LFTR

 

 

Det er etter kvart mange som er komme langt med utviklinga av elfly. Det mest interessante og revolusjonerande er dette frå Lilium: https://lilium.com/

 

Med jomfruturen unnagjort, er det òg det som har komme lengst. Ikkje eit stort passasjerfly, men konseptet med eit autonomt elektrisk VTOL-fly som kan frakte folk inn og ut av byar, høgt over rushtraffikken, er genialt.

OK, men hva blir kapasiteten og hvordan blir sikkerheten med mange slike VTOL-fly som skal inn og ut av byer som du skriver?

Eit autonomt fly treng berre vite kvar det har lov til å fly, om minstehøgder og hindringar, litt om veret og om alle andre luftfarty. Mykje av denne informasjonen er lett tilgjengeleg i dag. Alt frå småfly og oppover har ein transponder som seier "eg er her" kvar gong nokon spør, og dei vert brukt til m.a. å hindre kollisjonar i passasjerfly (TCAS). Mange autonome fly kan kommunisere enno meir nøyaktig, og planlegge slik at dei ikkje kjem nær kvarandre. Elles finst det allereie eit etablert system for høgdeseparasjon av luftfarty som skal i ulik retning. Sidan dei kan fly i mange etasjar, i motsetning til bilar som held på bakken, bør kapasiteten verte vel so god som med bilar.Til å oppdage ukjende hindringar kan dei bruke radar. For autonome bilar kan det vere komplisert. Ein hermetikkboks i vegen eller eit skilt over vegbana vil lyse mykje kraftigare opp på radarbiletet enn ein fotgjengar. For eit luftfarty er dette veldig enkelt. Dersom noko reflekterer radarsignala, er det ei hindring det må unngå å treffe.

 

Hvor tunge blir batteriene og hvilken rekkevidde kommer de til å få?

Det står veldig lett synleg på nettsidene, dersom du tek deg bryet med å gå innom.

 

OK, men hvor skal alle VTOL-flyene som skal inn og ut av bykjernene lande og hva blir kapasiteten i person*km/time når man må ta hensyn til sikkerhetsavstand og mulighet til nødlanding etc? Tror på autonome luftfartøy jeg også, men man vil gjerne begynne med fraktefly først for å få erfaring? Man vil nødig ha autonome fly på "Flyhavarikommisjonen", men, så klart, på den annen side, ingenting kan være 100% sikkert heller.

Tenker at intercity infrastruktur bedre kan løses med raske og effektive magnetsvevetog mellom bykjernene. Oslo - Bergen på én time.

Det er etter kvart mange som er komme langt med utviklinga av elfly. Det mest interessante og revolusjonerande er dette frå Lilium: https://lilium.com/

 

Med jomfruturen unnagjort, er det òg det som har komme lengst. Ikkje eit stort passasjerfly, men konseptet med eit autonomt elektrisk VTOL-fly som kan frakte folk inn og ut av byar, høgt over rushtraffikken, er genialt.

 

Wright Electric har komme langt med sitt konsept, eit passasjerfly til kort- og mellomdistanse, som no typisk vert dekka av Boeing 737, Dash-8 og liknande. Ruter opp til 500 km, som er dei aller fleste innanriksruter i Noreg og dei fleste mellom storbyar i Europa og resten av verda. Dei fekk nyleg Easyjet med på laget.

 

Wright Electric vil plassere batteriet i ein standard luftfraktcontainer for rask utskifting. Dermed kan flyet snuast på like kort tid som eitkvart anna fly, uavhengig av ladetid.

 

OK, men hva blir kapasiteten og hvordan blir sikkerheten med mange slike VTOL-fly som skal inn og ut av byer som du skriver?

Hvor tunge blir batteriene og hvilken rekkevidde kommer de til å få?

Hyperloop (HL) er et spennende forsknings- og utviklingsprosjekt som kanskje blir noe av i fremtiden, men for å kunne planlegge samfunnsutvikling og infrastrukturløsninger må man jo gå for eksisterende teknologi ellers blir man jo bare ventende i en tidsperiode som ingen vet hvor lang vil bli. HLs viktigste egenskap pr i dag er at det ikke eksisterer.

HL vil, ifølge det såkalte whitepaper dokumentet, bare bli point-to-point slik at ingen mennesker kan gå av og på stasjoner mellom endepunktene.

Hvordan vil de løse utfordringene?

Metallrør som ekspanderer?

Nødutganger i pod og rør?

Kostnad, vakumpumper?

Kapasiteten i systemet?

Vedlikeholdskostnader?

Hva vil systemet koste?

Kan se ut som om man allerede har endret prinsipp for levitasjon fra luftpute til maglev.

Hvis de skal følge motorveier for å unngå kostnader ved kjøp av land slik det er nevnt, hvordan skal de da kunne følge svingene i veien med tanke på at de vil kjøre i over 1000 km/t?

Hvilket andre endringer vil komme og hvordan vil Hyperloop se ut til slutt?

