Erik1221

Faen, må vel være første året det ikke har vært en stor oppgave rundt nedarving. Noe jeg er god til og syns er gøy

Ja, det overrasket meg også.

 

 

 

 

Tok utgangspunkt i reaksjonsligningene for celleåndingen og fotosyntesen (ser nå at jeg klarte å utelate "+6CO2" på celleåndingen, så hele besvarelsen ser passe idiotisk ut nå), så lyskompensasjonspunktet er når lysintensiteten er på litt over 15W, gitt at en oksygenboble tilsvarer ca. 1 O2. Men vet ikke helt. 

Nei, det er når det inkorporeres like mye karbondioksid som når det gis ut. Altså når nettoutbyttet er 0.

 

 

Ja.

 

Hva skrev dere om tykkelsen på egget i forhold til miljøgift greiene?

Er svaret på den siste flervalgsoppgaven A?

 

Jeg har vondt i hodet

 

Jeg var litt usikker på akkurat hva sensor forventet på denne oppgave; ville de at vi skulle skrifte spesifikt om hva som skjedde, eller ha et generelt overblikk. Jeg skrev ihvertfall at eggtykkelse avhenger av hvordan kalsiumkarbonat bindes sammen av en proteinblanding, og at tungmetallene påvirket denne proteinblandingen på en slik måte at egget ble tynnere.

Hva skrev du?

 

 

Wow, det hørtes ut som et bra svar. Jeg skrev mye mer simpelt om at tungmetallene brøt ned skallet, snakket også litt om biomagnetisering

 

og vil tro de forventet at vi snakket generelt rundt det, ja.

 

Skrev ikke noe særlig om biomagnifisering eller bioakkumulasjon, men føler ikke at det passet inn i oppgaven...

Denne eksamenen ga meg skikkelig hodepine. Håper jeg bare består...

Vet dere når vi får karakter? 

Fikk litt hodepine jeg også.

Sensuren er 15 eller 16 juni

 

 

Tok utgangspunkt i reaksjonsligningene for celleåndingen og fotosyntesen (ser nå at jeg klarte å utelate "+6CO2" på celleåndingen, så hele besvarelsen ser passe idiotisk ut nå), så lyskompensasjonspunktet er når lysintensiteten er på litt over 15W, gitt at en oksygenboble tilsvarer ca. 1 O2. Men vet ikke helt. 

Nei, det er når det inkorporeres like mye karbondioksid som når det gis ut. Altså når nettoutbyttet er 0.

 

 

Ja.

 

Hva skrev dere om tykkelsen på egget i forhold til miljøgift greiene?

Er svaret på den siste flervalgsoppgaven A?

 

Jeg har vondt i hodet

 

Jeg var litt usikker på akkurat hva sensor forventet på denne oppgave; ville de at vi skulle skrifte spesifikt om hva som skjedde, eller ha et generelt overblikk. Jeg skrev ihvertfall at eggtykkelse avhenger av hvordan kalsiumkarbonat bindes sammen av en proteinblanding, og at tungmetallene påvirket denne proteinblandingen på en slik måte at egget ble tynnere.

Hva skrev du?

Tok utgangspunkt i reaksjonsligningene for celleåndingen og fotosyntesen (ser nå at jeg klarte å utelate "+6CO2" på celleåndingen, så hele besvarelsen ser passe idiotisk ut nå), så lyskompensasjonspunktet er når lysintensiteten er på litt over 15W, gitt at en oksygenboble tilsvarer ca. 1 O2. Men vet ikke helt. 

Nei, det er når det inkorporeres like mye karbondioksid som når det gis ut. Altså når nettoutbyttet er 0.

Hvordan gjorde dere 3c2?

 

Og på den ene oppgaven på del 2 valgte dere at hypotese 1 måtte være sann?

Jeg så når grafen min hadde et nullpunkt, også noterte jeg ned effekten.

Hypotese 1 måtte være sann ja; sympatrisk artsdannelse.

Lagde dere den på geogebra?

Yes det gjorde jeg.

