democomputer

https://www.culina.no/Product.aspx?pid=33486&gid=401020

Til alt som er smått og godt. Brunt brennevin får nok luft og aroma kan konsentreres fint med disse. Skal man smake og lukte er disse best, skal man drikke er kanskje større bøtter bedre.

K

Jeg pleier å kjøpe det ferdig utblandet i salt hos slakteren. Det bruker jeg til bacon og spekemat av alle slag. Det er greit med slingringsmonn i nødvendig nitrittmengde, så om jeg salter med 1 eller 2 eller 4 prosent så blir det bra og trygt for botulisme uansett. Og så slipper jeg å finregne og måle opp milligram med nitrittsalt.

K

Plastbokser fra biltema eller clas.

K

https://www.chefsteps.com/activities/ultimate-grilled-chuck-steak

Du trenger ikke så mye vann, bare nok til å få sirkulert rundt varmen. Når det skal stå i over 24 timer skal det ikke så mye vann til for å ha jevn temperatur. Pass på å dekke over med plast eller.no for å forhindre for mye varmetap via fordamping.

edit:

Jeg har en batch med 15 kg short rib stående over to døgn nå i en plastkasse (40 liter tror jeg) Denne driver jeg med en nomiku. Klarer helt fint å holde temperaturen når jeg har dekket til med plast.

Regner med den er beinfri den høyryggen din, ellers har du beregnet alt for lite. Hvis den er beinfri har du bare beregnet litt for lite... Det er en del fett og bindevev som fort blir svinn i høyrygg. Og med bare gutter ville jeg regnet 300g pr pers. Kommer selvsagt an på tilbehøret og hvor rent kjøtt du har fått.

K

Cetirizin er jo virkestoffet i Zyrtec, så det er vel samme hvilken man tar? Jeg har resept på Zyrtec og tar alltid ut en eller annen billigvariant av cetirizin. Jeg har brukt 10mg hver dag i 25år uten å tenke på at det har hatt innvirkninger på livet.

K

Du kan også sjekke om du kan få innvilget avdragsfrihet på huslånet ditt og bruke pengene på å betale ned forbrukslånet.

K

 

Hei, min nåverende Tefal Jamie Olliver panne har nesten mistet alt belegget, burde forstått at den ikke skal vaskes i maskin..

 

Noen merker jeg burde se på, lager mye mat så vil gjerne ha en god panne eller to.

Har du induksjon må jeg anbefale Fiskars Optiheat hvis du skal ha en panne med belegg. Fremragende teknologi som forhindrer overoppheting som er det som tar livet av belegg. Ellers er en skikkelig støpejernspanne heller ikke å forakte.

 

https://m.prisjakt.no/product/3899657

http://hobbykokken.no/2016/11/08/om-stekepanner-tortur-og-gode-hamburgere/

 

K

 

Drar frem denne igjen.

Noen som har tips til gode stekepanner som er flate i bunnen?

 

Jeg har nå fått tre stykk stekepanner som alle blir svakt buede i bunnen når de brukes, noe som gjør pannekakesteking litt tuklete (med mindre man fyller hele pannen med røre)

 

To av de er av Tefal pannesett med avtagbart håndtak.

Den siste er en Tefal Jamie Oliver-stekepanne.

 

Alle disse buer seg i bunnen på min induksjonstopp selv ved normal bruk (Dvs ikke ved overoppheting, men ved normal bruk).

 

Hva er tips til andre panner der dette ikke skjer?

(Pga at alle 3 over er Tefal, kommer jeg nok til å unngå disse....)

