Gene

Johannes er en i overkant metrofil gutt fra vestkanten i Oslo. Han er 23 år, vokst opp i "Kollen", men har nå flyttet hjemmefra. For 2 år siden kjøpte farenen en leilighet til ham på 68kvm på Grønland. Dette var fordi han mente at Johannes måtte få perspektiv på verden rundt seg og se at ikke alle har det like godt.

Det gir Johannes faen i. Han trives dårlig, og tør aldri fortelle jenter på byen at han har leilighet på Grønland. Når han skal ut, bestiller han alltid taxi på døren og han snakker aldri med naboene. Han er redd for å bli ranet av disse enkle menneskene.

Johannes var flink på skolen, men hadde et par femmere for mye til at han kom inn på medisinstudiet i Oslo. Han kom riktignok inn i Bergen, men siden å flytte ut av verdens navle var uaktuelt for ham, satt han opp en plakat på Domus Medica med et løfte om 100 000kr til den som ville bytte plass med ham. Desverre var det ingen som ønsket dette, så han takket nei til plassen i Bergen.

Nå tar han opp fag på Sonans og regner med å komme inn på medisin til høsten.

Beate

En helt straight og vanlig kar med brunt hår. Man kan ikke stole fullt på han; men han er ganske rolig og tar lite standpunkt og har få holdninger

 

neste navn: LUDVIG

Hva? Her jobber jeg som f for å gi en opriktig og følelsesladet profil på Nanna, og så er to setninger alt jeg får i retur? Makan!

Når jeg engang blir styrtrik skal jeg være SKIKKELIG, SKIKKELIG styrktrik, og bruke pengene til å skaffe meg en styrke slik at jeg får overtatt makten i vatikanet. Så skal jeg fra mitt "pavesete" ta over resten av verden, og bli enda rikere. Så skal jeg skaffe meg et harem, og nok kontroll til å bli sittende med makten i verden, og leve lykkelig resten av livet

Shit, jeg håper vatikanet har mistet sin status som verdens rådende supermakt den dagen du blir styrtrik da.

J

eg skal holde min formue hemmelig og putte den inn på en sveitsiske bankkonto. Jeg bruke alle mine dager til å klekke ut en gåte som får Madonnagåten til å virke som en dårlig parodi på en thriller roman. Denne skal jeg selvfølgelig gi til mine etterkommere gjennom testamentet og svaret vil til sist føre dem til en formue de aldri kunne drømt om. Også skal jeg aldri kjøpe first price.

Møt Nanna:

Nanna er en dansk jente i starten av 20-årene. Helt siden puberteten har hun vært vant til å få det som hun vil, og er ikke redd for å bruke sin sexye sjarm og perfekt skulpturerte former for å manipulere de rundt seg. Hun har et tøfft ytre, og begynte tidlig med alkohol og røyk, men bak skjuler det seg en sårbar sjel som aldri føler seg tilstrekkelig nok.

Dette har ført med seg en del dumme valg igjennom tenårene, og hun sliter med å finne en type som vil akseptere henne for den hun er. De få forholdene som har vart i mer enn 6 måneder har vært av en destruktiv art, og de korte like så. Til tross for dette, har hun ikke gitt opp. Hun begynner å innse at hun må finne andre kvaliteter i menn enn de hun har fokusert på til nå. I likhet med mange andre har hun også utforsket en alternativ seksualitet med jenter, men fant fort ut at dette ikke var noe for henne.

Hun har ingen reell utdannelse etter ungdomskolen, og har jobbet i klesbutikk de siste 5 årene. Det trives hun med, men begynner å få litt vondt i ryggen etter lange arbeidsdager. Hun drømte om å bli danser, men falt av lasset da hun mistet en generell struktur på livet etter undomskolen. Noen kvelder øver hun forran speilet på badet, men det er alt for trang til å utfolde seg og hun blir fort irritert på seg selv og mumler "skrullejente". Etterpå tar hun seg en dusj. Nanna føler seg alltid forfrisket etter en dusj, men ser med økende bekymring på et hvert tegn til forfall på den, egentlig, ganske så fantastiske kroppen.

Til sin store fortvilelse, mister Nanna gradvis kontakt med sine bestevenninder. Hun står forran en overgang i livet som krever mange og nøye gjennomtenkte valg. Hun er foreløpig den eneste i jentegjengen som har nådd dette stadie, og hun identifiserer seg stadig mindre med de andre jentene. I utgangspunktet ser hun på dette som en positiv utvikling, men hun er også redd for det ukjente, og som alltid- redd for at hun ikke strekker til. Ingen har noen gang fortalt henne hvor fantastisk hun egentlig er.

