heiv

Problemet slik jeg ser det er at det blir OT. Når jeg blir lovet en pupp og tråden skal handle om pupp, så blir jeg skremt når jeg møtes av et stort, gapende rumpehull. Da bør det heller opprettes en tråd som heter noe som "gapende rumpehull- og vaginatråden). 

Er det flere enn meg som holder på å bli gal av ventetiden frem til 20. juli? 

 

 

Hei, tror jeg skal begynne på UIB til høsten nå. Det jeg kjenner at jeg gruer meg til er fadderuken. Jeg drikker ikke alkohol og har hørt at fadderuken stort sett handler om alkohol. Blir det vanskelig å stifte bekjentskap ut ifra min situasjon? Vurderer nesten å droppe fadderuken fordi jeg redd at jeg er den eneste som kommer til å være avholds.

Delta på alt. Ikke gjør noe big deal ut av at du ikke drikker. Ei det, ikke vær flau over det. Det eneste alle tenker på i fadderuka (og i resten av livet) er at de ikke skal drite seg ut selv, så de har lite tid til å bry seg med at du ikke drikker. 

 

 

Men det blir vanskelig når absolutt alle leker involverer en form for alkohol. Føler at jeg kommer til å bli veldig passiv når resten av kullet er ute, blir kjent og har det moro. 

 

Du kan vel også være ute med kullet, bli kjent og ha det gøy? Hvis du ikke er i stand til det, så vil jeg anbefale deg å begynne å drikke  . 

Men seriøst, ikke gjør noe big deal ut av det. Du er ikke så jævlig spesiell bare fordi du ikke drikker. Ingen bryr seg utover at noen kanskje spør om hvorfor de første 5 minuttene. 

Ville ringt privatistkontoret og forklart hva som har skjedd. Send også inn en skriftlig klage der du påpeker feilen. Håper det ordner seg! 

Å prøve seg frem var hvertfall det vi ble instruert til i R1. Om det finnes en mer elegant måte å gjøre det på uten kalkulator vet jeg ikke, men på eksamen vil du enten støte på funskjoner der det er veldig enkelt å finne, type nullpunkt i x=1, eller få oppgitt et nullpunkt sånn som i denne oppgaven. 

Hei, tror jeg skal begynne på UIB til høsten nå. Det jeg kjenner at jeg gruer meg til er fadderuken. Jeg drikker ikke alkohol og har hørt at fadderuken stort sett handler om alkohol. Blir det vanskelig å stifte bekjentskap ut ifra min situasjon? Vurderer nesten å droppe fadderuken fordi jeg redd at jeg er den eneste som kommer til å være avholds.

Delta på alt. Ikke gjør noe big deal ut av at du ikke drikker. Ei det, ikke vær flau over det. Det eneste alle tenker på i fadderuka (og i resten av livet) er at de ikke skal drite seg ut selv, så de har lite tid til å bry seg med at du ikke drikker. 

Jeg skal studere medisin og regner med å komme inn i Oslo vår og Tromsø. Jeg er veldig usikker på hvilken av disse byene jeg vil studere i. Jeg har hørt masse fint om begge. Har blandt annet hørt at studentmiljøet og eksamensopplegget er bedre i Tromsø. Hvis noen har erfaringer å dele om medisinstudiet i Oslo eller Tromsø så blir jeg veldig glad

Jeg har vårsemester Oslo øverst i min søknad. Er opprinnelig fra Harstad, som ligger nært Tromsø og har derfor litt kjennskap til byen. Har nå bodd et år i Oslo, så vet litt om denne byen også. Nå har jeg riktig nok ikke studert medisin noen steder enda, men kan jo si litt om hvorfor jeg satser på Oslo. 

• Oslo er kulere enn Tromsø. Jeg er som sagt nordlending og har bodd i Nord-Norge hele livet, så er kanskje ikke helt objektiv. Likevel, været er bedre og byen er større. 

