Håkon B. Thoresen

Ser ut til å erstatte 72 sheltere i armert betong i Bodø med "partytelt" på Ørlandet. Beskytter muligens mot regn.

https://www.aldrimer.no/bekymret-over-sheltermassakre-i-bodo/

Finnes en del gode eksempler på enkle lavkostnadstiltak bl.a. fra Købehavn på denne linken

https://theconversation.com/design-for-flooding-how-cities-can-make-room-for-water-105844

Ser ut som det noe av den potensielle besparelsen til Bent Høie på helsebudsjettet, nå går tapt på forsvarsbudsjettet.

Innlegget tar opp flere interessante problemstillinger og peker både på muligheten til å basere mer av drikkevansforsyningen på rent grunnvannn istedet for forurenset overflatevann, men også på hva vi forbrukere kan gjøre i de 145 årene det vil ta å skifte ut ledningsnettet for drikkevann med dagens utskiftningsrate.

Å vurdere smak, lukt og farge på vannet før en drikker det er en enkel metode alle kan ta i bruk.

Det hjelper heller ikke forbruker om vannet renses sentralt i ett vannverk hvis en sender vann i gamle og dårlige rør som ligger sammen med kloakkrør som lekker og infiserer drikkevannet på veien til forbruker.

I Norge er kun 85% av befolkningen (4,5 millioner) tilknyttet offentlig vannverk iflg SSB https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/rent-drikkevann-til-alle slik at pr juni 2018 er ca 800.000 innbyggere i Norge  fortsatt ikke tilknyttet offentlig vannverk. Så det er langt igjen før Norge oppnår fullverdig i-land standard med fullt utbygget og tilfredstillende drikkevannsforsyning til alle innbyggere.  Hedmark har iflg SSB høyest forekomst av E-coli i drikkevannet. I Ringsaker kommune i Hedmark, der  kommunen tar seg godt betalt både i form av eiendomskatt og kommunale avgifter, er mange fortsatt avhengig av brønn eller cisterne der vannet kan bli forurenset av ekstrementer fra fugl og døde lemen etc. eller fra tankbil der tank og/eller slanger ikke er rene/sterile. Så det ender kanskje opp med at vi som forbrukere må ta mer ansvar selv for drikkevannet hjemme enten ved å vurdere, lukt, farge og smak, koke vannet eller installere membranfilter, UV lys etc. avhengig av hvor i landet en bor.

Salting har flere ulemper:

· Støyen fra biltrafikken øker enormt i de tilfellene hvor tørt snøføre erstattes med våt vei eller slapseføre. Én bil i saltsørpe kan støye mer enn ti biler på tørt snøføre (og det hjelper ikke om bilene er elektriske). Når veitrafikkstøyen utgjør nærmere 80 % av støyplagene i Norge (ifølge Statistisk sentralbyrå), er ikke dette uten betydning.

· Salting øker teledannelsen, og dermed telehiv om våren: Snø isolerer mot kulde, så selv hardstappet snø på en snødekket vei isolerer. I tillegg gjør saltingen at temperaturen på veien synker – smeltingen av is og snø krever mye varme. Selv ved temperaturer nær null blir det derfor mange kuldegrader på veien. Og mye av denne kulden forplanter seg nedover i bakken og bidrar til teledannelse.

· Salting, sammen med piggdekk som river opp veiene, gjør at det skapes en ufyselig, brunaktig bilsørpe, som ofte brøytes over på fortauer og gang- og sykkelveier. At fremkommeligheten for gående og syklister forringes, er ille nok – likeså at sko og sykler slites unødig mye. Men når vi går tur med hunden, har ikke potene til våre fiirbente venn noen beskyttelse mot denne blandingen av salt, bildekk og veipartikler.

· Når sikkerheten for bilistene i teorien blir bedre, vil mange kompensere ved å øke farten, noe som fører til mer alvorlige ulykker når det først smeller.

Pål Jensen

Seniorrådgiver i Norsk forening mot støy

 

I tillegg kan nevnes dårlig sikt og trafikksikkerhet pga saltbruk som følge av:

-saltlake på frontrute, lykter og sensorer for adaptiv cruisekontroll og automatisk bremsing der disse de-aktiveres

-økt bruk av spylevæske hver gang en ligger bak eller møter kjøretøy som virvler opp saltlake slik som vogntog, busser, varebiler, TESLAer, SUVer eller ligger bak biler som spyler vinduene (fint om TU kan se på utvikling i spylevæskebruk og hvordan spylevæske kan redusere friksjon i veibane og medføre økt dannelse av snøsørpe)

-svart veibane (i stedet for snøhvit) som "suger til seg lys" og gir dårligere sikt morgen, ettermiddag, (spesielt november/demeber), kveld og natt

