Legalia

Ved kommunale avgifter er kommunen såkalt særnamsmann. Ved klage/tvist skal dette bringes inn for tingretten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16: "Namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes , i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet."

Behandlingen i tingretten vil med all sannsynlighet foregå skriftlig - det blir altså neppe en rettssak.

Det er likevel mulig å få løst tvisten før det går til tingretten. Kommunen skal ha en kommunal klagenemnd for å behandle klager på enkeltvedtak fattet av kommunen. Er det noe slikt som er lagt til grunn, er dette en mulighet.

Vimsan skrev (På 4.5.2022 den 18.37):

Purregebyr er 1/10 av inkassosatsen, litt over 70kr

Slik var det frem til oktober 2020. Siden den gang, har purregebyret vært på 1/20 av inkassosatsen, altså kr. 35. Så kan man selvfølgelig få flere purregebyr, men "prisen per stykk" er kr. 35. 

https://lovdata.no/forskrift/1989-07-14-562/§1-2

Etter forfall på faktura, må det purres før saken går til inkasso. De fleste seriøse bedrifter har kontroll på dette, da det strengt tatt ikke er så fryktelig vanskelig.

Som sagt tidligere er det imidlertid en del firma som overlater til sitt inkassobyrå å sende disse purringene. Det er juridisk sett helt greit, men får man et brev fra et inkassobyrå med overskriften inkassovarsel så skjønner jeg at man fort kan tro at saken er til inkasso. Det er den imidlertid ikke.

Man kan velge om man sender en eller to purringer før saken går til inkasso. Uansett skal den siste purringen hete "inkassovarsel" eller i hvert fall si tydelig at dersom man ikke betaler, vil saken bli overført til inkasso. Purregebyr er kr. 35 pr purring.

Når så fristen på inkassovarslet er ute, er man i "inkassoløypen". Da kommer det i tillegg salær. Forholder man seg ikke til visse tidsfrister, dobles dette.

Rooted skrev (På 24.1.2022 den 12.17):

Hei!

 

Jeg har et problem. Jeg har faktura tilbake fra 2014 fra legevakten. Jeg mener jeg har betalt dette kravet, dette viser også utskrift fått fra HELFO, da disse er registrert på frikortet mitt. Når jeg da snakker med kemneren i bergen, sier hun at legevakten ikke har noe dokumentasjon, og at jeg må fremskaffe kontoutskrift, og at jeg har bevis byrden? Jeg finner ikke betalingene i min nettbank, da det kan vær at det var NAV / familie som hjalp meg. Er det virkelig jeg som har bevis byrden ? (Jeg har sendt dem informasjonen fra HELFO, men hun avfeier dette)

Dersom du er på legevakten, har frikort, men ikke viser dette og heller ikke betaler fakturaen du da får, vil du få refusjon fra HELFO for besøket hos legevakten. Dette altså uten å ha betalt. Når de da krever inn egenandelen fra deg, er dette for å hindre at du faktisk tjener penger på å gå på legevakten. Altså: Du har frikort og skal betale 0, HELFO betaler deg ut 300 og så må legevakten kreve de 300 tilbake for at du ikke skal tjene de 300.

Det er derfor ganske sannsynlig at du ikke har betalt, selv om det vises fra HELFO. Det understreker forsåvidt også det jeg sa; HELFO betaler deg ut penger.

Så med mindre du kan finne en bankutskrift fra den gangen dette skulle vært betalt vil du trolig ha en dårlig sak ovenfor kreditor.

Ang. foreldelse: Det er mulig kravet ikke er å anse som foreldet i Italia, men hvis de skal kreve det inn fra deg (inkasso) i Norge så skal kravet følge de norske foreldelsesreglene. De er klare på at det løper en tre års foreldelsesfrist fra det tidspunktet de tidligst kunne krevd deg for betaling. Så er kravet fra 2017 er det mye som tyder på at det ikke vil være mulig å drive inkasso mot deg i Norge.

Det kan riktignok være at dette kravet vil kunne skape hinder for deg hvis du drar til Italia igjen.

Hvem er avsender av brevet? Et italiensk/europeisk firma, offentlig myndighet eller et norsk inkassobyrå?