Neste navn: Fredrik

Uff, snakk om å regne på paraden til Tøffli da :!:

Jeg leser skadefryd i undertonen din, Bytex, men det er bare fordi jeg vil.

Forholdet mellom meg og dama (eks nå) var egentlig veldig fantastisk det året jeg var i militæret. Av en eller annen grunn var det en veldig oppfrisker i forholdet.

Man savner hverandre i noen uker, bygger opp forventninger og gleder seg til å treffes igjen. Når permen endelig kommer, traver man sliten men lykkelig hjem til kjæresten. Man omfavner hverandre, kysser, lukter og kjenner på følelsen av å ha noen man er glad i. Man nyter tiden man er sammen. Utnytter den til det fulle. Når søndagen kommer og toget venter, forlater man sin kjære med et tungt hjert, men vel vitende om at en vakker dag skal du få tilbringe tid med dette fantastiske mennesket igjen.

Du er tilbake på leir, du har ditt å tenke på. Dagene går fort og tregt om hverandre og før du vet ordet av det, er du på vei hjem igjen.

Ok, litt romatisert, men you catch my drift:p

Problemener kan selvfølgelig oppstå. Mange forhold som går dunken i militæret, men da er man kanskje ikke helt villig til å lide for det heller. Personlig syntes jeg det var en ambivalent følelse, men lærte å takle det.

Har inntrykk av at mange problemer oppstår når dama bare sitter hjemme og venter. For deg kommer tiden til å gå fort, men det er slettes ikke sikkert at dama opplever det på samme måte. Det kan være en belastning for henne som kanskje kan gi negative assosasjoner til deg, og hun kan ønske å gå videre.

Det er også viktig å holde forventningene så langt nede som mulig. Hver helg blir ikke drømmehelgen og det er defor viktig at man kan snakke om eventuelle problemer som oppstår. Du burde ikke legge full beslag på henne hver gang du er hjemme, noe som går begge veier. Oppretthold kontakt med venner og familie og la henne gjøre det samme. Stol på hverandre, vit hvor dere har hverandre og vær klar på hva dere vil, så skal det nok gå fint!

Jeg vet ikke direkte hva din oppgave går ut på men jeg vil foreslå at du velger en konkret problemstilling, da tema er utolig stort. Personlig finner jeg hinduisme i praksis mer interessant enn for eksempel mytene knyttet rundt de millioner av guder som dblir tilbedt. Da er det spennende å merke seg at på tross av det store mangfoldet av guder, er det desidert størst andel av Shivatempel i India. Shiva er, som du sikkert vet, guden/avataren for ødeleggelse, eller konstruktiv ødeleggelse- som en hinduist kan fortelle deg. Shivas kone, Paravati og sønnen Ganesha er også veldig godt representert her.

Hvorfor er det slik, hva gjør disse gudenvesnene så aktuell for så mange?

Ikke en veldig godt formulert problemstilling, og den burde kanskje pressiseres bedre, men det er ihvertfall litt av essensen i det jeg syntes er spennende med hinduismen.

Andre ting er jo også innlysende. Jeg kan jo for eksempel nevne deres syn på døden, brenning av lik langs Ganges og deres definisjon på frelse.

Du kan jo også gå veien mot hinduistisk ekstremisme, eller de mange retningene av religionene som har utviklet seg over tid, eller du kan se på kastesystemet og den generelle kulturen rundt det og religionen.

Ikke vet jeg. Mye å ta av og masse å lese. Lykke til!

Dropp garden.

 

Hilsen gardist.

 

Muffinss: Kompaniene er inndelt i tropper, ja. Jeg er i KP4 og vi har tropp 1, 2, eskorte og jeger. Sånn er det også for KP1 og 2, mens KP3 er drilltroppen og KP5 er stab. Stab er helt klart det slappeste, KP2 er slokompani og KP4 er feltkompani.

Hva mener du med det? Eneste forskjellen på geværkompaniene er da innrykksdato.

 

Nei. 4. komp er "The fighting fourth" og legger mer vekt på grønn tjeneste enn andre kompanier. KP2 har mer fokus på slo. Forskjellene er små, men de er der faktisk. Vil kanskje tippe fordelinga blir 60-40 i forhold til fokuset.