 

Hadde denne pannen her før, som fungerte veldig bra, bortsett fra at belegget begynte å forsvinne litt for raskt:

https://www.power.no/kjoekkenutstyr/gryter-og-panner/fiskars-stekepanne-induksjon-28cm/p-245817/

 

(Bruker bare plast/silikon, men likevel begynte belegget å sprekke opp etter under et års bruk. Før dette skjedde, var jeg egentlig veldig fornøyd med den)

Nå har jeg hatt min optiheat hardface i et år og er fremdeles veldig fornøyd. Tidligere har jeg hatt woll, men de har jeg alltid klart å ødelegge ved å bruke for høy varme på induksjon så de har ikke vart så mange år som jeg ønsket. (Selvsagt min egen feil, men det er vanskelig å ha kontroll og nok varme.) Nå kan jeg sette stekepannen på platen, skru på full fres med boost og pannen kontrollerer selv at varmen ikke overstiger 240 grader. Nok til å få god stekeskorpe, ikke nok til å ødelegge pannen.

K

 

Nå er det du som påstår at de ikke har sjans, så da mener jeg du må forklare hvorfor...

Nå skrev jeg vel at mange offentlige ansatte ikke ville hatt sjans, ikke alle. For eksempel de som er ansatt i rene byråkratiske stillinger kan jeg tenke meg vil slite, rett og slett fordi at de ikke kan noe annet enn å tolke byråkratiske regler.

Alle statlige etater har da budsjett å forholde seg til og driver stadig rasjonalisering og effektivisering for å få mer ut av pengene sine.

Ja, men når budsjettene overskrides eller ineffktiviteten florerer; da får det sjeldent noen konsekvenser. Kan for eksempel sjekke ut sløseriombudsmannens side for eksempler på offentlig sløseri: https://nb-no.facebook.com/Sl%C3%B8seriombudsmannen-271396979737547/

Du sier at du ikke generaliserer og mener alle, men på ett eller annet vis må du jo mene at flere gjemmer seg på et kontor på NTNU enn i Statoil?

Høh? Mener jeg det?

Det er jo brannfakkelen du er enig i, og som jeg ikke klarer å finne belegg for.

Ja, i grove trekk er jeg enig i det. Det offentlige har nok en overvekt av uproduktive mennesker... og da tenker jeg hovedsaklig på byråkrater og andre papirdyttere: ikke vaskedamene eller sykepleierne.... eller lektorene på NTNU. Så ser jeg burde spesifisert litt mer. Det er de menneskene i det offentlige som har som jobb å gjøre livet vanskeligere for andre, samt de som sløser bort skattepengene våre, som jeg har et horn i siden til.

De 1000 Teknamedlemmene på NTNU jobber med alt fra IT til forskning og utdanning som professorer. Hvis institusjonen NTNU klarer å hevde seg blant universiteter her i verden, så må vel de som jobber der også kunne klare seg? Både privat og offentlig?

Som nevnt over: har da vel ikke disset NTNU.

Nå blir alt så mye mer nyansert. Det gjelder byråkrater. Hva er en byråkrat? Og her mistenker jeg at du ikke vet så godt hva disse 7000 teknamedlemmene gjør i staten. Det er tross alt dem dette handler om. Det var derfor jeg brukte NTNU som eksempel. 1/7 av dem som utgjør statistikken jobber ved NTNU, og jeg tror ikke noen av dem er det som du kaller byråkrater. Og det er ikke så mange av de andre som er heller. Dette er høyt utdannede teknologer som etter min erfaring er glad i jobben sin og gjør en innsats. Og det paradoksale er at blant tradisjonelle lavtlønnsyrker så er staten lønnsledende, mens for de akademikerne staten trenger flere av i fremtiden ligger nivået betraktelig bak det private.

--

K

 

Er det noen annen grunn til at de ikke ville hatt sjans i det private enn at de er udugelige?

For mye stress? Ikke like stabilt og trygt? Hvem vet.

 

Nå er det du som påstår at de ikke har sjans, så da mener jeg du må forklare hvorfor...

 

Jeg er veldig forundret over denne holdningen at det ikke finnes andre intensiver enn lønnsomhet og redselen for konkurs som får folk til å gjøre en god og effektiv jobb.

Lønnsomhet og bunnlinje har mye å si for både produktivitet og effektivitet. Det motsatte ser man ofte i staten der ting er betraktelig dyrere enn tilsvarende tjeneste i det private (for eksempel operasjoner), eller at budsjettoverskridelser ikke får noen konsekvenser for de involverte

 

Alle statlige etater har da budsjett å forholde seg til og driver stadig rasjonalisering og effektivisering for å få mer ut av pengene sine.

