Gå til innhold

Marillion

Medlemmer
  • Innlegg

    391
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Marillion

  1.  

    Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

     

    Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

     

    Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

     

    Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

     

    Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

     

    Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

    Ikke kontrollerbart... Nei, det er vel ikke det før den dagen det skjer noe og evt. trenger legehjelp etc. Da regner jeg med forsikringsselskapet skal ha kopi av reisedokumenter osv. Det skal sikkert helfo også, om de må dekke utgifter til legebehandling i utlandet. Da sitter man vel i klisteret!

     

    Kjenner at jeg burde betale å ikke lure meg unna. Jeg er av den uheldige typen!

     

    Takker så mye for alle gode tips så langt :)

     

    Jeg håper virkelig jeg får satt dette ut i livet. Kjenner jeg sliter litt med tanken på å selge leilighet og kvitte meg med det meste. Kanskje jeg heller bør koste på ett år i utlandet uten å selge så kan jeg ta stilling til alt dette senere. Kan vurdere å leie ut fullt møblert ett år også. Det ville uansett vært fint å ha ett sted å være når jeg først er i Norge så da utgår utleieprosjektet.

     

    Skulle ønske jeg hadde råd til to bopeler, det ville gjort alt mye enklere!

    Drøye fem tusen i bokostnader i Norge, drøye fem i utlandet. La oss si kr. 11.000,- totalt. Da har jeg kr. 5000,- igjen til mat og fornøyelser. Disse skal også dekke flybilletter til Norge en gang i blant. Nei, det blir for dyrt med to boenheter gitt, sukk. Kanskje home-swapping er tingen, sånn til å begynne med. Eller at man faktisk tar seg råd til to bopeler de første åra.

     

    Jeg forstår situasjonen til trådstarter. Det er nok mye frustrasjon og vanskelig å fatte et valg. Det er jo en fare for at du kommer til å angre på at du selger leiligheten (mye kan forandre seg på et år eller to når 'du ser ting klarere'). Jeg ville prøvd å unngå å selge! Da er det tungt økonomisk å måtte kjøpe seg inn igjen. Jeg har litt sansen for forslaget ditt om å leie ut leiligheten et år i første omgang, slutte jobben og så bo i utlandet en periode. Der kan du slappe av, slippe stress og jobbpress, og bare gjøre det som faller deg inn.

     

    Ved salg:

    Jeg ser ikke hvordan 2.5 millioner skal holde i 27 år, da må du begynne tenke investering o.l. Dersom du investerer i et obligasjonsfond, f.eks 2 000 000, og gjennomsnittlig avkastning er 5% så vil du få utbetalt 100 000kr i renter x 0.72 = 72 000 etter skatt, som gir deg 6000 'utbetalt i mnd'. Noen år vil gå bra, andre vil gå dårlig. (Du vil også måtte betale formueskatt på 1%) Da har du fremdeles de 500 000 i bankinnskudd og de 10 000 kronene fra din tante. Som gir deg 16 000 i mnd + friheten ved å ha 500 000 i kontanter + at du bevarer egenkapitalen din. De 500 000 vil fungere som en buffer dersom obligasjonene gir lite avkastning noen år. Jeg tipper du etterhvert slapper såpass av at du finner deg en eller annen jobb på siden av som du kommer til å trives i, som også vil gi mer inntekter.

  2. Enig med det PinneVed og andre over her her skriver.

     

    Går du inn med alt på en gang (spesielt akkurat nå) tar du en høy risiko siden markedet er høyt historisk sett. Jeg ville også gått for en spareavtale i hovedsaklig Indeksfond. Fordelen med indeksfondene er de lave årlige forvaltningskostnadene, typisk 0.3% pr år.

     

    Jeg ville fordelt en månedlig sparing på:

    KLP Aksjenorge Indeks 2

    KLP Global Indeks 4

    KLP Obligasjon 2

     

    Eller en lignende fordeling av en annen forvalter.. Det finnes aktive forvaltere som har gjort det godt over lengre perioder (F.eks noen Skagenfond)

     

    Legg merke til at her fordeles sparingen på Aksjer i Norge, globalt samt obligasjoner. Du har diversifisert over hele fjøla. Dersom aksjemarkedet går til helvete kan du tjene penger i porteføljen din på obligasjonene og vice versa. I tillegg vil du ha fordel av at spareavtalen din sikrer deg at du får kjøpt billige aksjer dersom markedet går ned, og på sikt vil kunne tjene penger. Og dersom markedet går opp så tjener du også penger.