Hvilken adresse har du oppgitt til firmaet? De skal forholde seg til en adresse det er grunn til å tro at de vil nå deg på. Det vil i praksis bli en av to: Enten den offisielle i registre (brreg.no) eller den du har oppgitt. Har du oppgitt besøksadressen ved bestilling eller i andre kundeforhold, er det neppe brudd på god inkassoskikk å sende det. Har du derimot opplyst en korrekt adresse, men de har valgt å finne en (feil) adresse selv, er ikke purringene å anse som levert til korrekt adresse.

Ved universitetene utdanner en jurister, ikke advokater, dommere osv. Under studiene lærer man juss, ikke roller. For å bli advokat kreves det etter fullførte studier som hovedregel at man gjennomfører et advokatkurs med eksamen i tillegg til en to-årig praksis og et bestemt antall saker i advokatfullmektigperioden. 

Reglene for god advokatskikk tilsier at man skal opptre på en ryddig og grei måte uavhengig av hvilken rolle en har. Det er dette blir undervist i. https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/

Eksempler på reglene for god advokatskikk:

• § 1-2: En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett2).
  Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta3) sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, rase, religion eller utenforliggende hensyn4).
• § 1-3 En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
• § 2-2 I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit2) som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet3) er hevet over tvil.
• § 4-1 En advokat skal opptre korrekt2) i forhold til prosesslovgivningen. Advokaten skal vise retten respekt og høflighet, men samtidig forsvare sin klients interesser ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre. Advokaten har både rett og plikt til å utøve kritikk3) av retten i en sømmelig form.

Selvfølgelig har en advokater som både strekker og krysser disse grensene, men denne innstillingen er ikke noe de er opplært til, det er et valg de selv har tatt.

Det er nærliggende å tro at kostnadene ved å få en advokat involvert, fort vil overgå det du tjener. Det er begrensninger for hva du kan kreve dekket av juridisk rådgivning opp mot forliksrådet. Så selv om du får motpartene til å betale, vil du risikere å få en regning fra advokaten som overstiger dekningen.

En av grunnene til at du bare får dekket begrensede advokatutgifter, er at forliksrådet ikke er Høyesterett og det stilles ikke de store kravene til hverken forarbeid eller prosess. Enhver som er noenlunde oppegående skal klare å få lagt frem saken sin selv. I ditt tilfelle er jo spørsmålet forliksrådet skal ta stilling til  om den som klippet plenen er erstatningsansvarlig og hva erstatningen evt. skal være.  Du kan lese litt mer om dette på wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Erstatningsansvar

Hvordan du rent praktisk skal gå frem ved forliksklagen, finner du beskrevet her: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/forliksradet/forliksklage/ 

Som du ser anbefales det å sende et prosessvarsel. Det er ingen formelle krav til dette, men jeg vil anbefale å ha det ryddig, holde en nøytral tone og forklare hva som skjedde, hva er kostnadene og hvorfor du mener han skal betale. Dersom han ikke betaler innen 14 dager, vil du ta ut en forliksklage. En mal som er lagt ut av Samarbeidsutvalget for namsmenn og forliksråd finner du her:  http://www.forliksraadet.no/index.php?page_id=186. Korrekt varsling kan få betydning for saksomkostningene.

Fødselsattesten gjør oss til slaver - egentlig uten vår viten...

 

Romley Stewart er en av ganske mange som forklarer denne typen svindel.

Han har mange videoer rundt temaet, som handler om hvordan lov-systemene er stappfulle av ord-trickery og lureri.

 

Dette er hans nyeste video hvor han tar for seg fødselsattestene (de to forskjellige), hvordan det det hele oppstår og egentlig er en svindel som består av at vi samtykker til lureriet, men

problemet er at vi aldri får vite hvordan det hele henger sammen.....før nå.

 

Romley er i Australia, men tilsvarende gjelder over hele fjøla.

 

Det er akkurat samme tema som Facebook-profilen Ola Nordmann har forklart om i 4-5 år nå.

Romley forklarer dette så detaljert at det ikke er mulig å komme å si at det er feil...

Det handler om navn i store bokstaver f.eks. NAVN NAVNSEN, hvilket ikke er det samme som Navn Navnsen osv.

 

Se filmen - la det synke inn, for det krever tid å forstå verdens største lureri - som er moderne slaveri og måten dagens penger oppstår på.

 

Temaet hører absolutt best hjemme i denne gruppa.