 

Og hva er det egentlig du tror disse menneskene jobber med i staten? Statistikken kommer fra Tekna som har over 7000 medlemmer som jobber i staten. Over 1000 av dem jobber på NTNU. Tror du det er mennesker som ikke hadde hatt en sjans i det private? Finnes det ikke gode argumenter for at NTNU har livets rett som en statlig institusjon? Burde dette være en bedrift som tjente penger og sørget for avkastning til sine aksjonærer?

Vet ikke hva de jobber med jeg, men om de kan sine ting så hadde de også fint klart seg i staten. NTNU hadde nok helt fint klart seg som et privat universitet. Er det noen grunn til at de ikke skulle greid seg?

 

Og nei, jeg har ikke generalisert og sagt at alle som jobber staten/det offentlige er udugelige.

 

Du sier at du ikke generaliserer og mener alle, men på ett eller annet vis må du jo mene at flere gjemmer seg på et kontor på NTNU enn i Statoil? Det er jo brannfakkelen du er enig i, og som jeg ikke klarer å finne belegg for. De 1000 Teknamedlemmene på NTNU jobber med alt fra IT til forskning og utdanning som professorer. Hvis institusjonen NTNU klarer å hevde seg blant universiteter her i verden, så må vel de som jobber der også kunne klare seg? Både privat og offentlig? 

 

Jeg vil gjerne se sitatene som viser at private universiteter leverer bedre forskning og bedre studenter enn de offentlige.

Fra Norge eller utlandet?

 

Ja takk, begge deler. Norge eller utlandet. (Men det er ikke hovedpoenget i debatten.)

 

Er det noen annen grunn til at de ikke ville hatt sjans i det private enn at de er udugelige?

 

Jeg opplever offentlig ansatte som betydelig mer giddelause enn de i privat sektor.  Det henger kanskje mere sammen med størrelsen; i mindre bedrifter er der færre steder å gjemme seg enn i store bedrifter, og det blir ikke stort større enn offentlige bedrifter.  Det henger også typisk sammen at jo mindre dyktig du er, jo mer jobb-sikkerhet ønsker du.

 

Bortsett fra bedrifter med mindre enn 5 ansatte klarer ikke jeg å se at det er så store forskjeller i spredningen på størrelse.

https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter/aar

Se tabellen "Virksomheter etter størrelse og næring"

Hva er bakgrunnen for at du opplever offentlige ansatte som giddalause?

--

K

PS: Merk at sykehusene ikke er med blant dem som Tekna regner på her, de sorterer under "Spekterområdet" sammen med

1. Orkestre og teatre

2. Norges Bank

3. Avinor

4. Lovisenberg

5. Nettbuss AS

6. NRK

7. NSB

8. Posten

9. Øvrige virksomheter

10. Helseforetak

 

Ok, takk for avklaringen, du står fortsatt bak det idiotiske utsagnet.

 

AtW

At mange offentlige ansatte ikke ville hatt sjans i det private? Ja, det "idiotiske" utsagnet er jeg enig med Dr. Bombay i. Heller det enn dine såkalte "argumenter".

 

 

Ja, det gjør du.

 

AtW

Javel, hvor da? Eller "leser du gjennom linjene" igjen (dvs tyr til stråmannsargumentsjon)?

 

Er det noen annen grunn til at de ikke ville hatt sjans i det private enn at de er udugelige?

Jeg er veldig forundret over denne holdningen at det ikke finnes andre intensiver enn lønnsomhet og redselen for konkurs som får folk til å gjøre en god og effektiv jobb. Og hva er det egentlig du tror disse menneskene jobber med i staten? Statistikken kommer fra Tekna som har over 7000 medlemmer som jobber i staten. Over 1000 av dem jobber på NTNU. Tror du det er mennesker som ikke hadde hatt en sjans i det private? Finnes det ikke gode argumenter for at NTNU har livets rett som en statlig institusjon? Burde dette være en bedrift som tjente penger og sørget for avkastning til sine aksjonærer? Jeg vil gjerne se sitatene som viser at private universiteter leverer bedre forskning og bedre studenter enn de offentlige.

