det

Skal man innføre dødsstraff må man godta ett av følgende premisser, enten at staten er perfekt og aldri gjør feil, eller at staten fra tid til annen vil komme til å ta livet av uskyldige. Det første er umulig og det andre er uaktuelt. Jeg har ingen tro på dødsstraff.

Det hadde ikke overrasket meg om vedkommende har vært mishandlet og at mishandlingen har gått i arv. For øvrig: Never believe that anti-Semites are completely unaware of the absurdity of their replies. They know that their remarks are frivolous, open to challenge. But they are amusing themselves, for it is their adversary who is obliged to use words responsibly, since he believes in words. The anti-Semites have the right to play. They even like to play with discourse for, by giving ridiculous reasons, they discredit the seriousness of their interlocutors. They delight in acting in bad faith, since they seek not to persuade by sound argument but to intimidate and disconcert. If you press them too closely, they will abruptly fall silent, loftily indicating by some phrase that the time for argument is past. Jean-Paul Sartre

Spørsmålet om det er logisk å tro på Gud er avhengig av en persons individuelle overbevisning og perspektiv. Mens noen mener det å tro på Gud er en logisk og meningsfull oppfatning, vil andre anse det som ulogisk: Mangel på empirisk bevis: For mange skeptikere kan mangelen på konkret og empirisk bevis for Guds eksistens gjøre det ulogisk å tro på Gud. Troen på Gud er basert på overbevisning, åpenbaring eller personlig opplevelse, som kan oppfattes som manglende objektive bevis. Inkonsekvente og motsigende trossystemer: Mange verdensreligioner har sine egne trossystemer og guder. Disse troene kan til tider være i motsetning til hverandre, noe som kan gjøre det ulogisk å tro på én spesifikk gud uten å ta i betraktning det store mangfoldet av andre guder. Problemet med ondskap: Mange skeptikere stiller spørsmål ved hvordan en allmektig og god Gud kan tillate eksistensen av ondskap og menneskelig lidelse. Dette paradokset kan gjøre det ulogisk for noen å akseptere Guds eksistens. Vitenskapelige forklaringer og naturalistisk verdensbilde: For enkelte kan fremgangen innen vitenskap, som gir alternative forklaringer til naturen og kosmos, gjøre det ulogisk å tro på en guddommelig intervensjon. De kan se verden gjennom et naturalistisk rammeverk der fenomener forklares av naturlover og vitenskapelige prinsipper uten behov for en guddommelig tilstedeværelse. Behovet for en forklaring: Mennesker har alltid ønsket å forstå og forklare fenomener og spørsmål som er utenfor vår vitenskapelige forståelse. Konseptet med en gud kan ha oppstått som et forsøk på å gi en forklaring på spørsmål om opprinnelse, mening og skjebne. Kontroll og makt: Gudskonseptet gir mulighet for mennesker til å kontrollere og påvirke samfunnet basert på religiøse læresetninger. Religion har historisk sett blitt brukt som et verktøy for å opprettholde sosiale strukturer, lov og orden, og politisk kontroll. Å gi trøst og håp: Troen på en gud kan gi mennesker trøst, håp og mening i livet, spesielt i tider med vanskeligheter og usikkerhet. Troen på at det finnes en guddommelig kraft som bryr seg om enkeltindividene kan bidra til å lindre frykt og gi håp for bedre tider. Kulturell utvikling: Gudskonsepter var en naturlig del av menneskets kulturelle og intellektuelle utvikling. Religion har vært en viktig del av menneskelig historie og har formet kulturer og samfunn på ulike måter. Utbredelse: Som andre har vært innom og som studier også har vist, gudstro synes å variere i samsvar med levekår. Svake levekår – høyere utbredelse og omvendt. Alle punktene har til felles at mennesket tilsynelatende må være involvert for at gud skal gi mening. Hvilken betydning hadde gudetro hatt om menneskeheten hadde blitt utslettet i løpet av morgendagen? Hvilken rolle hadde det spilt for sau nummer 524637976, for bie nummer 714325854672, eller for ugresset hos naboen? Det er anslått at det finnes et sted mellom 2.5 × 10^21 2500000000000000000000 og 1 × 10^22 10000000000000000000000 totalt antall sandkorn på på alle strender på kloden. Og mellom 10^22 (10000000000000000000000) og 2 × 10^23 (200000000000000000000000) stjerner i det observerbare universet. https://www.universetoday.com/106725/are-there-more-grains-of-sand-than-stars/ Tenk på det neste gang du du står på stranda med et sandkorn i hånda. Og vi legger til grunn det laveste anslaget for antall stjerner, med det høyeste anslaget for antall sandkorn, så tilsvarer det ene sandkornet, i forhold til alle sandkorn på alle verdens strender, menneskehetens utbredelse i hele det observerbare universet. For meg fremstår det åpenbart at det var mennesket som skapte gud på den første dagen. Og at menneskelig selvgodhet var en av grunnforutsetningene. Det er kun mennesket som er høy nok på seg selv, til å tro at det skulle være noe menneskerelatert, som en gammel mann med langt hvitt hår og skjegg, som skulle stå bak det hele. Til tross for at vi er så forsvinnende ubetydelig i den virkelig store sammenhengen. Men so what? Tro på gud har gitt og gir mange retning og mening i livet. Det er da helt innafor å være menneske oppi dette, og at mange mennesker har en tendens til gudetro og religiøsitet. Vi er tross alt bare mennesker. De fleste lever godt med at folk har ulik tro. Folk må få tro hva de vil.