   

• Det er mer prestisjefylt å studere i Oslo. Vet ikke i hvor stor grad dette er sant, men jeg er ganske sikker på at det stemmer litt. Dersom målet er å bli fastlege for eksempel, så tror jeg ikke det er noe å bry seg om. 

   

• UiO er tilknyttet Oslo universitetssykehus. Det er her de tøffeste operasjonene skjer. Transplantasjoner osv. 

   

• Du får karakterer i Oslo. Jeg er ikke interessert i å ikke ha mulighet til å kunne skille meg ut på papiret, uansett hvor hardt jeg jobber. Jeg ønsker å få karakterer på arbeidet mitt mens jeg er student. Dette tror jeg kan være nyttig å ha når jeg skal søke på turnusplass. 

Tromsø er som sagt en mindre by, med dårligere vær. Dersom du har bodd lengre sør i landet hele livet kan det kanskje være mye interessant her likevel. Nordlys osv. Jeg har vært i kontakt med flere som studerer medisin i Tromsø, og var på studiets 40. årsjubileum for noen år siden. Har veldig godt inntrykk av studiet i seg selv der, selv om jeg jo ikke har personlig erfaring med studiet. Miljøet er også noe mindre, og det at det ikke er karakterer er kanskje på noen måter bra for samarbeidet og kulturen på studiet.

Ønsker deg lykke til med valget. Send meg gjerne en PM rundt 16. juli dersom du kom inn i Oslo :-) 

 

 

 

 

I praksis øker du jo da skatten på arbeid ganske mye, noe du tidligere kritiserte, fordi du ikke liker arbeidsgiveravgift?

 

AtW

Arbeidsgiveravgiften rammer utelukkende de som skaper arbeidsplasser, i likhet med selskapsskatt. Folk flest har kanskje ikke engang hørt om arbeidsgiveravgiften. Selv har du ikke nevnt den spesifikt i første post. 

 

En flat prosentsats er lik for alle, og vil dermed ikke "straffe" de som velger å jobbe beinhardt og ender opp med høyere lønn enn gjennomsnittet. 

 

 

Spørs hvordan man ser på det, det er ikke helt presist, men man kan se på arbeidsgiveragift som likeverdig med høyere inntektsskatt. Om man fjerner arbeidsgiveravgiften og øker innteketsskatten tilsvarende, så må du lønne de medarbeidere så mye mer at det går opp i opp.

 

Høyere lønn er ikke bare bestemt av hvor hardt du jobber, eller hvor nyttig det man gjør er.

 

AtW

 

Altså, når samlet skatt skal holdes på samme nivå som i dag, så vil jo kjøpekraft verken økes eller reduseres i særlig grad uansett. Spørsmålet er jo bare hva som eventuelt ville stimulert til mer gunstig adferd i befolkningen. Diskusjonen handler jo, slik jeg forstår det, om hva som føles urettferdig. Det føles for meg mer urettferdig å påtvinges mer skatt for positiv atferd (grundervirksomhet), enn å måtte lønne ansatte noe mer. 

 

 

Er det ikke positiv adferd å jobbe? Det er jo du som vil skatte jobbing mer?

 

AtW

 

Jo, det er postivt. Derfor bør det (i dette tankeeksperimentet) være en fast prosentsats som alle kan forholde seg til. Da blir du ikke straffet med 50% skatt så snart du når et visst lønnstrinn, noe jeg tror vil være motiverende. 

Nå har ikke jeg lest hele tråden, så kan hende du har svart på dette tidligere. Hva mener du er den beste løsningen gitt forutsetningene i første post? 

Det er vanskelig fordi vi har et kompleks som gjør at vi tror vi må kontrollere og regulere alt. Gi alle sammen like rettigheter, og la ting spille seg ut på naturlig vis. Fjern alt av kvotering ol. Sett standard krav i forsvaret som står i stil med hva som kreves av en soldat, uavhengig av kjønn, og gjør dem lik for alle. Når en legger inn disse reguleringene fører de bare til en kunstig effekt. Fjern alle grunner til at noen skal kunne si at "hun fikk bare jobben fordi hun var kvinne og de måtte ansette henne", så vil vi på sikt få "likestilling". 

