OPV

Enig. Seriøsiteten falt flere hakk! Personen ser inn i bakdekslet på kameraet. Meningsløst.

Bytt ut Japan med Tyskland. Hadde vi ikke samme argumentene og en tilsvarende diskusjon for noen år siden der? Så våknet VW-konsernet og resten fulgte delvis etter. Men antallet ansatte i bilindustrien vil dessverre gå ned overalt, på samme måten som det gjorde med antallet hovslagere og kusker da bilen kom i sin tid. Et lands suksess kan måles ut fra endringsviljen i befolkningen og myndighetenes evne og vilje til å bidra til endring og omstilling.

Systemer som godtar fødselsnummer som eneste identifikasjon, basert på at det er kun individet selv som kjenner dette, burde stilles til ansvar. Arbeidsgivere, og alle ansatte på lønningskontor, personalavdelinger, legekontorer, skoler osv har i all tid hatt tilgang på dette.

X

Den nye versjonen er svært bra. Jeg kjørte med den som navigasjon i California en uke i påsken, via Car Play. Svært detaljert og informativ navigasjon. Har aldri opplevd bedre navigasjon noen gang. Fikk flere ganger beskjed om fartskontroller eller «gjedda i sivet» (politibil/motorsykkel står skjult bak skilt eller hindring). Ofte bare kort tid før, så dette ble meldt inn nylig. Prøvde også Google maps et par ganger, men ble skuffet. Blir spennende å se hvordan dette blir her i landet.

Regner med at Skatteetaten har gitt råd, basert på hvordan dette kan virke i praksis for en bilforhandler. Om det skulle vært et fritaksbeløp (fex 500.000), måtte man gjøre manuelle beregninger for hver faktura ved MVA-oppgjøret. Nå kan forhandleren fortsette som før, men elbiler kommer i kategorien 25% og ikke 0%. Så vil kunden få tilbake hele eller deler av MVA-beløpet fex et halvt år etter førstegangs registrering i Norge. Bruktsalg hos forhandler vil derimot bli komplisert.

Håper BMW innser behovet for skikkelige seter og fortsetter å tilby de vanlige 7-serie forsetene. IX-setene er en skuffelse. Prisen er omtrent på nivå med dagens 7-serie, som har en drivstofftank på 70 liter (som gir mulighet ti»må kjøre 1000 km før neste tanking). Dette er biler som vanligvis kjøres langt på autobahn hver dag, så litt underlig at BMW ikke tilbyr større batterier. Det er en grunn til at MB gjør dette på EQS.

I Tyskland har svært mange fastavtale på strøm og det virker stort sett fint, siden forbruket er stabilt fordi få bruker strøm til oppvarming. I et land som vårt, hvor mange bruker strøm til oppvarming, vil strømprodusentene måtte sette tak på strømsalget for å tilby mangeårige fastprisavtaler. Alternativt sikre seg gjennom opsjoner hos utenlandske produsenter. Hvordan spotprisen vil utvikle seg i et system hvor «alle» har fastpris er vanskelig å forutse. Det eneste som kan selges på bøten er det som ikke er forhåndskjøpt. Tipper det blir et marked for å selge deler av fastprisavtaler til andre!

Det påstås at 11.500 er for tre år. Men er det kun for batterisjekk? Eller all service?

I følge NAF er det ganske mange elbiler som trenger hjelp med «startbatteriet”/12V-batteriet. Tyder på at svært få av dem aktivt lader dette under lading av høyvoltsbatteriene. Har ikke sett noen oversikt over hvem som gjør det? Finnes det?

Støttes fullt ut, spesielt dette med langsiktige spesifikasjoner. Kjører mye i Sverige og de hadde også en tid på seg sparebrillene. På E6 ble det laget et par strekninger med smal vei. Etter noen få år ble disse utvidet til normal bredde, nettopp pga veislitasjen fra lastebilene. Når man først skal bygge en firefelts motorvei på et sted med dokumentert høy forventet trafikk, er det samfunnmessig en stor fordel å bygge med høy kvalitet med det samme, og sørge for kvalitetsmessig vedlikehold etterpå. Min erfaring fra skandinaviske motorveier er at Danmark er best (de helasfalterer oftest to kjørebaner i bredden), så Norge og til slutt Sverige (hvor klatteasfaltering fremdeles brukes på 110 og 120 motorvei, med tilhørende vinter/vårskader).

Disse løsningene er ikke lenger i bruk i Sverige. Se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Bas_60 og https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Bas_90. Det eneste som er igjen er de ekstra brede veiene og parkeringsplassene for flyene. Det aller meste av annen infrastruktur er fjernet.

100% av foredragsholderne jeg har møtt aner ikke hva som skjer om man trykker B (svart skjerm) eller W (hvit skjerm) under en presentasjon. Burde brukes mye mer. Mange "peker/klikkere" har dette som en egen tast (som oftest B).

