Gå til innhold

graiggen

Medlemmer
  • Innlegg

    242
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av graiggen

  1. FreeBSD, OpenBSD, Gentoo, Arch, Solaris, Open Solaris, beOS, Windows

    Hvorfor?

     

    Holder med et OS her iallefall :)

    jo skal slette BSD, Windows, Gentoo og beOS.

     

    olear: er du utvikler på slackware prosjektet?

    Jeg tviler på at Olear verken har tid eller interesse av å være utvikler for Slackware-projektet, men han har derimot det som kreves for å lage praktiske applikasjoner, f.eks som Netinstall for Slackware. Olear er en hyggelig kar :)

     

    Hvorfor slette *BSD?

    "Here's a nickel. Get yourself some competence and more/better BSD-compatible hardware :)"

  2. For øyeblikket kjører jeg et FreeBSD -STABLE system med den priopritære driveren til nVidia. Om ikke så lenge skal jeg prøve å få til OpenBSD på burken (igjen), og hvis jeg har noe lykke i dette, har jeg lenger ingen offisiell driver fra nVidia, men heller X.Org sin nv-driver.

     

    Jeg har nå testet litt med forskjellige konfigurasjoner. NV sliter med å tegne transparente atermer @ 1280x1024, NQ-X11 nekter å gå i fullskjerm og så videre, problemer jeg ikke har med den priopritære driveren. Nå lurte jeg på om det var noen mulighet for optimalisering av driveren. Noen som har noen forslag?

     

    xorg.conf og dmesg.

     

    Takk for svar.

     

    -- Emil Henry

  3. I mine øyne er GNU-lisensen en glede for alle!! Untatt tilhengere av totalitære regimer.

    Er ikke GPL å iakta som et totalitært regime, da du blir pålagt å kun bruke GPL, ikke alternative lisenser som f.eks CCDL, MITL eller BSDL? Det "antatte" totalitære med GPL tjener ihvertfall til sin funksjon, nemlig spredning av fri programvare, men hva om det ikke er ens hensikt?

    For meg går det i BSDL, fordi jeg vil spre min idè, heller enn å pålegge folk å holde seg til fri programvare. Siden jeg bruker BSDL, kan tilhengere av fri programvare bruke min programvare som fri programvare, og de som vil bruke den kommersielt til kommersielt bruk. Jeg får spredd min idè, og da er jeg fornøyd. Jeg blir glad hvis noen finner min kode god nok til noe som helst bruk, og hvis jeg da får min kode implantert i et kommersielt produkt, vet jeg at min kode er god nok til å tilfredstille et marked, som vil drive min utvikling enda lenger fremover.

    En morsom ønsketenkning er å utvikle et godt stykke programvare som blir integrert i en større kommersiell suite, for å så få jobbmulighet på aktuelle bedrift (selv om dette er meget, meget usannsynelig). Og siden det er BSDL, er det fortsatt fri programvare, og folk (brukerbasen) kan bidra med å forbedre programvaren. Senere, når jeg blir rundt 40, kan jeg ta meg en feire og leve på en hyper-optimalisert og fullautomatisert versjon av min (populære) programvare, utviklet for det produktive miljø; sippe billig Cider fra Bunnpris i haugevis, mens jeg tenker på min neste kjempesuksess.

     

    Hvis jeg hadde utviklet større projekter, ville jeg gått mer i Theo de Raadt sin holdning; en effektiv, men egoistisk holdning til softwaredesign, som både tjener en selv (for det meste) og en aktuell brukerbase av programvaren.

     

    The first thing to recognize about OpenBSD is that there are about 80 developers and we do OpenBSD for ourselves only. Lots of other people use OpenBSD, but we use it for ourselves. It’s just for ourselves—and that means I want OpenBSD to run on everything I’ve got. I want OpenBSD to work no matter what things come along in the future. This means that we have to have an outside community that will help us with supporting new devices and new technologies. We can’t be too ‘fringe.’ So that means we have to have a user community. But we have a user community only because it benefits us, ourselves.

     

    Then along come all of our users, and it turns out that many of our users are much like us; they have the same needs as us. We don’t particularly care that they have the same needs, but it’s sort of cool.

     

    The result is that we end up with additional support because of them. Some of them write device drivers, or some of them create pressure against vendors and then things become free. And in the end, the whole goal is that we can keep on running on stuff that is completely open so that we can see it so that we can check it.

  4. Nå bruker ikke jeg Linux, men jeg føler likevel at dette har en viss relevanse. Jeg bruker ikke BSD fordi jeg hater Microsoft, men fordi jeg elsker UNIX (feinschmeckere, vennligst hold munn). Selvsagt reagerer jeg sterkt på Microsoft sine markedsføring, EULA-er og annet assosiert, men saken er at hvorvidt jeg hater Microsoft eller ei ikke betyr noe: jeg ville fortsatt brukt UNIX(-lignende system og -kloner).

