Concubine

American Psycho

American Psycho er den tredje vovellen av den amerikanske forfatteren Bret Easton Ellis. Da den ble utgitt i 1992 skapte den store reaksjoner, særlig blant feminister. De negative reaksjonene ble skapt på grunn av den grafiske volden og diskriminering av kvinner. Noen bokhandler nektet til og med å selge boken.

Handlingen foregår i storbyen New York, men byen opptrer mer som en annen hovedperson, enn bare en by. Historien kunne ikke tatt plass i noen andre storbyer, enn akkurat New York. De så klate "hjelpemidlene" i American Psycho er de endeløse og travle gatene, de ekslusive resturantene og nattklubbene, kles-butikkene, uteliggerne og ikke minst, Wall Street, som man bare finner i The City That Never Sleeps.

Tidslinjen er sent på 80-tallet. Disko alderen er for lengst glemt, og det dødelige viruset AIDS er blitt oppdaget. Det var kult å gå med store skulderputer, greid bak hår med masse gelè, høre på musikk sånn som Genesis, Talking Heads, INXS og Huey Lewis & The News.

Hovedpersonen heter Patrick Bateman. Han er 26 år gammelm rik, sjarmerende, og vellykkey som en av sjefene i firmaet Pierce & Pierce på Wall Street. Han er veldig opptatt med å tare vare på seg selv, han bader seg i de flotteste produktene, og går på spa. Han er medlem i treningsstudioet Xlusiv, han spiser sunt, og hans motto er "man kan alltid være tynnere". Hans største idol er Donald Trump, og den sørgeligste

sangen han vet om er "You Can't Always Get What You Want" av The Beatles. Han saboterer uteliggere og har en dum, blond men vakker kjæreste med perfekt kropp. En så kalt "hardbody".

Det er sånn man oppfatter mannen Patrick Bateman, det er faktisk sånn man oppfatter alle Wall Street men, på den tiden. Alle var ensidige, de gikk i de samme klærne, brukte de samme brillene, hadde det samme håret og hadde de samme kjærestene. Men de mørke, psykopatiske tankene som foregår i hodet hans skiller han ut fra de andre "yuppies".

Da solen går ned og skyskraperne glittrer, er det fryktelige ting som foregår i leiligheten hans. Han plukker opp kvinner, noen ganger er det kvinner han kjenner, mens noen ganger er det en helt tilfeldig prostituerte han plukker opp i det mørke gatehjørnet. Kvinner nøler ikke med å bli med Bateman hjem, de ser det på han at han er rik. Han bruker status og sjarm for å lokke de naive kvinnene med på sine grove fantasiene sine. Han beskriver seg selv som død og sjelløs, og at han ikke engang finnes. Han føler ingen barmhjertighet når han sjærer strupen på de uskyldige menneskene. Slike ting får han til å føle seg levende.

Boken er skrevet på en slik måte at mankan oppfatte handlingene som bare mørke tanker, eller en hard virkelighet.

Jeg vil sent glemme denne boken fordi den får deg til å tenke at selv om alt ser flekkfritt ut på overflaten, er det ikke sånn som det ser ut. Ikke minst så var de morsomme kildringene og den mørke humoren til hovedpersonen underholdene. Dete er helt ganial skriving av Bret Easton Ellis. Handlingen er spennende og man vet ikke om den bae foregikk i hodet til en psykopat.