 

 

 

 

Edit:

Tråden fikk raskt mange sider bl.a. pga kverulanter og folk som ikke ønsker å forstå noe annet enn dagens privatiserte makt-verden og dens nevnte omfattende rettslureri og falske jurisdiksjon (begrepene lureri og falsk passer fordi jurisdiksjonen er basert på at sannheten ikke fortelles til folk).

 

Anbefaler å lese trådsidene, men for de som er fanget i tidsklemma kan følgende innlegg på side 12 anbefales for litt brattere lærekurve.

Men hva skjer nå? Rakner alt? Fødselsattaesten komme rikke lenger på papir, den blir digital!. Mulig at den til og med kommer med navnet i små bokstaver. Hvordan skal den nye fødselsattesten kunne brukes som et verdipapir for staten? /s

 

Har en tidligere arbeidsgiver jeg ønsker å tipse de som trenger å bli tipset om slike tilfeller.

 

Så trenger råd og tips til hvor jeg kan gjøre dette.. helst anonymt da dette omfatter også en person som har god kontakt med en partileder.

 

(...)

 

 

 

Anonymous poster hash: d4f4a...f4e

 

Dette høres såpass far out at en avis/tv-kanal helt sikkert ville kunne fattet interesse i saken.

Det var innkalt til møte i forliksrådet. Både klager og innklaget hadde møteplikt, men ingen av partene møtte til rettsmøtet. Etter tvisteloven § 6-6 tredje ledd skal klagen avvises hvis ikke klager møter. Etter samme bestemmelse skal det avsies fraværsdom dersom innklaget ikke møter og vilkårene for øvrig er tilstede for dette.

Hvordan løses dette? Forliksrådet avviste saken og viste kun til tvisteloven § 6-6, tredje ledd. Den har ikke redegjort for hvordan de holder de ulike partenes fravær opp mot lovens to resultat. Jeg finner ingen ting i teori eller lovverk på hva som skjer hvis ingen parter møter.

En del av problemet ligger i at en ikke er villig til å bruke penger på den sivile delen av politiet. Viljen til å kjøpe våpen, BMW og Arc`teryx-jakker er absolutt tilstede da dette kommer "de kule gutta/jentene" til nytte. Det samme med overtid og vakttillegg til de patruljerende betjentene. Forsåvidt er det en fin ting at vi har motiverte politifolk med det korrekte utstyret når vi trenger det, men vi har også tildelt politiet en rekke andre gjøremål som nedprioriteres så til de grader. Pass og namsmyndigheten f. eks. Når alle prioriteringer i pengebruken blir basert på om vi skal etterforske "Dark room"saker/ha beredskap til skoleskytinger eller sikre at pass leveres i rett tid/gjeldsordning blir behandlet innen tre måneder er det klart at de sivile sakene taper.

Økt pengebruk fører bare til at det kommer flere politifolk på gatene. Ikke dumt det, men de har et annet samfunnsoppdrag også og det må ikke være salderingsposten deres. Overfør de øvrige oppdragene til egne myndigheter, andre offentlige etater eller kommunene.

Retten tok ingen hensyn til det at jeg var spilleavhengig, det ble ikke nevnt i dommen engang. Det viktigste for meg er ikke å få gjeldssanering, men at skyldig beløp blir delt på tre, slik at jeg får betalt på gjelden min, uten å være ansvarlig for det de andre skylder.

Men hvis det er syv år siden dommen, tenker jeg det er greit å søke på nytt. Gjelden har blitt mye eldre, kreditor har antakeligvis begynt å innstille seg på at dette kravet ikke kan dekkes. Man kan begynne å ane at kravet ikke noensinne vil bli innbetalt, så da kan man like gjerne starte en prosess for å få avsluttet saken. Jeg er ikke helt oppdatert på rettspraksis, men jeg vet at man i noen tilfeller har lagt til grunn at spilleavhengighet har virket formildende. Andre ganger har det ikke spilt noen rolle. 

Ikke glem 8,75% forsinkelsesrente.

 

Det er ca. 14 000 kr i måneden bare i renter.

Ja, men renter er også en del av gjelden. For banken som får f eks 3500 kr/mnd spiller det egentlig ikke så stor rolle om det skal dekke post 1 eller post 2 i regnskapet - de får i det minste inn penger.

I følge ditt regnskap så må jeg få utbetalt en lønn som jeg overhodet ikke har mulighet til å få. Du sa 10 000 i husleie, ca. 9000 i livsopphold og 8000 til nedbetaling av gjeld. Det er 27 000 utbetalt i måneden. 