     

    Om 5-6 år vet du aldri hvor markedet kommer til å stå. Siden du skal bruke pengene på bolig vil dette være et risikomoment. Dersom markedet faller tilbake i akkurat dette tidspunktet kan det ta flere år før du er tilbake der du var i verdi - selv med aksjefond. Dette skal/må du være forberedt på.

  3.  

    Jeg mener det beste er å jobbe hvis man ikke vet hva man vil gjøre.

     

    Enig. På den måten vokser man litt fortere opp enn på skolebenken, samtidig som man bidrar til samfunnet ved å betale skatt.

     

    Med fornuft mente jeg at man prøver å analysere sin egen situasjon og foreta rasjonelle valg basert på kunnskap og erfaring. Har man ikke de to sistnevnte, så får man skaffe det ved å søke veiledning eller hjelp. Undersøke, grave, foreta seg noe målrettet mot å finne ut av hvem man er og hva man vil. Jeg hadde en venninne som en gang i tiden søkte seg inn på en bachelor i spansk uten noe spesielt mål annet enn å lære språket. Det gikk selvsagt rett åt skogen og er det perfekte moteksempel på hva jeg mener man bør gjøre. Hun tok forøvrig grep etter dette, startet på nytt og jobber i dag som nettredaktør.

     

    Men vil du ikke si at selv om hun bommet med spanskstudiet så var erfaringen viktig likevel, i og med hun tok grep etterpå som du sier. Kanskje hun innså det først etter å ha tråkket feil en gang. Det er ikke sikkert hun hadde kommet til samme konklusjonen dersom hun bare jobbet. Om man studerer spansk eller lignende, bør man vel ha et brennende ønske om å jobbe som lærer o.l etter endt utdanning (supplere med PPU), eller en annen klar praktisk anvendelse av faget. Det er tydelig at det ikke er nok med bare en interesse for et fag.

  4.  

    Hva med en regnskapsfører lønn kontra en revisors lønn?

     

    Begge yrker virker like interessant, men jeg vil ikke kunne bli revisor med en bachelor i øk.ad. Da må man ha bachelor i regnskap og revisjon.

     

    Har lest en del på forum, og har et inntrykk av at lønnen til en regnskapsfører ikke er allverdens?

    Du må ikke ha bachelorgrad i regnskap og revisjon for å bli revisor, men du må ha master i regnskap og revisjon for å bli statsautorisert. I de fleste tilfeller kvalifiserer man seg for den masteren med en bachelor i økad.

     

    Fra min tid kunne man ta master i økad for så å ta 1år med revisjonsfag på toppen av dette for å bli statsautorisert revisor, slik at man er både sivøk og statsaut. revisor etter 6 år. Ellers tok studiekamerater revisjon og regnskap på 3.året av bachelorgraden og ble revisorer. Men det finnes sikkert andre veier også.

  5. Jeg mener det beste er å jobbe hvis man ikke vet hva man vil gjøre. Etter en tid kan man også prøve 'et eller annet' dersom man ikke ønsker å holde på med det samme i fremtiden. Det kommer til et punkt der den indre frustrasjonen blir så stor at man føler seg nødt til å prøve noe/et studie. Jeg mener at dette ikke er en optimal situasjon når man skal ta et såpass viktig valg. Man kan si at hodet ikke er på riktig plass. Kan hende jeg snakker mest ut fra egne erfaringer nå.

     

    I realiteten er man ikke nødt å foreta seg noe som helst, utenom det man allerede driver på med.

    • Liker 1
  6. Jeg tror du tenker for mye på hva som er riktig/fornuftig å gjøre, kontra hva du har mest lyst til? Så hva har du mest lyst til?

     

    I revisorbransjen er jeg overbevist om at du vil tjene (mye) mer i lengden med en mastergrad. Men dersom du føler deg ukomfortabel med mer studielån osv så kan du vente. Og kanskje arbeidsgiver sponser en mastergrad i fremtiden(?). For de fleste er nok en revisorlønn med bachelorgrad mer enn komfortabelt.