Det er ihvertfall ingen offisiell foskjell på geværkompaniene (1,2 og 4). Eventuelle forskjeller kommer isåfall fra de forskjellige kompanisjefene. Da jeg var i kp4 var kapteinen tidligere plassert i FSK, så han fokuserte naturlig nok en del på felt.

Ikke skam deg over litt gråting. Da jeg dimma fra militæret var vi en hel gjeng som jubla og gråt om hverandre!

Du får finne ut hva du kan leve med.

 

Personlig mener jeg laser blir litt i drøyeste laget.

Hvis du må skade deg for å gjøre en mann fornøyd så har du ikke funnet rett mann.

 

Det er nå ikke slik at alt av kosmetiske inngrep skjer for partneren sin del. Er man selv misfornøyd med sine skavanker og ikke klarer å leve med dem, vil man jo gjerne slippe hvis man kan.

Nå skal det dog sies at jeg ikke er helt opplyst i hva en eventuelt laserbehandling vil medføre av smerte/bieffekter, så jeg vil selvfølgelig ikke anbefale dette med mindre du vet hva du går til.

Det enkleste vil nok være å spørre ham hva han er ute etter. Forklare for ham at hvis du utvikler følelser er det et stort personlig steg for deg(?)og at du gjerne vil vite om du kan stole på ham. Ut ifra det svaret du får kan du vurdere om dette er en person du vil gå videre med.

Ikke skam deg over kroppen din, det er det fineste instrumentet du noen gang kommer til å eie

Jeg skjønner godt at du føler deg dolket i ryggen. Det er jo helt klart uærligheter inne i bildet når vennene dine ikke forteller deg hva som skjedde i teltet. Hvis de påstår at fylla har skylda, så vil jeg påstå (i motsettning til Pijus) at man blir ikke full på 2 øl på deling.

Men herregud. Dere er åpenbart ung og hormonene raser. Ta en titt på Chris Rock og bevis at han tar feil

Hvem sier noe om å bli brukt? Hvis det er den instillingen du har, så er det mulig du kan bli brukt, men hvorfor ikke bare snu det på hodet? Du sier selv du ikke har noen sterke følelser for fyrn, og at du egentlig syntes det er mest spennende. Da kan du jo spørre deg, hvem er det som bruker hvem?

Ikke bli så oppsatt i de der kjønnsrollene

Mange som ser litt ekstra badass ut med skinna hår. Trenger ikke nødvendigvis være avskrekende på damer

I rekrutten ble ihvertfall vi skinna ned til 1mm iløpet av den første dagen. Etter det må det holdes kort i nakken og rundt ørene. Det er vanlig å ta den ned til 3-5mm med jevne mellomrom. Mange som prøvde å snike seg unna, men man blir fort beordret til en hårklipp hvis befalet ser det (noe de gjør).

Haha, konge historie Whoopy.

Tror det mest romantiske jeg gjorde med ekskjæresten var å løpe ut av en parade i Nedreland for å kysse henne. Dette var mens jeg var gardist og deltok på en liten marsj i Nijmegen i Nederland, og det var over en måned siden jeg hadde vært hjemme på perm. Ved en tilfeldighet var hun i Amsterdam samme uken som jeg gikk marsjen. Vi avtalte at hun skulle ta toget til Nijmegen for å se meg gå i mål.

Jeg hadde dårlig batteri på telefonen min og det var var vanskelig å få forbindelse, så jeg var virkelig redd for at vi aldri skulle møtes.Da vi skulle gå det siste stykket inn til byen (etter 17 harde mil)var det bestemt at vi skulle gå i paradeuniform og marsjere.

Det var mange tusen oppmøtte for å se paraden inn til byen, og garden gikk først av de norske avdelingene. Da jeg plutselig så henne stå der ga jeg bare faen i alt. Jeg løp ut av rekka og ga henne et langt og etterlengta kyss før jeg kom meg tilbake i rekka igjen.

Det var jenter overalt med skilt hvor det stod "We love men in uniform", og dama mi fikk en god del misunnelige blikk der hun stod.

Et par av sersjantene ble rimelig sur, men det var absolutt verdt det.

Senere på kvelden haltet jeg meg inn til byen (prøv å gå vanlig etter 17 mil på asfalt og norske militærsko, med 12kg på ryggen)fra militærleiren. Der møttes vi, spiste middag, og hadde sex i en park. Oh the good old Memory Lane

Jeg gjorde det slutt med dama mi en gang etter at vi hadde vært sammen i ca. 9 måneder. Jeg angra momentant og det gikk ikke mer enn en dag før vi var sammen igjen.

