Håkon B. Thoresen

11 hours ago, Simen1 said:

Hvem mener du burde betalt investeringskostnaden og energitapet for å legge det en omvei utenom NO2 da?

PS. Husk også at det er eksempler på at prisforskjellen har gått andre vei også. NO2 billigere enn f.eks NO1. Etter at Tysklandskabelen kom i drift.

Poenget mitt er at Oslo/NO1 for  tiden slipper unna med 218 øre/kWh mens vi må betale 408 øre /kWh fra Tønsberg til Kristiansand fordi de nye kablene til Tyskland og UK som er lagt ut fra NO2. Virker urimelig for vanlige folk i NO2 at vi skal betale dobbelt så mye for samme vare som folk i Oslo.

NO2 omfatter også Vestfoldbyer som Tønsberg og Holmestrand og går helt opp til syd i Drammen, som alle ligger på Østlandet. Så at dette kun gjelder sør og Vestlandet er litt misvisende. Norges største by Oslo med høyt strømforbruk slipper dog unna de høyeste strømprisene i sommer iom at Oslo er lagt til NO1. At et område (NO2) skal betale prisen for at undersjøiske kabler til Tyskland og England er lagt korteste vei virker sterkt urimelig

Ser at NIO skriver ved leasing at det forbedrer restverdien av NIO -biler ettersom NIO BaaS - brukere ikke trenger å bære kostnadene ved batteriforringelse noe som har vært en bekymring med dyre elbiler spesielt og en grunn til at jeg i dag leaser en større elektrisk SUV.
 

1) Ser en for seg at NIO utbyttbare batterier kan bli industri standard der batteriet og konseptet kan brukes på mange bilmerker, er  det noe planer om dette?

2) Spesielt om vinteren når det er skitten snø og salt på veiene kunne det vært en fordel og tilby bilvask/ minimum underspyling på ladestasjon enten i hall ved siden av eller som trinn 1 av batteribytteprosessen. Er det noe en ser på?

Tanken er kanskje god, men iom at nettselskapene gjennom ny modell ønsker å ha kompensasjon for ''tapte'' inntekter som følge at vi bruker mindre strøm gjennom at vi skal betale for strøm vi ikke bruker; der fast nettleie for hele måneden skal beregnes og betales basert på den timen en bruker mest strøm slik som når en lager mat og ved at en betaler en høyere fast nettleie om sommeren når en bruker betydelig mindre strøm blir dette mindre lønnsomt.

Ser ut som det er vanlige folk i Norge som blir robbet, selv når strømmen er gratis. https://www.nettavisen.no/okonomi/du-ma-betale-rekordpris-for-strom-selv-nar-norge-importerer-gratis-strom/s/12-95-3424227204

Bakgrunnen for markedsliberaliseringen og de høye strømprisene vi ser i Norge nå er  gjennomgått i detalj i:

«Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren

- en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene»

Masteroppgave i historie Kristian Osland Universitetet i Bergen Mai 2008

"'Energi- og miljøkomiteen bestod, da organiseringen av krafthandelen med Sverige ble behandlet, av representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og den gang partiuavhengige Oscar D. Hillgaar.161 Samtlige av disse representantene, med unntak av SV, stilte seg bak hovedelementene i meldingen om organiseringen med krafthandelen med Sverige. Arbeiderpartiet, Høyre og Hillgaar dannet flertall ved samtlige flertallsbemerkninger i innstillingen,"

"Lengden på debatten i Stortinget kan anslås til å ha vært i overkant av en time,163 og her tok seks av komiteens totalt tretten medlemmer ordet, i tillegg til Nærings- og energiminister Jens Stoltenberg. Representantene holdt sine innlegg, og det ble kun replikkordskifte etter Paul Chaffey fra Sosialistisk venstreparti sitt innlegg. Sammen med størrelsen på det totale kildegrunnlaget, gir de manglende replikkvekslingene inntrykk av at det politiske engasjementet knyttet til denne saken var begrenset."