Nei, men det var også litt av poenget mitt. Du ønsket ikke å jobbe, fordi du med trekk ville betale ned på de to andres gjeld. Mitt regnestykke viser at du mest realistisk ikke vil dekke selv din egen andel av gjelden en gang. Dermed faller argumentet "jeg vil ikke jobbe for da må jeg betale for de andre" bort. Det som gjenstå er da at "jeg vil ikke jobbe fordi jeg uansett ikke vil bli gjeldsfri - jeg vil ikke gjøre en innsats en gang."

Beklager at jeg høres litt frekk ut, men etter å ha jobbet 12 år med å kreve inn penger (og tilstå gjeldsordning) vet jeg at det ofte er mye lettere å finne gode argumenter for hvorfor man ikke skal starte å gjøre opp gjelden enn motsatt. Jeg prøver å motbevise dine argumenter for å forsøke å snu innstillingen din. Husk at det stort sett kun er deg som kan hjelpe deg selv. 

Når det er sagt: Du er varig ute av stand til å gjøre opp gjelden din. Det er ett av vilkårene for å få gjeldsordning. Andre vilkår er at det ikke må være støtende. Støtendebegrepet er ikke helt lett å få grep på, heller ikke hos namsmannen. Argumenter mot deg, er at det ikke skal være lett å få ettergitt gjeld som stammer fra en straffbar handling. Argumenter som taler for deg er at det begynner å bli lenge siden og grunnen til svindelen var en patologisk spilleavhengighet. Hvis du i tillegg krydrer dette med et ektefølt ønske om å gjøre alt du kan (inkludert å ta arbeid) for å bidra til å begynne nedbetalingen så smått, kan det være grunnlag for å få åpnet for gjeldsforhandlinger. 

Straks du har betalt vil du imidlertid ha et regresskrav mot de to andre, og dette kan du begjære utlegg for. Ditt utlegg kan imidlertid ikke fortrenge skadelidtes utlegg, jf. skadeserstatningsloven § 5-4.

Det er et godt poeng.

Men hvis vi skal være realistiske kommer det neppe til å være spesielt gunstig for trådstarter å begjære utlegg mot to personer som trolig ikke er søkegode. Hvis ikke banken har klart å få utlegg hos dem (trådstarter opplyser vel at gjelden ikke er påbegynt nedbetalt av noen), vil ikke jeg anbefale henne å begjære utlegg. Det vi koste henne 1955*2=3910 kroner for å få beskjed om at det er intet til utlegg. Skulle derimot noen av de to andre komme dithen at de er søkegode er ditt poeng helt klart fornuftig

Jeg ønsker å betale tilbake pengene jeg har svindlet, men ønsker ikke å være gjeldsslave for alltid, bare for å hjelpe de andre to ut av uføret. 

Vel, nå er din andel av gjelden trolig over en million med renter osv. Hvis du kun ser for deg at du skulle betalt din andel, vil det likevel være på greit å starte nedbetalingen nå. Et raskt overslag tilsier at det tar deg litt under 30 år å betale ned din andel (1 million) hvis du betaler kr. 8000 pr. måned. 

Det er akkurat det beløpet NAV ville ha betalt.

Da bor du i en gavmild kommune! NAV sosial sin gjeldende sats er kr. 6150, 2508 kroner mindre enn hva du ville sittet igjen med ved jobb. Når inntekten er såpass lav, vil de 2508 kronene spille stor rolle. Det er 30.000 kroner i året mer å rutte med. 

https://www.nav.no/380109/veiledende-retningslinjer-for-%C3%B8konomisk-st%C3%B8nad

Dette betyr at det også er en mulighet for at de andre medskyldnerne kan få trekk i uføreytelsen, men det er ikke noe du har innflytelse på.

Hva mener du med dette? 

Jeg mener at du ikke kan bestemme at det skal legges ned trekk i uførepensjonen til de to andre. Du kan selvfølgelig minne banken på at det kan være rom for trekk hos de to andre, men du kan ikke pålegge banken å gå etter dem. Det er kreditor som selv bestemmer hvem de ønsker å gå etter.

