Androctonus91

var ikke helt klar over at det skulle være så vanskelig og finne en partner her når jeg flyttet hit men har nå akseptert det. samtidig så er det andre veldig positive sider ved og bo utenfor byen som gjør at jeg blir værende. fantastisk natur i alle retninger og sjøen bare et steinkast unna, god jobb med bra lønn, lite stress og generelt veldig fredelig og et billigere boligmarked er jo blant disse.

er i en lik situasjon selv. 35 år og fortsatt jomfru. ser flere her skriver gå ut og snakk med folk, sosial trening, jobb med seg selv og slike typiske råd. hva gjør man når det ikke er noe uteliv i helgene annet en privatfesting?. hva gjør man når frivillige arbeids ordninger ikke finnes?. hva gjør man når man ikke har noen kvinnfolk i sin sosiale sirkel?. hva gjør man når eneste kultur tilbudet er strikke klubb hos gunvor? alle disse tingene er ikke utfordringer som gjør det vanskelig og møte noen det er en mur som totalt blokker helt. spiller da ingen rolle om man ser bra ut har god økonomi eller er en rolig og stabil person. har blitt fortalt av bekjente i nesten 20 år at jeg kommer til og bli plukket opp eller at de syntes det er rart at jeg ikke har møt noen enda. beste rådet jeg kan gi er og lær og være lykkelig alene og aksepter at vi mest sannsynlig ikke kommer til og finne en person men hold døren ulåst i tilfelle det skulle skje. dette er selvfølgelig distrikt det er snakk om og om du bor i by har du ingen unnskyldninger, ser ofte kraftig solide troll gående med ganske penne kvinner når jeg tar turen innover.

33 år gammel mann i akkurat samme situasjon som TS. ikke engang holdt hånd og har aldri en gang hørt folk snakke om date og har egentlig helt mistet troen på at dating er noe folk faktisk gjør. går folk på dates kan noen faktisk svare meg???. ser ikke på det som noen negativog hadde heller ikke sett negativt på det i en partner men jeg vil selvfølgelig svare hvorfor om spurt i en samtale. kan faktisk også forklare hvorfor her om noen er interessert. introvert deluxe ofc til og begynne med men har over tid blitt langt mer åpen når det er nødvendig. hadde null kontakt med noen gjennom ungdomsskole og videregående. På universitet ble dette bare enda verre, 4 år på høgskole og kan telle på 1 hånd hvor mange samtaler jeg hadde med medelever så da og finne en partner på skole blir da fort litt vanskelig da dette var noen steg over mitt sosiale nivå, dette var også før tinder og lignende. etter skole tok det lang tid og få jobb og å finne en partner når man er arbeidsledig og blakk er ikke enkelt. fikk etterhvert en godt betalt jobb lang ute i distriktet og har nå ganske enkelt flyttet vekk ifra alle alternativer annet en Thailand og jeg er ikke helt der enda. på tinder må jeg skru avstand opp til 80km for og se noen profiler og da blir det litt tungvint. hadde vært gøy og oppleve forhold og intimitet før jeg blir for gammel men har nå akseptert at dette mest sannsynlig ikke vil skje. best og bare lære å være lykkelig i eget selskap

gjør ikke noe med det da ensomhet er enkelt og leve med og bli vant til, ihvertfall synes nå jeg det etter så lang tid, man trenger da ikke være 2 for og dra på ferie eller ta en shoppingtur til byen. Ensomhet er null stress så lenge man ikke blir deprimert eller slikt av det. En hobby og unngå kronisk online så er det ikke så ille. og hva skal jeg gjøre for og bli kjent med andre utenfor jobb eller og møte en kvinne?. dra på øyas eneste utested (hotelbaren) alene og sitte der og drikke for meg selv, er lite folk der uansett, vært der flere ganger faktisk. dra på kulturtilbud? slikt finnes ikke her ute. Kan eventuelt kjøre i 3 timer for dra på en pub/fritidsaktiviteter eller hva nå enn det er folk gjør i helgene i byene.

skulle kanskje ha nevnt at jeg bor ute på bygda og på tinder har jeg ca 10 profiler og se og tror nok dem er inaktive da dem har vært der og ganske lenge. setter jeg på maks rekkevidde vil jeg se alle i byen men dem sitter nok ikke med 160 km avstand og ser profiler helt her ute. Er nok også som du sier ikke den mest spennende personen i verden Men ønsker ikke og juge på meg slikt får og møte noen, og dating apper er ikke en prioritet for meg, heller mer tidsfordriv.

33 år gammel og har vært singel hele livet. ensomhet er noe jeg kjenner på hver dag men har lært meg og leve med. Det har vært mer normalt for meg og være alene en sammen med andre siden barndommen. Dette hjelper nok også da siden jeg egentlig ikke vet hva det er jeg går glipp av siden jeg ikke har opplevd vennskap eller romantisk forhold. En tid krevende hobby er nok den beste måten og håndtere det på. og å ikke bli altfor innestengt hjemme. gå på kino, dra på ferie og finn på litt for deg selv. kunne gjerne tenke meg og møte noen men har aldri opplevd noen form for oppmerksomhet av damer før, aldri vært på date (er dette noe folk faktisk gjør?) eller generelt hatt mye samtaler med damer utenfor jobb overhodet. Dating apper og slikt er håpløst da det tar nesten et halvt år og få 1 match og dem matchene man får er mer interesserte i og samle matcher enn og prate virker det som, alt dette selv om jeg ser helt normal ut og har så det holder rent materialistisk og finansielt.