farnol

Engrosmarkedet påvirkes ved at det blir høyere forbruk ved pristopper, noe som driver prisene til næringslivet ytterligere opp i disse periodene, men for kraftprodusentene er den ikke noe stort problem. Nå dreier dette seg ikke om engrosmarkedet, men om bortfall av incentiver til satsing på egenproduksjon og energiøkonomisering i husholdningsmarkedet. Det er tett kobling mellom inntektsnivå og strømforbruk i Norge. Husholdningene med lav inntekt representerer minimal priselastisitet på både kort og lang sikt, og får lite støtte med regjeringens "Norgespris". Høyinntektsgruppene på den andre siden representere både kortsiktig priselastisitet med innslag av forbruk som ikke er strengt nødvendig, og langsiktig priselastisitet ved at de både har høyt nok forbruk til at investeringer i egenproduksjon og energiøkonomisering er lønnsomme og økonomi til å gjennomføre tiltakene – vel og merke uten "Norgespris". Høyinntektsgruppene får mest støtte og lønnsomheten i investeringene forsvinner.

Det er å snu saken på hodet. Det er en kunstig markedssituasjon skapt av "Norgespris" som tar livet av bransjen. Regjeringen kunne enkelt gitt tilsvarende lettelser for strømkundene, uten å tukle med strømmarkedet.

Som Gazer75 skriver under, dette er bare flaskehalsinntekter, og de er lommerusk i debatten om prissmitte. Inntektene er enkle å beregne og fordelingen av flaskehalsinntektene er også relativt enkel å ha oversikt over. Statnetts eierandel administreres gjennom aksjeselskapet Nordlink Norge AS, og regnskapene er offentlige. I den grad noe overføres til norske strømkunder skjer det veldig indirekte, ved at RME etter søknad gir tillatelse til at inntekter fra Nordlink kan brukes til å redusere nettleien de regionale nettselskapene betaler for bruk av sentralnettet. Det er ikke et enkelt regnestykke, men de som har tilstrekkelig kjennskap til kraftmarkedet og ditto regnekraft kan nok modellere det. En pekepinn på effekten av kablene kan være reduksjon i gjennomsnittlig prisdifferanse mellom NO2 og Tyskland. Det krever derimot ikke mye å se hvor det meste av inntektene fra prissmitten havner. Det er hos de store kraftprodusentene og staten. Staten direkte som eier av halvparten av norsk magasinkapasitet, og gjennom svært høy beskatning på kraftverk over 10 MW. Vulgærversjonen av hvordan auksjonene på Nord Pool virker er at en liten aktør kan by opp eller ned hele markedet. Hadde det vært riktig kunne kabelselskapet vært en slik aktør – både som kjøper og selger, men algoritmene som skal sørge for balanse mellom produksjon og forbruk er litt mer avanserte enn som så. Bortsett fra i perioder med ekstraordinær stor produksjon av uregularbar kraft er det de store magasineierne som setter prisen i det norske prisområdet gjennom vannverdien de setter. Det gjelder også når det er negative priser i Tyskland.

Behovet blir stadig mindre, med mer erfaring med drift av kraftnett med lite roterende masse https://ing.dk/artikel/dansk-elsystem-koerte-uden-store-kraftvaerker-i-sammenlagt-41-doegn , bedre vindkraftteknologi og bruk av synkronkompensatorer https://ing.dk/artikel/siemens-generatorer-skal-redde-elnettet-fra-ustabile-vindmoeller .

Denne beregnes som et gjennomsnitt av mange kraftverk, hvorav mange er gamle og nedbetalte. Utrolig nok er det mange som ikke kan eller vil forstå at det er helt umulig å bygge ut ny kraft til denne prisen. Nylig oppgraderte Fiskumfoss har som eksempel en beregnet selvkost over 50 øre/kWh, noe som er en kraftig hodepine for kommunene i Namdalen som risikerer at videresalg av konsesjonskraft kjøpt til reell selvkost blir en stor utgift med dagens kraftpriser.

Innestengt kraft i Nord-Norge må også sees i sammenheng med et stort kraftoverskudd i Nord-Sverige på grunn av omfattende utbygging av vindkraft.

Det er ganske spesielt å beskrive det som landsforræderi å gi landet store inntekter. Prissmitten er et spørsmål om innenlands fordeling.

Høye utslipp fra betong vil bare forsterke kjernekraftens fortrinn, siden selv landvind bruker betydelig mer betong enn kjernekraft per MW og MWh. Havvind er i en klasse for seg selv, med forbruk av stål og betong skyhøyt over alle andre alternativer. Dette er allerede før materialbruk til overføring og lagring av kraft er tatt hensyn til. https://www.iea.org/reports/the-role-of-critical-minerals-in-clean-energy-transitions/mineral-requirements-for-clean-energy-transitions

Prisene for øyeblikket kan ikke andre kraftprodusenter i Nord-Norge enn Statkraft leve med over tid. De blør penger, og eierkommuner forbereder seg på kø inn på Robek-lista.