"Med åpningen av det svensk-norske kraftmarkedet tok markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren et steg videre. Med bakgrunn i kraftsektorens helt avgjørende betydning for det norske samfunnet som helhet, kunne en forvente at utvidelsen forslaget la opp til, ville ført til en mer omfattende politisk debatt. En mulig tolkning av det fraværende politiske engasjementet er at de folkevalgte betraktet dette som en mindre omregulering av sektoren. I realiteten bidro åpningen av det svensk-norske kraftmarkedet til en gradvis mer presset kraftbalanse, som toppet seg vinteren 2002-03 med en dobling av kraftprisen og frykt for strømrasjonering. Betydningen for sektoren som helhet var altså stor."

"På Stortinget var det imidlertid en uenig stemme, Paul Chaffey fra SV. Chaffey fryktet at ved å åpne markedet mot Sverige ville, innenfor rammen av et EU/EØS-system, i realiteten også åpnet markedet mot Europa. Dette kunne føre til en helt annen prisutvikling enn hva man i utgangspunktet hadde trodd,"

Kilde:

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/2924/45612267.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Iflg veileider fra FHI: ''Tiltak for energisparing som innebærer at man opererer med lavere temperaturer enn 65°C, for eksempel i anlegg basert på varmegjenvinning, vil kunne gi temperaturer i varmtvannstanker og lignende som gir gunstige vekstvilkår for legioneller. Anbefalt minimumstemperatur er 70 °C på vannet i varmtvannsberederen.''

https://www.fhi.no/publ/2015/forebygging-av-legionellasmitte/

Hyperloop er under fullskala utvikling i Emiratene under navnet Cargospeed av DP World/Hyperloop i kombinasjon med automatisert lagring av containere.

https://www.dpworld.com/smart-trade

https://www.dpworld.com/smart-trade/cargospeed

Imponerende!

Spennede konsept

Demobåten til Silent Sea har regenering og masse solceller se https://www.silentsea.no/media og video https://youtu.be/YAViE_UE8_8

I Finland har man fra 1.1.2020 introdusert endringer i Arbeidsmiljøloven for å tilpasse seg et moderne arbeidsliv der arbeidstaker selv kan bestemme hvor og når en skal jobbe minst 50% av tiden. Antar Norge og derved NTNU etterhvert vil kunne lære av og følge etter Finland. BBC har også hatt et oppslag om dette "Why Finland leads the world in flexible work". Se link nedenfor

"New flexible working-time

The Act introduces a new concept of flexible working time. The employer and the employee may agree on flexible working time if the nature of the employee’s duties is such that the employee may decide independently how to allocate at least half of his or her total working time, as well as the location of work.''

Kilde: https://ally-law.com/finlands-updated-working-hours-act-takes-effect-1-january-2020/

Link BBC's oppslag

https://www.bbc.com/worklife/article/20190807-why-finland-leads-the-world-in-flexible-work

Dette har vært benyttet lenge på land både i hybride gatelys med vertikalvindturbin/solcelle/LED

https://www.cndelight.com/productimage/54665208.html

og for vindkraft

https://news.siemens.co.uk/news/siemens-helps-make-vertical-axis-wind-turbine-a-reality

Iflg børsmeldingen fra Hydro er den største andelen av transaksjonen reduksjon i pensjonsforpliktelser på ca 8,7 millarder NOK. Dette har det vært lite fokus på i media:

''Den avtalte transaksjonsprisen vil medføre en reduksjon på 856 millioner euro i

pensjonsforpliktelser og Hydro vil motta 435 millioner euro i kontantvederlag.

Transaksjonen er betinget av godkjenning fra konkurransemyndigheter, som ventes

i løpet av andre halvdel 2021.''

Pandemien har nå vist at kollektiv transport inkl fly, hurtigrute, tog, t-bane, buss, trikk og taxi er smittebærere og bl.a. hjemmekontor, hjemmeskole og bil er bedre alternativ når en tar hensyn til smittevern og folkehelse.

Iflg Store Norske Leksikon ble også spanskesyken 1918-20 som tok omkring 15 000 liv i Norge spredd rundt i Norge med kollektivtransport

"Sommeren 1918 spredte spanskesyken seg i løpet av to til tre uker fra sør til nord med folk som reiste med Hurtigruta, fra kysten til innlandet innover fjordene med lokalbåter, og fra de største byene og industrisentra via mindre byer og andre tettsteder til landsbygda langs de viktigste jernbane- og bilrutene" (bilruter = bussruter).