På forhånd hadde jeg gådd noen uker med en merkelig kjip følelse om at ingenting var som det skulle. Dette førte til at jeg trodde at jeg kanskje ikke ville være i forhold, men senere viste det seg at jeg var inne i en typisk ungdomsdeppresjon, og dama var den som hjalp meg ut av det. En utrolig vanskelig periode, men det løste seg straks jeg klarte å snakke med noen om det. Vi fortsatte å være sammen i 3 1/2 år etter det:)

Kanskje dama di føler noe av det samme. At hun sliter med føleser og tanker hun ikke vet hvor kommer fra og gjør at hun tester ut variabler i livet for å se om det gjør ting bedre?

Tiden i garden blir akkurat det du gjør den til. Ha en god innstilling, gjør det som blir sagt og ikke la deg påvirke av de som går rundt og klager og lengter hjem til mamma. Spre glede og positivitet, ta hatet som en utfordring og yt ditt beste. Klarer du dette får du en flott og variert førstegangstjeneste, med mye relevant erfaring du kan ta med deg videre i livet.

Det vil bli mye vakt og mange timer sluttet orden (marjsering, oppstilling, våpenhåndgrep osv.), men det vil også bli en god del grønn tjeneste (ut i skogen). Da jeg dimmet hadde jeg rundt 35 vaktdøgn (døgn på vakt) og nærmere 40 feltdøgn (døgn på øvelse). Det var hat begge veier. På vakt lengtet jeg ut i skogen og i skogen lengtet jeg til vaktbua. Slik er livet, og det er godt. En relativt bekymringsfri tilværelse med masse gode venner og artige stunder. Det er slik jeg husker det nå, 2 år etter at jeg var i tjeneste.

Yt litt ekstra, bli korporal, lagfører og avløsningsfører. Jeg garanterer at du vil få en bra tjeneste på den måten.

Når det kommer til det som ble sagt over her, om at du "bare" er en av "geværgutta" i et vaktkompani (1,2,4) er jeg sterkt uenig i. Den største gleden i førstegangstjenesten var det å føle seg som en del av et fellesskap. Slik jeg ser det, er det overhode ingenting negativt med å være en av mange. Dessuten har alle sin unike rolle i et geværkompani.

Du har en tropp som er delt inn i 3-4 lag. I et geværlag har du ca. 10 soldater. De er delt opp i 3-4 makkerpar som jobber tett sammen og er vanlige infanterister, men kan ha helt spesifikke roller som de utspiller i strid.

I laget er ett av makkerparene oppsatt meg MG3 (maskingevær) som er grunnpillaren i et slikt lag. De gir støtteild og rom for manøvrering til de andre parene.

Til slutt har du ledelsen. Det er en nestlagfører som er sjef for MG-gutta. Han styrer dem og sørger for at de virker på best mulig måte. I tillegg har han en god del mer ansvar enn resten, i og med at han ofte får delegert praktiske oppgaver fra lagføreren. Han tar også over for lagfører hvis den personen er borte.

Øverst på rangstigen innad i laget har du lagføreren. I garden er han som regel korporal, men kan også være sersjant. Han er den som har det overordnede ansvaret for laget. Han styrer geværgutta. Sørger for at ordre blir fulgt og at laget utfører sine oppgaver. I forsvar er han ansvarlig for å finne gode stillinger, plassere ut parene og sørge for at laget til enhver tid fungerer optimalt. I strid er det han som gir ordre til laget om hvordan de skal manøvrere og hva de skal gjøre. Han har også ansvaret for alt av lagsmatriell. Ammo, nattoptikk, våpen, osv. Er det noe som mangler, er det han som får pes.

Edit: Umotivert tempusskifte

Når du sier "gradivs usynelig evulusjon" mener du vel mutasjon. Dette er hverken gradvis eller usynlig. Det gradvise er hvorvidt mutasjonen er dominant og sprer seg videre til de neste generasjonene med hunder. Du kan godt si at det er nedpakkede egenskaper hvis du vil. Det er ikke så veldig motsigende som du skal ha det til.

IHS... Hvordan forklarer du funn som dette?

 

Og sett at jeg hadde vært i besittelse av 100% komplette fossiler av alle mine forfedre, hver eneste generasjon. I tillegg hadde du sett, hvis du satt dem opp i rekkefølge etter alder, evolusjon rett foran dine egne øyner. Ville du da godtatt evolusjonsteorien?