     

    Folk som hater Microsoft får gjøre sitt. Jeg stiller meg bort fra denne grenen, og bruker heller det jeg liker; det som tjener mitt behov; det som passer mine krav. Hadde jeg følt at Microsoft hadde vært på (random)-felt, ville jeg såklart brukt deres produkt, men hvis jeg også hadde følt at min frihet som kunde hadde blitt komprimert til det nivå der jeg (grovt sagt) yter som en slave for selskapet, ville jeg sett etter andre alternativ.

  5. Har lenge hatt lyst til å lære meg Python, og tenkte jeg kunne bruke en gammel 386 maskin til det... Får liksom ikke til å bruke winXP til noe fornuftig :blush: Blir bare til at jeg kjører DC++ og CS....

     

    Finnes det en Linux distro som klarer seg med 4GB harddisk og en 386 CPU? Evt. en av BSD variantene?

     

    Maskinen skal kun brukes til å kjøre Python 4.2.

    Betyr egentlig meget lite hva du velger, ihvertfall når du kun skal kjøre Python. Du kan prøve deg frem med Debian Woody, NetBSD, evt. OpenBSD el. FreeBSD. Hva størrelse angår;

    harddisken burde holde fint. Vi er idag preget av at alle operativsystem krever enorme mengder diskplass for å fungere; dette er ikke sant, ihvertfall ikke etter min erfaring (i hovedsak OpenBSD). Mange greier å stappe relativt funksjonable OpenBSD-system på 128MB CF-kort (strippet, riktignok) ;)

  6. Jeg bruker LyX, som er en WYSIWYM-editor for LaTeX. (Merk at WYSIWYM ikke er det samme som WYSIWYG).

    Jeg bruker den selv til dokumenter jeg skriver, så lager jeg PDF av dem når de er ferdig.

    LyX er et meget nyttig stykke programvare, selv om jeg er ekstremt uerfaren med det og knapt kan LaTeX.

    Lett tekstbehandler? Prøv deg på Joe, Emacs, Gedit eller (g)Vim :p

    Med mindre du faktisk skal ha prosessering av teksten; AbiWord kan være vært å sjekke ut.

  7. OpenBSD fokuserer på sikkerhet, mens NetBSD fokuserer på å holde en ren struktur for å gi høy portabilitet, derfor er strukturen til NetBSD enklere å skjønne.

    Hvor vidt man merker noe til dette ved vanlig bruk er tvilsomt, mulig man må ned i kjerneland for å se forskjell.

    Kodetreèt til NetBSD er meget rent, men husk at OpenBSD og NetBSD ofte merger kode mellom seg. Jeg har både brukt NetBSD og OpenBSD til lignende tjenester (NFS, AnonFTP), og jeg merket lite forskjell; strukturen på hele systemet er relativt lik, manualsidene er tilsvarende gode og Google gir meg svar på alle problemer jeg støter på, uavhengig av hvem av dem jeg bruker.

  8. Sjekk /etc/resolv.conf (eller tilsvarende, om den ikke er det samme i FreeBSD).

    Jeg hadde satt brannmuren til aa funke som nameserver. Fjernet det, og naa ser ting ut til aa funke. Takk, zyp! EDIT: Huff, var litt for kjapp til aa uttale meg der. Naa funker det ikke lenger :\ Selv ikke engang ping greide aa forstaa DNS. Naar jeg la til "nameserver 192.168.0.1" paa nytt, var jeg tilbake der jeg startet, men ping fungerte ihvertfall. Fortsatt noen teorier?

  9. Jeg har Firefox paa FreeBSD-boksen. Naar jeg proever aa aapne en nettside, vil Firefox stoppe paa "Looking up <domene>". Jeg har proevd aa toemme cachen og alt. Noen ide hva som kan gjoeres for a fikse det? EDIT: Dette ser ut til aa gjelde for andre applikasjoner ogsaa, f.eks irssi. Hoeres ut som et DNS-problem; maskinene til de andre i huset funker helt fint. Noen teori?

  10. Smak og behag, samt at man i stor grad slipper Winux-crowden. BSD er mer logisk for meg; føler meg hjemme.

    He he - så nå skjærer man Windows og Linux brukere over en kam? Den var ny.

    BSD-elitister har lov til slikt :)

    Winux referer til

    a) Windows-brukere som nylig har emigrert over til Linux

    b) {retarda} Linux-brukere som ikke bryr seg om friheten til et system, eller som rett og slett bare er tett i pappen

     

    Dere har ikke noen slemme ord for oss BSDere :)

    Untatt Big Swinging D***s, selvsagt.

  11. Ubuntu er ikke en dårlig distro fordi den er lett å installere. Hva er grunnen til at du vil vekk fra Ubuntu?

    Nei nei for all del! Ubuntu er den distro'n som har imponert meg mest til nå - fantastisk bra faktisk! Poenget er bare at jeg har lyst til å "kose meg litt" med å sette opp + at jeg lærer sikkert noe nytt.