Kilde: https://sml.snl.no/spanskesyken

Bil inkl utslippsfrie biler dekker bedre behovet til folk flest i Norge både mht tidsbruk og kostnader inkl barnefamilier, eldre, jobbpendlere, hytteeiere, turister, uføre, handikappede mm. Når det gjelder sykkel kan sykkelveier bygges vesentlig billigere samtidig som en kan sykle trafikksikkert, tørt og behagelig hele året.

Iflg Aftenposten kan heloverbygde sykkeveier bygges til 1/3 av prisen av dagens byggemetode som er ca kr. 100.000,- per løpemeter, (hvis en bygger i og tenker i 3D og ikke i 2D som en stort sett gjør i dag)

''— Det er 30.000 kroner pr. løpemeter med sykkelbane. Billigere klarer man ikke å bygge dette''

Videre:

"Banen skal kunne brukes året rundt.

— Med solcelleglass kan banen produsere betydelige mengder med strøm,"

Kilde:

https://www.aftenposten.no/oslo/i/q6be/lanserer-svevende-ekspressvei-for-syklister-over-e18

Se også:

https://static1.squarespace.com/static/51ae146de4b0ef57556ec96a/t/51ae3adae4b0dcbf60d552c0/1370372826911/IDFAT_WEB_RGB.pdf

BMW har også lansert tilsvarende konsept for storbyer:

Innovative urban mobility concepts for the future. Elevated road concept "BMW Vision E³ Way" raises emission-free two-wheeler mobility in megacities to a new level. (bmwgroup.com)

TU burde utfordret Forsvaret på om det på sikt er fornuftig å kvitte seg med fly-vedlikeholdskompetanse i Norge, både strategisk og i forhold til pandemier slik som COVID-19 som vil kunne utsette norsk personell slik som flyvere for smittefare.

Poenget er vel at selv om norsk vannkraft er 100% fornybar kan ikke kjøper av kraft i Norge pga av utenlandskablene vite om strømmen som kjøpes f.eks om natten kommer fra kullkraft, atomkraft etc. Opprinnelsgarntien garanterer vel bare at en strømmengde tilsvarende det kjøper forbruker kjøres inn på nettet . Garantien garanterer ikke miksen av skitten og ren strøm frem til forbruker. Det kjøres både både ren og "skitten" kraft inn på strømnettet i Norge via utenlandskablene. Se f.eks https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Oa5V/slik-havner-skitten-stroem-i-norge

Nissan og Renault prøvde noe tilsvarende med Better Place, der en robot skiftet batteri på kort tid men lyktes ikke. https://en.wikipedia.org/wiki/Better_Place_(company)

Rettest mulig linje gjennom tidligere Østfold til Sverige vil kunne redusere kostnadene betydelig, muligjøre kortere reisetider på Intercity, muliggjøre lyntog til Gøtebørg, København, Europa og bidra til å få mer gods fra Gøteborg/Europa over på jernbane.

I Frankrike snegler lyntoget TGV seg gjennom Nice og Cannes på lokalsporet før det ute av byene setter opp farten til 320 km/t til Paris. Man kan på samme måte spare milliardbeløp ved å benytte gamle spor og stasjoner i Moss, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden videre og heller koble disse inn på et nytt dobbeltspor med trasé rett linje langs E6 i retning Gøteborg/København.

De 10 siste årene har økningen i antall tunge (og lengre) kjøretøy på veien gjennom Østfold vært 36% og nærmer seg 1 million tunge kjøretøy i året over Svinesund.

"Statens vegvesen logget 18 615 flere tunge kjøretøy over registreringspunktet ved Svinesund bru i 2018 i forhold til 2017, totalt 978.565. Over en tiårsperiode utgjør dette en økning på 36 prosent"

Kilde: https://lastebil.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/2019/Nesten-en-million-tunge-kjoeretoey-over-Svinesund-i-2018

Fra NOU 2000: 30 - Åsta-ulykken, 4. januar 2000 - Hovedrapport - Rapport fra undersøkelseskommisjon oppnevnt

ved kongelig resolusjon 7. januar 2000. Avgitt til Justis- og politidepartementet 6. november 2000. :