Ut fra utsagnet over, virker det som om Circle-K "ser på" løsninger med kortterminaler. De har jo dette ellers på alle sine stasjoner, så selve integrasjonen med kundesystemene er der allerede. For dem er det kanskje en fordel, da Circle-Ks fordelsprogrammer er knyttet til bankkort/MasterCard. Ut fra tidligere diskusjoner om dette temaet her på TU, virker det som om det er en teknisk "detalj" som må løses før kort kan brukes til betaling på ladestasjoner. Dette er knyttet til tiden en korttransaksjon er "åpen" mot betalingssystemet. Dette er en avveiing mellom sikkerhet og brukervennlighet. Når man vanligvis betaler med kort (i en butikk), er kjøpsbeløpet kjent ved kortinnsettingstidspunktet (eller i alle fall i det man legger inn PIN eller trykker OK (fex på Rema 1000 med Æ-rabatter)). På en bensin/diesel-pumpe blir et beløp (for tiden tror jeg det er 1000 kroner) reservert en viss tid og så endelig oppgjort når man henger pumpepistolen tilbake. Hvis pistolen ikke henges opp korrekt igjen innen tidsfristen, kan neste kunde fylle på forrige kundes regning. Etter tidsfristen avsluttes transaksjonen automatisk. Ved parkeringsplasser med kortterminal "betaler" man på forhånd for en viss tid (her registreres sannsynligvis beløpet hos parkeringsselskapet) og når man ved avreise fra plassen setter inn kortet igjen, gjøres den endelige beregningen av beløpet og kortet belastes. Det samme skjer automatisk når den på forhånd gjettede parkeringstiden er utløpt. Man kan jo se for seg en tilsvarende løsning også for ladestasjoner. Ved parkering er "produktet" parkeringstid, så avslutningsparameteren er avtalt tid for avreise. Ved lading er det en kombinasjon av ladetid og effekt, så her må operatøren selv vurdere hva som skal forhåndreserveres. Det må også standardiseres hva som indikerer at "kunden er ferdig" om denne ikke sjekker seg ut (forlater stedet uten å avslutte). Å sette tilbake ladekabelen i ladestasjonen kan være en mulighet. Å ta ladekabelen ut av bilen er også en mulighet, men er ofte noe som gjøres flere ganger, særlig om ladingen ikke kommer skikkelig i gang.

Se detaljer her, inkludert estimat på kostnader: https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/solenergi/solcelleanlegg/.

Man får penger fra Enova når tiltaket er gjennomført og dokumentert etter på forhånd satte regler. Ganske ubyråkratisk og effektivt.

De to siste setningene i artikkelen: Miljøskipet Mette Miljø er på vei fra Frederikshavn og ventes å ankomme når det lysner fredag. Skipet er lastet med forurenset jord, og var på vei fra København til Randers. Det er nok det havarerte skipet det snakkes om og ikke Mette Miljø.

Se på skissen på https://www.bleepingcomputer.com/news/security/university-loses-77tb-of-research-data-due-to-backup-error/ så forklarer den sannsynligvis hvorfor det ikke kunne reddes. All lagring for tre Cray-systemer administreres av et felles datalager.

Dette kan dessverre skje overalt. Når folk med høye nok rettigheter gjør tabber, er det ikke grenser for hvor galt det kan gå. Jeg ser med gru fram til en tilsvarende feil hos Apple, Azure eller Amazon! Å tro at man har backup offsite på et annet fysisk medium er vel optimistisk. Det går rett og slett ikke. Det er alt for mye data.

Litt mer om USA og det metriske system. De var faktisk godt i gang med overgangen, med mange km skilt på veiene, særlig i New England. Men så ble Ronald Reagan president. Hans hoderegningskunnskaper klarte ikke det enkle metriske systemet. https://edition.cnn.com/interactive/2015/07/us/metric-road-american-story/ https://en.wikipedia.org/wiki/Metric_Conversion_Act

Ariane 5 er en kjent europeisk tabbe. Se https://en.wikipedia.org/wiki/Ariane_flight_V88#Launch_failure. Om jeg ikke husker feil, var en norskutviklet modul med på denne utskytingen. Til liten nytte.

Se https://spahrmetric.com/the-general-motors-metric-story/ for info om metrisk i bilindustrien.

Det ser ut til at det er arkitekten selv som bor i huset, så da får han i alle fall funnet ut av hvordan huset er å vedlikeholde selv. Den nederste etasjen ser ut til å ha svært få vinduer (ut fra forskalingsbildet, kun ut mot plenskråningen bak boden), så der er det svært få oppholdsrom. Tomten er, som det står i artikkelen, ganske smal og det var nok ikke lett å plassere et normalt hus der. Nå er det fjernet uvanlig mye masse fra en svært stor byggegrop. Ikke noe man anbefaler, men her hadde man nok ikke så mye valg for å få en noenlunde enkel adkomst med bil. Pga tomtens beskaffenhet (bratt) er det nok gitt dispensasjon for tilgjengelighetskravene. Eller har huset heis? Det er fire ganske store firkantede "kasser" i den delen av huset som er nærmest veien på et av bildene og to mindre "kasser" som kanskje er heis. Men jeg kan ikke, ut fra de få bildene som er vist i artikkelen, se noen inngang på "underetasjenivå". Det ser ikke ut til at det er noen del av huset (som vi ser) som utnytter høyden i det svært spisse taket (takvinkelen ser ut til å være rundt 60 grader (!)).

Er det godkjent å ha en så lang trapp uten håndløper/rekkverk?

Kan vi gjøre avtale med TU og få rapport fra dette huset om fem, ti og femten år? Ser ut til at forfallet allerede har startet på sidebygningens dører? Er det forøvrig en garasje eller en bod? Noe merkelig å kjøre inn på tvers. Døra/porten virker noe smal. Om plassen under utkragingen er en carport, kunne man vel likegodt kledd den inn og fått den helt tørr. Å påberope seg «vedlikeholdsfritt hus» burde vært forbudt eller medføre erstatningskrav. Her er det ikke vannbrett et eneste sted. Hvor blir vannet av? Edit: Ser nå at det i bildeteksten står at sidebygningen er en bod.