K

Er spent selv.

Har hatt en samtale til med sjefene angående den kommende medarbeidersamtalen og fått en liten forsmak på hva som skal diskuteres.

 

En av tingene som ble nevnt var at de kanskje ikke var i toppsjiktet angående lønn, men at de har fokus på positive opplevelser for oss ansatte.

 

Det vil si en firmatur i året og at vi har det gøy på jobb.

 

IPhone X ble også nevnt.

 

For meg virker dette merkelig, lønn er noe som følger deg resten av livet, da tenker jeg på i forhold til hva man får utbetalt i pensjon, hva man får utbetalt dersom man blir sykemeldt, arbeidsledig osv. Firmaturer og firmatelefon kan ikke kompensere for en så lav lønn.

Jeg får 28000 i månedslønn.

Til sammenligning ligger (i følge SSB) butikkmedarbeidere på en gjennomsnittlig lønn på 31000.

Renholdsarbeidere ligger på 30500.

 

I tillegg slipper ansatte i disse yrkene å ta med seg arbeidet hjem.

 

Dersom kunder har problemer med eposten sin etter arbeidstiden min, nettsiden er nede eller annet, er det forventet at jeg er tilgjengelig. Dette har skjedd flere ganger og jeg tar stolthet i arbeidet mitt og sørger derfor alltid for å være behjelpelig.

 

Men jeg føler at dette heller ikke reflekteres i lønna.

 

Men jeg er spent på samtalen.

 

Det blir førstkommende onsdag så får vi se hva som kommer ut av samtalen.

 

Takk for interessen, det hjelper mye i forhold til hva jeg kan fronte samtalen med

Det er ganske langt opp til hva NITO anbefaler som begynnerlønn fra bachelor i ingeniør, selv om det kanskje ikke er helt det du har så er det i nærheten av å være relevant.

https://www.nito.no/lonn-arbeidsliv-lonnskalkulator/sporsmal-om-lonn/begynnerlonn/

K

For min del er kostnad per kvadratmeter og arbeidsmengden med å ha barn i byen dei sterkaste argumenta for å flytte litt meir landling.

 

Litt avhengig av kvar i Oslo dere bur, så vil det ta lang tid før ungane er store nok til å kunne f.eks. gå på skulen sjølv. Og sidan det mange stadar er slik at ein ikkje berre kan putte ungane i baksetet for å kjøyre dei til barnehage/skule så blir det mykje tid som dere må bruke på å følge ungane dit dei skal enten dere går eller reiser kollektivt saman.

 

Det er jo ikkje akkurat langt frå sentrum dere har tenkt å flytte heller.

 

 

Personleg så tenker eg at sentrumsnær leiligheit passar seg best for unge voksne, og godt voksne som sjølv har voksne barn.

For barnefamiliar så er det stasjonsvogn og nabolag med stakittgjerde som gjeld fram til ungane er store nok til at det frister å leve litt meir urbant igjen.

Vi bor i Oslo med to unger i skolealder. Vi bor like utenfor ring 2. Vi har ingen bil. Vi er ikke oppvokst i byen. Vi bruker hhv 10 og 35 minutter til jobb med kollektivt. Vi er med i en bildelingsring. Ungene går til og fra skolen selv og har gjort det siden 1. klasse. Ungene våre leker ute i bakgården og i nabolaget. 

Vi har mange venner som er i samme situasjon som oss.

K

Fikk øynene opp for god vodka etter en tur til Riga for noen år tilbake. 

Som andre sier finnes det vodka helt uten usmak og kryddertilsetninger som smaker veldig godt og også kan drikkes bar, ved romtemperatur, mens du er edru...