 

Folk har virkelig liten respekt for ordet teori nå til dags :/

Solid Edge, akkurat som det eksisterer stor og små katter og hunder. Har det eksistert stor og små mennesker, dette har ingen ting med evolusjon å gjøre. Det samme gjelder dine forfedre.

Tror du at grunnen til at det er store og små hunder og katter er bare fordi de er sånn? ..

Nei, det kommer av helt ordinær rase kryssing. Har ingen verdens ting med en gradvis usynelig evolusjon å gjøre. Noe slikt finnes ikke.

Rasekryssning? Av hvilke raser? Alle hunderasene vi har i dag nedstammer fra ulven. Sist jeg sjekka er det ikke rasekryssning om du aktivt aler frem en egenskap hos en rase for å skape andre raser som er mer egnet til det formålet du trenger dem til, og til sist sitter igjen med en lang rekke hunderaser med en lang rekke egenskaper som gjør dem best til det de er ment til.

IHS... Hvordan forklarer du funn som dette?

 

Og sett at jeg hadde vært i besittelse av 100% komplette fossiler av alle mine forfedre, hver eneste generasjon. I tillegg hadde du sett, hvis du satt dem opp i rekkefølge etter alder, evolusjon rett foran dine egne øyner. Ville du da godtatt evolusjonsteorien?

 

Folk har virkelig liten respekt for ordet teori nå til dags :/

Solid Edge, akkurat som det eksisterer stor og små katter og hunder. Har det eksistert stor og små mennesker, dette har ingen ting med evolusjon å gjøre. Det samme gjelder dine forfedre.

Tror du at grunnen til at det er store og små hunder og katter er bare fordi de er sånn? Det er jo en av de beste eksemplene på naturlig utvalg, evulusjon og genetikk. Vi mennesker har drevet med dette siden tidenes morgen. Vi har avlet frem egenskaper fra ulvene og formet de til alle de utallige hunderasene vi ser i dag. Alle er skapt av mennesker, godt hjulpet av genetikk som underbygger evulusjon. Ingen hunderaser er tilfeldig, og det er ingen andre dyrearter i verden. Det er de som har tilpasset seg best som har fått ført sine gener og egenskaper videre slik at arten over tid har blitt mer og mer tilpassningsdyktig.

Det finnes utallige bevis for evulusjon, hvis du bare åpner øynene.

"Når det kommer til en rettsak så er det snakk om at torturerte krigsfanger

må peke ut bin laden, og som nevnt så er disse tilståelsene kommet

etter tortur og såvidt meg bekjennt aldri implikert bin laden. "

Finnes det noen som helst grunn til at det skal være deg bekjent da?

Innholdet er kanskje ikke mye å skryte av men så er ikke 100 kroner heller noe særlig. Regner med å få 5 helt greie baner og de to fra MW(1) er jo forandret litt ettersom jeg har forstått. Spiller du 10 timer i disse nye banene er det 10 kroner timen som er veldig lite.

 

Ja, Activision tjener og melker kua til det ytterste men de har også satset stort på MW2 og litt credit (les: penger) skal de faktisk ha for dette.

Poenget er vel at andre gir ut tilsvarende DLCer gratis (Mass effect og BC2), mens de skal ha 100 spenn fra hver enkelt av oss. Jeg menere at dette sender et signal om at de kan gjør hva de vil, og bryr seg ikke nevneverdig om sine forbrukere. Ikke svarer IW på noe av kritikken rundt spillet heller, noe jeg syntes er en smule arogant.

Kort og greit: Jeg mener Activision og IW er arogante, og valser over forbrukerne sine.

Activision kan vel ødelegge Call of Duty navnet om de vil, det er jo de som har laga spillet.

 

Og til dere som klager på prisen, expansion packs til f.eks The Sims koster jo ofte flere hundre kr og hvor ofte tror du at en bruker for eksempel hver stol eller hvert bord i de pakkene?

Activision har på ingen måte laga spillet. Det er de som eier rettighetene til det, og det er de som tjenere penger på det. Men men, jeg skal ikke hindre noen i å kjøpe det selv om at jeg mener 100kr er en i overkant stiv pris i forhold til det innholdet du får.

Det kjipe med map packen er at så mange ser ut til å bare akseptere at den er overprisa i forhold til lignende ting man får kjøpt. De aller fleste gir ut gratis DLCer, men Activision og IW skal skvise ut så mye penger som overhodet mulig. Det problematiske er at folk ser ut til å bare akseptere dette, noe som betyr at vi kommer til å se mer av denne typen melking i fremtiden.