heiv

 

Kom inn på medisin i Oslo, vårsemesteret!! WOHO, 3 år med privatisteksamener og poengsanking er endelig over!!! 

Gratulerer så mye!  Skal søke neste år til UiO og ser at poengsummen gikk opp en del   68.5 høst og 67.5 vår.

 

Ja, vil nok bare fortsette å gå opp litt for hvert år som går, slik at man alltid bør sikte noe høyere enn fjorårets snitt. Lykke til, håper du kommer inn i 2018! 

Dersom ikke triksene over fungerer, så kan du pusse ned overflaten og så lakke på nytt. Begynn med grovt sandpapir (80-120 grit) og jobb deg opp til kanskje 240. Puss til du er fornøyd og legg så på nødvendig antall strøk med lakk. Forutsetter at det er heltre, eller at det er laminat med ganske tykt trelag øverst. 

Les alle innleggene på denne bloggen: http://0330.no. Seriøst. 

Kom inn på medisin i Oslo, vårsemesteret!! WOHO, 3 år med privatisteksamener og poengsanking er endelig over!!! 

Den offisielle datoen har alltid vært 20. juli. Likevel bruker svaret å komme før. 

Er bordet lakket eller oljet?

Hvem tror vi får svar i dag? 

Sikt på A/B-snitt og engasjer deg i livet rundt studiene. Delta i noen foreninger og prøv å få deg relevante deltids- og sommerjobber underveis i studiet. Dersom du vil bli forretningsadvokat i et av de store advokatfirmaene i Oslo (Wiersholm, Wikborg Rein, Bahr, etc), så bør du absolutt prøve å få til et eller flere trainee opphold hos de aktuelle. 

For meg hadde det vært fullstendig deal breaker. 

Sannsynligvis. 

Pun intended. 

+1

Det er helt greit for meg at folk er late, eller ønsker å studere noe som ikke nødvendigvis er særlig nyttig for samfunnet. Det som frustrerer meg er at dette ikke bør betales av skattebetalerne, men av den enkelte som tar disse valgene. 

Til poenget ditt om at veldig mange krever høy utdanning: Kan dette være fordi det er inflasjon av folk med unødvendig høy utdanning? 

Denne er fet: https://www.milrab.no/casio-g-shock-dw-5600-klokke-svart/cat-p/c/p10761650?gclid=CPHc7KCxgtUCFQeLsgodrMwBlA 

Jeg kan forstå at mange mener at det er "bortkastede" penger å gi til stundenter som sover seg gjennom utdannelsen, bare for å våkne til eksamen. En løsning hadde vært flere ting underveis i semesteret, slik at man eventuelt kan luke ut de aller verste (dette er basert på egne erfaringer fra historiestudier, andre studier har sikker slike løsninger allerede). Samtidig er jeg i mot dette fordi det kan kaste ut noen tidlig i et studieløp, mens de kan komme seg videre. Kanskje sover de seg igjennom de enkleste fagene, men briljerer når man kommer seg på 2000, 3000 og 4000-nivå.

 

Dårlig karakter mener jeg ikke i seg selv kan være det man tar utgangspunktet i. Man kan bomme på oppgaven, ha en dårlig dag, ha en dårlig sensor etc. Skal man blir straffet i form av ikke stipend pga dette?

 

Jeg støtter også de som mener at utdanning skal være en grunnleggende rettighet og gode i Norge og at man skal ha tilgangen uansett bakgrunn. Vi har allerde begrensningen med at egen inntekt senker lånesummen.

Jeg er enig i at vi skal ha rett til utdanning som en grunnleggende rettighet og gode i Norge. Problemet er, slik jeg ser det, at vi er blitt for bortskjemte. Jeg ønsker en løsning som straffer de som er late. Ikke med tapt studierett, men med mindre omgjøring til stipend. 

På lengre sikt skulle jeg som sagt gjerne sett at mange studier ble privatiserte, der en måtte betale for skoleplassen sin. Dette ville blitt noe tilsvarende BI, der en får lån fra Lånekassen for å dekke skoleplassen, slik at det igjen var mulig for alle. Forskjellen ville bare vært at terskelen for å begynne ble noe høyere slik at man kanskje fikk luket ut de som ikke var motiverte nok. Dersom disse likevel ikke ble luket ut, men begynte likevel, så ville det fått konsekvenser for dem, ikke for resten av skattebetalerne. 