Og hva er så "likestilling"? Et kjønnsløst samfunn, der alle yrker har en 50/50 fordeling av kvinner og menn? Nei, mener jeg. Likestilling er like muligheter for alle. Hvis kvinner vil prioritere karriere foran barn og familie, fint. Hvis ikke er det også greit. 

En flat inntektsskatt vil vel straffe de som jobber i lavlønnsyrker. 

Disse vil vel neppe akseptere en lønn som gjør at de må leve særlig mye dårligere enn i dag. Da tvinges lønnen opp. Problemet med dagens system er at en har så mange "lure" systemer med skattetrinn, formueskatt osv, som skal regulere alt. Et fritt marked med mindre reguleringer vil føre til en mer naturlig utvikling. 

 

 

I praksis øker du jo da skatten på arbeid ganske mye, noe du tidligere kritiserte, fordi du ikke liker arbeidsgiveravgift?

 

AtW

Arbeidsgiveravgiften rammer utelukkende de som skaper arbeidsplasser, i likhet med selskapsskatt. Folk flest har kanskje ikke engang hørt om arbeidsgiveravgiften. Selv har du ikke nevnt den spesifikt i første post. 

 

En flat prosentsats er lik for alle, og vil dermed ikke "straffe" de som velger å jobbe beinhardt og ender opp med høyere lønn enn gjennomsnittet. 

 

 

Spørs hvordan man ser på det, det er ikke helt presist, men man kan se på arbeidsgiveragift som likeverdig med høyere inntektsskatt. Om man fjerner arbeidsgiveravgiften og øker innteketsskatten tilsvarende, så må du lønne de medarbeidere så mye mer at det går opp i opp.

 

Høyere lønn er ikke bare bestemt av hvor hardt du jobber, eller hvor nyttig det man gjør er.

 

AtW

 

Altså, når samlet skatt skal holdes på samme nivå som i dag, så vil jo kjøpekraft verken økes eller reduseres i særlig grad uansett. Spørsmålet er jo bare hva som eventuelt ville stimulert til mer gunstig adferd i befolkningen. Diskusjonen handler jo, slik jeg forstår det, om hva som føles urettferdig. Det føles for meg mer urettferdig å påtvinges mer skatt for positiv atferd (grundervirksomhet), enn å måtte lønne ansatte noe mer. 

I praksis øker du jo da skatten på arbeid ganske mye, noe du tidligere kritiserte, fordi du ikke liker arbeidsgiveravgift?

 

AtW

Arbeidsgiveravgiften rammer utelukkende de som skaper arbeidsplasser, i likhet med selskapsskatt. Folk flest har kanskje ikke engang hørt om arbeidsgiveravgiften. Selv har du ikke nevnt den spesifikt i første post. 

En flat prosentsats er lik for alle, og vil dermed ikke "straffe" de som velger å jobbe beinhardt og ender opp med høyere lønn enn gjennomsnittet. 

 

 

 

Den verste er etter min mening arbeidsgiveravgiften. For hver brutto krone jeg betaler til mine ansatte kommer en avgift på 14,1 øre. Avgift for å skape arbeidsplasser liksom..

 

Hva ville du økt for å fjerne den? Formueskatt?

 

AtW

 

Ville ikke økt skatter, heller fjernet goder. For eksempel kunne jeg gjerne sett at mange studier ble privatiserte. Det er ikke nødvendig at staten betaler mange hundre tusen for at noen skal utdanne seg til de mange ting som ikke i særlig grad vil bidra til økt verdiskapning. Her måtte det selvfølgelig utføres analyser der en kartla hvilke studier som bør beholdes og hvilke som bør fjernes. Løsningen burde så vært noe lignende som for de som går på BI. Støtte i form av lån. Dette ville kanskje også stimulert til at færre bare begynte å studere en bachelorgrad, bare for å ha noe å gjøre, men som de ikke kom til å jobbe med senere. Dette er en helt sinnsyk luksus man ikke ser makan til utenfor norden. Staten bør ikke drive SFO for tjueåringer. 