Russian standard finnes på polet og er et ok valg, gjerne en av de dyre,,, (Finnes også på taxfree)

Den beste jeg har tatt med meg fra utlandet er Beluga. Denne har de nå også¨tatt inn på taxfree,

K

 

Utbygger inngår gjerne en avtale med en bredbåndsleverandør som er gunstig for dem, ikke for beboerne. ...

Okey, så bredbånd den første tiden er finansiert via av prisen på førstegangskjøper betalte for leiligheten.

 

Eller omvendt. Betalt via en dyr avtale de første tre årene.

K

Utbygger inngår gjerne en avtale med en bredbåndsleverandør som er gunstig for dem, ikke for beboerne. Get har i de to siste sameie/borettslag jeg har bodd i inngått en avtale med utbygger der Get står for installasjonen av spredenettet og infrastruktur i sameiet uten kostnad, mot at det ble inngått treårig binding på avtalen. Avtalen med Get var ikke spesielt gunstig. Vi fikk mye bedre pris da vi reforhandlet etter tre år.

Utbygger setter opp et interrim-styre, gjerne bestående av en eller to personer fra utbygger. Disse kan, så vidt jeg vet, inngå avtaler på lik linje med det ordinære styret. Det kan også inngås en avtale med forretningsfører som ikke kan sies opp de første årene.

K

Les deg opp på spekemat, og gravet kjøtt. Det svenske ser ut som en mellomting mellom gravet og speket. Hovedforskjellen på graving og speking er bare saltetiden og tørketiden..

Når jeg speker hjemme så legger jeg kjøttet i salt, gjerne med nitritt (fås kjøpt hos slakteren). Jeg veier opp 1-2% av kjøttvekten i salt og vakumpakker det sammen. Så lar jeg det ligge slik i en uke eller en måned eller tre, alt etter hva jeg lager. (Bacon en uke, speket storfe tre måneder.) Deretter tørker jeg det i kjøleskapstemperatur, gjerne med luftfuktighet over 60%. Da tar det litt mer tid, men det blir kontrollert. Tørk til halve vekten er borte. Så vakumpakker jeg igjen for å sørge for at gjenverende væske er jevnt fordelt. Gjerne en måned til. Denne prosessen vil da modne kjøttet også.

Graving; fettfritt og mørt kjøtt i store mengder salt og sukker og gjerne en skvett gin eller akevitt i kjøleskapet i tre dager, tørk av kjøttet (helst ikke skyll) og det er ferdig. Veldig god snacks.

K

Mange realister og vitenskapsmenn stemmer MDG. Kan vi dermed konkludere med at MDG fører en faktabasert og vitenskapelig politikk?

 

http://www.aftenposten.no/norge/Forskere-er-langt-mer-positive-til-venstresiden-enn-til-Frp-og-Hoyre-618467b.html

 

Spøk til side: Hvorfor stemmer så mange åpenbart intelligente mennesker på et virkelighetsfjernt klovneparti som MDG? 

http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Ja---Miljopartiet-De-Gronnes-bilpolitikk-lar-seg-gjennomfore-26418b.html

Hva er virkelighetsfjernt klovneri?

Det er mye kritikk av MDG som ikke er faktabasert, det når ikke så langt i medlemmsmassen til forskerforbundet. 

Hvis du har smakt sider fra kvalitetsfrukt fra ulike produsenter feks i Hardanger så merker du fort at råvaren har mye å si. Hvis du ønsker å kopiere "svenskesider" så lager du sterk eplevin, dreper gjæren og tilsetter sukkervann etterpå. Da kan du sikkert komme langt med NEN.

Noen som har fått brev fra Get? Sameiet hos oss har fått brev der de sier at prisen øker med 33,- pr enhet. Er det samme hos dere eller noen som får andre priser?

Hei, min nåverende Tefal Jamie Olliver panne har nesten mistet alt belegget, burde forstått at den ikke skal vaskes i maskin..

 

Noen merker jeg burde se på, lager mye mat så vil gjerne ha en god panne eller to.