Hvilke temperaturer de kan tåle er et designspørmål. At et kjernekraftverk designet for fransk syttitallsklima sliter med våre dagers hetebølger betyr ikke at kjernekraftverk ikke kan fungere under disse forholdene. Det driftes kjernekraftverk i UAE, hvor selv den verste franske hetebølge er helt normal sommertemperatur.

Inntektene fra salg av strøm til blant andre Tyskland (man spør seg hvilke strenger det skal spilles på med dette ensidige fokuset på Tyskland) er en nettoinntekt for nasjonen, ikke en bruttoinntekt som det gir mening å regne mot hverken økte innenlands strømpriser eller strømstøtte. Prissmitten er en rent innenlands ekstrainntekt for kraftprodusentene og staten. Kraftprodusentene er til alt overveiende offentlige, med staten som dominerende aktør. Fra de andre produsentene henter staten selskapsskatt og skatt på grunnrente, og på toppen av dette henter staten moms fra forbrukerne. Nei, vi må ikke ha prissmitte, annet enn for at kraftmarkedet skal fungere optimalt. Det europeiske kraftmarkedet er gjennomgående ikke dysfunksjonelt, slik populistene på høyre og venstre fløy påstår. Det eneste dysfunksjonelle markedet er det tyske, og det er dysfunksjonelt nettopp fordi prissignalene som burde gis både produsenter og forbrukere undertrykkes. Om ACER hadde vært i fjerneste nærhet av å ha den makten det tillegges av norske populister ville Tyskland for lengst vært delt opp i minst to prisområder. Jeg sier ikke at en ekstra skatt skal hjelpe nordmenn til å få bedre råd. Jeg sier det stikk motsatte. Prissmitten fungerer som en ekstra skatt som gir nordmenn dårligere råd. Men prissmitten er en ren innenlands overføring fra næringsliv og husholdninger til staten, og problemet bør derfor løses som et innenlands fordelingsproblem, ikke ved nasjonal selvskading slik populistene tar til orde for når de vil "kutte kablene". Så kan tilbakebetalingen av innenlands ekstrainntekter – strømstøtte – gjennomføres på mange forskjellige måter, med ingen, små eller store skader på markedet på kort og lang sikt. MDG har det absolutt beste forslaget. Blant de større partiene har Høyre det beste. AP har fått panikk og mistet hodet, men forslaget er ikke på langt nær så skadelig som FrPs. Rødts forslag bærer preg av at de har en revolusjon å gjennomføre, og kommunistene har i motsetning til journalistene ikke glemt den opprinnelige betydningen av ordet krisemaksimere.

Det norske "arvesølvet" er ikke gitt bort. Det er på norske hender like mye og til dels i enda større grad enn før. Det "Mannen med ljåen" i realiteten klager over er at "arvesølvet" er blitt mye mer verdt og har en en langt høyere avkastning enn tidligere. Han vil ha ned verdien og helt fjerne avkastningen, heller enn å fordele den høye avkastningen bedre mellom staten på den ene siden og næringsliv og husholdninger på den andre siden.

Det virker som "Mannen med ljåen" rett og slett ikke forstår at ulempene han ramser opp er en innenlands overføring fra næringsliv og husholdninger til primært den norske staten. Prissmitten fungerer for alle praktiske formål som en ekstra skatt. Det er ikke en utgift for nasjonen å holde opp mot inntektene nasjonen har. Vi gir ikke noe bort til tyskerne. De høye prisene skyldes tvert i mot at vi selger dyrt til tyskerne. Vi hadde heller ikke fantastisk innenlands forsyningssikkerhet før de siste kablene ble bygget. Vi hadde betydelig netto import i 2001, 2003, 2004 og 2010. Vi gikk så vidt i balanse så sent som i 2019.

Det er tyskerene som trenger kjernekraft, men de har skutt seg selv i foten, og hvorfor skal ikke Norge tjene på det? Norge kan levere kjernekraften til Tyskland. Eller mer presist, Norge kan levere fornybar balansekraft til Tyskland, og la kjernekraft overta den grunlasten som vi kaster bort ekstremt verdifull magasinvannkraft på i dag. Norge som nasjon tjener store summer på kraftutvekslingen med utlandet, og jeg forstår overhode ikke de som vil frata nasjonen disse inntektene og samtidig redusere vår forsyningssikkerhet. Prissmitten som problem er et innenlands fordelingsproblem, fordi vi har en ekstremt grådig stat. Innenlands skjevfordeling av inntekter og utgifter mellom staten på den ene siden og næringsliv og husholdninger på den andre siden bør løses ved å rette opp skjevfordelingen, ikke ved å frata nasjonen eksportinntekter.

Jeg antar det blir/ble tappet flere steder i NO5 i forkant av det meldte uværet. https://www.nrk.no/vestland/uver-stenger-nesten-alle-fjellovergangane-i-sor-noreg-1.17324472