 

Jeg synes det gikk overraskende bra; synes del 1 var relativt grei, sleit litt med nitrogenkretsløpet, men det var vel det eneste på oppgave 1. Flervalg hadde noen vriene oppgaver, men gikk greit her.

Del 2 synes jeg faktisk enklere enn de tidligere eksamenene, med unntak av oppgave 3. Husker ikke helt hva jeg svarte på flervalgsoppgavene.

Jeg valgte å lage en graf på oppgave 3c1.

 

Hvilke verdier regnet du ut gjennomsnittsverdier for?

Skrev selv: "Her har jeg tolket oppgaven som at hensikten var å regne ut gjennomsnittseffekten (W) til sammen for alle seriene, altså wattverdi for serie1+serie2+serie3."

 

Jeg brukte gjennomsnittsverdier for seriene for å lage grafen min.

Jeg synes det gikk overraskende bra; synes del 1 var relativt grei, sleit litt med nitrogenkretsløpet, men det var vel det eneste på oppgave 1. Flervalg hadde noen vriene oppgaver, men gikk greit her.

Del 2 synes jeg faktisk enklere enn de tidligere eksamenene, med unntak av oppgave 3. Husker ikke helt hva jeg svarte på flervalgsoppgavene.

Jeg valgte å lage en graf på oppgave 3c1.

 

 

Læreren min er helt overbevist om at det kommer noe om CRISPR metoden på del 2 i morgen, så kan være en ide å samle litt stoff om emnet:)

Dette tviler jeg på. Det står ingenting om CRISPR i pensum, og derved kan ikke sensorene forvente at vi skal kunne noe om dette. Men, bioteknologien er i stadig framdrift, så skal aldri si aldri.

 

 

Nei, tror ikke det kommer noe spesifikt om hvordan man anvender metoden o.l., men kanskje et vedlegg og at vi utifra det skal argumentere om det er etisk forsvarlig. Uansett er dette bare synsing, og som du sier blir vi jo ikke spurt om noe som ikke er direkte knyttet til pensum

 

Lykke til dere også!! Skal jammen bli godt å være ferdig. 

 

Ja, alt er mulig!

Gleder meg virkelig til å legge fra meg biologi boka for godt!

Hva er kodominans?

Kodominans er når to HETEROZYGOTE alleler har påvirkning på fenotypen. Det vil si at fenotypene (det som vi ser som et resultat av genotypene) uttrykkes i like stor grad.

Masse lykke til alle sammen ja! Dere kan nok forvente at jeg kommer innom for å enten juble eller banne over eksamen i morgen!

Om jeg bare hadde hatt kunnskapen til Erik, så hadde ting vært mer ålreit...

Det ligger utvilsomt vel over 500 timer med øving for å ha den kunnskapen jeg har. Det sier seg selv at det blir vanskelig å ta igjen på noen få dager. Mitt råd til deg, selv om det kanskje er litt sent nå, er å fokusere på, og prøve å skjønne et kapittel kjempe godt, f.eks. kapittel 5, 8 eller 9, og håpe på at det kommer mye av dette på del 1. Selvfølgelig vil store deler av pensum bli sjekket på flervalgsoppgavene, så her må du nesten bare ta det valget som virker "mest sannsynlig". Dessuten er det 25% sjanse for at du får svaret rett, så det kan hende du har flaks.

Masse lykke til! Jeg tror det vil gå bra!

Kan noen forklare genregulering?

Da anbefaler jeg deg å se på videor på nettet. Jeg brukte en evighet på å skjønne det, og det var gjennom youtube.

Læreren min er helt overbevist om at det kommer noe om CRISPR metoden på del 2 i morgen, så kan være en ide å samle litt stoff om emnet:)

Dette tviler jeg på. Det står ingenting om CRISPR i pensum, og derved kan ikke sensorene forvente at vi skal kunne noe om dette. Men, bioteknologien er i stadig framdrift, så skal aldri si aldri.

parasittisme, mutualisme og kommensialisme noen har en kort forklaring?