 

Vi burde også latt vær å kjøpe så mange kommunale boliger i Oslo. Bidrar til å drive prisene opp i markedet, samtidig som det er en enorm kostnad. Dersom en er nødt til å få bolig hos kommunen bør en ikke påregne å bo midt i smørøyet. Nå har de jo også bestemt at det skal kjøper flere boliger på vestkanten, noe som jo ikke akkurat gjør det rimeligere. 

 

Ville også privatisert eldreomsorgen. For at forholdene der skal bli bedre, så må det konkurranse til. De som styrer lokalt har ikke motivasjon til å forbedre noe som helst. Kamp om kundene og krav om effektivitet vil sørge for at det blir bedre. Selvfølgelig måtte det være noen lovpålagte standarder slik at kvaliteten kunne sikres. 

 

 

Du forholder deg ikke til problemstillingen. Det er en viktig forutsetning for diskusjonen at skatteinntaket er konstant (på ca samme nivå som i dag i eksemplet, men det er egentlig irrelevant, også med lavere utgifter, så må man fordele statens skatt på et vis).

 

AtW

 

Greit.

Fjern alle skatter utenom inntektsskatten. Sett denne til en prosent som er lik for alle, uavhengig av lønn, slik at det matcher dagens inntak. Fjern også alle fradrag. 

Med inntekt mener jeg alt av akkumulerte midler. Om de kommer fra avkastning på renter, boligutleie, aksjer, utbytte etc. spiller ingen rolle. 

(Nei, dette er ikke en løsning jeg er helt fornøyd med, men er kanskje et interessant bidrag til diskusjonen). 

Jeg har så langt i karrieren min gjennomført mellom 100 og 200 jobbintervjuer. Mot slutten av samtlige av disse har jeg informert om lønnsbetingelsene. Når jentene hører hva lønna er kommer 8/10 ganger et stort smil, noe som jo er hyggelig. Når gutta hører lønna (som er den samme) kommer dette smilet kanskje 2/10 ganger. Jeg regner med dette er tilfellet også andre plasser, noe som garantert er en bidragende faktor til at kvinner tjener og vil tjene noe mindre enn menn. Kanskje selv i mer eller mindre samme stilling i samme bedrift. 

Arbeidsgiver har en prioritet som går foran alt annet, og det er lønnsomhet. Dersom en slipper unna med å betale en ansatt mindre, uten at det går utover produksjonen, så gjør man det. 

 

Den verste er etter min mening arbeidsgiveravgiften. For hver brutto krone jeg betaler til mine ansatte kommer en avgift på 14,1 øre. Avgift for å skape arbeidsplasser liksom..

 

Hva ville du økt for å fjerne den? Formueskatt?

 

AtW

 

Ville ikke økt skatter, heller fjernet goder. For eksempel kunne jeg gjerne sett at mange studier ble privatiserte. Det er ikke nødvendig at staten betaler mange hundre tusen for at noen skal utdanne seg til de mange ting som ikke i særlig grad vil bidra til økt verdiskapning. Her måtte det selvfølgelig utføres analyser der en kartla hvilke studier som bør beholdes og hvilke som bør fjernes. Løsningen burde så vært noe lignende som for de som går på BI. Støtte i form av lån. Dette ville kanskje også stimulert til at færre bare begynte å studere en bachelorgrad, bare for å ha noe å gjøre, men som de ikke kom til å jobbe med senere. Dette er en helt sinnsyk luksus man ikke ser makan til utenfor norden. Staten bør ikke drive SFO for tjueåringer. 

