zulo

Noen som tror REC har mulighet til å ta seg opp igjen ?

Ja men spørs når..om et halvt år eller 15 år? Jeg kjøpte på 19 og har 1500 aksjer så vurderer om det er lurt å kjøpe mer nå som den er nede på 3.

Lunsjen starter minst 20% for seint og resten av tia brukes til å ta igjen det du skulle ha gjort i går.

Er det de første aksjene du kjøpte som går først ut? altså ved salg.

Hvis jeg har 600 aksjer i Funcom fra kurs 8.00, er det da noen grunn til å ikke selge de 600 først for så å bruke pengene fra det salget til å kjøpe mer på f.eks 20(hvis vi sier at det var mulig å få til den kursen). ?

Det vil vel bli mer ryddig for selvangivelsen osv hvis du bare har aksjer fra 1 kurs om gangen?

Tror dere funcom har satt seg over 21.5 nå eller kan den dippe ned igjen litt? Endte visst på 22.3 i dag etter å ha stått rundt 19-21 en stund.

Hva parkeringsplassene er "ment å brukes til" er opp til styret eller sameiermøtet å avgjøre.

 

Hvis du skal samle argumenter bør du også se på hvordan felleskostnadene er sammensatt -- og særlig på hvem som bærer hvilke felleskostnader, og om det er fastsatt forskjellige kostnader for boligseksjoner og næringsseksjon.

Hvordan blir det med utleie av fellesareal hvis det ikke er inntekter på utleien? Der utleie betyr at det avtales på overordna plan at nabotomt skal kunne benytte parkeringsplassen.

Så facebook har et api som tilbyr tilgang til facebook, så å si rett i databasen, til etterretningstjenester rundt om i verden?

Så facebook har et api som tilbyr tilgang til facebook, så å si rett i databasen, til etterretningstjenester rundt om i verden?

Dette høres noe ugjennomtenkt ut, hvis det da ikke er noe helt nytt. Kan være de har tenkt å få dronene til å lade sitt eget batteri på bakken, men skjønner ikke helt hva som da er poenget, da vil jo politiet til slutt finne ut hvor dronen er. Jeg driver med droner og quads. En quad på 1-1.5kg med et 3 cellers 2200mah batteri flyr du med i 7-10 minutter..

Hvis du skal samle argumenter bør du også se på hvordan felleskostnadene er sammensatt -- og særlig på hvem som bærer hvilke felleskostnader, og om det er fastsatt forskjellige kostnader for boligseksjoner og næringsseksjon.

Det har nok vært slik at de har driftet eiendommen, i.o.m at de har brøyting i området uansett. Så vi har betalt dem for gressklipping,generell vask og snøbrøyting. Prisen har ikke vært dokumentert men påstått fordelt fra sameiebrøken. Nå skal det tas opp da siden jeg vil ha orden på dette. Vi har også vasket det samme fellesarealet og vi vasker mye oftere enn kommunen for å si det sånn, og plena rundt bygget tviler jeg på har blitt klipt mer enn 1 gang om så mye. Plena er et åpent område midt i sentrum. Vi kan ikke betale for den delen av tomta når det er en offentlig park nesten. Skal jeg betale når enhver turist eller annen innbygger kan sette seg på plena og grille som om det var en offentlig park...kommunen må jo klippe gresset i parken sin, men da kan ikke borettslaget betale for det hvis ikke resten av befolkninga gjør det. Ja, også betaler vi andelen vår for forsikring på bygget. Når jeg tenker meg om er det vel ikke så galt med 25 tusen i året i utgifter på drift av et helt borettslag. Det er bare det at det har vært uspesifisert grunnlag hittils.

Ja det er vanskelig dette. Hadde det vært et privat firma som eide næringsseksjonen så hadde det vært lettere å sammarbeide. Problemet er jo at kommunen har f.eks interesse i at det skal være parkeringsplasser i sentrum, og denne tomten er i sentrum og består av litt grønt og parkeringsplasser.

Parkeringsplassene må jo være ment å brukes til seksjonene, beboerne og til de ansatte eller besøkende til butikker etc som leier der av kommunen. Ikke av naboer eller bekjente.

Når den ene seksjonen begynner å planlegge at parkering skal tilbys nye nabobygg osv mener jeg at det er et problem og at det forringer eiendommens verdi. Vi kunne jo ha leid ut parkeringsplasser, men det passer jo ikke alltid med en kommunes interesser.