Når det er sagt, vil jeg også understreke at banken selv står helt fritt til å slå fast at du bare skal betale 1/3. De disponerer over kravet selv, men det er nok mest sannsynlig at de vil sikre seg best mulig ved å ha tre personer å gå etter. Og når du ikke betaler noe, står du i en mye dårligere posisjon til å forhandle frem noe. 

Det er nettopp det som har skjedd her. Jeg får ikke noe hjelp i fra systemet, fordi jeg nekter å betale gjelden til to andre personer. 

Hvilken hjelp er det du ikke får fra systemet?

Eg er heilt enig i at dette systemet, der skyldnaren ikkje har insentiver for å tene pengar i det heile tatt blir heilt feil.

Alle taper på ei slik løysning, den som blei svindla får ikkje pengane, og samfunnet må betale ut sosialstønad fordi skyldnaren ikkje ser poenget med å jobbe.

 

Skulle denne løysninga fungert, så må ein ta den heilt ut der den dømde også mister retten til sosialhjelp og derfor må jobbe for å livnære seg sjølv og betale ned gjeld.

Men då ender ein vell opp med å presse skyldnaren ut i kriminalitet, slik at samfunnet i staden må betale for det eine fengselsoppholdet etter det andre.

Det er ikke helt riktig at man ikke har insentiver for å tjene penger i det hele tatt. Så lenge man er i jobb med noenlunde inntekt, vil man som sagt sitte igjen med kr 8.658 etter at skatt og husleie er betalt. Dette er trolig noen tusen mer enn hva NAV sosial vil betale deg ut. Også som sagt: Med en inntekt på over ca 300.000 vil en faktisk reellt nedbetale noe av den gjelden man har.

Videre vil det telle positivt (men neppe være avgjørende) at man faktisk gjør en innsats for å begynne å betale ned på gjelden dersom man søker gjeldsordning. 

Nå er totalbeløpet på 2,5 millioner kroner. Hvis jeg skal betale hele beløpet alene, og har krav på 8658 kroner til livsopphold og husleie i måneden, så kan jeg ikke bo i Norge. Da må jeg i så fall bo i telt for resten av mitt liv.

Man skal sitte igjen med nok penger til å dekke husleien + at det skal være kr. 8658 til livsopphold. Det vil si at dersom husleien er kr. 10.000 skal du ha 18.658 kr. igjen etter skattetrekk.Det tilsvarer ca en årslønn på kr. 300.000.

Alt utover det vil da i teorien gå til å betale på erstatningen. Det er knapt med penger, men det er fullt gjennomførbart. Det finnes mange i Norge som sitter igjen med mindre å rutte med hver måned uten at de har et utleggstrekk.

Dette betyr at det også er en mulighet for at de andre medskyldnerne kan få trekk i uføreytelsen, men det er ikke noe du har innflytelse på. Skulle du eller de andre arve eiendom e.l., vil plutselig ting forandre seg for dere.

Det er avtalefrihet mellom deg og advokaten hvordan dette gjøres, men husk at det at du mener du har krav på på penger fra motparten er ikke det samme som at han faktisk kommer til å betale. 

Spørsmålet da blir om din advokat er villig til å ta risikoen for at han ikke får betalt for den jobben hun gjør nå før om flere måneder eller år. Dette oppdraget kan jo også fort gå fra å sende et brev til å ende opp med en rettssak.

Jeg ville hørt med forsikringsselskapet ditt om du har en rettshjelpforsikring og om den vil dekke dette. Jeg antar at de fleste advokater er interessert i å få betalt underveis i oppdraget.

Hei! Jeg har et kort spørsmål som gjelder en norsk forkortelse.

Jeg har et stempel fra statsadvokatene som sier: STATSADVOKATENE I NORDLAND, DATO: XXX, JUST. NR. XXX.

Er det noen her som vet hva "just. nr." står for...?

 

Takk på forhånd!

Med all mulig fare for å ikke ha helt peiling:

Et refransenummer/en referansesetning bør vel helst ikke oversettes? Hvis man skal kunne gjenfinne det man refererer bør man vel beholde den originale språkdrakten og formateringen?

En slik referanse er ofte logisk, altså at Just står for Justisdepartementet eller at ansvarlig saksbehandler har Just som sin interne ID, f. eks. JUlia STrømme.

Takk.