"12.3.2.2Risiko og sikkerhetsstyring

Jernbaneverket burde ha foretatt flere risikoanalyser de siste år på bakgrunn

av de endringer som ble foretatt med konsekvenser for sikkerheten. Videre

burde en risikoanalyse av sikkerhetsnivået på den enkelte banestrekning,

også Rørosbanen, vært foretatt. En slik analyse ville vist at sikkerhetsnivået på

Rørosbanen var svært mangelfullt. Uansett den direkte årsak til at nordgående

tog 2369 feilaktig passerte utkjørssignalet på Rudstad stasjon 4. januar 2000,

har gjennomgangen av årsakene til at en slik passering i det hele tatt fikk skje,

og at situasjonen ikke tidligere ble oppdaget og stanset, vist en grunnleggende

mangel på systematisk tilnærming i sikkerhetsspørsmål, spesielt innenfor

Jernbaneverket som skal påse at den totale sikkerheten på en banestrekning

er akseptabel.

I det tidligere NSB, og siden innenfor Jernbaneverket, har det ikke vært

implementert en sikkerhetstankegang og en sikkerhetsstyring som innenfor

andre sammenlignbare sektorer har vært styrende i mange år. Når man da

heller ikke har fulgt den hendelsesbaserte sikkerhetsstyringen som sikkerheten

innenfor jernbanen angivelig har vært bygget på, har man fått et system

som først vil oppdage at det er grunnleggende mangler ved sikkerheten på en

banestrekning når en ulykke skjer på denne bestemte banen. Dette fikk skje

på Rørosbanen 4. januar 2000, men kunne relativt enkelt vært unngått dersom

de anbefalinger som allerede fantes og de planer som var lagt hadde blitt fulgt.

12.3.3 Konklusjon

Det er Kommisjonens syn at Åsta-ulykken fikk skje fordi det i Jernbaneverket

var grunnleggende mangler i sikkerhetstenkningen og sikkerhetsstyringen.

Dette innebar at den påvirkning på sikkerheten alvorlige og til dels kjente

sikkerhetsmangler på Rørosbanen hadde, hverken ble analysert eller fulgt opp.

Disse grunnleggende mangler i sikkerhetsstyringen omfatter alle de deler av

Jernbaneverkets virksomhet som Kommisjonen har sett på, og er derfor å

betrakte som en alvorlig systemfeil."

Hvorfor ikke gjøre som Volkswagen i USA og øke lønnsomheten ved installere batteribanker som lades gjennom uken og om natten på de stedene hvor elbiler lades mest i helgene og derved unngå effekttariff. TU skrev om dette tidligere i år. Mulig batteribankene også kan lades med solstrøm og vind.

https://www.tu.no/artikler/volkswagen-selskap-kjoper-tesla-batterier-til-ladestasjoner/457380

Ansvaret for ulykken, som skjedde i stor fart på nattestid i trafikkert farvann må ligge på skipsfører/skipets kaptein på Helge Ingstad. Det er å forvente at store tankskip vil bevege seg fra og til Stureterminalen.

Vi vet også at skipsfører ble advart på radio, uten å redusere fart eller svinge unna i tide.

De fleste radarsystemer i dag er integrert med GPS og elektroniske sjøkart som viser hvor skipet og andre skip er i forhold til land. Finnes også forskjellige typer kollisjonsvarsling (slik som doppler radar) også uavhengig av om AIS mottaker er aktivert eller ikke

Iflg Skipsrevyen er Helge Ingstad utstyrt med 3 navigasjonradarer (https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/knm-helge-ingstad/)
"Kongsberg Maritime er leverandør av integrert bro-kontrollsystem med 3 navigasjonsradarer – 2 x X-band og 1 x S-band", men ingen av disse ser ut til å ha gitt alarm/varsel. Normalt vil en kunne få både audio- og visuell alarm. 

Slepiner ulykken i 1999 tvang frem nye og strengere krav til kvalifikasjon av førere, broutforming og radarer om bord i hurtiggående fartøy i Norge; "Rederiene som har drevet med opplæring hittil, har slik vi ser det ikke oppnådd de resultater man burde forvente, sier assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude i Sjøfartsdirektoratet.Opplæringen av mannskapene, som blant annet inneholder svært realistisk simulatortrening, vil nå bli lagt til kvalifiserte maritime høyskoler" (https://www.aftenposten.no/norge/i/8q65G/skjerper-sikkerheten-paa-hurtigbaater). Kan ikke se at Havarikommisjon viser til erfaringnen fra Sleipnerulykken selv om noen av anbefalingene er de samme bare 20 år for sent.

