farnol

Det er liten kapasitet, og vi ser i forbindelse med debatten om fordeling av flaskehalsinntekter at Aasland er mer opptatt av å beholde inntektene som tas ut av Statnett som enorme utbytter heller enn å bygge ut nett for å fjerne flaskehalsene mellom nord og sør.

Vi har så vidt passert 50% ikke-fossil andel av vårt energiforbruk. Vi vil trenge mye mer kraft i årene som kommer, langt mer enn det overskuddet vi eksporterer i dag. Det tar mange år å bygge ut ny kraft, og flere år i omkampenes Norge enn i de fleste andre land. Andelen av knuste tall i datasentre som kommer Norge til nytte er neppe mye mindre enn andelen aluminium fra smelteverkene. Den påfallende forskjellen i kraftpopulistenes holdninger tilskriver jeg først og fremst antimodernitet. Den samme type antimodernitet jeg ser hos nordnorske kommuner som gladelig bruker 100 millioner på industriområder som kanskje kan gi tradisjonelle arbeidsplasser for menn med kjeledress en gang i fremtiden, mens de vegrer seg for å bruke en hundredel på tilrettelegging for en turistnæring som gir arbeidsplasser og betydelige inntekter her og nå.

Den nedbetalte vannkraften er ganske uinteressant for andre enn klimafornektere. De er de eneste som ikke mener vi behøver mye mer kraft i årene fremover, og den vil ikke komme fra nedbetalt vannkraft. Vi eksporterte aldri større andel av vår kraftproduksjon enn under Gerhardsen, men kraftpopulistene har aldri forstått det. Det meste av vår eksport av smeltede metaller, og i særdeleshet aluminium, er og har alltid vært krafteksport. Vi har ingen bauksitt i Norge og kompetansen var også utenlandsk langt inn i etterkrigstiden. Du hører aldri kraftpopulistene klage over at et amerikansk eid aluminiumsverk får kraften til noen øre per kWh med 0,2 ansatte per GWh. Betaler derimot et amerikansk eid datasenter ti ganger så mye for kraften med 1 ansatt per GWh, da er det gråt og tenners gnissel fordi "vi gir bort kraften".

På papiret får vi den miksen eksportlandet til enhver tid har, det er ikke slik at de eksporterer en bestemt type kraft til Norge. Men det er høy produksjon av sol- og vindkraft som utløser eksporten gjennom å senke prisene i eksportlandet, og eksportmuligheten gir bedre utnyttelse av investeringene i fornybar energi samtidig som importmuligheten gir et mindre behov for fossil balansekraft. Det er vinn, vinn, vinn – for begge land og ikke minst miljøet.

En datafeil hvor en transformatorstasjon ble meldt ut av drift, og med det bortfall av en 400 kV forbindelse mellom Fyn og Sjælland som er viktig for å overføre vindkraft fra vestkysten av Jylland til Øst-Danmark.

Hvilken strømkrise? Det er i høyden en lokal nettkrise noen steder i landet. Ingen med tilkobling mangler kraft og vi har et betydelig overskudd til eksport.

Overflatevann kan underkjøles og dras ned mot inntaket, og vil fryse så snart det kommer i kontakt med en overflate. Det er gjerne selve inntaksristen som fryser mer eller mindre igjen om dette skjer. I Norge ligger de fleste inntakene på større kraftverk så dypt, spesielt på høsten, at dette ikke er et problem. For småkraften er det et veldig aktuelt problem, og det er utgitt en egen veileder fra NVE. https://publikasjoner.nve.no/veileder/2006/veileder2006_01.pdf Les ellers gjerne om fenomenet "sarr". https://snl.no/bunnis

Panelovner er dyrere enn vedfyring, varmepumper er billigere.

Det planlegges "back to back" omformere i forbindelse med utbygging av 420 kV linje østover i Finnmark, som vil gjøre det mulig å utnytte den eksisterende forbindelsen til Finland mye bedre enn i dag.