Alle er former for symbiose:

Parasittisme = Et forhold mellom to parter der kun den ene har fordel, og den andre påvirkes på en negativ måte f.eks. mygg og mennesker

Mutualisme = Begge partene har noe å tjene på forhold, f.eks. nitrogenfikserende bakterier og planter, mykorrhiza osv.

Kommensialisme = Den ene parten har fordel ,uten at den andre parten påvirkes i noen særlig stor grad, f.eks. rur vokser på hval. Rur høster plankton, hvalen påvirkes ikke.

 

 

Jeg lurer på om RNA-polymerase også trenger en påbegynt DNA/RNA-tråd, slik DNA-polymerase trenger.

Det står i boka mi at RNA-polymerase har tre oppgaver når det gjelder transkripsjonen:

 

1) En del sørger for at RNA-polymerase binder seg til promotoren

2) En del sørger for å tvinne opp DNA-dobbelheliksen

3) En del kan lage mRNA-tråden

 

Så nei, det virker ikke som om RNA-polymerase trenger dette.

Tusen takk! Hvilken lærebok har du?

 

Bi 2

Jeg lurer på om RNA-polymerase også trenger en påbegynt DNA/RNA-tråd, slik DNA-polymerase trenger.

Det står i boka mi at RNA-polymerase har tre oppgaver når det gjelder transkripsjonen:

1) En del sørger for at RNA-polymerase binder seg til promotoren

2) En del sørger for å tvinne opp DNA-dobbelheliksen

3) En del kan lage mRNA-tråden

Så nei, det virker ikke som om RNA-polymerase trenger dette.

 

 

 

 

 

Når det kommer til ytre påvirkninger på fotosyntesen, så holder deg bare å pugge to, og da mener jeg at lysmengde og herbicider er de enkleste. Det står kort og presist hvordan DCMU og parquat fungerer, og det er relativt enkelt å huske, så det er jo greit, i tillegg til at dersom du kan fotosyntesen, så er lysmengden ganske greit.

Så man trenger ikke vite noe om C4, C3 og CAM planter?

 

Jo, absolutt, ettersom dette er fotosyntesetilpasninger, hovedsaklig til karbondioksid. Men, jeg synes disse var vanskelig å pugge, så jeg valgte heller å pugge, og lære meg, DCMU, Paraquat og lysmengde.

 

Jeg skjønnner Takk!

Men liksom, skjer det celleånding i planten når det ikke er lys tilgjengelig f.eks. på kvelden?

Hvis ja, hvor får de ATP og NADPH fra?

 

Ja, fotosyntesen foregår hele tiden, og noen planter, f.eks. CAM-plantene lagrer karbondioksid i organiske syrer inne i vakuoler, der planten henter ut disse syrene, bryter dem ned og så bruker karbondioksiden i calvin-syklusen, men dette foregår sjeldent om natten fordi de lysavhengige reaksjonene ikke har tilgang på nok sollys. Det kan skje noen reaksjoner om natten, ettersom planter kan benytte seg av månelys, men da dannes det mye mindre ATP og NADPH. Forskjellen ligger i at CAM-planter kan drive de lysavhengige reaksjonene om dagen, og calvin-syklusen om natten.

 

Men nå finnes det 7 forskjellige former for fotosyntese, så skal ikke si dette helt sikkert.

 

Jeg har ikke 100% kontroll på dette, så andre må gjerne rette på meg.

 

Ahh, det gir mening.

Så planten vil ta i bruk oksygen istedenfor karbondioksid hvis lys ikke er tilstede?