Hvis Norge hadde satset på de nye Inter City Express (IEP) togene i 800 serien fra Hitachi med hybrid drift (både elektrisk og diesel) basert på Shinkansen i Japan hadde vi fått hurtige, moderne og driftsikre tog som ville kunne benyttes over i hele Norge inkl Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen og en enhetsflåte av tog som gir fordeler slik en ser i flybransjen mht opplæring, reservedelshold og vedlikhold. Passasjerne vil også slipp å fryse i flere timer og/eller sitte i mørke i flere timer ved strømstans slik tilfellene har vært på Dovrebanen, Romeriksporten og i Lieråstunnelen. Mer info på http://www.hitachirail-eu.com/products/projects/class-800/801-iep og https://www.gwr.com/about-us/media-centre/news/2017/october/first-new-trains-in-a-generation-launched-by-gwr

"The scenario feared in the Lion Air case is that the AOA sensor sent false signals that fooled the computer into thinking the plane was in a dangerous stall position, and so MCAS was triggered.

Any pilot’s natural reaction when a plane’s nose begins to tilt down uncommanded is to pull back on the yoke and raise the nose. In normal flight mode, that would work, because pulling back on the yoke triggers breakout switches that stop any automatic tail movement tending to move the nose of the plane down.

But with the MCAS activated, said Fehrm, those breakout switches wouldn’t work. MCAS assumes the yoke is already aggressively pulled back and won’t allow further pullback to counter its action, which is to hold the nose down.

Fehrm’s analysis is confirmed in the instructions Boeing sent to pilots last weekend. The bulletin sent to American Airlines pilots emphasizes that pulling back the control column will not stop the action"

Ser ut som Boeing har glemt å gjøre en FMECA som kunne vist unaccatable risk level ved single sensor failure

Example FMEA worksheet

Potential failure mode: Single sensor failure

(P) Probability (estimate): C - Occasional

(S) Severity: V - Catastrophic (this is the worst case)

Risk Level P*S : Unacceptable

Kilder

https://www.seattletimes.com/business/boeing-aerospace/faa-evaluates-a-potential-design-flaw-on-boeings-737-max-after-lion-air-crash/

https://en.wikipedia.org/wiki/Failure_mode_and_effects_analysis

Ser flere fordeler med dette,

-kan gi mye lavere kjøpspris på elbil (da batteriet er en betydelig del av elbilprisen)

-slipper rekkeviddeangst mulighet for uendelig rekkevidde (bytt så mange ganger du vil)

-trenger ikke tilgang til strøm/lading hjemme der en bor, f.eks gateparkering eller på jobb eller i møter

-kan få bedre batteri etterhvert som teknologien utvikler seg gjennom bilens levetid

-batteriene kan lades om natten når strømprisen er lavest

-mulighet for mindre bensinstasjoner å selge ren energi uten stor investeringer i hurtigladere (kan f.eks leveres/hentes med nullutslipps lastebiler)

Ved å bygge lang eksisterende veier, slipper en kostnader til erhverv av nytt areal, graving /skjøting flytting av rør/kabler.etc samt kostnader til salting og brøyting. Slipper også sporveksler og signalfeil. Oppnår også planfri kryss av veier, sykkel/gangveier, jernbane etc. Video/animasjon på denne linken:

"– Jeg synes dette er veldig interessant. Vi må tørre å tenke nye tanker og finne nye måter å gjøre ting på, sier hun."

 

Ja, dette har jeg tro på!

Ved å masseprodusere elementer kan en spare mye penger og dersom banen ligger så høyt i terrenget at den ikke hindrer trafikk i å krysse, får vi noe som fungerer i praksis.

En bandlegger ikke areal i samme grad og der hvor jernbanen går og vilt får passere uhindret, samtidig som snørydding blir enklere og faren for ras blir redusert.

Skulle ønske vi kunne tenke utenom boksen når det kommer til fjordkryssinger også, hvor flytebroer med tunnelmoduler hvor skipstrafikken kan passere, burde utredes.

Her kan det også være mange milliarder å spare.

Masseproduksjon av elementer er måten å gjøre det på for å få både mer vei og jernbane.

 

Skrev et innlegg om dette før jul: https://www.sb.no/oslofjorden/ferjer/debatt/la-oss-bygge-bru-over-fjorden/o/5-73-313816

Ikke sikkert GUNNAR G. LØVÅS, ASSISTERENDE JERNBANEDIREKTØR har rett . han argumenterte mot en slik løsning på ny trase for dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Holmestrand så sent som 18. februar 2016 :

"– Skoppum vest koster ca. én milliard mindre.

– Skoppum vest har vesentlig lavere natur-/miljøkonsekvenser, dels på grunn av større tunnelandel. En viadukt til Bakkenteigen ville blitt Norges lengste bru, plassert svært høyt i terrenget"

https://www.tb.no/meninger/jernbaneverket-derfor-er-skoppum-vest-best/o/5-76-254681