 

 

Ja, det burde være likt for alle. Hele ordningen med statlig studielån burde avskaffes. Billige lån og subsidiert utdanning fører til at altfor mange tar utdanning. Folk tenker ikke over hva de bruker penger på, og de ender opp med en utdanning som ikke er etterspurt i jobbmarkedet. Hvis folk betaler for utdanningen sin selv vil de tenke seg nøyere om. 

Dette er også min filosofi. Det er en helt vanvittig luksus at en bare kan studere noe for å ha noe å gjøre, helt uten tanke på hva det vil gi av muligheter senere. For min del skulle jeg gjerne sett at de fleste studier ble fullstendig privatiserte. Akkurat hvilke som skulle være igjen som i dag måtte man selvfølgelig vurdert, men jeg tenker det måtte være utdanninger samfunnet er direkte avhengige av som medisinstudiet, sykepleien, ingeniører osv. Kjønnsstudier, kunst, kulturstudier ol. burde ikke være finansiert av staten. 

 

 

Ja, tenk at folk utdanner seg og tilegner seg kunnskap, for en fæl overdådig luksus.

 

AtW

 

Her bruker du rett og slett et ekkelt retorisk grep og hva du prøver å oppnå med det aner jeg ikke. Jeg har aldri påstått at det er negativt "at folk utdanner seg og tilegner seg kunnskap". Jeg påstår dog at feile studievalg og dårlige studievaner får for lite konsekvenser for den enkelte, men store for samfunnet. Det ER en unødvendig og kostbar luksus å få fullfinansiert skoleplassen sin og opptil 40% av livsopphold på en utdanning som i 9/10 tilfeller ikke er samfunnsnyttig.

Det er også en luksus å få så mye finansiering samtidig som du ikke møter opp på skolen, eller bruker tiden din på annet skolerelatert som bidrar til at du blir en ressurs i samfunnet. 

For øvrig ber jeg om at du skjerper deg dersom du ønsker å fortsette å diskutere dette, eventuelt kan du finne deg en annen tråd å ødelegge. 

Hvorfor skal man få trekk for å ikke delta på undervisning? Universitet er ingen barnehage, og en viktig del av læringen er å ta ansvar selv og takle et system som lar deg drite på draget uten at noe utenom deg selv stopper deg.

 

AtW

Jeg regner med du har lest innlegget mitt, ettersom du svarer på det. Der foreslår jeg å for eksempel se på tilstedeværelse i sammenheng med karakterer, ikke det ene isolert sett. Hvis du ikke deltar på undervisning og likevel bare så vidt klarer å få ståkarakter, så mener jeg det er helt legitimt å stille spørsmålstegn ved hvorvidt du med rette kan påstå at du studerer på en måte som funker for deg. 

Presisering: 

Jeg mener ikke at noen skal bli premiert mer enn man allerede er i dag, heller at noen burde "straffes" i form av mindre støtte. Årsaken til det er at vi kaster bort penger på folk som "studerer" uten å studere, når de heller kunne brukt all tiden de har til overs på å jobbe. 

Et eksempel er at en kunne fått trekk dersom en får dårlige karakterer og samtidig ikke har deltatt på undervisningen. 

Ja, det burde være likt for alle. Hele ordningen med statlig studielån burde avskaffes. Billige lån og subsidiert utdanning fører til at altfor mange tar utdanning. Folk tenker ikke over hva de bruker penger på, og de ender opp med en utdanning som ikke er etterspurt i jobbmarkedet. Hvis folk betaler for utdanningen sin selv vil de tenke seg nøyere om. 

Dette er også min filosofi. Det er en helt vanvittig luksus at en bare kan studere noe for å ha noe å gjøre, helt uten tanke på hva det vil gi av muligheter senere. For min del skulle jeg gjerne sett at de fleste studier ble fullstendig privatiserte. Akkurat hvilke som skulle være igjen som i dag måtte man selvfølgelig vurdert, men jeg tenker det måtte være utdanninger samfunnet er direkte avhengige av som medisinstudiet, sykepleien, ingeniører osv. Kjønnsstudier, kunst, kulturstudier ol. burde ikke være finansiert av staten. 

Et alternativ kunne vært at en måtte dokumentere tiden en har brukt. Et annet ville vært at karakterer var med på å avgjøre hvor mye som blir omgjort til stipend. 