Vil de få lov av myndighetene å sende ut pod’er hvert 30. sekund?

Hva skjer hvis en pod får vanseligheter inne i røret?

Hvordan skal man få den til nærmeste nødutgang?

Hvilket lufttrykk oppstår ved sabotasje mot røret?

Hvordan takler man en brann uten betjening?

Et system som kan stoppe på stasjoner vil jo være gunstig både for distrikene og tettstedene langs ruten og vil kunne lette trykket på boligprisene i sentrale strøk når folk kan pendle raskt og effektivt inn til byene.

 

Løsningen på sikt kan være å implementere det tyske magnetsvevetoget Transrapid...

Hyperloop er det nye. Det er jo magnetsvevetog i tunell hvor de pumper mye av luften for lavere luftmotstand. Men er vel fare for at Slovakia bygger ut dette før oss.

 

Løsningen på sikt kan være å implementere det tyske magnetsvevetoget Transrapid...

https://m.youtube.com/watch?v=gZhrZvLG7oM

Nei. Å bygge på påler er både en dårlig ide og mye dyrere. Deler av strekningene må dog graves under jorden for at linjene skal kunne bli så rette som mulig.

 

Bygging av en linje basert på det tyske maglev systemet Transrapid har et utgangspunkt på kr 200 millioner pr km for en dobbelsporet løsning på påler. Maglev'en kan ta stigninger på 10% som er rundt 3 ganger bedre enn for High Speed Rail (HSR). Kurveradiusen for maglev er bare halvparten av HSR. Alle disse egenskapene bidrar til lavere kostnader fordi antall kostnadsdrivende tunneler og broer kan reduseres betydelig. Follotunnelen på østlandet kommer til å koste over én milliard kr pr km. Riktignok er det dyrere å bygge i sentrale strøk, men det faktum at de har lagt det aller meste av linjen i tunnel er kostnadsdrivende. HSR må ha veldig rette linjer når de skal gå i 250km/t eller fortere.

Det er også en rekke andre fordeler med å la en linje gå på påler. Mennesker og dyr kan bevege seg fritt under linjen. Gårdsbruk blir ikke del i to og vassdrag blir uforstyrret. I tillegg vil snø blåse av linjen, enten ved hjelp av vinden eller pga maglev'en. Sikkerheten blir også god. Man slipper også et omfattende grunnarbeid og elementene vil bli produsert i en fabrikk med kontrollerte forhold. Fotavtrykket blir mindre.

Når bor vel tross alt ikke alle ved en stor togstasjon heller, eller hvor ofte ser du for deg at dette toget skal stoppe?

 

Hele samfunnet urbaniseres og trenden fortsetter. Mange mennesker bor i byer og har derved kort vei til sentralbanestasjonen via metro, buss etc. Det er også mye styr å ta fly. Komme seg til flyplassen, parkere, innsjekking, køer, sikkerhetskontroll og så samme leksen tilbake igjen. Maglev akelererer opp til 300km/t på en strekning som er 5 ganger mindre enn vanlig tog og dette muligjør flere stopp langs linjen.

Ganske imponerende prosjekt, men det har ikke relevans for komersiell togtrafikk.

 

https://byggmaglev.se/2009/10/05/varldens-snabbaste-tag-ar-maglev-inte-tgv/

Det er ikke noe galt i å samtidig legge nye fiberlinjer og nedgravde høyspentledninger samtidig.

 

Man kan la nye maglevlinjer gå på påler og legge høyspentledninger i banen

 

Det er slike ting som vil gjøre USA og Europa (inkludert Norge) til u-land i fremtiden, mens Kina sitter med tett av moderne teknologi i et moderne og progressivt land.

 

De tør å satse. Det gjør ikke vi i Europa. Selv ikke i Norge hvor vi har penger å satse. Istedenfor spiller vi vekk landets fremtid på aksjemarkedet slik at vi kan gi pengene til den rike baby boomer generasjonen når de blir pensjonister, selv om de ikke trenger pengene. Slik får de også brukt opp det siste av resursene i Norge etter å ha sugd opp all oljen, brukt opp alle andre resurser i verden sammen med andre land, og etterlater land med gammel utdatert teknologi uten en fremtid.

 

Skremmende.

 

https://www.youtube.com/watch?v=EOdATLzRGHc

g¨år unna her også

Ganske imponerende prosjekt, men det har ikke relevans for komersiell togtrafikk.

https://byggmaglev.se/2009/10/05/varldens-snabbaste-tag-ar-maglev-inte-tgv/

http://www.aftenposten.no/norge/Reduserer-togfarten-fra-330-til-250-kmt-78576b.html

Noen som vet hvor mye utslipp av klimagasser som kommer fra skipsfart globalt sett? Jeg finner bare nasjonale tall når jeg søker på nett. Hadde vært fint å sette ting i perspektiv...

 

"3.5 to 4 percent"

https://en.wikipedia.org/wiki/Environmental_impact_of_shipping

https://en.wikipedia.org/wiki/World_energy_consumption