Så det betyr at den eneste måten jeg kan reagere på denne situasjonen er ved å forsøke å holde meg oppdatert på hvorvidt mormoren fortsatt lever, og dersom jeg finner ut at mormoren er død så må jeg umiddelbart kontakte namsmannen for å be namsmannen undersøke hvorvidt skyldner er forventet å motta arv ifbm dødsfallet, for så å krysse fingrene både for at skyldner faktisk er testamentert og at jeg fant ut av dette raskt nok?

Skyldner vil deretter bli informert om dette og ha muligheten til å frasi seg sin del av arven, hennes del av arven går til hennes bror og hun får deretter sin del under bordet fra ham? Er det i praksis hva som pleier å skje?

La oss si at skyldner rent faktisk får et pengebeløp på konto fra arven. Fremgangsmåten er da at du sender begjæring om utlegg. Namsmannen sjekker ikke andres økonomi uten at det foreligger en begjæring. I tillegg er du avhengig av å være første mann i rekken av kreditorer som begjærer utleggspant. Timingen blir dermed avgjørende for suksess.

Når du begjærer utlegg, vil skyldner varsles om at namsmannen om noen uker vil sjekke om skyldner er formuende. I de fleste tilfellene vil namsmannen ikke sjekke skyldners konti med mindre du spesifikt ber dem om å gjøre det. I tillegg vil en utspekulert skyldner ha alle muligheter til å ta ut beløpet og putte det i bankboks eller investere dem i noe som er vanskelig å ta beslag i.

Det er derfor avgjørende at du ber namsmannen om å ikke varsle skyldner etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6, siste ledd. Dette må begrunnes godt, f eks. ved at det er gode grunner til å tro at debitor vil forsøke å unndra midlene. 

Som tidligere nevnt kan du også kreve arrest i midlene dersom du vet de er på konto. Les mer her: https://www.domstol.no/no/Sivil-sak/Sakstyper/Midlertidig-sikring/    Da vil domstolene fryse beløpet slik at skyldner ikke kan disponere over det. Du kan deretter få utlegg i beløpet.

Vel, både EU og EMK har tatt de referansene seriøst nok til å se en del på saken, og de var utløsende på den resolusjonen PACE røstet for med 70 % flertall 28. juni i år. 

Den resolusjonen til PACE er ikke en kritikk mot Norge. Den er en oppsummering av hva som er gjeldende barnerett etter EMK og barnekonvensjonen. Den slår bl. a. fast at omsorgsovertakelse ikke skal skje uten videre, men at det likevel er riktig i de tilfellene det er den beste løsningen. Den er kort og generell og egnet til lesing: http://assembly.coe.int/nw/xml/XRef/Xref-DocDetails-EN.asp?FileID=25014&lang=EN

Det skjer feil i Barnevernet i Norge, både med at de gjør for lite og for mye. Men de kreftene som skriker opp om norsk barnevern i utlandet gjør etter min mening dette basert på enkeltsaker, feilinformasjon og forstokkede holdninger til barn. Barn har selvstendige rettigheter og har krav på beskyttelse også mot sine foreldre. Det er etter min mening påfallende at mesteparten av kritikken kommer fra kristenekstremister og øst-europeiske land som selv har enorme utfordringer med barnevelferd.

Og til slutt to saker 

1. Du nevnte asylsøkingen i Polen: Er ikke det slik at den søknaden faktisk er avslått?

2. Har EMK dømt mot Norge i barnevernssaker de seneste årene? Det siste tiden har EMK åpnet for 9 saker mot Norge på barnevernets området. Imidlertid har man behandlet tre av dem og i samtlige har EMK gitt Norge medhold i at inngrepene er til barnets beste i i tråd med regelverket og menneskerettighetene. En av dem er riktignok anket, men dette viser at tilstanden i Norge ikke er så skrikende dårlig. Hva utfallet i de siste seks blir, vet vi ikke. 

Ikke korrekt. Det er ingen som tar en verdivurdering av boligen før megler er på plass etter beslutning om tvangssalg.

 

Til TS:

Dersom man allerede har sendt saken til tingretten, så kan man selvsagt utsette prosessen etter første gebyr er påløpt (2373,-), men saken kan ikke forbli liggende passiv i tingretten i evigheter. De gir vanligvis utsettelse inntil 6 mnd, etter det må man bestemme seg: trekke saken eller oppnevne medhjelper og sette i gang tvangssalg og gebyret økes til 12 543,-. Gebyrene skal ikke forhåndsbetales, men faktureres via gebyrsentralen i det saken avsluttes hos tingretten.