Situasjonen i dag er sånn at alle får 8 års studiestøtte fra lånekassen som består av et lån som omgjøres til stipend med inntil 40% når du består emnene du får støtte til å studere. Det som er avgjørende for mye som omgjøres er din personlige inntekt og formue. Hva du studerer, hvor mye du arbeider med studiene, hvilke karakterer du får og hvor samfunnsnyttig det du studerer er spiller ingen rolle. Er dette en rettferdig løsning? 

Burde stipend og lån blitt justert slik at det matchet for eksempel hvor mye tid du bruker på studiene? Det er nok av de som kun møter opp til det obligatoriske, tar et skippertak og så vidt står på eksamen. Disse burde vel ikke trenge like mye støtte som de som behandler studiene som en fulltidsjobb, da de har masse av tid tilgjengelig for jobb? 

Er løsningen slik den er i dag rettferdig, eller burde den endres? 

 

Men hvorfor skal de som har det vanskelig med helsa betale mer? Ta heller de griske drittsekkene som skjuler enorme summer i skatteparadiser.

 

Hvorfor skal en person som har det vanskelig med helsa og tjener 200.000,- betale like mye som en person som har det vanskelig med helsa og tjener 500.000,-? Personen med 200.000,- betaler da mye mer av pengene sine hvis vi regner i %, de par tusenlappene er mer verdt for en som har mindre..

 

Argumentet mitt handler ikke om at de som har det vanskelig med helsa skal betale mer, det handler om at de med mer penger bør betale mer.

 

Hvorfor skal en som allerede har bidratt med mye mer skatt betale mer enn en som har bidratt mindre? Hva er greia med å hele tiden skulle gi insentiver til å tjene lite? 

Er det store forskjeller i studentmiljø på de ulike universitetene? Kunne noen med kjennskap nevnt noen eventuelle forskjeller?

Takk på forhånd!

Tror det er vanskelig å få noe fornuftig svar der ettersom få eller ingen har gått alle stedene. Jeg er sikker på at det er mulig å både trives og vantrives alle stedene. Det sagt, så er jo Trondheim kjent for å være Studentbyen med stor S. 

Dersom du tar opp historie anbefaler jeg deg å kjøpe "Å lykkes med"-nyere og eldre historie. Brukte disse i tillegg til den vanlige historieboka og fikk 6 på første eksamensforsøk. Leste (intenst) i to uker. Anbefaler for øvrig også samfunnsfag, kroppsøving og norsk, men vet ikke om jeg ville tatt opp kjemi med mindre jeg var nødt. Tok også engelsk dette semesteret og fikk 6 i både muntlig og skriftlig, så det er absolutt mulig å få til. 

Biologi 1 er ganske enkelt, og gøy.

Dere som skal studere medisin; er dere skråsikre på at dette er det rette valget, eller er dere også i tvil? Jeg har søkt bla. medisin, men er veldig i tvil om dette er noe for meg. Jeg kommer lett inn, men lener mer mot odontologi. Klarer aldri å bestemme meg...

Jeg er hvertfall helt skråsikker. Fra jeg var 5 år var det enten jagerpilot, eller lege. Ettersom jeg ikke har perfekt syn blir det lege, og jeg er veldig sikker på at det er riktig valg. Kan prøve å konkretisere hvorfor jeg vil studere medisin. 

Mine grunner for å ville studere medisin, med mål om å bli kirurg (ikke prioritert rekkefølge): 

- Vanskelig.

- Fin blanding mellom praktiske ferdigheter og teorikunnskap.

- Ok lønn. 

- Relativt høy status. 

- Tilfredsstillende å løse problemer. 

- Mye ansvar. 

- Uendelige muligheter for personlig og faglig utvikling. 

- Muligheter for å oppleve en del action. 

Prøv å se for deg hvordan du vil at livet ditt skal se ut, og ikke bare arbeidslivet. Dersom det betyr veldig mye for deg å ha normale arbeidstider, fri på helligdager osv. er jo det noe som heller mot odontologi. Dette kan du også oppnå som fastlege. Lønna er jo ellers brukbar begge steder, selv om du nok raskere kan komme opp i en god lønn som tannlege. 

Hva med arbeidsdagen, da? Vil du jobbe med tenner, eller hele kroppen? Vil du jobbe på sykehus, med akutt syke pasienter som trenger livreddende hjelp, eller vil du jobbe på en tannlegepraksis? Er det noe som fasinerer deg skikkelig i et yrke som det andre ikke kan gi deg? 

Lykke til med valget!