Har du induksjon må jeg anbefale Fiskars Optiheat hvis du skal ha en panne med belegg. Fremragende teknologi som forhindrer overoppheting som er det som tar livet av belegg. Ellers er en skikkelig støpejernspanne heller ikke å forakte.

https://m.prisjakt.no/product/3899657

http://hobbykokken.no/2016/11/08/om-stekepanner-tortur-og-gode-hamburgere/

K

Rå østers? Har ikke forsøkt, men de er nok helt klart best hver for seg.

 

Riktignok en forrett, men likeså en middagsrett.

I deler av frankrike er det veldig vanlig å servere pølse sammen med rå østers. Pølse og bacon er såpass nært i slekt at jeg tror det vil funke. Noe sprøtt og ikke veldig saltet pancetta feks.

Lurer på/tips om denne kjøleren..er d mulig å få satt dunk med tappekranen påmontert oppi den partykjøleren fra Europris ??

Tror neppe du får oppi en dunk med kran.

K

Lykke til! IPA var det fyrste og einaste ølet me har brygga som vart godt. Sidan me ikkje har temperaturkontroll på gjæringa vår, var det berre IPA-humlen som klarte å dekke over den litt rare ølsmaken me har fått på alle brygg.

 

 

Me driv og ser etter gode løysingar for temperaturkontroll i desse dagar, eg vil gjere det før me bryggar noko som helst meir. Men når alle bur i små Oslo-leilegheiter er det vanskeleg å finne plass til eit ekstra kjøleskap som nokon er villige til å ha.

Temptech Party Cooler to the rescue!

Denne har såvidt plass til en 30l-dunk fra europris, og tar ikke noe særlig mer plass enn dunken selv. Koster selvsagt drøyt mye mer enn en fryser på finn, men med tanke på kvadatmeterprisen på den plassen du sparer så er det vinn-vinn:)

-- 

K

PS: Hvis du finner et alternativ, pass på at du finner en som bare har "dum" analog styring som kan plugges i en stc1000 e.l., og ikke en med digital styring som må loddes vekk...

Ok, takker for svar. Lurer også på hva vi gjør med OG som var for lav? Målte 1.050 når vi hadde kjølt ned øllet, men oppskriften ville ha det på 1.061-67...

Du kan selvsagt finne en kalkulator på nett og finne ut hvor mye sukker eller maltekstrakt du må tilsette for å kompensere, men jeg ville ha droppet det. Som nevnt er effektiviteten i den oppskriften ganske så høy, så det er ikke overraskende at dere på første brygg havner litt under. Les deg opp om effektivitet, og prøv noen triks: Sørg for å meske lenge nok, prøv å få temperaturen opp til 80grader når du skyller.

Etterhvert kan du konkludere med hva du og ditt bryggeri ender opp med i effektivitet, og så kan du begynne å justere oppskriftene deretter.

K

Tommelfingerregel for mengde skyllevann:

Det forsvinner ca en liter vann pr kilo malt. Alt etter utstyret ditt forsvinner det et par liter i bunnen (2 i regnestykket). Så om du har doblet denne oppskriften og mesker med 50 liter vann (litt mye spør du meg, pleier sjelden å bruke mer enn 3x maltmengden, så 40 liter på 13,4kg malt) og ønsker 56 liter før kok

Skyllevann = 56-(50-13.4 - 2) = 21,4liter (ganske nær det anbefalte i oppskriften.)

Punktene "vi anbefaler" i slutten av oppskriften er det etter min mening viktigst med rehydrering. Klarning og gjærnæring har jeg alltid klart meg uten.

Denne oppskriften baserer seg på en effektivitet på 85%, det er ganske høyt. Alt etter utstyr og erfaring vil denne variere, og blir den lavere får du mindre sukker og mindre alkohol. Hvis du måler SG før du koker, så har du en indikasjon på hvor nære du er, og kan vurdere å minske humlemengden hvis du er langt under. (Husk at OG blir litt høyere pga fordamping, og husk å kjøle til 20grader før du leser av måling.)

Innstaller en app på telefonen, og før en logg så lærer du.

K