Vi burde også latt vær å kjøpe så mange kommunale boliger i Oslo. Bidrar til å drive prisene opp i markedet, samtidig som det er en enorm kostnad. Dersom en er nødt til å få bolig hos kommunen bør en ikke påregne å bo midt i smørøyet. Nå har de jo også bestemt at det skal kjøper flere boliger på vestkanten, noe som jo ikke akkurat gjør det rimeligere. 

Ville også privatisert eldreomsorgen. For at forholdene der skal bli bedre, så må det konkurranse til. De som styrer lokalt har ikke motivasjon til å forbedre noe som helst. Kamp om kundene og krav om effektivitet vil sørge for at det blir bedre. Selvfølgelig måtte det være noen lovpålagte standarder slik at kvaliteten kunne sikres. 

For å være særlig tjener man 300 milioner kr årlig syns jeg formueskatt ikke er så dramtisk.

Snakk om være egoetisk her.

 

Folk som tjener 300 000 i året og har 1 milion kr i formue klager ikke over formueskaten eller moms.

 

Syns heller problemet er hvordan pengene brukes.

For enkelte vil mene staten sløser pengene til skattebetalene på prosjekter som går i tap eller ikke lønnsomt over tid.

Særlig tog\veier etc.

 

Veldig fint å 10 felt motorvei under bakken men hvem trenger det egentlig?

 

 

Tja, jeg hadde KUN skattelagt offentlig ansatte.

PS. Om det ikke hadde gitt 40%, ville jeg bare økt de offentlig ansattes lønninger og beskattet økningen inntil man kom til 40%.

I så fall ville staten miste sine ansatte.

Jeg mener det er riktig de rikeste skal betale mest i skatt.

Men man kan jo alltid mene de burde heller økt formueskatten og droppet inntekt skatten.

For men da lønner det seg å sløse bort pengene for å ungå skatt ergo kanskje ikke god løsning heller.

 

Man kan jo ungå arveskatt hvis man gir bort pengene før man dør.

Men det er alltid lurt å ha noe penger særlig fordi alderhjem er ganske dyrt.

Veldig få som "tjener 300 millioner kr årlig". Problemet er når en for eksempel eier et selskap som verdsettes for feks. 300 MNOK. Da skal en skattelegges for dette, noe som gjerne fører til at en må ta ut ekstra lønn/utbytte bare for å dekke skatten, istede for å reinvestere i selskapet. 

Den verste er etter min mening arbeidsgiveravgiften. For hver brutto krone jeg betaler til mine ansatte kommer en avgift på 14,1 øre. Avgift for å skape arbeidsplasser liksom..

 

 

 

Hvilket fag er dette? Har du besvarelsen din lagret på dataen din? 

Matematikk 1p. Har besvarelsen min ja. 

 

Jeg hadde selv denne eksamenen i vår og fikk 6. Har også R1 og R2. Dersom du ønsker kan du gjerne sende meg det du har, så kan jeg gi deg en tilbakemelding om hva jeg synes. 

 

Ja takk hvis du gidder det hadde jeg satt stor pris på det

Jeg kan sender det til deg i morgen

 

Bare send meg en PM, så skal du få en epostadresse du kan sende til. 

 

Hvilket fag er dette? Har du besvarelsen din lagret på dataen din? 

Matematikk 1p. Har besvarelsen min ja. 

 

Jeg hadde selv denne eksamenen i vår og fikk 6. Har også R1 og R2. Dersom du ønsker kan du gjerne sende meg det du har, så kan jeg gi deg en tilbakemelding om hva jeg synes. 

Ah, i dag kom svaret på privatisteksamenene. Etter et heftig semester med 9 eksamener: 4 muntlig og 5 skriftlig ender jeg opp med 67,5 konkurransepoeng. Satser på å komme inn i Oslo på vårsemesteret. Grensa i fjor var 67,2. Hva tipper dere skjer med grensa i år? 

Hvilket fag er dette? Har du besvarelsen din lagret på dataen din?