     

    Men hvorfor velger noen av dere *BSD fremfor Linux? Stabilitet har jeg hørt noen si men til en workstation er vel uansett ikke stabilitet noe problem.

    Smak og behag, samt at man i stor grad slipper Winux-crowden. BSD er mer logisk for meg; føler meg hjemme.

  12. Apple kommer nok aldri til å gjøre det mulig å installere OS X på "vanlige" maskiner. De kommer nok til å kjøre en Pentium basert CPU med et spesielt hovedkort som ikke kan skaffes av andre en Apple (Apple kommer aldri til å gi fra seg HW monopolet sitt).

    Det vil nok alltids komme hacks. :)

    Ikke at det er mange som kjører darwin - Darwin-kjerna i seg selv er ikke spesiellt bra. F.eks. multitasker Linux ca. 10x bedre, spesiellt når det er flere prosesser som konkurerer om kjerneressurser som nettverk. Så OSX er og forblir et workstation OS.

    Sier Mach deg noe? http://en.wikipedia.org/wiki/Mach_kernel

    Darwin kjører på en Mach-kjerne (mikrokernel). Anbefaler deg på det sterkeste å lese om den. Nå har jeg jo ikke prøvd Darwin, men hører stadig vekk at Mac OS X og dets implentasjon av Mach-kernelen er godt gjennomført, eller ihvertfall at det funker.

    Og ja, Mac OS X kan funke helt fint som server; de har da bl.a implantert NetBSDs TCP-stakk. Nå vet jeg ikke hvordan nettverkstjenester kommuniserer med kernelen på mikrokernel-nivå, men jeg tror faktisk vi kan se en lignende prestasjon Linux, om ikke bedre.

  13. Det der var da ærligtalt utrolig dyrt!

     

    Eg kjøpte en bærbar pc litt bedre specs enn Thinkpad T41 for et år sida, og den var det lik pris på. Du spare vel litt penger på å kjøpe en whitebox visst du alikavel ikkje skal ha Win XP?

     

    Er ønsket å ha en minst mulig pc eller? Såg at dei hadde henholdvis 14" og 12" skjerm.

    Tja, det handler om å ha en x86-laptop av mindre størrelse, og så god OpenBSD-støtte som mulig. Thinkpad-maskinene har meget god OpenBSD-støtte, og T/X4* er blant de mindre maskinene av Thinkpadene.

  14. Jeg ser nå ut til å kanskje gå i anskaffelse av en x86-laptop, mest sannsynelig en Thinkpad. Maskinen skal kjøre OpenBSD primært, men det kan bli dualboot med NetBSD. Etter å ha letet litt, har jeg til slutt funnet to laptoper som er appelerende.

    Thinkpad T41

    Thinkpad X40

     

    Hardwaren ser ut til å være tilsvarende godt støttet under OpenBSD, siden de praktisk talt kjører på samme maskinvare. T41 er fristende fordi den koster en hel del mindre, men X40 er så liten og søt :3

    Derfor sliter jeg med å velge, og kunne trenge noen råd.

    Forslag om andre laptoper er også ønsket.

  15. Verdensveven. :)

    Og en bok jeg fikk om *BSD da jeg var en liten drittunge.

    Den havnet dessverre i peisen ved en feiltagelse. :(

    Pass på nå, ellers kommer Gry og tar deg, din fordømte Lunix-hacker.

     

    Uhm, min erfaring med UNIX startet vel med Snøfrix, rundt forrige sommer, mener jeg å huske. Brukte Snøfrix noen uker, så ble det litt stille.

    Senere den sommeren dro jeg og min mor en tur til Østlandet, for å besøke slekt og venner. Mens jeg og min mor var i Kongsberg, bestemte jeg for å ta meg en kjapp tur innom en bokforretning, for å se om de hadde noe av interesse. Jeg gikk gjennom datadelen, og fant "Boken om Linux", av David Elboth. Boken kom med Red Hat 8.0, fordelt over 4 CD-er. Når jeg kom hjem, var installasjon noe av det første jeg prøvde meg på. Alt installerte fint, med unntak at nettverkskortet mitt ikke funket. Dette fikk jeg byttet ut med et Intel EtherExpress-kort, og i tiden fremover ble Linux mitt primære skrivebord, inntil den dagen jeg oppdaget FreeBSD. Det var ren kjærlighet, og jeg har aldri sett tilbake :love:

     

    Mesteparten av kunnskapen min (grunnlaget for den), ble lagt med Boken om Linux. Den var lettfattelig og lærte meg alt det grunnleggende. IRC og verdensveven har også - med ingen tvil - vært til stor hjelp.

×
×
  • Opprett ny...