Hvis du deler ut parkeringsplasser til naboer og andre uten at det er noe som er bestemt i sameiermøter -- vil ikke det være det samme som framleie av deler av fellesarealet?(mener å ha lest i loven at det ikke er adgang til å gjøre det). Hvis den ene seksjonseieren har interesse av at andre(naboer etc) får parkeringsplass også på vår felles parkeringsplass, vil det ikke da være rimelig at det enten blir leid ut og inntektene blir splittet mellom seksjonene, eller at de andre seksjonene blir kompansert?

Tror brøken er 300/1100..så da kan jo kommunen bestemme alt da? Men kan de alikevel bestemme ting som gjør at de andre taper verdi i eiendommen? F.eks hvis du bygger noe der gressplena er, en liten vei, kan de gjøre det uten å kompensere oss andre? For de kan jo bare stemme da på at det skal utføres uten at vi andre blir kompensert?

Du må sjekke at det er lov til å leie ut. Normalt er det ikke lov uten å søke styret etc tror jeg. Men det er noe med hvis du har bodd der 1 av de 3 siste årene så kan du leie ut i x antall år uten å søke.

Et bygg er delt opp i 5 seksjoner. 4 boligseksjoner og 1 næring. I matrikkelen er dette definert og tegninger viser tydelige grenser for hver seksjon inne i bygget. Er det alltid slik at i slike tilfeller som her er utearealet og resten av tomten som ikke er definert til en seksjon, at det er fellesareal?(så lenge det ikke er avtalt annet).

Er det alltid slik at det skal være et sameiermøte og sammarbeid mellom seksjonene selv om den ene seksjonen er næring?

I sammeiermøtet, er det slik at hver seksjon har 1 stemme eller er stemmefordelingen basert på eierbrøken? (der det er 1 næringsseksjon og resten av seksjonene er regulert til bolig).

Gjelder "husregler" som f.eks bråk om natten for næringsseksjonen, f.eks hvis hele første etasje er næring der de leier ut til posten og posten kommer med lastebiler hver natt kl 05 og leverer pakker rett utenfor boligseksjon4 i 2.etasje..

Saken er at her jeg bor er det en næringsseksjon i 1.etasje og det har aldri vært noe sammarbeid eller "sameie-tankegang" mellom oss som eier boligseksjoner og de som eier næringsseksjonen. Jeg har nå tatt opp dette for å få oppstart av sameiermøter, dette fordi kommunen som eier næringsseksjonen har gjort diverse med eiendommens uteareal. Det de gjør har med en ny boligblokk på nabotomten å gjøre. Det er naturlig at kommunen har denne interessen, å styre med eiendommen som om den var offentlig sentrumsareal. Men jeg mener at det går utover oss andre og at de egentlig ikke kan gjøre dette, og at vi burde hele tiden ha hatt sameiermøter som hadde forhindret slikt eventuelt at vi hadde blitt enige om fravikelse og at de fikk utvidet bruk mot at vi blir kompensert. Eiendommen består av parkeringsplasser stort sett og litt gressplen på grensen til nabotomten. Kommunen har planlagt å lage innkjøringsvei gjennom vår eiendom og over til nabotomten som de skal bruke til vareleveranser etc. Fortvilet situasjon da kommunen ikke er noen god sak å være sameier med, de har jo sine dobbeltroller og helt andre intensjoner med en sentrumseiendom enn en boligseksjon.

Satser på at jeg får til en avtale der kommunen ønsker å bruke hele utearealet og at vi blir kompensert på en eller annen måte.

Hva tror dere?Skal det egentlig være et seksjonsmøte her mellom boligseksjonene og kommunen(seksjon1) ?

p.s seksjon1 har høyere brøksandel enn boligseksjonene, men selve eiendommen er jo ikke definert til noen seksjon så da er det vel fellesbruk.

Noen her som har ABT? Orker ikke mer av den nå, vet den skal opp men kjøpte den med meget kort sikt i tankene og går heller inn i funcom med et bittelite tap på abt.

Kansje de burde sørge for at alle faktisk har stabil internet før de begynner å legge ut fiber i 1km omkrets utafor oslo.

Heime har vi telenor adsl, den største linja du får, med nedlastingshastighet a 2 isdn linjer....fordi det er 14km til nærmeste sentral og kabelen er dårlig. Fatteren kjøpte ICE, I TILLEGG! (lenger enn 14km til senderen) som var enda tregere, men han måtte det for at bror min og han skulle kunne være på internet samtidig

Kunne de ikke bare ha brukt internet via mobil da, tenker du kansje? Joda han har abonnement via jobben så det hadde jo gått, hadde det bare vært 3g signal der

Det fremgår at bygningen er seksjonert, og at han bor i et borettslag. Jeg forstår derfor trådstarter slik at bygningen er et eierseksjonssameie, hvor borettslaget utgjør den ene av disse seksjonene.

