farnol

Overflatevann kan underkjøles og dras ned mot inntaket, og vil fryse så snart det kommer i kontakt med en overflate. Det er gjerne selve inntaksristen som fryser mer eller mindre igjen om dette skjer. I Norge ligger de fleste inntakene på større kraftverk så dypt, spesielt på høsten, at dette ikke er et problem. For småkraften er det et veldig aktuelt problem, og det er utgitt en egen veileder fra NVE. https://publikasjoner.nve.no/veileder/2006/veileder2006_01.pdf Les ellers gjerne om fenomenet "sarr". https://snl.no/bunnis

Panelovner er dyrere enn vedfyring, varmepumper er billigere.

Det planlegges "back to back" omformere i forbindelse med utbygging av 420 kV linje østover i Finnmark, som vil gjøre det mulig å utnytte den eksisterende forbindelsen til Finland mye bedre enn i dag.

Jeg ville sett etter forklaringen i det svenske transmisjonsnettet, siden den aller høyeste toppen kommer i SE3. Høyere enn i SE4, Tyskland og Polen.

Strømselskaper og kraftselskaper er ikke det samme. De sitter til og med på hver sin side av bordet i kraftmarkedet. Kraftselskapene vil ha høye priser, strømselskapene vil ha lave. De strømselskapene som går konkurs gjør det på grunn av høye strømpriser, ikke på grunn av av lave, siden høye strømpriser gir strømselskaper utfordringer med likviditeten.

Engrosmarkedet påvirkes ved at det blir høyere forbruk ved pristopper, noe som driver prisene til næringslivet ytterligere opp i disse periodene, men for kraftprodusentene er den ikke noe stort problem. Nå dreier dette seg ikke om engrosmarkedet, men om bortfall av incentiver til satsing på egenproduksjon og energiøkonomisering i husholdningsmarkedet. Det er tett kobling mellom inntektsnivå og strømforbruk i Norge. Husholdningene med lav inntekt representerer minimal priselastisitet på både kort og lang sikt, og får lite støtte med regjeringens "Norgespris". Høyinntektsgruppene på den andre siden representere både kortsiktig priselastisitet med innslag av forbruk som ikke er strengt nødvendig, og langsiktig priselastisitet ved at de både har høyt nok forbruk til at investeringer i egenproduksjon og energiøkonomisering er lønnsomme og økonomi til å gjennomføre tiltakene – vel og merke uten "Norgespris". Høyinntektsgruppene får mest støtte og lønnsomheten i investeringene forsvinner.

Det er å snu saken på hodet. Det er en kunstig markedssituasjon skapt av "Norgespris" som tar livet av bransjen. Regjeringen kunne enkelt gitt tilsvarende lettelser for strømkundene, uten å tukle med strømmarkedet.

Som Gazer75 skriver under, dette er bare flaskehalsinntekter, og de er lommerusk i debatten om prissmitte. Inntektene er enkle å beregne og fordelingen av flaskehalsinntektene er også relativt enkel å ha oversikt over. Statnetts eierandel administreres gjennom aksjeselskapet Nordlink Norge AS, og regnskapene er offentlige. I den grad noe overføres til norske strømkunder skjer det veldig indirekte, ved at RME etter søknad gir tillatelse til at inntekter fra Nordlink kan brukes til å redusere nettleien de regionale nettselskapene betaler for bruk av sentralnettet. Det er ikke et enkelt regnestykke, men de som har tilstrekkelig kjennskap til kraftmarkedet og ditto regnekraft kan nok modellere det. En pekepinn på effekten av kablene kan være reduksjon i gjennomsnittlig prisdifferanse mellom NO2 og Tyskland. Det krever derimot ikke mye å se hvor det meste av inntektene fra prissmitten havner. Det er hos de store kraftprodusentene og staten. Staten direkte som eier av halvparten av norsk magasinkapasitet, og gjennom svært høy beskatning på kraftverk over 10 MW. Vulgærversjonen av hvordan auksjonene på Nord Pool virker er at en liten aktør kan by opp eller ned hele markedet. Hadde det vært riktig kunne kabelselskapet vært en slik aktør – både som kjøper og selger, men algoritmene som skal sørge for balanse mellom produksjon og forbruk er litt mer avanserte enn som så. Bortsett fra i perioder med ekstraordinær stor produksjon av uregularbar kraft er det de store magasineierne som setter prisen i det norske prisområdet gjennom vannverdien de setter. Det gjelder også når det er negative priser i Tyskland.

Behovet blir stadig mindre, med mer erfaring med drift av kraftnett med lite roterende masse https://ing.dk/artikel/dansk-elsystem-koerte-uden-store-kraftvaerker-i-sammenlagt-41-doegn , bedre vindkraftteknologi og bruk av synkronkompensatorer https://ing.dk/artikel/siemens-generatorer-skal-redde-elnettet-fra-ustabile-vindmoeller .

Denne beregnes som et gjennomsnitt av mange kraftverk, hvorav mange er gamle og nedbetalte. Utrolig nok er det mange som ikke kan eller vil forstå at det er helt umulig å bygge ut ny kraft til denne prisen. Nylig oppgraderte Fiskumfoss har som eksempel en beregnet selvkost over 50 øre/kWh, noe som er en kraftig hodepine for kommunene i Namdalen som risikerer at videresalg av konsesjonskraft kjøpt til reell selvkost blir en stor utgift med dagens kraftpriser.

Innestengt kraft i Nord-Norge må også sees i sammenheng med et stort kraftoverskudd i Nord-Sverige på grunn av omfattende utbygging av vindkraft.

Det er ganske spesielt å beskrive det som landsforræderi å gi landet store inntekter. Prissmitten er et spørsmål om innenlands fordeling.

Høye utslipp fra betong vil bare forsterke kjernekraftens fortrinn, siden selv landvind bruker betydelig mer betong enn kjernekraft per MW og MWh. Havvind er i en klasse for seg selv, med forbruk av stål og betong skyhøyt over alle andre alternativer. Dette er allerede før materialbruk til overføring og lagring av kraft er tatt hensyn til. https://www.iea.org/reports/the-role-of-critical-minerals-in-clean-energy-transitions/mineral-requirements-for-clean-energy-transitions

Prisene for øyeblikket kan ikke andre kraftprodusenter i Nord-Norge enn Statkraft leve med over tid. De blør penger, og eierkommuner forbereder seg på kø inn på Robek-lista.

Hvilke temperaturer de kan tåle er et designspørmål. At et kjernekraftverk designet for fransk syttitallsklima sliter med våre dagers hetebølger betyr ikke at kjernekraftverk ikke kan fungere under disse forholdene. Det driftes kjernekraftverk i UAE, hvor selv den verste franske hetebølge er helt normal sommertemperatur.