Gå til innhold

hockey500

Medlemmer
  • Innlegg

    1 694
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av hockey500

  1. Nei, det er bare en treningssak å se det. på den første ser man foreksempel at kjerne u=e^x+1 vil gi

    chart?cht=tx&chl=u=e^{x}+1\Rightarrow\int\frac{du}{u^{2}}=-\frac{1}{u}=-\frac{1}{e^{x}+1}

     

    generelt bør du alltid se etter om du har et uttrykk som inneholder både en funksjon og dens deriverte i samme uttrykk. siden den deriverte av e^x+1 er e^x, og du har e^x i telleren, er det et godt sted å starte.

     

    på den andre har du både ln(x) og 1/x^2. Da bør du øyeblikkelig se at 1/x er den deriverte av ln(x), og derfor et ln(x) en "potensiall kandidat" for u i substitusjon:

    u=ln(x) gir du/dx = 1/x, som ikke fungerer spesielt bra... Derfor blir neste mulighet delvis integrasjon:

    chart?cht=tx&chl=\int uv'dx=uv-\int u'vdx

    chart?cht=tx&chl=\int\frac{\ln x}{x^{2}}dx=-\frac{\ln x}{x}-\int-\frac{1}{x^{2}}dx=-\frac{1}{x}\left(\ln x+1\right)

     

    For å bestemme hva du setter som u og v' i delvis integrasjon, må du se på hva du ønsker å oppnå: i dette tilfellet er det kjekt i sette u=lnx og v'=1/x^2, for da må du senere derivere ln(x), istedenfor å integrere den, noe som bare hadde blitt kluss.

  2. maxini:

    det blir nok riktig ja. den siste: la v=k*[6,3,-6] og sett inn i likningen for kuleflaten. Du vil da få en annengradslikning med k som ukjent, der den minste k-en er den faktoren som gjør at P ligger nærmest origo, og den andre k-en er den som ligger på andre siden av kuleflata. P er da [2,1,-2].

     

    evt. kan du bare si at du vet at avstanden |OP| = 3, slik at du bare kan skalere vektoren [6,3,-6] slik at den får lengde 3, dvs løse k*sqrt([6,3,-6]^2) = 3

  3. her er da mitt forslag til en noe uformell løsning:

     

    den tidløse formelen (v^2=v_0^2 + 2as) gir at akselerasjonen er 800m/s^2. det betyr at tiden det tok å slå inn spikeren (fra v=v_0 + at) er t=v/a = 4m/s / (800m/s^2) = 0.005s.

     

    Impulsen I=m*dv=Ft gir da at F=m*dv/t = 1.2kg * 4m/s / 0.005s = 960N.

     

    kan det stemme?

     

    og angående 25!-problemet: bare faktoriser tallene som har enten 2 eller fem som en faktor. Når du har gjort det for alle tall mellom 2 og 25, finn ut hvor mange toere og femmere du har totalt. antallet av det tallet du har minst av, er lik antallet nuller.

     

    I dette tilfellet er det lett å skjønne at du må ha færre femmere enn toere, så hvis du teller antallet femmer-faktorer:

    5 = 1 * 5

    10 = 2 * 5

    15 = 3 * 5

    20 * 4 * 5

    25 = 5 * 5

    så totalt har du 6 femmere. svaret er da 6.

  4. kanskje noe ala

    find . -iname \*.flac -print0 | xargs -n 1 -0 -Iold converter "old" "old.mp3"

     

    den vil gi filendelsen .flac.mp3, men det er lett å fikse i etterkant. må selvsagt også bytte ut "converter" med det faktiske scriptet for å konvertere.

  5. wingeer:

    for at asin(x)+bcos(x) skal kunne skrives som Asin(x+o), må amplitude, fase og periode være den samme. Perioden er åpenbart den samme allerede.

     

    a*sin(x)+b*cos(x) er maksimum når den deriverte (a*cos(x)-b*sin(x)) = 0, dvs, at a*cos(x)=b*sin(x) => tan(x)=a/b.

     

    Setter du inn x=atan(a/b) i likningen a*sin(x)+b*cos(x) får du

    a*sin(atan(a/b))+b*cos(atan(a/b)) =

    a*a/sqrt(a²+b²) + b*b/sqrt(a²+b²) =

    (a²+b²)/sqrt(a²+b²) =

    sqrt(a²+b²)

     

    som viser at konstanten A=sqrt(a²+b²).

     

    faseforskyvningen finner du ved å se på avstanden fra y-aksen til maksimalpunktet gitt. Siden sin(x) har et toppunkt i pi/2 og a*sin(x)+b*cos(x) har det i atan(a/b), ønsker vi å forskyve Asin(x) med en avstand pi/2-atan(a/b) mot venstre. Derfor får vi da x+pi/2-atan(a/b). Det kan enkelt vises at pi/2-atan(a/b)=atan(b/a). derfor bli faseforskyvningen atan(b/a).

     

    PS: dette forutsetter positiv a. For å finne forskyvningen når a<0, vis at en negativ a speiler toppunktet om y-aksen.

×
×
  • Opprett ny...