 

Borettslaget skal derfor belastes sin andel av sameiets driftskostnader iht. sameiebrøken.

 

Andelseier skal betale felleskostnader til borettslaget iht. bygge- og finansieringsplanen. I dag er det vanlig at denne fordelingen er den samme som arealene på leilighetene, men det er nesten like vanlig at det er parametere som differensierer dette. Slikt skal inntas i vedtektene.

 

Trådstarter gir lite opplysninger om hvordan bygget er organisert, om sameiebrøken og om vedtektene i borettslaget. Derfor er det ikke mulig å gi noe nærmere svar enn dette.

Takk for svar, kommer med litt mer info her:

Eiendommen er på 3400kvm og på denne står et bygg. Det er bygget som er seksjonert i 6 seksjoner der det er skrevet at alt som ikke er tildelt en seksjon skal være fellesareal. Fellesarealet blir da parkeringsplassen og gressplenen rundt bygningen samt det inne i bygget som ikke er tildelt en seksjon.

Seksjon 1 (næring) er hele første etasje.

Seksjon 2,3,4,5 i 2.etasje er boligseksjoner og eid av borettslaget.

Dette er midt i sentrum og seksjon 1 er kjøpt og eid av kommunen. Problemet her er vel at kommunen bruker eiendommen (siden den er i sentrum) som offentlig arena. Parkeringsplassene er offentlige, arealet rundt bygget kan brukes av hvem som helst da det ikke er noen gjerder her. Selvfølgelig er det i kommunens interesse å bruke dette arealet som offentlige områder. Spørmålet er om de egentlig kan det og om det egentlig skulle ha vært en avtale, samt årlige møter mellom seksjonseier1 og borettslaget for å gjøre avtale om bruken av fellesarealet?

Jeg mener at vi i seksjon 2,3,4,5 som utgjør borettslaget eier fellesarealet ute like mye som kommunen, og bare fordi kommunen har som interesse at det skal være "åpent", så betyr det vel ikke at de kan gjøre det på den måten? Vi har jo interesse i eiendommen også, blant annet gressplenen da.

Det har ikke vært møter mellom seksjonseierene etter at seksjon 1 ble solgt til kommunen og kommunen tror nok at de eier alt. Vi blir fakturert for snømåking, gressklipping og generell vaskin av kommunen. Men det har aldri blitt satt noen avtale om dette. Plenen har heller aldri blitt klippet!

Det er i tillegg stor utvikling i sentrum og på nabotomten er et stort leilighetsbygg under bygging. Det går rykter om at kommunen har avtalt at "vårt fellesareal, som også er parkeringsplass" skal kunne benyttes til parkering for besøkende til det nye leilighetsbygget. Blir ikke dette helt feil? Selvfølgelig er det i kommunens interesse, men som helhet kunne vi jo heller ha leid ut parkeringsplassene f.eks. Derfor mener jeg at vi i de andre seksjonene taper på dette. Bare fordi den ene seksjonseieren vil gi bort gratis tilgang til eiendommen betyr vel ikke det at han kan gjøre det, når det er 5 andre seksjoner som også eier eiendommen?

Eiendommen blir nå under bygging av nabobygget også brukt til lagring av diverse materialer og en lagringsbod har kommet opp de siste dagene. Dette er garantert på avtale med seksjonseier1/kommunen, men uten å forhøre seg med oss andre.

Jeg mener at kommunen kansje har gått litt for hardt frem her og at det ikke er greit. I tilfelle skal det avtales bruk og ansvar og vi andre seksjoner bør få kompensasjon. F.eks ved at kommunen ikke fakturerer oss for gressklipping og snømåking.

Noen som vet om en bedre løsning for "fiktiv portefølje" enn den som er på oslobors.no? Den er treg og en kan ikke simulere salg.

Vet dere om det er minimumsgrense for antall aksjer som kan selges, når du har lagt ut et visst antall til salg? Fikk en oppvekker da jeg la ut 800 aksjer, til salgs på stop-loss. Fikk plutselig mail på slutten av dagen at 168 aksjer var solgt og fortjenesten var såvidt over kurtasjen på 95kr hehe. Dumt det ikke er mulig å sette opp minimums-antall, ellers kan det bli mye kurtasje for å komme seg ut av en aksje.