 

Dette er noe helt annet; dette er fotorespirasjon. Ved mye lys vil plantene stenge stomata for å minke vanntap og redusere faren for vannstress. Dersom stomata forblir stengt i lengre perioder vil konsentrasjonen av oksygen øke, slik at rubisco (et enzym som fungerer som både karboksylase og oksygenase), heller binder oksygen enn karbondioksid. Dette minker effektiviteten av fotosyntesen, fordi forbindelsene som normalt dannes, vil spaltes, slik at planten avgir karbondioksid, istedet for å binde det. Dette er typisk for c3-planter, fordi disse har ingen slags for for fotosyntesetilpasning. C4, og CAM-planter derimot har enzymet PEP-karboksylase som kun binder karbbondioksid, samtidig at de lysavhengige reaksjonene hos C4-plantene foregår i mesofyll (type celler som finnes i kutikula), og calvin-syklusen foregår i slirecellene, som ligger langs ledningsvevet og kar klorplaster. CAM-planter forklarte jeg i det tidligere innlegget mitt.

 

 

 

Når det kommer til ytre påvirkninger på fotosyntesen, så holder deg bare å pugge to, og da mener jeg at lysmengde og herbicider er de enkleste. Det står kort og presist hvordan DCMU og parquat fungerer, og det er relativt enkelt å huske, så det er jo greit, i tillegg til at dersom du kan fotosyntesen, så er lysmengden ganske greit.

Så man trenger ikke vite noe om C4, C3 og CAM planter?

 

Jo, absolutt, ettersom dette er fotosyntesetilpasninger, hovedsaklig til karbondioksid. Men, jeg synes disse var vanskelig å pugge, så jeg valgte heller å pugge, og lære meg, DCMU, Paraquat og lysmengde.

 

Jeg skjønnner Takk!

Men liksom, skjer det celleånding i planten når det ikke er lys tilgjengelig f.eks. på kvelden?

Hvis ja, hvor får de ATP og NADPH fra?

 

Ja, fotosyntesen foregår hele tiden, og noen planter, f.eks. CAM-plantene lagrer karbondioksid i organiske syrer inne i vakuoler, der planten henter ut disse syrene, bryter dem ned og så bruker karbondioksiden i calvin-syklusen, men dette foregår sjeldent om natten fordi de lysavhengige reaksjonene ikke har tilgang på nok sollys. Det kan skje noen reaksjoner om natten, ettersom planter kan benytte seg av månelys, men da dannes det mye mindre ATP og NADPH. Forskjellen ligger i at CAM-planter kan drive de lysavhengige reaksjonene om dagen, og calvin-syklusen om natten.

Men nå finnes det 7 forskjellige former for fotosyntese, så skal ikke si dette helt sikkert.

Jeg har ikke 100% kontroll på dette, så andre må gjerne rette på meg.

 

Når det kommer til ytre påvirkninger på fotosyntesen, så holder deg bare å pugge to, og da mener jeg at lysmengde og herbicider er de enkleste. Det står kort og presist hvordan DCMU og parquat fungerer, og det er relativt enkelt å huske, så det er jo greit, i tillegg til at dersom du kan fotosyntesen, så er lysmengden ganske greit.

Så man trenger ikke vite noe om C4, C3 og CAM planter?

 

Jo, absolutt, ettersom dette er fotosyntesetilpasninger, hovedsaklig til karbondioksid. Men, jeg synes disse var vanskelig å pugge, så jeg valgte heller å pugge, og lære meg, DCMU, Paraquat og lysmengde.

Biotiske faktorer i fjellet?? 

Biotiske faktorer er alt levende, så det kan være symbiotiske faktorer (parasittisme, mutualisme og kommensialisme), det kan være prestasjon, produsenter sin påvirkning, viktigheten av konsumenter osv.

Når det kommer til ytre påvirkninger på fotosyntesen, så holder deg bare å pugge to, og da mener jeg at lysmengde og herbicider er de enkleste. Det står kort og presist hvordan DCMU og parquat fungerer, og det er relativt enkelt å huske, så det er jo greit, i tillegg til at dersom du kan fotosyntesen, så er lysmengden ganske greit.

Bare så dere vet det:

Bios tar ikke for seg totipotente stamceller, så disse behøver dere ikke å øve på.

Hva må man vite om stamceller? Har en sykt slapp lærer som ikke har fortalt oss noe om det

Du må kunne noe om hvordan de deler seg, og hvorfor de har "evig" liv. Les på det i boka, og fokuser kun på multipotente og pluripotene