Når det gjelder dekklys på M/T Sola er det nok vanlig at dekkslys er på mens fortøyinger tas inn osv. og de siste forberedelser og sjekker gjennomføres før losen drar til lands og skipet drar ut til havs. Å forvente at dekksmanskaper og los skal bevege seg i stummende mørke ute på skipet virker som lite gjennomtenkt fra Havarikommisjonens side og merkelig om dette skal kunne være straffbart

Ellers så ser Regel 14 a) og c) og Regel 15  i "Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene)"

til å være relevant i forhold til hva Helge Ingstad skulle ha gjort :

"Regel 14. Motsatte kurser

Det er prisverdig at TU starter en etisk debatt om Avinor som ansvarlig for flysikkerhet i Norge ikke vår åpne ovenfor passasjerer på elflyet som ministre og andre at motoren iflg flyprodusenten ikke ser sertifisert for bruk i fly og kan stoppe når som helst uten forvarsel. Se også https://www.tu.no/artikler/elflyprodusent-advarer-i-handboka-motoren-kan-stoppe-nar-som-helst-uten-forhandsvarsel/474173

Nå står bilen  i restauranten "Spiseriet" på dekk 7 på den nye Color Hybrid fergen som går mellom Sandefjord og Strømstad
https://www.facebook.com/colorline/posts/3113798691978467/

Hovedproblemet rent teknisk på E18 vestfra er at kollektvfeltene kombineres med av og påkjøring til E18 slik som ved Holmen, Sandvika og Blommenholm som hindrer flyten. I Sør-Korea ble dette løst ved å flytte kollektivfeltene til midten av veien (https://www.kdevelopedia.org/themeSub.do?themeSubId=06201607250145484):

"As a result of the introduction of exclusive median bus lanes, the speed of buses has increased by 31.74 percent, and the deviation between average punctuality and headway has decreased to 27.74 percent. Also, the number of bus passengers along exclusive median bus lanes has increased by 26.8 percent, raising the overall transportation efficiency of buses."

Når det gjelder miljøaspektet er det ulogisk at Oslo fritar dieselbusser som forurenser luften med SOx, NOx og PM i rute for bompenger (https://www.fjellinj...utopass/fritak/) og så forlanger at elbiler med elmotor med nullsutlipp må betale (https://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/slik-blir-takstene-for-elbil-i-bomringen-article1610-966.html).  Med miljøet i fokus burde Oslo gitt fritak til nullutslippsbusser, innført bompenger for dieselbusser i rute og beholdt fritak for elbiler.

Når et gjelder økningen av busser i kollektivfeltene som skyldes "buss for tog" bør dette heller løses ved bedre planlegging av jerbaneutbygging og bedre planlegging  av vedlikehold. I dag medfører dårlig planlegging stengte jernbanelinjer i lange perioder, i rushtiden, i ferier og i helger, sllk at de som ønsker å reise med utslippsfrie tog må reise med dieselbuss eller bil. Dette løses ikke ved å forby elbiler i kollektivfeltet.  https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/awaXz4/Buss-for-tog-hele-sommeren-Na-igjen--Therese-Sollien

I Oslo er dieselbusser som forurenser luften med SOx, NOx og PM i rute fritatt for bompenger (https://www.fjellinjen.no/bedrift/autopass/fritak/), mens elbiler med elmotor med nullsutlipp nå må betale (https://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/slik-blir-takstene-for-elbil-i-bomringen-article1610-966.html). Ser derfor ikke ut som det ren luft er så viktig for Oslo. Hadde Oslo satt miljø i fokus burde Oslo gitt fritak til nullutslippsbusser, innført bompenger for dieselbusser i rute og beholdt fritak for elbiler. Når risikerer Oslo i istedet danske tilstander på sikt. https://e24.no/teknologi/i/7lk4K3/det-danske-elbilsalget-falt-med-60-prosent-i-foerste-kvartal