Et borettslag blir seksjonert ut til egne seksjoner /leiligheter i 2.etasje i et bygg. Bygget kjøpes opp av ny eier og felleskostnader blir basert på borettslagets totale areal (blant annet).

Spørsmålet mitt er om en gårdseier eller den som eier hele bygget kan basere fellesutgiftene på borettslagets totale areal, altså arealet av leilighetene, når disse leilighetene er seksjonert til borettslaget.

Jeg mener at byggeier ikke kan beregne felleskostnader basert på arealet til leilighetene, som jo er seksjonert og seksjonene er eid av borettslaget. Han kan selvfølgelig kreve felleskostnader for det som er "fellesareal i bygget", men hvis han tar med borettslagets seksjon og areal i beregningen vil det jo bli som en husleie for det vi selv eier. Kan dette stemme?

F.eks er opplagte fellesareal inngangsareal, trapper og ganger, mener jeg da.

Byggeier sier at de baserer seg på borettslagets "andel" i areal.

Skulle ikke tatt meg mer enn 1 dag å utvide bruken av internett til å utnytte 50GB ut/inn. Har hatt drømmene klare ganske lenge.

Noen som har ABT ? kjøpte på 11.2 fredag og satte stop loss på 9.8 (første gang jeg bruker stop loss så det blir jo spennende om jeg har tenkt feil). Hadde tenkt til å selge raskt på 12.0 men var grisk og satte 12.25..knapt 5 minutter etterpå så gikk kursen opp på 12.0 og ned igjen xD

Har du 100Mbps ut så åpner det virkelig for bruk av VPS og virtuelle servere. Ønskedrømmen min er å ha en slik server der jeg er påkoblet på remote desktop eventuelt distribuerer applikasjonene ut til datamaskinen min hjemme.

Hvordan er det hvis jeg kjøper nye funcom aksjer nå og de jeg har er fra kurs 8.0 ? Hvordan vet du hva du vil tjene når du selger? Det går vel ikke an å selge "de 500 aksjene jeg kjøpte på kurs 8.0" når kursen når 25 og selge "de aksjene jeg kjøpte på kurs 18" senere ?

gammelt nytt, hotel cæsar hadde et slikt produkt under full produksjon for noen år siden

Dette får meg til å revurdere om jeg skal ta å gå IKT utdanning på vgs. Jeg har allerede fullført GK1 Elektro og VK1 og VK2 med Automasjon, samt fått fagbrevet. Men fant ut at Automasjon ikke var helt min ting. Har hengt her på forumet i mange år, lest guider og artikler opp og ned, har 2 servere i drift hjemme (kun lagringsserver og MC server) og har bygget mange maskiner og vært IT hjelp til både venner og bekjente i mange år.Så spørsmålet blir jo om jeg egentlig vil lære så mye nyttig på denne linja når jeg likevel har brukt såpass mye tid på sånt privat? Forøvrig en flott kommentar

Akkurat som deg vel nesten.. gikk gk1 mekaniske fag, vk1 elektromekaniker og vk2 automatikk mekaniker..da hadde jeg vært ekstremt datainteressert siden jeg var 6-7 år og programmert litt databaser. Men kan si at automasjon hjelper for tankegangen i programmering. Du har vel drivi med pls programmering og oppsett av motorer,brytere og kontaktorer?

Min mening er helt klar, IKKE begynn på nytt på videregående da..ta allmenfaglig påbygning som jeg gjorde og begynn på høyskole. Slik du skriver at du gjør, tenker og leser deg opp selv..det er slik du får det til daglig i jobb med høyere utdanning og IT... i motsetning til videregående da vil du bli gående rundt å skifte tonere og gå lei med en gang. Du vil gå rundt med oppgaver som er rutiner..mens du hele tiden går på veggen fordi du har lyst til å gjøre ting som tar litt tid..i.e du vil se løsninger men i den jobben du da får vil du ikke få anledning til å gjøre noe med det. "dette kan jeg jo gjøre med et script.." glem det, slikt har man ikke tid til når man driver på serviceavdeling.. Ofte blir alle sånne morsomme ting satt ut til eksterne firma som har konsulenter som gjør script jobben eller det avanserte og morsomme oppsettet på timebasis for 1200-1500 kr timen. Det er i et slikt firma som en konsulent du bør være for å bli tilfredsstilt