  7. Det er klart man ikke behøver en master, men her er mine erfaringer:

     

    Jeg diskuterte akkurat dette med noen økonomivenner av meg. Vi er 26-28år og samtlige av dem som hadde tatt master i økonomi (revisorer) har nå passert de med bachelorgrad, i lønn. Dvs at selv med mer arbeiderfaring, og kanskje samme evner, så ligger de med mastergrad et godt stykke foran de som tok bachelorgraden. Og dette er 4 år etter personene med bachelorgrad gikk ut.

     

    Dersom du har evnene på plass vil du få et mye høyere inntektspotensial med en master. Det kommer an på hvor høyt du vil sikte økonomisk. Jeg har ingen problemer med folk som sier seg fornøyde med en bachelorgrad. Det er ikke et poeng å tjene kolossalt med penger, men sammenligner du revisorers utdanning ligger de med mastergrad (og evner) et langt hestehode foran.

     

    Dersom du skal ta masteren skal du være godt motivert. Jeg kjenner folk som har startet en 5årig utdanning i en alder av 32år, med etablert familie osv. Men det hadde nok vært enkelere å ha gjort det med en gang. Uansett, vil man så får man det til!

  8. Det er riktig at mange geologer jobber innen oljen, jeg jobber der selv. Her er det flest arbeidsplasser. Det er likevel ikke noe i veien for å bevege seg innen andre fagområder. I Norge er vi spesielt dyktige på vei-og tunnell-bygging. Kompetansen i Norge her er noe av den beste i verden. Du kan altså arbeide innen vegvesenet, konsulentfirmaer, forskningsinstitusjoner som alle arbeider med veg og bygging. En geolog kan arbeide med undersøkelser av berggrunn, løsmasser, skredfare, bergmekanikk.

     

    Du kan bli professor og forske innen det du interesserer deg for. Havbunn, vulkaner, platedynamikk, mineraler, strukturgeologi, sedimentologi.. u name it!

     

    Gruvevirksomhet er heller ingen dum vei å gå, jeg kjenner flere som har gått denne retningen. Det virker både spennende og lærerikt

     

    Det er som du sier, Mange ender opp i oljen, og godt er det for vi trenger petroleum til alle små og store ting i hverdagen. Det er utslippene som må holdes nede.

     

    Ellers er det muligheter for å jobbe med klimaspørsmål, vassdragsmiljø, løsmassemiljø osv. Men da begynner det å bli færre jobbmuligheter.

     

    Sånn jeg ser det er det jobbmuligheter innen olje i lang tid fremover. Vi borer og finner hele tiden. Gigantfeltene er kanskje oppdaget, men nye felt finnes og settes i produksjon hele tiden.

    • Liker 1
  9. Skjønner ikke hva tidligere innlegg mener med at avkastning på utleie er svært liten.

     

    Du har et særdeles bra utgangspunkt med 2,7 millioner på bok.

    Jeg liker dine tanker om å kjøpe leilighet til utleie. Folk trenger et sted og bo, så dette kan være en investering med ok risiko. Du bør kanskje tenke over et par ting først:

     

    Hvor lang tidshorisont har du på den eventuelle investeringen?

    Er tanken prisoppgang, eller bare å sikre en jevn kontantstrøm?

    Gidder du å styre med utleieprosessen?.. Skifte av leietakere, inventar osv

    Hvilke andre investeringer kan være aktuelle/supplerende?

    Tåler nattesøvnen de investeringene du gjør?

     

    Det har også noe for seg å diversifisere. Boligprisene i Norge er høye. Du kan med fordel vurdere å putte noe penger i aksjefond/aksjer i tillegg, slik at du får eksponert deg i andre markeder også. Indeksfond er som nevnt et veldig godt alternativ og har lave forvaltningskostnader. Anbefaler å google litt rundt på dette selv. Gjør deg opp en mening. Problemet med aksjer og aksjefond er at uerfarne har en tendens til å selge seg ut når markedet går dårlig, og taper penger.

     

    Jeg er enig med T.F.T. Å investere i kunnskap er gull.

×
×
  • Opprett ny...