanskje litt mer på utholdenhet om man vil være en mer kvikk spillerfigur.

Skillsystemet føles også mer naturlig, og her er det naturlig å bruke poeng på de ferdighetstrærne som svarer til de ferdighetene man faktisk bruker når man spiller. Bruker man ikke førstehåndsvåpen får man heller ikke nok ferdighetsnivåer i førstehåndsvåpen til at man får velge ferdigheter i dette treet (over de første). Dette gjør det enklere å velge riktige ferdigheter.

Selv om kampsystemet er ganske likt det i Oblivion, føles det bedre i Skyrim. Det at man nå kan bruke hendene individuelt gir nye muligheter, og hvor tøft er det ikke å løpe rundt med både øks og sverd i hendene (får jo minner tilbake til Viking: Battle for Asgard).

Levelsystemet ser også ut til å være litt forbedret i Skyrim. I Oblivion var levelskaleringen nesten absurd. Et skjellett kunne tåle gjentatte harde klubbeslag tross høyt spillerfigur-nivå og magi på våpenet. I Skyrim vil fiender som oppleves som sårbare faktisk være sårbare. Et skjellett tåler nesten ingenting, og slik bør det også være når et skjelett ikke har muskler og sener som kan holde det sammen. Mens store frost-troll dreper deg så lett som ingenting når du er på lavere level.

Litt paradoksalt ser det ut til at drager skaleres i større grad i forhold til level, men så er man jo tross alt en "dragon born". Så det gir jo mening i lys av historien.

Totalt sett føler jeg Skyrim er langt mer engasjerende enn Oblivion, og jeg har allerede følt langt mer innlevelse i Skyrim-verdenen enn jeg gjorde med Oblivion. Det eneste jeg kan klage på er litt dårlig teknisk optimalisering av PC-versjonen (Får ned mot 25 fps når jeg ser på vann i spillet), og får kun stabil fps når jeg er på inneområder, eller ser ned mot bakken. Om jeg ser utover landskapet eller mot en samling bygninger går fps-en straks nedover. Og dette er med en datamaskin med Intel Core i7 920 firekjerne-prosessor, 6GB 1600MHz-ram og Radeon HD 6970 2GB skjermkort. Så det er ikke maskinvaren det står på. Nå kommer riktignok AMD med driveroppdateringer med bedre optimalisering for Skyrim. Men ytelsen til et spill burde ikke være så dårlig i utgangspunktet. Til sammenligning kjører jeg Battlefield 3 med ultra-instillinger på rundt 50 - 60 fps på store uteområder og opp mot 70 - 80 fps på inneområder.

Kanskje mobiler med 3D-kamera ville fungert bedre til ansiktsgjenskjenning. Da kunne den hvertfall sett om det var et flatt ansikt den scannet, og ikke en ekte person (gitt at 3D-kameraet er dybdesensitivt nok). Når det er sagt tror jeg aldri sikkerhetssystemer basert på biometriske data vil bli helt sikre så lenge det er mulig å forfalske eller kopiere de biometriske dataene. Men biometriske data kombinert med tradisjonelle passord ville jo vært en grei kombinasjon?

Wii u ser litt kul ut men desverre blir nok nintendo overkjørt igjen av ms og sony <img src='https://www.diskusjon.no/public/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/laugh.gif' class='bbc_emoticon' alt=':!:' />

På hvilken måte ble Nintendo overkjørt? Nintendo regjerer jo i antallet solgte konsoller, og har tjent absurde summer på salg av Wii-konsoller, tilbehør og spill. Ikke minst bør det nevnes at Nintendo har en av verdens største og mestselgende innomhus utviklerteam. Hvis man tenker over hvor mange Mario-, Zelda-, Metroid-, og andre Nintendo-titler som har blitt solgt til Wii er det lett å forstå hvor mye penger Nintendo har tjent.

Joda, Wii-eiere har kanskje ikke kjøpt like mange spill i gjennomsnitt som f. eks en Xbox 360 eller Playstation 3-eier. Men så har Wii-eiere flest til gjengjeld kjøpt langt flere Nintendo-utgitte spill enn det Xbox 360-eiere og Playstation 3-eiere har kjøpt Microsoft- og Sony-utgitte spill respektivt. Så det å si at Nintendo ble grust er vel litt feil. "Third party"-støtten har vært litt laber, men utenom det har de jo gjort det knakendes godt (kanskje minus det siste finanskvartalet).