Jeg ville sett etter forklaringen i det svenske transmisjonsnettet, siden den aller høyeste toppen kommer i SE3. Høyere enn i SE4, Tyskland og Polen.

Strømselskaper og kraftselskaper er ikke det samme. De sitter til og med på hver sin side av bordet i kraftmarkedet. Kraftselskapene vil ha høye priser, strømselskapene vil ha lave. De strømselskapene som går konkurs gjør det på grunn av høye strømpriser, ikke på grunn av av lave, siden høye strømpriser gir strømselskaper utfordringer med likviditeten.

Engrosmarkedet påvirkes ved at det blir høyere forbruk ved pristopper, noe som driver prisene til næringslivet ytterligere opp i disse periodene, men for kraftprodusentene er den ikke noe stort problem. Nå dreier dette seg ikke om engrosmarkedet, men om bortfall av incentiver til satsing på egenproduksjon og energiøkonomisering i husholdningsmarkedet. Det er tett kobling mellom inntektsnivå og strømforbruk i Norge. Husholdningene med lav inntekt representerer minimal priselastisitet på både kort og lang sikt, og får lite støtte med regjeringens "Norgespris". Høyinntektsgruppene på den andre siden representere både kortsiktig priselastisitet med innslag av forbruk som ikke er strengt nødvendig, og langsiktig priselastisitet ved at de både har høyt nok forbruk til at investeringer i egenproduksjon og energiøkonomisering er lønnsomme og økonomi til å gjennomføre tiltakene – vel og merke uten "Norgespris". Høyinntektsgruppene får mest støtte og lønnsomheten i investeringene forsvinner.

Det er å snu saken på hodet. Det er en kunstig markedssituasjon skapt av "Norgespris" som tar livet av bransjen. Regjeringen kunne enkelt gitt tilsvarende lettelser for strømkundene, uten å tukle med strømmarkedet.

Som Gazer75 skriver under, dette er bare flaskehalsinntekter, og de er lommerusk i debatten om prissmitte. Inntektene er enkle å beregne og fordelingen av flaskehalsinntektene er også relativt enkel å ha oversikt over. Statnetts eierandel administreres gjennom aksjeselskapet Nordlink Norge AS, og regnskapene er offentlige. I den grad noe overføres til norske strømkunder skjer det veldig indirekte, ved at RME etter søknad gir tillatelse til at inntekter fra Nordlink kan brukes til å redusere nettleien de regionale nettselskapene betaler for bruk av sentralnettet. Det er ikke et enkelt regnestykke, men de som har tilstrekkelig kjennskap til kraftmarkedet og ditto regnekraft kan nok modellere det. En pekepinn på effekten av kablene kan være reduksjon i gjennomsnittlig prisdifferanse mellom NO2 og Tyskland. Det krever derimot ikke mye å se hvor det meste av inntektene fra prissmitten havner. Det er hos de store kraftprodusentene og staten. Staten direkte som eier av halvparten av norsk magasinkapasitet, og gjennom svært høy beskatning på kraftverk over 10 MW. Vulgærversjonen av hvordan auksjonene på Nord Pool virker er at en liten aktør kan by opp eller ned hele markedet. Hadde det vært riktig kunne kabelselskapet vært en slik aktør – både som kjøper og selger, men algoritmene som skal sørge for balanse mellom produksjon og forbruk er litt mer avanserte enn som så. Bortsett fra i perioder med ekstraordinær stor produksjon av uregularbar kraft er det de store magasineierne som setter prisen i det norske prisområdet gjennom vannverdien de setter. Det gjelder også når det er negative priser i Tyskland.

Behovet blir stadig mindre, med mer erfaring med drift av kraftnett med lite roterende masse https://ing.dk/artikel/dansk-elsystem-koerte-uden-store-kraftvaerker-i-sammenlagt-41-doegn , bedre vindkraftteknologi og bruk av synkronkompensatorer https://ing.dk/artikel/siemens-generatorer-skal-redde-elnettet-fra-ustabile-vindmoeller .