Din prioritet i rekken er også viktig. Vil du få kravet ditt dekket eller ikke? Er det mange i køen foran deg, så er det muligheter for at du, som begjærer tvangssalget, ikke får ei krone. Det er ikke sånn at den som begjærer får først. Hus også at alle utleggspant blir tinglyst på eiendommen med beløpet hovedparolen har, så evt inkassosalær og renter fra 1990 til 2018 er ikke med. Beløpet kan være betydelig høyere enn 1 mill. Så kommer spørsmålet om det er legalpant i tillegg (kommunale avgifter, renovasjon, vei/vann/avløp) da de har første prioritet, men det er vel tvilsomt i og med at det er så mange andre andeler.

 

Anonymous poster hash: d9c93...6ec

Jeg kan ikke si at jeg er helt enig i det som står her. Dersom du begjærer tvangssalg skal du ha vurdert hva eiendommen faktisk er verdt og sett dette opp mot de foranstående panteheftelsene. Det er et krav at du regner med at det blir penger igjen til å dekke ditt krav etter alle før deg i køen har fått sitt. Dersom dette ikke er tilfelle, vil en ikke kunne kreve skyldner for gebyrene i saken. Dermed taper en12000 kr i en sak om 4000 kroner. Men verdivurderinger trenger ikke å være en meglertakst. En begrunnet gjetning basert på kvadratmeterpris i området, hva tilsvarende objekt går for osv. Og spørsmålet er jo også hvor interessant det er å eie 1/12 sammen med 11 andre ukjente. 

Tvangssalg er en lang prosess. Fra varsel om tvangssalg går ut, til eiendommen faktisk er tvangssolgt er svært lang og det er anledning til å unngå tvangssalget helt frem til slutten. Så alt håp er ikke ute. 

Etter min oppfatning (er i inkassobransjen og begjærer tvangssalg ukentlig) vil andre prioritets panthaver med pant i 1/2 bolig først og fremst presse deg til å gjøre noe. Å sitte og si at de får pengene sine når den tid kommer er nok ikke det kreditor ønsker. De har faktisk mulighet til å få alt dersom de tvangsselger huset ditt!. De vil at du skal skaffe de pengene du skylder - eller i det minste en god del av dem og få i gang en betaling. Husk at for kreditor så gjelder mantraet at det er bedre med penger nå enn kanskje penger i fremtiden. Når de har pant i eiendommen bruker de det for det det er verdt. Og dersom det går så lang som til tvangssalg tviler jeg på at de synes det er så veldig leit. Som noen sa tidligere er det ditt ansvar å beholde boligen hvis det er viktig for det. Kynisk og satt på spissen, men det er sånn mange kreditorer tenker. 

Hvordan fikser du dette? Dersom eiendommen er belånt til over pipen, vil man ikke kunne åpne tvangssalg. Det er et vilkår at kreditor skal ha grunn til å regne med at eiendommen selges slik at foranstående panthaver (banken) skal få full dekning. I den beregningen skal det ligge at eiendommen ved tvangssalg selges for lavere enn ved frivillig salg. Og når det er en halvpart som selges vil dette være enda mer prisdempende. Med andre ord kan det være at vilkårene for at man skal åpne for tvangssalg ikke er tilstede. (Hvis huset er verdt to millioner og det er 1,8 millioner i gjeld er man allerede i grenseland. Hvis det er mye mindre gjeld enn eiendommen er verdt, er det refinansiering (låne opp på nytt) som er løsningen din.

Dette understreker det jeg mistenker: Varsel om tvangssalg er for å få deg til å handle, ikke nødvendigvis et reellt ønske om å selge boligen. Jeg vet ikke hvem du skylder disse pengene, hvor mye du skylder og hva eiendommen er verdt og belånt med. Normalt vil jeg anbefale å se om det lar seg gjøre å låne opp på boligen. Både din bank og mer spesialiserte "inkassobanker" (type bank2 o.l.) vil kunne vurdere dette. Mulighet på forskudd på arv? Lån av foreldre, slekt, arbeidsgiver?

Hvis alt ser svart ut vil jeg forøvrig råde deg til å selge boligen selv. Du er garantert et langt bedre resultat enn ved tvangt. Vi kan fort snakke flere hundre tusen.